Search
Generic filters

: Test av 4 Blu-ray surroundanlegg

Bedre Blu-ray-opplevelser med alt-i-ett

De aller fleste har HD-skjerm, men mange utnytter ikke dens glimrende oppløsning. Her er anleggene som gir deg knivskarpe bilder og god lyd!

Lyd & Bilde mener

Åpen og fin lyd Rask subwoofer
Spinkel senterhøyttaler Dynamikk
5.1-system
4x165W + 2x170W (3Ω)
HD-lyd og -bilde
Blu-ray-profil BD-Live
HDMI ut, ikke inn
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 7990 kr

Har du ennå ikke opplevd den overlegne lyd- og bildekvaliteten fra Blu-ray? Kvaliteten er et stort løft fra DVD-formatet, og i beste fall kan bildekvaliteten fra Blu-ray oppleves som skarpere enn på kino.

Grunnen er at bildet har høyere oppløsning i form av flere bildepunkter, og dermed avsløres med langt flere detaljer. Dette er spesielt viktig når skjermstørrelsen overgår 40 tommer, men det synes også tydelig på mindre skjermer.
Til og med fra et rimelige hjemmekinoanlegg med innebygd Blu-ray-spiller er bildekvaliteten fra en BD-film milevis bedre enn fra selv den beste DVD-spilleren på markedet.

Blant rimelige, komplette løsninger som de vi tester her, er bildekvaliteten fra Blu-ray-filmer omtrent lik. Forskjellene ligger først og fremst i lydkvaliteten, som med de beste anleggene er bra nok til å gi overraskende gode kinoopplevelser hjemme. Med HD-lydspor som Dolby TrueHD og DTS HD Master Audio er lydkvaliteten langt bedre enn med de overkomprimerte lydformatene på vanlig DVD. Det merkes først og fremst på dynamikken, som bestemmer forskjellen mellom de stilleste og sterkeste partiene i filmen eller musikken. Filmlyden er langt flatere fra vanlig DVD, noe som setter sitt preg på den totale opplevelsen.

I forrige utgave av Lyd & Bilde testet vi Blu-ray-anlegg med plasseringsvennlige kompakthøyttalere. I dette nummeret går vi litt opp i størrelse, til gulvstående høyttalere, for å få enda litt heftigere opplevelser for pengene.

Ikke HDMI-inngang
Alle anleggene i testen har én HDMI-utgang, versjon 1.3. Det de mangler er HDMI-inngang. Det betyr at du ikke får koblet til din spillkonsoll eller dekoderboks (PVR) til anlegget via HDMI. Det du må gjøre, er å koble den ekstra avspilleren til tv-ens HDMI-inngang og deretter koble en optisk digitalkabel til anlegget for å få surroundlyd. Du får da ikke utnyttet HD-lydsporet på tv-spill som har dette.

Angående oppgitt effekt
Når du leser at anlegg som her har 1 000 Watt totalt, skal du ikke tro på det. Hadde effekten vært oppgitt på skikkelig måte, ville de maksimalt levert 10-20 Watt pr. kanal, altså er den totale effekten mellom 50 og 100 Watt et sted. Men markedet er dessverre så effektorientert, at produsentene finner de mest originaler å oppgi effekten i sine systemer på.
Den effekten vi har skrevet på hvert enkelt anlegg, er produsentens egne oppgitte tall, og skal dermed ikke tas bokstavelig.
 Testkriterier

Vi søker her det produktet som gir desidert best opplevelse for pengene. Det er hovedsakelig lydkvaliteten som avgjør, men også brukervennlighet. Bildekvaliteten på Blu-ray er omtrent like god på alle anlegg av denne typen (altså meget bra!), mens bildekvaliteten på vanlig DVD kan variere noe mer. Likevel har teknologien gått dit hen at alle hjemmekinoanlegg i dag har akseptabel bildekvalitet. Det er lyden og brukervennligheten som først og fremst varierer.

