: Speilreflekskameraer med videoopptak i HD

Speilrefleks med video

Video i HD-kvalitet åpner for spennende muligheter på et speilreflekskamera. Med bildekvalitet i toppklasse blir resultatet knallbra.

Lyd & Bilde mener

Høy bildekvalitet Oversiktlig menysystem God ergonomi Høy videokvalitet Skjermoppløsningen
Ingen autofokus på videoopptak Synlig optisk fortegning Fast skjerm
Type speilrefleks
Bildesensor/oppløsning CMOS 15,1 Mpix effektivt
Videoopptak 1920 x 1080p/20 fps MOV (H.264)
Optikk (tilsv. 35 mm-format) EF-S 18–55 mm f3.5–5.6 IS (29–88 mm)
Zoom 3 x
Lagring SD/SDHC-kort
Skjerm 3’’ LCD, 920 000 bildepunkter
Pris kr 10 799 med testobjektiv
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 10799 kr

Egentlig er det litt rart at speilreflekser ikke har hatt videoopptak tidligere. De fleste er for lengst vant med å kunne ta opp video på et kompaktkamera, men videoopptak ble ikke introdusert på speilrefleks før Nikon D90 ble lansert i august 2008. Nå finnes det flere speilreflekser med videoopptak, og flere vil bli lansert i løpet av året. Men det som skiller video på et speilreflekskamera fra video på et kompaktkamera, er kvaliteten og ikke minst mulighetene.
For akkurat som et speilreflekskamera gir fotografen bedre bildekvalitet på stillbilder, har det også bedre videokvalitet. Noe som først og fremst skyldes bedre optisk kvalitet og større og bedre bildebrikker på speilrefleksene. De observante har allerede lagt merke til at mange nyere kompaktkameraer har fått HD-opptak på video, i enten 720- eller 1080-oppløsning. Et klart framskritt fra VGA-kvaliteten kompaktkameraene har hatt. Speilrefleksene med videoopptak tar kun opp i HD-kvalitet, men det er forskjeller mellom kameraene man bør være klar over.

Videokvalitet
De tre kameraene i denne testen tar opp i HD-kvalitet, men mens Canon EOS 500D og Panasonic Lumix GH1 tar opp i Full HD med 1080-oppløsning, tar Nikon D5000 opp i 720p HD-kvalitet. I praksis er ikke forskjellen så stor som man skulle tro, noe denne testen viser. Som et alternativ for de som ikke trenger video, har vi tatt med vår vurdering av Olympus E-620, som har alle mulighetene de andre kameraene har, men uten videoopptak, for sammenligningens skyld.

De tre speilrefleksene med HD-video skiller seg for øvrig fra hverandre ved at de bruker helt ulike lagringsformater for videoopptakene. Panasonic-kameraet bruker samme komprimeringsformat som de fleste HD-videokameraer, altså AVCHD som effektivt komprimerer video slik at man sparer lagringsplass på minnekortet. Canon EOS 500D bruker MOV-formatet, som er et HD-format med litt mildere komprimering, men som gir større filer på video. Nikon D5000 bruker AVI (Motion JPEG) som lagringsformat, men fordi kameraet tar opp video i lavere oppløsning enn de andre to, er lagringsplass ikke like kritisk.

Testkameraene
Går man kameraene nærmere etter i sømmene, er det ingenting vesentlig som skiller dem. Bortsett fra at Olympus-kameraet ikke har videoopptak. Den største forskjellen er at Panasonic-kameraet kun leveres med en 14–140 mm 10 x zoom, mens de andre kameraene i testen leveres med en langt rimeligere 3 x zoom. Noe som gir seg store utslag på prisen for Lumix GH1, som blir nesten dobbelt så dyr som Nikon-kameraet og 5000 kroner dyrere enn Canon-kameraet.

Canon EOS 500D er nesten identisk med 450D, men 500D har fått 15 megapiksler bildebrikke og 1080p HD-video, i opptil 30 minutters sekvenser på et 4 GB minnekort. Kameraet kan også skyte video i 720p, da er bonusen at bildehastigheten økes fra 20 til 30 fps. Skjermen på 3 tommer er ikke verken vipp- eller vridbar. Kameraet, til 10 800 kroner, leveres med 3 x  zoom med brennviddene 18–55 mm og med optisk bildestabilisator og støvrens på bildebrikken. Velger man EOS 500D med Canon EF-S 18–200 mm IS med 11 x zoom, kommer pakkeprisen opp i 15 799 kroner, altså dyrere enn Lumix-kameraet med tilsvarende objektiv.

