: Philips HTS7520

Høyoppløst delikatesse

Philips-systemet har tonale kvaliteter av høy klasse, både til film og musikk. Problemet er at det er vanskelig å kalibrere.

Philips HTS7520 har USB-inngang med støtte for de mest relevante musikk- og videoformater, inkludert AVCHD; HD-formatet som brukes av de fleste HD-videokameraer. USB-inngangen brukes dessuten til å oppgradere BD-programvaren. Du laster ned oppgraderingsfilen fra Philips’ hjemmeside, legger den over på USB-pinnen som igjen plugges i anlegget.

Philips får pluss i margen fordi menyen kan snakke norsk. Bare pass opp for dårlige oversettelser. Eksempelvis blir den utvidete HD-fargestandarden ”Deep Color” oversatt til ”mørk farge”, som er helt latterlig.  Det som trekker ned kraftig på brukervennligheten, er at oppsettmenyen ikke tillater å sette avstand til hver høyttaler. Forsinkelse til bak- og senterkanalene er mulig, men da bare i kun i form av millisekunder. Det kreves dermed at du vet at ett millisekund tilsvarer ca 30 cm. Står bakhøyttalerne 30 cm nærmere lytteposisjonen enn fronthøyttalerne gjør, må du dermed forsinke lyden til bakhøyttalerne med 1 ms. En meter er ca 3 ms. Du kan imidlertid ikke stille forsinkelse til fronthøyttalerne eller subwooferen, resultatet er at du kanskje må prøve ulike typer plasseringer av subwooferen for å oppnå best mulig resultat.

Lydkvaliteten
Med HD-lyd fra film gjengir Philips dialogene på en klarere måte enn Sony og Panasonic. Det er bedre oppløsning i overtonene, noe som også trekker lydbildet fint utover på sidene, i et åpent landskap. Noe som gir en større romfølelse.

Subwooferen er behersket, men leverer mer raffinerte basstoner enn Sony og Panasonic. Pumpehagleskudd smeller bra, og basstonene er litt strammere og bedre definert. Det er fremdeles ingen tvil om at Philips-anlegget, som de andre anleggene i denne prisklassen har en billig subwoofere, da det er noe kabinettresonans i tillegg til at bassen ikke låter lineært. Det er ganske bra trøkk i bassen, og det er mer luft enn hos Sony. Overtonene har bedre diksjon. Men overgangen mellom subwoofer og høyttalerne er generelt litt dårligere, det vil si ettersom man ikke kan stille forsinkelse til subwoofer og fronthøyttalere, er man avhengig av å plassere subwooferen helt riktig. Det er vanskelig, for det er ikke bare å bruke målebånd på subwooferen. Men Philips låter bra, selv om Sony er enda et hakk hvassere totalt sett. Anlegget er nok det som låter mest naturlig i klangen, men det er også litt ustabilt dynamisk sett. Anlegget kan spille ganske høyt, høyere enn Samsung, men uten ekstrem kontroll.

Oppsummering – Ulike kompromisser
Det er klart at man ikke kan få i både pose og sekk blant anleggene i denne prisklassen. Produsentene har valgt ulike kompromisser, og det merkes.
I forhold til anleggene vi testet i forrige nummer, med små satellitthøyttalere, er det større og tøffere lyd i denne testens anlegg. Større høyttalere gir fyldigere lyd og en mindre problematisk integrering med subwooferen.

Utfordringene er å kombinere best mulig lyd med best mulig brukervennlighet, til en prislapp som de fleste har råd til. Bildekvaliteten er uansett meget bra, vi har nemlig til gjengjeld å se et dårlig Blu-ray-bilde.