Vi tar som alltid hensyn til pris, og vi forholder oss til importørens anbefalte utsalgspris. Det betyr at du kan finne noen av anleggene rimeligere i forskjellige butikker, og spesielt da nettbutikker. Dermed kan det være at det dyreste anlegget her ikke vil være dyrest overalt.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre.

NYHET - nå kan du betale med Vipps!

Prøv Lyd & Bilde i 30 dager for 3 kr

Få full tilgang til alle +artikler, Nordens største testarkiv, guider, anmeldelser og ukentlig nyhetsbrev. Se flere muligheter her
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.

Utagerende atferd

Panasonic SC-BT205 har skarp fokus på stemmer, instrumenter og lydeffekter. Det kan tidvis bli litt for mye.

Lyd & Bilde mener

Spiller ganske høyt Autooppsett Brukervennlighet
Svulstig sub Noe skarpe overtoner
  • 5.1-system
  • 4x125W + 2x250W (3Ω)
  • HD-lyd og -bilde
  • Blu-ray-profil BD-Live
  • HDMI ut, ikke inn
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 11000 kr

Panasonic SC-BT205 er meget tilkoblingsvennlig, med integrert iPod-dokking i front, USB-inngang og SD-minnekortleser som støtter musikkfiler av typen MP3 og WMA, samt videoformatene MPEG4, DivX og AVCHD. JPG-bildefiler kan også vises.

Anlegget har i likhet med Sony BDV-E800W automatisk høyttalerkalibrering og medfølgende målemikrofon. Dessverre er ledningen til denne litt kort (3m), så det kan hende du enten må trekke hovedenheten ut på gulvet for kalibreringen, eller skjøte kabelen med en minijack-skjøtekabel.

Dette 5.1-anlegget kan bygges ut med et ekstra sett bakhøyttalere, da med trådløs overføring til disse. Det går lett å koble opp systemet, og autokalibreringen går fort. Menysystemet kan dessuten snakke norsk, men bruksanvisning er ikke tilgjengelig på morsmålet.

Lydkvaliteten
Autooppsettet til Panasonic justerer senterhøyttaleren høyere enn hva Sony gjør, så vi slipper å gå inn og etterjustere. Subwooferen er på sin side litt vel høyt justert, og den tåler ikke fullt så mye juling som Sony sin. Denne justerer vi derfor ned et par knepp.

Panasonic har greit grep om lydsporet på filmen. Det er god futt og fart, og actionsekvenser gjengis med knall og bang. Det vi har å utsette på er litt skarpe dialoger. Litt ekstra energi i presensområdet (rundt 3 kHz) gjør at ordene blir tydeligere, men på en unaturlig måte. Senterhøyttaleren er dessuten ikke glad i dyp bass fra stemmene, da låter den nemlig nokså hermetisk.

På musikk i stereo, som heftig elektropop av Lucy Swann, markerer Panasonic seg med en ekstra fremtredende mellomtone. Stemmen hennes bli mer utagerende, og instrumentene kommer tydeligere frem. Men det blir litt mye av det gode, detaljene kastes mot oss, og vi føler det er litt for hardt og brutalt.

Med blåserne fra storbandet Sharp Nine låter høyttalerne som om de har horndiskanter, og det hele blir dermed litt masete.

Anlegg med muskler

Sony-anlegget har kraftig lyd med slagfast bass. Automatisk kalibrering øker brukervennligheten og optimaliserer lyden til rommet.

Lyd & Bilde mener

Kraftpakke Fokusert lydbilde Autooppsett
Tilbakeholdne overtoner
  • 5.1-system
  • 5x143W(3Ω + 285W (1,5Ω)
  • HD-lyd og -bilde
  • Blu-ray-profil BD-Live
  • HDMI ut, ikke inn
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 11000 kr

Bakkanalene på Sonys surroundanlegg overføres trådløs til en ekstra forsterker som driver bakhøyttalerne. Denne forsterkeren gjemmes for eksempel bak sofaen, og gjør en diskret installasjon enklere.