Nikon D5000 er teknisk sett temmelig lik D90. Med samme 12-megapiksler bildebrikke, og 720p HD-video med 24 fps bildehastighet og i maksimalt fem minutters sekvenser. Men D5000 er litt mindre og lettere, og har i tillegg en praktisk vippeskjerm som kan vris 90 grader. Kameraet koster 8000 kroner med det medfølgende 18–55 mm objektivet med optisk bildestabilisator, og har støvrens på bildebrikken. Hvis man velger D5000 med tilsvarende objektiv som Lumix-kameraet har, altså Nikkor AF-S 18–200 mm VR med 11 x zoom, øker prisen til14 780 kroner.

Panasonic Lumix GH1 har også 12-megapiksler bildebrikke, men leveres kun med et 10 x zoomobjektiv med brennvidder fra 14–140 mm og optisk bildestabilisator. Pakkeprisen for GH1 og zoomobjektivet er 14 995 kroner. GH1 er for øvrig det eneste kameraet i testen som har stereolyd og kontinuerlig autofokus på videoopptak, med det medfølgende objektivet. Videooppløsningen er enten full 1080i med 50 fps bildehastighet, eller 720p med 50 fps bildehastighet. Skjermen på 2,7 tommer er både vipp- og vridbar, noe som er svært praktisk når kameraet brukes som videokamera. Dette er også det eneste kameraet i testen med elektronisk søker, fordi det – i motsetning til speilrefleksene  i testen – er basert på MicroFourThirds-formatet uten speil og prismehus.

Outsideren Olympus E-620 er eneste kamera i testen uten videoopptak. Men fordi det er det beste speilreflekskameraet i lavere prisklasse, har vi tatt det med for referansens skyld. Olympus-kameraet er også rimeligst Kameraet er det eneste i testen som kombinerer mekanisk bildestabilisator på bildebrikken med automatisk støvfjerning. Bildestabilisatoren fungerer dermed på alle objektiver. Olympus-kameraet har for øvrig en vrid- og vippbar 2,7-tommers skjerm, akkurat som Lumix-kameraet.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
for å lese videre.

NYHET - nå kan du betale med Vipps!

Prøv Lyd & Bilde i 30 dager for 3 kr

Få full tilgang til alle +artikler, Nordens største testarkiv, guider, anmeldelser og ukentlig nyhetsbrev. Se flere muligheter her
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.

Først med HD-video (Alternative kameraer med video)

Nikon D90 er den første speilrefleksen med videoopptak, og er kameraet D5000 er basert på.

Nikon D90 tar opp video i HD-kvalitet med 1280 x 720 punkters oppløsning og lyd. D90 har 12 megapiksler og bildekvaliteten ligner svært mye på det dyrere Nikon D300s bildekvalitet, noe som betyr at D90 er et interessant alternativ for de som synes en D300 blir for dyr. Men heller ikke D90 har autofokus på videoopptak. Videosekvensene er dessuten begrenset til maksimalt fem minutter, men man kan ta opp så mange femminutters snutter man har plass til å lagre på et tilstrekkelig raskt SD-minnekort. Videokvaliteten på 720p, er god med fin detaljgjengivelse og utmerket skarphet, men jeg vil ikke anbefale et D90 som erstatning for et 1080-HD-videokamera. Da er bildekvaliteten fra stillbilder langt mer interessant. Med unntak for en upresis hvitbalanse (innendørs) er D90 et særs spennende alternativ i prisklassen, med lynrask fokus og respons, og forbilledlig betjeningsvennlighet med et langt bedre håndgrep enn D5000 har.

Beste videokvalitet

Panasonic-kameraets største fordel, kan vise seg også å være dets største ulempe.

