Search
Generic filters

: Tre stereoanlegg til 50.000

Tre seksere til femti tusen

Møt anlegget som er sammensatt av velprøvd elektronikk og nye, glimrende gulvhøyttalere fra en gammel favoritt.

Min musikksmak strekker seg fra jazz til klassisk musikk fra romantikken (Verdi, Mahler, Holst, Wagner). Sistnevnte er ekstreme saker. Det samme kan sies om min største musikalske kjærlighet, hard metal.

Jeg liker å kunne spille høyt, men desto viktigere er det at det låter fint og komplett ved lavere lydnivåer. Stikkordet er en forsterker kraftig nok til å holde kontroll, samtidig som den er detaljert nok til å få frem musikkens komplekse tonestruktur. Hegel H200 er forsterkeren for meg.

CD-spilleren er valgt bort og erstattet med min bærbare datamaskin. Lydsignalet sendes gjennom digitalkonverteren Hegel HD10. Dens USB-inngang med hele tre stegs jitterkorreksjon erstatter det dårlige, innebygde lydkortet.
Høyttalere er alltid et vanskelig valg. På en side liker jeg at det rocker. Men når en jazzplate skal på, er det viktig med detaljer og et stort og åpent lydbilde. Valget falt omsider på Dynaudio Focus 220 II. Første versjon av Fokus 220 låt bra og stort, gitt en kraftig forsterker. Den nye versjonen er for å fikse forgjengerens litt overfokuserte bass, i tillegg til en litt mer raffinert diskant.

Etter å ha hørt igjennom ulike deler av platesamlingen på dette anlegget, er jeg helt klar på at dette innfrir samtlige kriterier. God og stor bass, klare toner og en overbevisende markering av musikkens mange kontraster.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
for å lese videre.

NYHET - nå kan du betale med Vipps!

Prøv Lyd & Bilde i 30 dager for 3 kr

Få full tilgang til alle +artikler, Nordens største testarkiv, guider, anmeldelser og ukentlig nyhetsbrev. Se flere muligheter her

Veien mot sannheten

Møt anlegget som er sammensatt av velprøvd elektronikk og nye, glimrende gulvhøyttalere fra en gammel favoritt.

Min musikksmak strekker seg fra jazz til klassisk musikk fra romantikken (Verdi, Mahler, Holst, Wagner). Sistnevnte er ekstreme saker. Det samme kan sies om min største musikalske kjærlighet, hard metal.

Jeg liker å kunne spille høyt, men desto viktigere er det at det låter fint og komplett ved lavere lydnivåer. Stikkordet er en forsterker kraftig nok til å holde kontroll, samtidig som den er detaljert nok til å få frem musikkens komplekse tonestruktur. Hegel H200 er forsterkeren for meg.

CD-spilleren er valgt bort og erstattet med min bærbare datamaskin. Lydsignalet sendes gjennom digitalkonverteren Hegel HD10. Dens USB-inngang med hele tre stegs jitterkorreksjon erstatter det dårlige, innebygde lydkortet.

Høyttalere er alltid et vanskelig valg. På en side liker jeg at det rocker. Men når en jazzplate skal på, er det viktig med detaljer og et stort og åpent lydbilde. Valget falt omsider på Dynaudio Focus 220 II. Første versjon av Fokus 220 låt bra og stort, gitt en kraftig forsterker. Den nye versjonen er for å fikse forgjengerens litt overfokuserte bass, i tillegg til en litt mer raffinert diskant.

Etter å ha hørt igjennom ulike deler av platesamlingen på dette anlegget, er jeg helt klar på at dette innfrir samtlige kriterier. God og stor bass, klare toner og en overbevisende markering av musikkens mange kontraster.

Auduns kommentar
Saft suse! Dette er virkelig en vellykket kombinasjon. Geir følger trenden og har sløyfet CD til fordel for direkte streaming fra pc. Ved å ta det støyende CD-drivverket ut av regnestykket, oppnår han både lydmessige og økonomiske fordeler.Med Hegels geniale HD10 DAC, den trofaste forsterker-sluggeren H200 og nye høyttalere fra Dynaudio, burde vellyden nærmest være garantert, men jeg ble likevel overrasket over hvilken grad av vellyd dette anlegget besitter. Lyden er fyldig, varm og behagelig slik vi liker den, men samtidig pinlig korrekt og kontrollert med millimeterpresisjon. Sammenhengen i lydbildet er ekstrem, og musikerne antar en nesten fysisk form foran oss. Dynaudio-høyttalerne har en deilig mellomtone som også er besnærende klar og distinkt. Bassen er dessuten stram og velkontrollert med presis gjengivelse av tonehøydene fra øvre mellombass og nesten helt ned i kjelleren. Men kanskje best av alt er den florlette og finkornede diskantgjengivelsen som gir dette anlegget sin myke og behagelige lyd nesten uansett lydnivå. Dette er et hi-fi-anlegg jeg kan leve med!
Lasses kommentar
Lettere sjokkert og hoderystende måtte jeg konstatere at den skandinaviske forbrødringen med Hegel og Dynaudio var usedvanlig vellykket. Lydbildet var superoppløst, gjennomsiktig og krystallklart fra første takt. Bassen var stram, kontrollert og potent, om enn ikke like sjenerøs som på JBL-høyttalerne, men du verden for en dynamikk! Dette er nok det anlegget i testen med den største dynamiske kontrasten i praksis. Små og store variasjoner i lydstyrke merkes umiddelbart, men etter en stund slutter man å sitte å høre på lyden, og går over til å nyte musikken.Den kraftige Hegel-forsterkeren har god kontroll på høyttalerne også når det spilles høyt, og selv om anlegget mangler noe av den slikeaktige varme klangen fra Denon og Sonus faber, kommer atmosfæren på Paperboys Live at Stockfisch studios like godt frem her. Dessuten hører man bedre bitte små harmoniendringer og smådetaljer i lydbildet med dette anlegget. Korrekt og ryddig i massevis, men heller aldri kjedelig.

