Hva får man hvis penger ikke spiller noen rolle? Hvor god lyd kan man få da? Kanskje var det slik de tenkte hos Magico, som ikke akkurat er kjent for sine budsjett-høyttalere, da de skisset opp denne høyttaleren.
M9 kalles den, og her har de tatt den helt ut på alle måter. Bildet over viser en M9 som forsøker å gjemme seg bak en Magico M6, og det viser tydelig hvilket massivt beist av en høyttalere dette er blitt.
Her er det ikke spart på noe.
Fikk du med deg testen av Dynaudio Consequence Ultimate Edition?
Massiv vekt
Den over to meter høye høyttaleren er en fireveis konstruksjon med seks høyttalerelementer. De er plassert i et kabinett hvor karbonfiber er trukket over et bikubeformet aluminiumskjelett, men selv utsrakt bruk av lette materialer, veier én M9 hele 454 kilo.
Les testen av en annen dyr høyttaler her
Selv med målene 203 x 102 x 51 cm, har ikke delefilteret fått plass inni høyttalerne. Det er istedet plassert i en separat boks, på størrelse med en forsterker, og bygget opp som et rent analogt delefilter, med en separat strømforsyning som leverer strøm til de aktive kretsene i delefilteret.
Separat delefilter
En av grunnene til valget av et separat delefilter, er at delefrekvensen på 120 mellom bass- og mellombasselementene, er krevende å få plassert på innsiden, med antall komponenter og størrelsen på dem. Magico har derfor valgt en separat løsning, som bruker Linkwitz-Riley-filtre som deler med 24 dB per oktav på 120 Hz, fullt balansert og med diskret oppbygging hele veien. Brukeren kan også justere nivået med 0,5 dB presisjon fra potmeteret på MXO-boksen.
Disse koster en halv million, og vi har testet dem
Avanserte membranmaterialer
M9 har to 15-tommers basselementer, to 11-tommers mellombasselementer, én 6-tommers mellomtone og et 28 mm diskantelement.
Mens diskantelementet bruker en Beryllium-membran som er pådampet et diamantlignende sjikt i en kjemisk prosess for ekstrem oppløsning og minimal forvrengning, har de øvrige membranene Magicos nyeste utgave av Nano-Tec-membranene.
Aluminium danner et bikubemønster bak et lag med grafén og karbon, og gir en stivhet som er 40 ganger bedre enn karbonstål, men samtidig lett.
Membranene til basselementene presses til form med 12 tonns trykk, som skal gi de 15-tommer store elementene en stivhet som knapt gir hørbare resonanser.
Prisen
Svingspolene bak membranene er 3, 4 og 5 tommer store, og størrelsen sammen med titankjerner gjør at de tåler varme bedre enn med konvensjonelle svingspoler.
Mellomtoneelementet for eksempel, har en 4-tommers svingspole, som tåler 120 dB lydtrykk, uten å gå for varm.
Magico M9 har et oppgitt frekvensområde på 18 til 50.000 Hz, knapt behov for subwoofer her, og følsomheten er oppgitt til meget respektable 94 dB. Systemimpedansen er 4 ohm og vi mistenker at høyttalerne er et effektsluk av episke dimensjoner, tross den høye følsomheten. Et par heftige monoblokker i megaklassen er et minimim her, per høyttaler.
Høyttalerne er ikke tilgjengelig før mot slutten av året, så da rekker man å få finansene på plass. For prisen er, 750.000 dollar for ett par.
Cirka 8 millioner, før mva legges til.
Jeg tar to!