USB-inngangen på Sonys surroundanlegg støtter ikke film- eller musikkavspilling, da denne kun benyttes til å lagre innhold fra BD-Live eller BonusView til en USB-pinne. Imidlertid har anlegget en såkalt Digital Media Port, som kan brukes til for avspilling av musikk- og filmfiler. Ulike adaptere kan kjøpes ved siden av, for eksempel til iPod eller trådløs Bluetooth-overføring.

BDV-E800W kobles enkelt opp, og anlegget har dessuten autokalibrering via en medfølgende mikrofon. Denne måler avstand og lydnivå til hver høyttaler.

Lydkvaliteten
Autokalibreringen hos Sony går lett som en plett. Men det er litt vel mye bass fra subwooferen, så den kan med fordel dempes et par dB. Videre demper anlegget i våre lokaler senterkanalen med 3 dB, noe vi ikke er enige i. Sett den opp igjen til 0 dB.

Sony-anlegget gir heftige filmopplevelser, fordi subwooferen har såpass mye tæl. Det er bra med kruttslam fra hagleskudd, og lydbildet er vesentlig større og mer massivt enn satellittsystemene vi testet i forrige nummer. Sony-anlegget har også mer kraft enn det fra Samsung.

Klangen fra senterhøyttaleren er litt mørk, da overtonene ikke kommer skikkelig frem. Men alternativet i denne prisklassen kan gjerne bli at det låter spisst, og da foretrekker vi litt tilbakelente overtoner.

Romfølelsen er god, med flott kanalseparasjonen. Autokalibreringen har tydeligvis målt riktig avstander til høyttalerne, for lydbildet er imponerende sømløst. Tips: Ønsker du et mer diffust lydbilde, sett avstanden til bakhøyttalerne et par cm kortere i menyen. Da blir lyden til disse noe forsinket. Du kompenserer ved å skru opp deres lydnivå en dB eller to. Dette er dog for mer avanserte brukere, forvent å skru frem og tilbake en god stund. Storbandprosjektet Sharp Nine med plata ”Sudoku” Gjengis med et bra driv og engasjement, og samspillet mellom subwoofer og høyttalere er også her tydelige. Men her blir det mer tydelig at bassgitaren ikke har en kompleks nok tonestruktur, og lydbildet blir litt bøst. Likevel er timingen og faseresponsen så bra, at dette totalt sett er det beste anlegget.

Høyoppløst delikatesse

Philips HTS7520 har USB-inngang med støtte for de mest relevante musikk- og videoformater, inkludert AVCHD; HD-formatet som brukes av de fleste HD-videokameraer. USB-inngangen brukes dessuten til å oppgradere BD-programvaren. Du laster ned oppgraderingsfilen fra Philips’ hjemmeside, legger den over på USB-pinnen som igjen plugges i anlegget.

Philips får pluss i margen fordi menyen kan snakke norsk. Bare pass opp for dårlige oversettelser. Eksempelvis blir den utvidete HD-fargestandarden ”Deep Color” oversatt til ”mørk farge”, som er helt latterlig.  Det som trekker ned kraftig på brukervennligheten, er at oppsettmenyen ikke tillater å sette avstand til hver høyttaler. Forsinkelse til bak- og senterkanalene er mulig, men da bare i kun i form av millisekunder. Det kreves dermed at du vet at ett millisekund tilsvarer ca 30 cm. Står bakhøyttalerne 30 cm nærmere lytteposisjonen enn fronthøyttalerne gjør, må du dermed forsinke lyden til bakhøyttalerne med 1 ms. En meter er ca 3 ms. Du kan imidlertid ikke stille forsinkelse til fronthøyttalerne eller subwooferen, resultatet er at du kanskje må prøve ulike typer plasseringer av subwooferen for å oppnå best mulig resultat.

Lydkvaliteten
Med HD-lyd fra film gjengir Philips dialogene på en klarere måte enn Sony og Panasonic. Det er bedre oppløsning i overtonene, noe som også trekker lydbildet fint utover på sidene, i et åpent landskap. Noe som gir en større romfølelse.