Less is more!

Når man ikke vil fylle tilværelsen med store stereobokser, men likevel setter stor pris på musikk, er dette anlegget skreddersydd for oppgaven.

Etter hvert som man vokser fra høy lyd som et kvalitetskriterium, og kanskje ikke vil eller har plass til et stort anlegg, må man se seg om etter mindre plasskrevende hi-fi. Hvis man samtidig er villig til å gi slipp på forsterkere og høyttalere som ville gjort en i stand til å blåse taksteinene til himmels, finnes det mye fint å velge i som ikke vil dominere stua, men likevel spille fortreffelig godt. Og da mener vi ikke nusselige hvite høyttalere i bøtteplast.

Etter å ha lyttet litt på Denons nye 2010AE-serie med CD-spiller og forsterker på de knøttsmå Dali Menuet, ble spiren sådd til dette anleggets tilblivelse. Valget falt på CD-spilleren DCD-2010AE og den 80 W kraftige integrerte PMA-2010AE, som forresten har platespillerinngang (MM og MC). Denon-spilleren har praktisk nok en USB-inngang på fronten til iPoden, og en ekstra digitalinngang på baksiden, slik at man kan bruke CD-spillerens digitalkonverter til to eksterne lydkilder.

Siden jeg ville ha større høyttalere, ble de smellvakre italienske Sonus faber Liuto Monitor valgt fordi de ser fantastiske ut, låter flott og fikk anlegget under budsjettet på 50 000.

Resultatet er et lekkert, velspillende og engasjerende anlegg, som er mer potent enn det ser ut til.

Auduns kommentar
Lasse har satt sammen et anlegg med høy ”skinnstol-og-sigar-faktor”. Her er det bare å lene seg tilbake og nyte musikken, aller helst akustisk eller klassisk, med konjakkglasset trygt innenfor rekkevidde.

Det som imponerer mest med Denon og Sonus faber er det enorme lydbildet de tegner opp. Instrumenter og musikere brer seg ut i vifteform mellom høyttalerne, og realismen er til å ta og føle på. Sonus faber står som vanlig for lekkert italiensk håndverk, og de små Monitorene leverer en dyp og fyldig bass som det virkelig svinger av. Jeg kjenner også lett igjen den varme og fyldige Denon-lyden, som serveres med atskillig kraft og kontroll, fra den gampesterke PMA-2010. Anlegget har en gedigen, stor og fyldig mellomtone som får alt av vokaler til å låte besnærende naturtro, og låter rett og slett nydelig på akustisk gitar og visesang. Men aldri så riktig at det ikke er galt for noe: Med Nine Inch Nails på full guffe faller anlegget litt ut av balanse, mest på grunn av høyttalerne som nok er optimalisert for litt mer ”sivilisert” musikk, og kanskje litt mer siviliserte lydnivåer.

Geirs kommentar
Lasses anlegg låter utrolig bra på musikk hvor detaljer og følelsen av rom er viktige kriterier. Altså musikk spilt inn med akustiske instrumenter, gjerne med en stor romklang rundt seg. Gitaranslag gjengis eksemplarisk, med en kjapphet få matcher, kombinert med en fin temperert klangfarge. Å få til dette uten at det blir overstadig fyldig og dermed lite dynamisk, er det få som mestrer. Høyttalerne fra Sonus faber har denne fine fylden i mellomtone. Og der hvor de med annen elektronikk nok vil kunne låte litt bassfattig, har Denon en fylde og varme i bassen som får høyttalerne til å låte større enn de er.

Overtoneområdet er nydelig oppløst, med komplekse tonestrukturer som omfavner hvert instrument. Elvis Presleys ”Fever” er et glimrende eksempel på dette. Kontrabassen har stor kropp, og det rasper fint i strengene takket være en glimrende hurtighet. Knipselyden er som om det er live og ikke et stereoanlegg vi hører på. Svakheten i dette anlegget er når musikken blir intens og tettpakket. Da blir det fort litt rotete, spesielt dersom det i tillegg er mye bass på opptaket. For selv om det kan spille høyere og kraftigere enn det ser ut til, er det begrenset med slagkraft når Nine Inch Nails’ ”The Fragile” spilles for fulle mugger.

