Som ny president i EU-rådet har Danmark gjenopplivet det omstridte forslaget om chat-kontroll, som i praksis ville innebære en omfattende overvåkning av private chat-meldinger. Allerede 1. juli – den første dagen av formannskapet – la Danmark frem et utkast som avviste de siste kompromissforslagene, blant annet fra det siste formannskapslandet, Polen, som hadde foreslått en frivillig ordning for chattekontroll og et unntak for kryptert kommunikasjon.
Denne ideen ble blokkert av tilhengerne av en altomfattende obligatorisk chat-kontroll, deriblant Danmark.
Tilbake til masseovervåking
Og nå går det danske forslaget tilbake til den opprinnelige ideen om obligatorisk masseovervåking som EU-kommisjonen foreslo for over tre år siden, og inkluderer obligatorisk skanning av all kommunikasjon, inkludert ende-til-ende-krypterte meldinger.
Forslaget innebærer at tjenester som WhatsApp og Signal må implementere såkalt «client-side scanning», der innholdet skannes direkte på brukerens mobiltelefon før det krypteres og sendes til mottakeren. For å kunne dele bilder eller videoer må brukerne samtykke til denne skanningen – hvis de nekter, vil disse funksjonene bli deaktivert.
Juridiske advarsler blir ignorert
EUs juridiske tjeneste har nok en gang levert en knusende kritikk av forslaget. Juristene slår fast at «kjerneproblemene med tilgang til potensielt alle brukeres kommunikasjon forblir uendret», og at forslaget ikke er «nytt» i forhold til tidligere versjoner.
Juristene viser også til en dom fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fra i fjor, som slår fast at «svekkelse av ende-til-ende-kryptering, som påvirker alle brukere», er i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen:
The Court concludes from the foregoing that the contested legislation providing for the retention of all Internet communications of all users, the security services’ direct access to the data stored without adequate safeguards against abuse and the requirement to decrypt encrypted communications, as applied to end-to-end encrypted communications, cannot be regarded as necessary in a democratic society. (CASE OF PODCHASOV v. RUSSIA)
Tilhengerne av forslaget, inkludert EU-kommisjonen, hevder at skanning før kryptering ikke bryter selve krypteringen, men juridiske eksperter avviser dette argumentet. De understreker at «i bunn og grunn handler det om konfidensialiteten til kommunikasjonen, og ikke om hvorvidt ende-til-ende-krypteringen brytes eller om en prosedyre settes i gang før krypteringen.»
Signal truer med å forlate EU
For krypterte meldingstjenester som Signal utgjør forslaget en direkte trussel mot forretningsmodellen deres. Meredith Whittaker, president i Signal Foundation, har tidligere uttalt at hvis EUs drøm om chat-kontroll en dag blir virkelighet, vil tjenesten måtte forlate hele det europeiske markedet.
«For å være tydelig – vi er her til siste slutt. Vi står sammen med Europas befolkning og deres rett til personvern, uansett hva Kommisjonen gjør. Men vi vil ikke følge et mandat som undergraver våre personverngarantier», skrev Whittaker på sosiale medier-plattformen X.
Signal strongly opposes this proposal.
Let there be no doubt: we will leave the EU market rather than undermine our privacy guarantees.
This proposal–if passed and enforced against us–would require us to make this choice.
It’s surveillance wine in safety bottles. https://t.co/i8D4Mlcrgd
— Meredith Whittaker (@mer__edith) May 31, 2024
Medlemslandene er fortsatt splittet
På det første møtet om det danske forslaget 11. juli kom det velkjente mønsteret med tilhengere og motstandere til syne. 20 medlemsland uttrykte «sterke forbehold», men de tradisjonelle frontene består.
Italia, Spania og Ungarn har uttrykt klar støtte til det danske initiativet, mens Polen, Østerrike, Nederland, Slovenia og Luxembourg fortsatt er kritiske. Polen har særlig påpekt at obligatorisk skanning av kryptert kommunikasjon vil svekke cybersikkerheten og muliggjøre «angrep fra utlandet».
En viktig aktør er Frankrike, som tidligere har vært imot obligatorisk chattekontroll, men som nå sier at de «i utgangspunktet kan støtte forslaget». Tysklands posisjon under den nye regjeringen er fortsatt uklar.
For å blokkere forslaget kreves det fire land med minst 35 prosent av EUs befolkning, noe som gjør Frankrikes og Tysklands standpunkter spesielt avgjørende.
En del av en større overvåkingsstrategi
Det danske forslaget om chatkontroll er bare én del av EUs bredere «ProtectEU»-strategi, som har som mål å oppnå tilgang til krypterte data innen 2030. Den tyske organisasjonen Digital Society har kalt forslaget «et skritt tilbake, som igjen innebærer obligatorisk og uprovosert masseovervåkning», mens det tyske advokatsamfundet (DAV) har advart om at forslaget er «svært problematisk med tanke på rettssikkerheten» og undergraver beskyttelsen av konfidensiell kommunikasjon, inkludert advokaters taushetsplikt, ifølge det tyske teknologimediet Netzpolitik.
Det er bemerkelsesverdig at det ikke har vært noen offentlig debatt om forslaget i danske og skandinaviske medier.
Neste skritt
Det danske formannskapet har bedt om skriftlige kommentarer til forslaget, og har allerede utarbeidet et nytt utkast med noen mindre endringer. Neste forhandlingsrunde er planlagt til 12. september etter sommerferien.
Danmark har satt 14. oktober 2025 som måldato for vedtakelse, men med fortsatt motstand fra flere medlemsland og EU-parlamentet er forslagets fremtid fortsatt usikker.
Etter mer enn tre år med forhandlinger er alle argumenter utvekslet, og avgjørelsen er nå til syvende og sist politisk – selv om EUs egne juridiske eksperter advarer om at lovgivningen høyst sannsynlig vil bli underkjent av EU-domstolen.