Lyd & Bilde mener

Meget god bildekvalitet opp til 1600 ISO Svært høy videokvalitet Glimrende optisk kvalitet Lydløs autofokus
Kun tilgjengelig med ett objektiv, dårlig batterikapasitet Langt fra problemfri AVCHD-avspilling
  • Type systemkamera
  • Bildesensor/oppløsning CCD 12,1 Mpix effektivt
  • Videoopptak 1920 x 1080i/50 fps AVCHD-format
  • Optikk (tilsv. 35 mm-format) G Vario HD 14-140 mm f4–5.8 OIS (28–280 mm)
  • Zoom 10 x
  • Lagring SD/SDHC-kort
  • Skjerm 3’’ LCD, 460 000 bildepunkter
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 14990 kr

Dette kameraet har den mest omfattende integreringen av videoopptak av noe speilreflekskamera. Unnskyld, systemkamera. For Lumix GH1 har ikke noe speil og søker i tradisjonell forstand. Kameraet er Panasonics andre modell i det nye MicroFourThirds-formatet som er utviklet i samarbeid med Olympus. Fraværet av speilhus gjør det mulig å lage kamerahuset mindre enn på speilreflekser flest, og optikken kan krympes fordi objektivet kommer nærmere bildebrikken på disse kameraene. GH1-modellen ligner Lumix G1, men her får man i tilegg full 1080i/50fps* videoopptak i AVCHD-format, med stereolyd og 10 x zoom.

Objektivet er ikke større enn 18–55 mm VR-en til Nikon, men strekker seg fra 14–140 mm (28–280 mm tilsv. 35 mm-format) og trekker prisen kraftig opp på GH1. Kameraet leveres nemlig ikke med noen andre objektiver – foreløpig – derfor blir prisen 5000 kroner høyere enn EOS 500D, og nesten det dobbelte av D5000 med objektiv. Ulempen med dette veies langt på vei opp av stor zoomrekkevidde kombinert med lydløs kontinuerlig autofokus, som sammen med den fleksible skjermen gjør Lumix GH1 til det mest komplette videokameraet i testen. Kameraet har faktisk en 14-megapiksler bildebrikke, men bruker bare 12 av dem for at man skal kunne velge bildeformatene 4:3, 3:2 og 16:9 bredformat uten at bildevinkelen endrer seg.

Brukervennlighet
Lumix GH1 har Panasonics smarte Intelligent Auto, som automatisk velger passende motivprogram til ulike motivsituasjoner og bruker kameraets ansiktsgjenkjenning for fokus og lysmåling. Fotografen kan selv ta kontrollen over alle funksjoner og lagre sine favorittinnstillinger i tre minnebanker til senere bruk. Knappene er relativt små, med knappen merket Quick Menu og funksjonshjulet på toppen har fotografen tilgang til de fleste innstillinger. Innstillingshjulet er trykkfølsomt. Trykk for eksempel en gang for eksponeringsforskyvning, en gang til for eksponeringskompensasjon.

Håndgrepet er relativt lite, men komfortabelt, dels fordi overflaten er dekket av gummilignende plast over det hele. Men det er som på D5000, lite plass til tommelen på baksiden av kamerahuset. Foruten knapper for direktevalg av hvitbalanse, lysfølsomhet, fokusmetode og serieopptak, har GH1 en programmerbar knapp hvor man kan legge inn en mye brukt funksjon, som for eksempel valg av opptakskvalitet. GH1 er dessuten eneste kamera i testen med en dedikert opptaksknapp for video, og to mikrofoner for stereolyd innebygget. I tillegg har det mikrofoninngang for tilkobling til ekstern stereomikrofon. Som Panasonic DMW-MS1E til 1649 kroner.

