Den første logotypen for World Wide Web.
I mars 1989 sendte den britiske forskeren Tim Berners-Lee inn et forslag til CERN om at man burde opprette et globalt hypertext-system. ”Vagt, men spennende” var hans sjefs kommentar, men han fikk likevel tillatelse til å jobbe videre på det som et sideprosjekt. Arbeidstittelen var Mesh, men da han skrev koden rundt 1990, bestemte han seg for det i dag velkjente World Wide Web.
Verdens første webserver, en NeXT
Ved juletider 1990 hadde Berners-Lee definert det grunnleggende konseptet på nettet. URL (nettadresse), http (kommunikasjonsprotokollen) og HTML (hypertext-språket for nettsider). Han hadde skrevet mykvaren for den første nettserveren og nettleseren og satte opp verdens første nettside på adressen http://info.cern.ch/hypertext/WWW/TheProject.html. Etter dagens standard ikke så spennende.
I løpet av 1991 ble kodene sluppet så andre kunne utvikle sin egen programvare som mange universitet og forskningsinstitutt begynte å anvende. Den 6 august postet Berners-Lee et innlegg på diskusjonsforumet alt.hypertext med et sammendrag av WWW-prosjektet. Denne datoen regnes som den første gangen prosjektet ble allment tilgjengelig på internett. I desember satte Stanford Linear Accelerator Center i California opp den første webserveren utenfor Europa.
I 1993 slapp National Center for Supercomputing Applications nettleseren Mosaic som var den første som vanlige folk enkelt kunne installere på sin Mac eller PC. Samme år slipper CERN kildekoden som Public Domain, hvilket skulle forsikre at det forble en åpen standard. Nettet skulle være gratis og tilgjengelig for alle. I slutten av 1993 fantes det 500 nettservere som brukte 1 prosent av internettets båndbredde.
1994 flyttet Berners-Lee til MIT hvor han grunnla World Wide Web Consortium som fremdeles i dag utvikler standarder, protokoll og programvara for nettet. Medlemmer er forsknings- og utviklingsinstitusjoner, standardiseringsorganer, regjeringer og EU. På slutten av året fantes 10.000 servere og 10 millioner brukere.
I dag nærmer vi oss en milliard nettsider (kilde: internetlivestats.com)
Verden i dag ville ikke vært den samme uten ”webben” og det har faktisk blitt foreslått at tilgang til internett burde regnes som en menneskerett. Vi skulle i det minste ikke ville være foruten.
En hilsen fra Tim Berners-Lee:
Les mer på fødselsdagsiden
Dessuten har Ethernet fylt 25 år og senere i år blir internettet hele 45 år(!)
