Få kameraer vekker følelsen av nostalgi som Fujifilms X-T-serie med systemkameraer. Med klassisk betjening, hvor lukkertidshjul og ISO-innstillinger er plassert på store hjul på toppen av kameraet, oser det retro av kameraene. 

Det klassiske designet, som minner om et kamera fra 60- og 70-tallet, har fulgt X-T-serien helt siden X-T1 debuterte i 2014. Nå er turen kommet til femte generasjon, og selv om Fujifilm X-T5 til forveksling ligner kameraet fra 2014, er det aller meste her helt nytt.

Fujifilms ingeniører må ha hatt det travelt, fordi X-T5 er det tredje nye systemkameraet fra dem på under seks måneder. Dette er kanskje det som appellerer mest til entusiastene som i hovedsak tar stillbilder. De to andre, X-H2S og X-H2, er rettet henholdsvis mot sport og action (X-H2S) hvor ekstrem skuddtakt og autofokushastighet teller mye. Mens X-H2 retter seg mer mot de som stiller større krav til oppløsning og trenger proffere videoegenskaper, som 8K-video.

Teknisk sett er Fujifilm X-T5 bygget rundt den samme 40,2 megapiksler X-Trans CMOS bildebrikken vi kjenner fra X-H2, hvor videoegenskapene er skalert ned og begrenset i oppløsning til 6,2K, eller 4K/60p 10-bit internt, og med 12-bits ProRes RAW video ut via HDMI. 

Kameraet er ingen sinke, selv sammenlignet med X-H2S som har en skuddtakt på 40 bilder per sekund. X-T5 tar 20 bilder/s med elektronisk lukker og 1,29x beskjæring, og 15 bps med mekanisk lukker. Den elektroniske lukkeren har i likhet med X-H2 hele 1/180.000s som korteste lukkertid. 

Men det mest naturlige er egentlig å sammenligne med forgjengeren X-T4 som kom i 2020, og her kan man se de vesentligste oppgraderingene på det nye X-T5:

• Ny 40,2 Mp BSI CMOS bildebrikke m. X-Trans fargefilter
• 160 Mp Pixel Shift multishot
• 6K30p10-bit 422-video
• 12-bit Apple ProRes RAW via HDMI
• Femaksers 7-trinns bildestabilisering
• 1/180.000s elektronisk lukker
• 64 til 51200 ISO utvidelse
• Treveis pekeskjerm
• 580 bilder batteritid
• MHG-XT5 håndgrep

Observante lesere vil kanskje legge merke til at det har dukket opp et nytt håndgrep. Det er tilpasset X-T5, som har fått en skarpere profil på det integrerte håndgrepet, som gir et sikrere grep enn på X-T4 og tidligere utgaver. Det er ikke like sjenerøst som det større grepet på X-H2, derfor tilbyr Fuji det nye MHG-XT5 for de som trenger bedre grep. For eksempel når man bruker større og tyngre objektiver, eller trenger en festeplate for Arca Swiss-stativfester.

Det betyr også at det ikke finnes noe batterigrep til X-T5, slik det gjør for X-T4.

Kamerahuset har krympet litt i alle retninger, og vekten har gått ned, men det er fremdeles værtettet og robust bygget. Fuji har droppet vippeskjermen og hentet treveisskjermen vi kjenner fra X-H1, som også kan vippe opp når man holder kameraet i portrettstilling.

Kikker man kameraet nærmere i sømmene, ser man at utløserknappen er lettere å nå, og innstillingshjulene foran og bak, er klikkbare. Hjulet til høyre, det for eksponeringskompensasjon, er litt større, og under ISO-hjulet til venstre, og lukkertidshjulet til høyre, finner man de samme innstillingsvalgene som på en X-T4.

Søkeren med 3,69 Mp oppløsning, er ikke like stor og skarp som på et X-H2, og kameraet har ikke H2s kombinasjon av CFexpress B og SDXC-kortplasser. I stedet får man to SDXC-plasser for UHS-II-kort.