Video- og bildekvalitet
Panasonic-kameraets optikk har fremragende optiske ytelser. Zoomobjektivet gruser Canon og Nikons medfølgende objektiver på bedre skarphet, knivskarp oppløsning, kontrast og marginalt med fortegning. Olympus-objektivet er det eneste som kommer i nærheten av den optiske kvaliteten til Panasonics G Vario 14–140 mm. Med så god optikk er det ikke rart at bildekvaliteten fra GH1 er meget høy. Dessverre er kameraets automatiske hvitbalanse upresis. Utendørs er det marginale avvik, men innendørs eksponerer kameraet med tydelig varmgult fargestikk. Selv når kameraets intelligente automatikk imponerer med eksponeringspresisjonen, makter det ikke å treffe rent med hvitbalansen innendørs. Oppløsning og detaljgjengivelsen er aldeles strålende. Godt hjulpet av det fremragende objektivet. Fargebalansen på JPEG-bilder – og presisjonen – er svært bra, men ikke like nøytral som på Olympus E-620. Panasonic-kameraet gir bildene litt ekstra metning, noe som merkes godt i rødt, grønt og blått, som får litt ekstra smell. Kontrasten i bildene er meget høy, dog ikke like høy som på det beste i testen, Nikon D5000, og støynivået i bilder med høy ISO-verdi ligger litt over tilsvarende fra de andre kameraene i testen. Allerede ved 400 ISO er det marginal økning i støy, ved 1600l ISO er det også kraftig støyreduksjon inne i bildet, som reduserer detaljgjengivelsen og gir bildene dusere skarphet.Men videokvaliteten i høyeste HD-oppløsning er synlig bedre enn fra de andre i testen, i tillegg hakker bildet mindre under panorering enn de gjør fra D5000 og EOS 500D. Både fargegjengivelse og kontrast er av meget høy kvalitet på 1080-oppløsning, men komprimeringen av videostrømmen i AVCHD er ikke uten problemer (17 Mbps mot 24 Mbps på de beste HD-videokameraene). Når kamerat står stille er detaljer og tekstur – som i gresstrå, bølger, pels og hår – skarpt gjengitt. Men når objektene beveger seg raskt, eller under panorering, flyter teksturen i hop og bildet ser utvisket ut i deler av motivet. Problemet er langt mindre dersom man velger Motion JPEG-komprimering, da reduseres oppløsningen til 720-linjer, men i de fleste tilfeller er det faktisk å foretrekke fremfor kameraets komprimeringsproblemer på full 1080 HD. Fordelen med så hard komprimering er filstørrelsen, 30 sekunder med video i full oppløsning blir gjerne 40 MB, en tredjedel av filstørrelsen til EOS 500D i samme oppløsning. Husk at filstørrelsene vil variere med oppløsning og hastigheten på videostrømmen i Mbps når man filmer. Med GH1 kan man skyte videosekvenser så lenge man vil, uten tidsbegrensning til minnekortet er fullt.

Konklusjon
Panasonic Lumix GH1 er det mest komplette kameraet i testen, om man ser på kombinasjonen av brukervennlighet, bilde- og videokvalitet og funksjonalitet. Som videokamera knuser det Canon EOS 500D og Nikon D5000 på langt bedre betjeningsvennlighet og anvendelighet. Se og lær Canon og Nikon! Videoopptakene er ikke dermed sagt perfekte, for kraftig komprimering demper gleden ved den høye oppløsningen noe. På tross av det er GH1 bedre enn både EOS 500D og D5000 på alle områder hva videokvalitet angår, stillbildekvaliteten er bare marginalt bedre på Canon og Ni kons kamera. Panasonic-kameraet er strengt tatt i samme klasse, men den høye prisen trekker dessverre ned. At det heller ikke finnes rimeligere alternativer til 14-140mm zoomen til GH1, er vi redd gir Lumix-kameraet smalere appell.

PASSER BEST TIL:
Det mest komplette stillbilde- og videokameraet i speilrefleks­forkledning, takler alle situasjoner like bra, og er spesielt egnet for alle som legger like stor vekt på video.

Beste kjøp

Nikon-kameraet har én vesentlig fordel. Sammen med svært høy bildekvalitet, får man mye for pengene i D5000.

Lyd & Bilde mener

Meget høy bildekvalitet Smart Active D-Lighting God betjeningsvennlighet Vrid- og vippbar skjerm
Ingen autofokus på videoopptak Middels høy videokvalitet Synlig optisk fortegning Lite håndgrep
  • Type speilrefleks
  • Bildesensor/oppløsning CCD 12,3 Mpix effektivt
  • Videoopptak 1280 x 720p/24 fps AVI-format
  • Optikk (tilsv. 35 mm-format) AF-S 18–55 mm f3.5–5.6 VR (27–82,5 mm)
  • Zoom 3 x
  • Lagring SD/SDHC-kort
  • Skjerm 2,7’’ LCD, 230 000 bildepunkter
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 7990 kr

Dette er testens største og tyngste kamera. Zoomobjektivet er like stort som Panasonic-objektivet med langt større zoom. Og i likhet med Panasonic-kameraet, har D5000 en vrid- og vippbar skjerm. Den er riktignok litt mindre og har lavere oppløsning, og kan ikke vris sidelengs, men under kameraet. Likevel gjør dette D5000 mer anvendelig for de fleste som videokamera, enn EOS 500D. At det har lavere videooppløsning på 720p/24 viser seg i praksis å spille mindre rolle for videokvaliteten.