Subwooferen er behersket, men leverer mer raffinerte basstoner enn Sony og Panasonic. Pumpehagleskudd smeller bra, og basstonene er litt strammere og bedre definert. Det er fremdeles ingen tvil om at Philips-anlegget, som de andre anleggene i denne prisklassen har en billig subwoofere, da det er noe kabinettresonans i tillegg til at bassen ikke låter lineært. Det er ganske bra trøkk i bassen, og det er mer luft enn hos Sony. Overtonene har bedre diksjon. Men overgangen mellom subwoofer og høyttalerne er generelt litt dårligere, det vil si ettersom man ikke kan stille forsinkelse til subwoofer og fronthøyttalere, er man avhengig av å plassere subwooferen helt riktig. Det er vanskelig, for det er ikke bare å bruke målebånd på subwooferen. Men Philips låter bra, selv om Sony er enda et hakk hvassere totalt sett. Anlegget er nok det som låter mest naturlig i klangen, men det er også litt ustabilt dynamisk sett. Anlegget kan spille ganske høyt, høyere enn Samsung, men uten ekstrem kontroll.

Oppsummering – Ulike kompromisser
Det er klart at man ikke kan få i både pose og sekk blant anleggene i denne prisklassen. Produsentene har valgt ulike kompromisser, og det merkes.
I forhold til anleggene vi testet i forrige nummer, med små satellitthøyttalere, er det større og tøffere lyd i denne testens anlegg. Større høyttalere gir fyldigere lyd og en mindre problematisk integrering med subwooferen.

Utfordringene er å kombinere best mulig lyd med best mulig brukervennlighet, til en prislapp som de fleste har råd til. Bildekvaliteten er uansett meget bra, vi har nemlig til gjengjeld å se et dårlig Blu-ray-bilde.

Lydmessig er det Sony BDV-E800W og Philips HTS7520 som markerer seg som best, med Samsung HT-BD1255 hakk i hæl. På enkelte måter er Samsung bedre enn Sony, da lydbildet er litt mer oppløst og naturlig. Men senterhøyttaleren er på ingen måte bra nok til å håndtere kraftige dialoger, og vi synes lydnivået generelt ikke går høyt nok. Med musikk i stereo slipper man det svake leddet – senterhøyttaleren – noe som gjør Samsung et interessant anlegg i stereo. Fremdeles synes vi lyden ikke er helt høy nok. Panasonic SC-BT205 er kraftigere og mer utagerende. Spesielt mellomtoneområdet gjengis dynamisk og gnistfullt. Men det blir for hardt og heseblesende, både på film og musikk. Testvinneren står derfor mellom Sony og Philips. Sony er kraftigere og har bedre timing, hvor Philips’ fordel er litt høyere tonal oppløsning, og dessuten lavere pris. Grunnen til at valget til syvende og sist lander på Sony, er langt høyere brukervennlighet, med automatisk høyttalerkalibrering og trådløs lydoverføring til bakkanalene. For å kalibrere Philips-anlegget må du vite at du skal forsinke bak- og senterkanalene med ett millisekund pr. 30 cm, noe som krever altfor mye av brukeren. Dessuten kan ikke forsinkelse stilles på frontkanalene eller subwoofer, noe som trekker ytterligere ned.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Tonale kvaliteter

Anlegget fra Samsung har medfølgende iPod-dokking og dessuten USB-inngang, som støtter film- og musikkavspilling direkte fra en minnepinne (DivX, MP3, mm). Bonusmateriale som er lastet ned via BD-Live kan også lagres på minnepinnen for fremtidig bruk, slik at du kan se det i fremtiden uten å være tilkoblet internett. Alternativt kan USB-inngangen brukes til en Wi-Fi-adapter fra Samsung, for å koble anlegget trådløst til internett.  Anlegget er forberedt for trådløs overføring av lyd til bakhøyttalerne. Koble til tilbehøret SWA-4000 (følger ikke med), og du slipper å trekke lange kabler gjennom rommet. HT-BD1250 er lett å koble opp, men som på resten av anleggene i testen må skrutrekkeren frem for å montere høyttalerne. Menyen er intuitiv, slik at man lett kommer til nødvendige funksjoner som å stille avstand og lydnivå til de ulike høyttalerne (bare synd at man må stoppe filmen for å gjøre dette!). Menyen snakker norsk, og det samme gjør bruksanvisningen. Få innstillingsmuligheter i menyen gjør at bildeinnstillinger bør gjøres på tv-en.

