Bil & El-kjøretøy Data Sport & Trening Gaming Mobil Smart Home Teknologi

Den skriver ut fremtiden

3D-printere kan produsere alt fra smykker til plastmodeller av sportsbiler.

Skrevet av / 18.04.14 - 05:35
Den skriver ut fremtiden

Blekkskriveren gjorde det i sin tid enkelt å trykke dokumenter og fremkalle bilder hjemme på skrivebordet. Nå vil 3D-printeren gi oss en fabrikk på kjøkkenet i tillegg.

Tidligere – for 5-10 år siden – krevde det et team av verktøymakere og folk i blå kjeledresser for å ta spranget fra en god idé til industriell produksjon. Og det måtte produseres mange eksemplarer for å tjene inn millioninvesteringen i maskineri. I dag kan du bli din egen produsent, og på få timer fremstille unike gjenstander: Leketøy, mekaniske deler, smykker. Objekter som før bare kunne lages på fabrikk, kan nå skapes på en 3D-printer.

Mikro-bilfabrikken Local Motors har nettopp skrevet kontrakt for å utvikle verdens første 3D-printede elbil. Her ses fabrikkens ferdigbil Rally Fighter.
Mikro-bilfabrikken Local Motors har nettopp skrevet kontrakt for å utvikle verdens første 3D-printede elbil. Her ses fabrikkens ferdigbil Rally Fighter.

Og har du ikke selv råd til å investere i en profesjonell 3D-printer kan du får produsert dine oppfinnelser på 3D-trykkerier i inn- og utland. Et av de mest kjente er amerikanske Shapeways, som både fungerer som produksjonssentral og salgskanal for 3D-print. Her kan man få realisert sine idéer i et mangfold av materialer, fra forskjellige typer av plast via keramikk og gummi til stål, sølv og gullbelagt bronse. Etter 10-15 dager mottar du tingene i posten.

”I gamle dager kunne man ikke som privatperson ringe til en fabrikk og be dem om å produsere ting for deg. I dag har virksomhetene nettsider og de er parat til å ta imot ordrer fra enkeltpersoner. Kredittkort eller PayPal? No problem! Det er nesten like lett som å handle på Amazon”, uttaler Chris Anderson, tidligere sjefredaktør i teknologimagasinet Wired, som nå eier sin egen robotfabrikk.

En ny industriell revolusjon
3D-print har på 10 år gått fra å være en kostbar hobby for de få, til å bli tilgjengelig for de fleste. Og i den profesjonelle verden er de printede objektene flyttet fra prototypelaboratoriet og arkitektkontoret ut i selve produksjonshallen. I stedet for å støpe plast- og metallgjenstander kan alt printes ut. Et eksempel fra våre egne spalter er Motorolas moduloppbygde smartmobil, Project Ara, hvor både plastdeler og elektronikk skal fremstilles med 3D-printteknikk.

Amerikanske Makerbot er blant de mest populære – og strømlinjeformede – hjemme-3D-printere.
Amerikanske Makerbot er blant de mest populære – og strømlinjeformede – hjemme-3D-printere.

Tilhengere av 3D-print mener vi er ved begynnelsen til en ny industriell revolusjon. En revolusjon hvor masseproduksjon i få og store virksomheter blir avløst av små eller unike serier skapt i et mylder av mikrovirksomheter. Alle kan bli produsent, og i en globalisert verden kan vi alle bli hverandres kunder og underleverandører via internett.

Din lokale bilfabrikk
Da Henry Ford oppfant samlebåndet revolusjonerte det bilproduksjonen. Den gang var masseproduksjon løsningen. I dag kan fem mann i en ombygget garasje stare sin egen bilfabrikk. Local Motors, som har fremstilt 3D-printede bildeler siden 2010, inngikk nå i februar en avtale om å utvikle den første 3D-printede elbil. Bilen skal stå ferdig i løpet av 2014.

Local Motors har i dag to såkalte mikrofabrikker i henholdsvis Chandler i Arizona og Las Vegas. Fabrikkene er en kombinasjon av produksjonsvirksomhet, show-room og verksted. Og det er meningen at kunder som kjøper en bil hos Local Motors selv skal kunne være med på å bygge den i den nærmeste mikrofabrikk. Det er Local Motors uttalte mål å starte opp 100 mikrofabrikker rundt om i hele verden de neste 10 år. Så din neste bil blir kanskje printet ut like rundt hjørnet og etter dine egne instruksjoner.

Slik blir du din egen fabrikant
For å komme i gang må du først og fremst ha en idé. Og den idéen skal så omdannes til en 3D-modell i en datamaskin. Det er også en fordel å ha (adgang til) en 3D-printer.

RepRap er en open source 3D-printer, som mange av hobby-3D-printerne er basert på. For å gjøre konstruksjonen så billig som mulig, må man selv 3D-printe plastdelene til printeren!
RepRap er en open source 3D-printer, som mange av hobby-3D-printerne er basert på. For å gjøre konstruksjonen så billig som mulig, må man selv 3D-printe plastdelene til printeren!

Tre viktige faktorer i 3D-printing: Utvalg av materialer, antall printerhoder og størrelsen. De fleste 3D-printere til hobbybruk printer ved hjelp av såkalte filamenter, dvs. tråder, som oftest er i plast. Er printeren utstyrt med et hode kan man printe i et materiale av gangen. Om det er flere kan mer komplekse objekter i mange farger eller materialer bygges opp. Og til slutt er printerens fysiske størrelse avgjørende for hvor store objekter man kan fremstille.