Old School Rock & Roll

Av og til er det moro å ”ta den helt ut”! Markedet er fullt av pene og prydelige små hi-fi-anlegg, men denne gangen ønsket jeg å lage et skikkelig versting-anlegg med skyhøy morofaktor uten å ta hensyn til verken utseendet eller størrelsen. Jeg stilte bare to krav: Anlegget må ha kapasitet til å lage tidenes hjemmefest, og samtidig være raffinert nok til å spille alle typer musikk på underholdende vis. Når man legger 50 laken på bordet skulle det tross alt bare mangle at anlegget klarer begge deler..

Det hele begynte med høyttalervalget, og høyttalerne jeg husker best fra fjorårets testmeny, JBL LS80, som utvilsomt er blant de mest morsomme på markedet. De store amerikanerne gjengir musikken med enormt driv, solid basspunch og heftig ”larger than life”-spillestil. Høyttalerne er også ganske lettdrevne, i det at de kan spille høyt med få watt, men krever en strømsterk forsterker for å holde kustus på de vilske basselementene. Da er produktene fra japanske Rotel en bra match. Den nye 15-serien er full av solide hi-fi-produkter som har imponert oss stort dette året, og forsterkersettet RC-1580/RB-1582 forsynt av CD-spilleren RCD-1520 byr på svært mye vellyd (og ikke minst POWER!!) for pengene

Lasses kommentar
Er det noe dette anlegget virkelig har, så er det sjarm og spilleglede. I bøtter og spann. De store JBL-høyttalerne låter fremdeles fett, litt som i gamle dager, med skikkelig solid bass og klokkeklart selv på høyt volum. Men i motsetning til tidligere tiders JBL-høyttalere, kan disse også spille pent når de må. Selv om det ikke alltid lyder så korrekt, er det forbasket moro med flere hundre watt fra Rotel-forsterkeren og de velvoksne JBL-høyttalerne.Det anlegget mangler av finesse og raffinement, tar det igjen i live-følelsen man alltid får. Man venter nesten at noen søler øl nedover nakken på en, og at man skal bli dultet til av folk man ikke kjenner når som helst, dersom man drar på lyden litt ekstra. Likevel kunne jeg levd godt med Rotel og JBL, selv om operasamlingen min kanskje ikke hadde gitt meg de samme opplevelsene, mellomtonen er nemlig litt for slank til å få klangbunnen til sopraner og tenorer like godt frem som Dynaudioene i Geirs anlegg.
Geirs kommentar
Dette er utvilsomt anlegget for den som ønsker å rocke løs i heimen. Rotel-forsterkersettet har stålkontroll på de store JBL-høyttalerne, som med sin fyldige og aggressive bass slår løs så man virkelig kjenner det i mellomgulvet. Dette kan nærmest beskrives som ”raffinert PA-lyd”. Det er nesten som å være på konsert, bare med en mer komplett tonestruktur og en lydkvalitet vi ikke er bortskjemt med fra såpass store og hardtslående høyttalere.Akustisk musikk låter også bra, om enn med et litt snevert og direkte stereoperspektiv. Her får du musikken snarere servert fra en vegg av lyd, på godt og vondt. Rammstein og Nine Inch Nails får frem gliset fra øre til øre, mens det kan bli litt vel drøyt når klassisk musikk står på menyen. Fioliner mangler litt overtonestruktur i forhold til de to andre anleggene.Dette er definitivt en kul pakke! Glem denne lydkvaliteten fra billige diskohøyttalere. Samtidig kan du glemme denne partyfaktoren fra mer sofistikerte high-end-høyttalere. Anlegget er kanskje for spesielt interesserte, men til sitt bruk er det en innertier!

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Marius


Siste artikler:

Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.
    Hvis du er villig til å gi avkall på Dolby Atmos og DTS:X, finnes det neppe noen bedre lydplanke til prisen, enn Samsung HW-Q66T.
    Det er få lydplanker som klarer å simulere surroundlyd som Sony HT-G700.
    TCL C815 byr på flott bildekvalitet og flust med smarte finesser til en fornuftig pris. Her får du til og med glimrende lyd!
    Endelig en interiørvennlig subwoofer som gir skikkelig fysisk bass! Ja, det koster, men betaler tilbake i form av nydelige basstoner på musikk og heftige basseffekter på film. Fra et slankt format som du kan henge på veggen.
    Denon feirer sin egen 110-års fødselsdag med en forsterker der det er jobbet ekstra med den gode lyden.
    Det er sjelden jeg har blitt forbanna over et produkt. Spesielt et så brukervennlig et som Google Nest Audio.
    TCL Ray-Danz TS9030 benytter smarte akustiske løsninger fremfor avansert DSP, for å simulere surroundlyd.
    De ser nydelige ut, men det er ikke bare det kosmetiske som er tiltalende med B&W 702 S2 Signature.