Lydmessig er det Sony BDV-E800W og Philips HTS7520 som markerer seg som best, med Samsung HT-BD1255 hakk i hæl. På enkelte måter er Samsung bedre enn Sony, da lydbildet er litt mer oppløst og naturlig. Men senterhøyttaleren er på ingen måte bra nok til å håndtere kraftige dialoger, og vi synes lydnivået generelt ikke går høyt nok. Med musikk i stereo slipper man det svake leddet – senterhøyttaleren – noe som gjør Samsung et interessant anlegg i stereo. Fremdeles synes vi lyden ikke er helt høy nok. Panasonic SC-BT205 er kraftigere og mer utagerende. Spesielt mellomtoneområdet gjengis dynamisk og gnistfullt. Men det blir for hardt og heseblesende, både på film og musikk. Testvinneren står derfor mellom Sony og Philips. Sony er kraftigere og har bedre timing, hvor Philips’ fordel er litt høyere tonal oppløsning, og dessuten lavere pris. Grunnen til at valget til syvende og sist lander på Sony, er langt høyere brukervennlighet, med automatisk høyttalerkalibrering og trådløs lydoverføring til bakkanalene. For å kalibrere Philips-anlegget må du vite at du skal forsinke bak- og senterkanalene med ett millisekund pr. 30 cm, noe som krever altfor mye av brukeren. Dessuten kan ikke forsinkelse stilles på frontkanalene eller subwoofer, noe som trekker ytterligere ned.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
for å lese videre.

NYHET - nå kan du betale med Vipps!

Prøv Lyd & Bilde i 30 dager for 29 kr

Få full tilgang til alle +artikler, Nordens største testarkiv, guider, anmeldelser og ukentlig nyhetsbrev. Se flere muligheter her

Også i denne testen:

Panasonic SC-BT205

Utagerende atferd

Panasonic SC-BT205 har skarp fokus på stemmer, instrumenter og lydeffekter. Det kan tidvis bli litt for mye.

Spiller ganske høyt Autooppsett Brukervennlighet
Svulstig sub Noe skarpe overtoner

Sony BDV-E800W

Anlegg med muskler

Sony-anlegget har kraftig lyd med slagfast bass. Automatisk kalibrering øker brukervennligheten og optimaliserer lyden til rommet.

Kraftpakke Fokusert lydbilde Autooppsett
Tilbakeholdne overtoner

Samsung HT-BD1255

Tonale kvaliteter

Dette anlegget fra Samsung gjengir lydsporet på både film og musikk med ganske høy oppløsning. Hadde bare senterhøyttaleren holdt følge.

Åpen og fin lyd Rask subwoofer
Spinkel senterhøyttaler Dynamikk
Har du dette produktet?
Gi din karakter.

0 / 5. Antall stemmer 0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

Annonse
Annonse

Les også

Nå kan du glede deg til mer pomp, prakt, intriger - og sex - blant fiffen fra 1800-tallet.
Nok engang flyttes premieren på den 25. James Bond-filmen.
Med enda en global strømmeaktør på det nordiske markedet tiltar kampen om strømmeabonnentene.
Nikolaj Coster-Waldau har hovedrollen i kommende dansk Netflix-film.

Aktuelle tilbud

Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
Audezes gaming-headset nyter godt av planar-teknologien fra selskapets luksushodetelefoner.
Geneva er tilbake med en gnistrende stereohøyttaler i et stilrent retrokabinett.
Volvos første elbil har alt som skal til for å bli en storselger, men det er to ting man skal huske på.
Fujifilm X-T200 er et perfekt startkamera for nysgjerrige fotografspirer.
Asus ZenBook Flip S UX371 er blant de beste hybride bærbare som kan kjøpes for penger akkurat nå. Spesielt skjermen er helt fantastisk.
Sony-zoomen koster en del, men den tekniske ytelsen gjør det mulig å forsvare prisen.
Så velutstyrt, og så riktig. Primare I35 Prisma snakker sannheten, med stram lyd og flott klang. Så spiller den hva det skal være av filer og tjenester.
Unik bærbar til kreative profesjonelle med begrenset budsjett. Skjermen er smart, men prisen er stiv.
Sony har krympet sitt beste allroundkamera, det har både positive og negative sider.
JBL 4349 er ikke som andre høyttalere. De er mye, mye fetere!
Ledvance har meldt seg på i kampen om å levere smart lys til det smarte hjem. Det er enkelt – og ikke særlig dyrt.
Philips har forent sin fargesprakende OLED-TV med en potent lydplanke fra Bowers & Wilkins. Resultatet er en skikkelig drømme-TV!