De første 3D-printerne brukte gips som byggemateriale. De ferdige figurene var forholdsvis skrøpelige, men ble ivrig tatt i mot av for eksempel arkitekter som kunne benytte printeren til å lage tredimensjonale modeller. Det mest vanlige materiale for 3D-print i dag er plast. En tynn plasttråd varmes opp i printerhodet, som så blir til en klatt på arbeidsbordet.

Enten materialet er plast, harpiks eller metall kreves det en separat mekanisme for hvert materiale eller farge. De billigste modellene kan bare printe med et materiale av gangen. Det setter grense for hvor avansert figuren kan bli. Er det behov for flere materialer eller farger kan objektet imidlertid printes i flere omganger og settes sammen etterpå.

Objektene som skal printes, blir designet i et 3D-program. Her er det modellen av delene til Printrbot.
Objektene som skal printes, blir designet i et 3D-program. Her er det modellen av delene til Printrbot.

Akkurat som man ikke kan skrive ut en A2 plakat på en alminnelig blekkprinter, er arbeidsarealet begrenset på 3D-printere til hobbybruk. De fleste har et arbeidsområde på omkring 15 x 15 x 15 cm. Tilstrekkelig til å printe en plastmodell av en bil, men ikke nok til å gå Local Motors i hælene.

En printer, som printer printere, som printer printere
En gammel programmererspøk lyder ”rekursjon: Se ’rekursjon’”. Da 3D-printere hittil har vært hjemmebane for teknologinerder og hobbyfolk kreves det ofte en god porsjon håndlag og teknisk innsikt for å komme i gang. Flere av byggesettene krever derfor at man selv printer plastdelene til printeren. Det er av gode grunner ikke mulig, og man må låne av en venn. Det første en 3D-printer-bygger derfor må gjøre er å sette sin printer til å fremstille en 3D-printer slik at nye printerbyggere kan komme i gang.

3D-printere kan fremstille alle slags gjenstander. Også de mindre behagelige. Solid Concepts i Texas, USA, har fremstilt denne 3D-printede pistolen for å bevise holdbarheten av deres metallprint.
3D-printere kan fremstille alle slags gjenstander. Også de mindre behagelige. Solid Concepts i Texas, USA, har fremstilt denne 3D-printede pistolen for å bevise holdbarheten av deres metallprint.

Kan betale seg for de fleste
Ifølge skaperne av RepRap, som er den åpne standarden bak mange hobby-3D-printere, vil en typisk familie trenge 10 3D-objekter i året. Ved å lage delene selv kan man spare omkring 200 til 2,000 dollar i året. Og det betyr at man fort tjener inn de ca 4.000 kroner som en billig 3D-printer koster. 

TRE 3D-TEKNOLOGIER

3D-printeren bygger tingene
I en 3D-printer bygges modellene opp på samme måte som man skriver ut et bilde på en blekkskriver: En dråpe av gangen. Dråpene er imidlertid tredimensjonale og kan bestå av mange forskjellige materialer. Alt som kan gjøres flytende for så å størkne kan i prinsippet brukes til å bygge opp 3D-figurer. Men vi har foreløpig sett 3D-print av plast, trevirke, lær, gips, sukker og forskjellige metaller. Når det skal printes metall brukes en laser til å smelte metallpulver.

CNC-freseren – 3D-printerens fetter
Et alternativ til å printe er å bygge opp figurene med en datastyrt freser. I stedet for å bygge figuren opp av bitte små klatter, freses den ut av en blokk. CNC-fresing gjør det mulig å arbeide med enda mindre detaljer enn 3D-print, da det ikke må tas høyde for ujevn smelting. Og man kan arbeide med materialer som ikke lar seg smelte, for eksempel stein. Fresingen har imidlertid noen begrensninger til hva som kan produseres, da verktøyet må kunne komme til. Med 3D-print kan man for eksempel bygge opp figurer som går inn i hverandre. Det kan man ikke gjøre med en freser.

Laserskjæring
En tredje måte å fremstille 3D-modeller er ved hjelp av laser. Teknikken er i familie med CNC-fresing, men det skjæres med laserstråle. Her er det også forskjellige muligheter og begrensninger. På fordelssiden teller muligheten for mange detaljer.

John Hvidlykke
(f. 1964): Journalist og tester. John har arbeidet for Lyd & Bilde siden 2013, hvor han skriver om hi-fi, høyttalere, computere, gaming og teknologihistorie. John har beskjeftiget seg med teknologijournalistikk siden 1982(!), og har arbeidet for tallrike magasiner i forskjellige roller; blant annet GEAR, High Fidelity, Komputer for alle, Illustreret Videnskab, Ny Elektronik, PC World og Privat Computer. Han har dessuten skrevet tallrike bøker og undervisningsprogrammer om IT.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Blir det Google-AI i iPhone?

Solcellepaneler i øynene?

Googles AI fantiserar fram spill

Nye funksjoner for Pixel-enheter

Ny AI utfordrer GPT-4

Google lanserer mini-AI

Kinas superdatamaskin slår rekorder

AI-generator lager realistiske videoer

Kan dette pannebåndet kontrollere drømmer?

ISS oppgraderer sine datamaskiner

Nå blir Googles AI mye flinkere - på norsk!

Hyperloop i Italia

0
Scroll to Top