For fire år siden ga Sonos ut sin lydplanke Playbar. Men det gikk ikke langt tid før man innså at den ikke passet for alle. Det er kun 30% av kundegruppen som faktisk monterer TV’en på veggen, som er der Playbar fungerer best.
Så hva ville vært bedre for alle som har TV’en stående på en benk? Ingeniørene fikk som oppgave å lage flere prototyper. Man kom fort fram til at en såkalt lydsokkel var den beste løsningen. Men hvilket materiale skal den ha? Tilbake til verkstedet for å mekke nye modeller.
Designavdelingen fikk også si sitt og insisterte på at folk ikke ville ha noe som skiller seg ut. Lydsokkelen må i prinsippet være usynlig. Derfor måtte den ha en veldig tynn base med en kant som absolutt ikke gir inntrykk av en høyttaler.
Da fikk ingeniørene en utfordring. Ville det være mulig å lage noe som hørtes bra ut i et så usedvanlig format? Hvor mange elementer skulle man ha? Hvordan skulle de plasseres? Overraskende nok endte man opp med tilsammen 7 elementer, samt to vinklede elementer i hjørnene, hvilket ga best kontroll over lyden.
Men hvordan skulle man få en brukbar bass inn i bildet? Tanken om å prøve å sette inn et basselement hørtes forferdelig ut. Løsningen ble en S-formet bassport, merkelig i nok i andre enden fra selve elementet. Det ga en kontrollert bass, som også bidro med kjøling av elektronikken da luften strømmer over kretskortet.
Neste problem var hvordan man skulle løse utseendet. Høyttaler-gitteret måtte ha en spesiell utforming. Det skulle slippe gjennom lyd uten å sette preg, samtidig som det ikke skulle være mulig å se gjennom det. Etter masse testing av materialer og ulike konfigurasjoner av hullene ble det tilslutt riktig. En plastplate med tusenvis av presisjonsborrede hull i et vokskake-mønster, der hullene varierer i størrelse ettersom hvor de sitter.
Deretter fulgte en lang testperiode der man justerte lyd og testet hvordan man skulle danne virtuell surroundlyd med konstruksjonen. Da var det på tide å teste hvordan man skulle bygge den sammen med de riktige komponentene, hvor kretskortet skulle plasseres og hvordan man skulle lage alt effektivt i en fabrikk.
Til slutt må den konstrueres slik at den låter bra, tåler belastningen av en tung TV, samt slipper gjennom et wifi-signal. Dermed forkastes den billige platen. I stedet ble det tatt i bruk en unik plastblanding som er sterk og kan lages i den eksakte hvite eller svarte fargen man går for. Det ble også utviklet en overflatebehandling som ikke gir riper og gir et godt inntrykk.
Etter det var det på tide å se om produktet faktisk holdt seg. En rekke håndlagde prototyper misshandles i Sonos egen testlab. Der har man isolerte testkammere som måler hvor godt høyttalerene takler uønsket stråling, kammer som målet hvor kraftig wifi-signalet er i tre dimensjoner samt et ekkofritt kammer hvor man kan måle lyden eksakt og konsekvent. Det blir også stresstester der høyttalerene spilles på fult volum i flere måneder, samt en klimalabb der de blir utsatt for ekstrem temperatur og luftfuktighet.
Nå er produktet klart for levering. Vi fikk en sniktitt før lansering og konkluderte at Sonos har vært vellykket. Filmlyden er overbevisende og surroundsimuleringen i Dolby-klippene vi fikk høre låt bedre enn forventet. Playbase er ikke så dum for musikk heller, spesielt ikke om man bruker romkorrigeringen TruePlay. Vi ser fram til en test på hjemmebane.
Så hvis du lurer på hvorfor det har tatt tre år å komme en ny Soundbar vet du nå svaret. Når man ser alt arbeidet som ligger bak og strevet for perfeksjon setter man virkelig litt ekstra pris på det.