Lydkvaliteten
Med filmlyd i HD er lydbildet raffinert og godt oppløst fra front- og bakhøyttalerne, og subwooferen henger godt med. Lydbildet er omringende og langt på vei troverdig. Men senterhøyttaleren gjør ikke en like god jobb. Dialogene blir slanke, og vi skulle derfor gjerne hatt mulighet til å sette en høyere delefrekvens til senterhøyttaleren. Slik kunne subwooferen tatt seg av en større del av dialogenes bassregister. Synd, for ellers er anlegget veldig bra. Med heftig elektropop av Lucy Swann med det nye albumet ”La Petite Mort” imponerer Samsung med en raffinert og passe naturtro gjengivelse. Stemmen til Lucy kommer tydelig ut, og synthlandskapet på åpningssangen ”Fashionably Late” er luftig og åpent.

Subwooferen går ikke helt dypt nok, og basslinjene er litt ulineære. Dypbassgangene gjengis ikke skikkelig, mens det øvre bassområdet forsterkes litt i overkant. Det oppleves dermed noe ustabilt. Bassområdet oppleves i det hele tatt litt slankt, da det mangler energi i det sparkende mellombassområdet.

Med storbandjazz fra Sharp Nine er det likevel klart at anlegget har kvaliteter som er kjærkomne når ekte instrumenter skal gjengis. For selv om bassgitaren også her er litt slank i forhold til med Sony-anlegget, er det en god klangstruktur i blåsere og gitar. Den luftige tonestrukturen fungerer meget bra med denne musikken.

Det som først og fremst savnes med Samsung er kraft.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Citation Tower beviser at convenience-lyd ikke trenger å være små diskré bordhøyttalere med mange kompromisser.
    Electrocompaniet har oppgradert sin beste integrerte forsterker. ECI 6DX MKII har knallbra streamer og alt du trenger av digital innmat.
    Samsung Galaxy Z Fold 2 er den brettbare mobilen du alltid har ønsket deg.
    Skal du drepe støyen? Her er de beste hodetelefonene til formålet akkurat nå, til tykke og tynne lommebøker.

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Vi har lurt på når high-end-klassen skulle få sine første støydempende hodetelefoner. Det er selvsagt Bang & Olufsen som er først, og Beoplay H95 gir mersmak!
    Den nyeste iMac-en er den beste stasjonære Mac-en for mange, tross en ikke uvesentlig ulempe.
    TAG Heuer Connected er mer enn en smart treningsklokke, den er også et pent armbåndsur.
    JBL melder seg inn i ANC-hodetelefonenes toppklasse med en hodetelefon som er artig å lytte til og fjerner støyen effektivt.
    Panasonics toppmodell er en godbit for de virkelig kresne TV-entusiastene: HZ2000 gir superlekre bilder i vaskeekte studiokvalitet!
    HP Sprocket Select har absolutt ingen nytteverdi. Og den mobile fotoprinteren leverer faktisk halvdårlige bilder. Likevel er den ganske fantastisk.
    Etter en tur i Honda e virker det meste annet gammeldags.
    Asus ZenBook 14 UMA425 er en lekker og stilfull maskin som vil være perfekt til studier eller som arbeidslaptop på farten.
    Shure Aonic 50 har kanskje den beste lyden vi har hørt blant støydempende hodetelefoner.
    Nikons rimeligste fullformat Z-kamera er best i klassen på ett område, men har noen mangler og koster for mye.
    Samsungs toppmodell Q950TS byr på rålekker design, knivskarp bildekvalitet og imponerende lyd – men det koster!
    Asus har rykket helt opp i high-end-klassen med en tungvektsmobil som kan konkurrere på lik linje med de beste på markedet. Er dette Asus sitt øyeblikk?