Brukervennlighet
Nytten av en fleksibel skjerm kommer spesielt til syne når man bruker kameraet mye med skjermen som søker, og spesielt når man skal bruke kameraet som videokamera. For den optiske søkeren kan nemlig ikke brukes under videoopptak. D5000 har, som EOS 500D, en skjerm som viser alle innstillinger og data, Canon-skjermen er mer oversiktlig – selv om man kan velge to ulike  grafiske grensesnitt på D5000s skjerm – og EOS 500D har samtidig egne knapper for hvitbalanse, lysfølsomhet, fokus og serieopptak på kamerahuset, mens man med D5000 må bla i skjermmenyen for å gjøre tilsvarende innstillinger.

Selvutløserknappen på siden kan programmeres til hurtigvalg av en av sju valgte innstillinger, deriblant ISO-justering. Kameraet har ingen autofokus under videoopptak. Man må enten prefokusere eller fokusere manuelt, men 18–55 mm-objektivets fokusring er den dårligste i testen. Den er nemlig smalere og mye mindre i diameter enn zoomringen.

På tross av at D5000 er testens største kamera, har den det dårligste håndgrepet. Det er rett og slett for grunt. At selve huset er tykkere enn de andre kameraene i testen, hjelper ikke, tvert imot. Selv Olympus E-620 som ikke har noe særlig stort håndgrep, ligger bedre i hånden. Ellers er D5000 enkelt å betjene, søkeren er lys og stor, og man finner fort ut av innstillinger og funksjoner. En hjelpemeny på norsk forklarer hva de ulike innstillingene gjør bare ved et tastetrykk (på ?-knappen), og kameraets velfungerende fullautomatikk og Nikons glimrende lysmåler er nærmest en garanti for strålende eksponeringskontroll.

Video- og bildekvalitet
Foruten meget god eksponeringskontroll, kan kameraets Active D-Lighting brukes til å utvide dynamikkområdet i bildet, ved å lette opp skygger og dempe lyse partier slik at de ikke brenner ut i hvitt og man mister detaljer og tegning i lyse partier av motivet. På D5000 kan denne funksjonen deaktiveres, stilles en av fire styrkegrader eller overlates til automatikken. Vår erfaring med Active D-Lighting er at det beste er å la den styre showet selv, den gjør ofte riktigere valg enn fotografen i de fleste situasjoner. Nikons Matrix lysmåling har vi skrytt av før, og den er ikke blitt dårligere på D5000, men konkurrentenes lysmålere er blitt bedre. Likevel, D5000 treffer oftere med bedre presisjon enn vi opplever fra mange andre kameraer.

Oppløsningen er fremragende, men ikke helt i klasse med EOS 500D, skjønt akkurat den forskjellen er det ikke verdt å betale ekstra for, til det er den for liten. Nikkor-objektivet har mye av den samme fortegningen – særlig på vidvinkel – som Canons EF-S zoom, men har litt mindre lystap i hjørnene. Fargegjengivelsen er heller ikke her i samme nøytrale klasse som Olympus-kameraet, men fargemetningen og fargebalansen er svært god, med litt bedre fargedybde i mørke valører i farger som rødt, grønt og blått. Forskjellene til EOS 500D er marginale, men med D5000s Active D-Lighting aktivert gir kameraet bedre bildedynamikk – særlig i høylys – med en nesten polariserende effekt når Active D-Lighting er satt til ekstra høy. Nikon- og Canon-kameraet følger hverandre til døren på så mange områder at det er påfallende. Bildestøy for eksempel, er marginal hos begge modellene, men D5000 har litt mer synlig kornstøy på 3200 ISO lysfølsomhet, men viser mindre fargestøy. Stillbildekvaliteten er nesten identisk, med et lite overtak for D5000 på bildedynamikk og fargegjengivelse, men med høyere oppløsning på EOS 500D. Videokvaliteten derimot, går i favør av Canons EOS 500D. D5000s videokvalitet lider ikke under lavere oppløsning når man ser på en dataskjerm, men EOS 500Ds ekstra oppløsning gir finere detaljgjengivelse når man ser videoopptakene på Pioneers 50-tommer. Begge drar opp bildestøyen i lite lys, men D5000s lysmåling er ikke like konsistent under opptak, noe som gjør at bildet lett pulserer fra mørkt til lyst under avspilling, derfor kan det være lurt å ha en finger klar på eksponeringslåsen på baksiden. Slik at man kan fryse lysmålingen dersom man for eksempel panorer forbi et vindu, for da vil lysmåleren ta hensyn til den ekstra lysmengden fra vinduet og motivet blir mørkt av undereksponering. Lydkvaliteten fra kameraets monomikrofon er ikke mye dårligere enn Canons, men gir ikke samme klare og støyfrie (nesten) lyd som Lumix GH1s stereomikrofoner.