Video

Det holder i massevis til 6,2- og 4K-video opptil 30 fps og 360 Mbps, som er maksimal oppløsning og datastrøm for kameraet. 

Som kan ta opp 4K/30p fra hele bildeflaten i opptil 90 minutter, eller 6,2K/30p video med 1,23 x beskjæring i opptil 60 minutter. Video kan lages på minnekortene i 10-bit 422 HEVC (H.265), eller i 12-bit Apple ProRes RAW via HDMI til en ekstern opptaker. Kameraet har også støtte F-Log2 og HLG.

Videoegenskapene er altså ikke like avanserte som på et X-H2, men kameraet strengt tatt rettet mer mot stillbildefotografer, enn videoproduksjon. Et talende tegn på det er fraværet av hodetelefonutgang, som finnes både på X-H2S og X-H2.

Bildekvaliteten

Med den samme 40 Mp bildebrikken som vi testet i X-H2, kommer det ikke som noen overraskelse at bildekvaliteten er lik. Sammen med den nye XF 30mm f2,8 Macro, leverte X-T5 ekstrem oppløsning fullt på høye med hva vi har sett fra Sony A7r IV med 61 Mp. Men fargegjengivelsen er mer tilfredsstillende fra X-T5 – og X-H2, med nydelige hudtoner og sømløse graderinger. Fujis filmsimuleringer er de beste i bransjen, og sorthvitt enten fra Acros eller Monochrome ser rett og slett perfekt ut.

Bruker man Fujis Pixel Shift Multi Shot, tar kameraet 20 eksponeringer som settes sammen til et 160 Mp bilde i Pixel Shift Combiner, som er gratis programvare for PC og Mac. Da kan man når situasjonen krever det, hente ekstrem detaljoppløsning, for eksempel når man trenger et ekstra høyoppløst reklamebilde, eller til og med reprofoto.

Det samme kan man gjøre med et X-H2, som man kan lese testene av under på siden, for mer om bildekvaliteten fra X-T5 som altså har samme bildebrikke.

Sammenlignet med

Forgjengeren X-T4 er umiddelbart den mest naturlige å sammenligne med. På utsiden er ikke forskjellene særlig merkbare, og begge kan ta 4K-video og leverer en skuddtakt på 15 bilder/s. Men X-T5 har bedre videoegenskaper og en ny 40 Mp bildebrikke, som gir høyere bildekvalitet. Ikke bare på oppløsning, men også på fargegjengivelse og bildedynamikk. 

I likhet med X-H2 kan man ta 160 Mp bilder her, og det er ingen av konkurrentene i nærheten av. Panasonic Lumix S5 kan levere opptil 96 Mp fra en 24 Mp – fullformat – bildebrikke, men skuddtakten er blodfattige 5 bilder/s. Canons aldeles utmerkede EOS R7 er det nærmeste man kommer ytelsen og bildekvaliteten til et X-T5. Det er lynraskt og nydelig å jobbe med, men utvalget av optikk til R7 er begrenset.

Konklusjon

Tidligere kameraer i Fujifilms X-T-serie har alltid ligget i tetsjiktet i sin klasse. Det er også tilfelle med Fujifilm X-T5. Som er den største oppgraderingen noensinne i serien, med det største hoppet i bildekvalitet siden X-T3 kom i 2018. Tilhengerne av seriens retrodesign blir ikke skuffet her heller. Kameraet har en forbilledlig oversiktlig betjening, for fotografer som ofte endrer innstillinger underveis. At det er litt mindre, lettere og samtidig rimeligere enn kameraene i X-H-serien, ser nok mange på som en ubestridt fordel. At Fujifilm har tatt bort muligheten for batterigrep, er ikke like positivt for noen vil vi tro, men da bør man se nærmere på X-H2, som byr på den samme bildekvaliteten.