Konklusjon
Skal man velge Nikon D5000, så skal det være fordi bildekvaliteten fra stillbilder er like god som fra Canon EOS 500D, men til en lavere pris. Selv om videokvaliteten er god, er den ikke i samme klasse som de to kameraene med høyere videooppløsning. Betjeningsvennligheten er god, men ikke perfekt, på tross av at den vippbare skjermen er svært anvendelig når man gjør videoopptak. Nybegynneren vil uansett elske D5000, for kameraet finnes ikke komplisert å bruke, og D5000 er kanskje det enkleste kameraet å få gode bilder med for en som er grønn, fordi det skal noe til å trykke seg vekk fra all automatikken. Et meget godt og brukervennlig kamera til prisen, som vil være det riktige valget for de som ikke legger for mye vekt på video.

PASSER BEST TIL:
Anvendelig allround­kamera som gjør det enkelt for alle å få gode bilder, med potensial for enda høyere kvalitet når man lærer seg alle funksjonene.

Råtassen

Canon EOS 500D er til forveksling lik EOS 450D, men en helt ny bildebrikke og DIGIC 4-prosessor skiller dem markant fra hverandre. Ikke bare er pikseltallet økt til 15, EOS 500D er Canons andre speilrefleks med videoopptak i full 1080p HD. En bonus med EOS 500D er en 3-tommers skjerm med 920 000 punkters oppløsning, som gjør videotitting til en fornøyelse. Bortsett fra det, er de to EOS-kameraene svært like.

Brukervennlighet
Blant noen av de tekniske oppdateringene på EOS 500D, er økt lysfølsomhet til maksimalt 12 800 ISO, og HDMI-utgang for visning av video på en flatskjerm. Ellers er kameraet blant de mest velutstyrte i klassen, med full programautomatikk og manuell kontroll side om side. Skjermen er et framskritt fordi den har bedre oppløsning, men også fordi den er lettere å se bildene på og navigere på i sollys.

Håndgrepet og plasseringen av knapper er som på EOS 450D, meget forbilledlig, og Canon-kameraet ligger bedre i hånden enn Nikon D5000. Søkeren er fremdeles klassens beste, og viser valgte fokuspunkter og den mest vitale informasjonen. Autofokusen virker ikke når kameraet brukes som videokamera, men man kan fokusere ved å trykke *-knappen på baksiden. Ulempen er at fokusmotoren på Canon-objektiver uten USM-motor, som 18–55 mm-objektivet her, lager sjenerende støy som høres godt på videoopptaket. Man kan fokusere manuelt, men fokusringen på 18–55 mm-objektivet er liten, og operasjonen blir dermed knotete.

Video- og bildekvalitet
De ekstra megapikslene gir bare marginalt bedre synlig oppløsning enn fra de andre kameraene i testen. Noe som skyldes at det medfølgende 18–55 IS-objektivet til Canon ikke er i stand til å utnytte den høye oppløsningen til kameraets bildebrikke fullt ut. Objektivets optiske kvaliteter er ellers gode, men det har synlig mer fortegning og mangler kontrasten og skarpheten til både Olympus-kameraet og Panasonic-kameraets objektiver i denne testen. Men Canon-kameraets andre kvaliteter uavhengig av objektivet, er klart i toppklasse. Bildekvaliteten er som ventet svært høy, med god og nesten helt nøytral fargebalanse, og fremragende nøyaktig hvitbalanse i de aller fleste situasjoner.

Kontrasten i bildene er jevnt god uansett lysfølsomhet, dynamikken er også helt i toppklasse med bare marginal utbrenning av høylys i enkelte motiver. Noe som er enkelt å kompensere for ved å korrigere for høylys med eksponeringskompensasjon minus 1/3 eller 2/3 trinn. Canon har nemlig lagt sin variant av Nikons Active D-Lighting i en undermeny (Custom Functions), hvor man må aktivere lystoneprioritering og autooptimalisering av lysnivå, som Canon kaller det, for å kompensere for store kontrastforskjeller mellom skygger og høylys. Bildestøy er ikke et tema før ved 1600 ISO lysfølsomhet, da framtrer støyen som marginalt synlig kornstøy. For øvrig så godt som usynlig på utskrifter, bildestøyen blir ikke sjenerende før ved 3200 ISO, men da er det også synlig fargestøy i bildene. 12 800 ISO er for spesielt interesserte, og kan nesten bare brukes for å skape effekten av klassiske kornede sort-hvitt-bilder.

Med full HD-oppløsning er videoopptakene av solid kvalitet. Oppløsningen er svært god, og på Pioneers 50-tommer ser videoopptakene skarpe og rene ut, med marginal bildestøy og naturtro fargegjengivelse. Også innendørs. Komprimeringen av videostrømmen er ikke så hard at den reduserer kvaliteten i kritisk retning, men så tar videosnuttene mer plass på minnekortet enn full HD gjør på Panasonic-kameraet med AVCHD-komprimering. 30 sekunder med video i full oppløsning passerer 130 MB filstørrelse. Husk at filstørrelsene vil variere med oppløsning og hastigheten på videostrømmen i Mbps når man filmer. Man skal vokte seg for å panorere for fort med EOS 500D. Da blir bildet temmelig hakkete, og som på de andre kameraene i testen, ser man komprimeringsartefakter som tap av detaljoppløsning og utvisking av tekstur, men kritisk er det ikke. Lydkvaliteten er god, men ikke mer. Så lenge objektet ikke står for langt unna, høres ikke støy så godt heller, men dette er ikke kameraet du tar opp musikkvideoer med.

Konklusjon
Canon EOS 500D kombinerer meget høy bildekvalitet med høy videokvalitet. Med stereolyd og autofokus på videoopptak ville EOS 500D vært komplett. Men kameraet har ikke engang mikrofoninngang. Videokvaliteten ligger nesten i samme klasse som Lumix GH1, og bildekvaliteten på stillbilder er på nivå med Nikon D5000s. Kameraet ligger godt i hånden og er oversiktlig og enkelt å betjene, med svært god skjermkvalitet og stor og lys søker. EOS 500D er fotografens valg. Med vitale funksjoner lett tilgjengelig på dedikerte knapper og et oversiktlig menysystem, arbeider man raskere med EOS 500D i felten, enn med et D5000.

PASSER BEST TIL:
Kombinerer stillbilde og videokvalitet av høy klasse. Lettbetjent allroundkamera for de som vektlegger videoopptak nesten like mye som bildekvaliteten på stillbilder.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.
    Hvis du er villig til å gi avkall på Dolby Atmos og DTS:X, finnes det neppe noen bedre lydplanke til prisen, enn Samsung HW-Q66T.
    Det er få lydplanker som klarer å simulere surroundlyd som Sony HT-G700.
    TCL C815 byr på flott bildekvalitet og flust med smarte finesser til en fornuftig pris. Her får du til og med glimrende lyd!
    Endelig en interiørvennlig subwoofer som gir skikkelig fysisk bass! Ja, det koster, men betaler tilbake i form av nydelige basstoner på musikk og heftige basseffekter på film. Fra et slankt format som du kan henge på veggen.
    Denon feirer sin egen 110-års fødselsdag med en forsterker der det er jobbet ekstra med den gode lyden.
    Det er sjelden jeg har blitt forbanna over et produkt. Spesielt et så brukervennlig et som Google Nest Audio.
    TCL Ray-Danz TS9030 benytter smarte akustiske løsninger fremfor avansert DSP, for å simulere surroundlyd.