Knipsingen fra fingrene smeller i rommet, trommene forplanter seg til de tynne stolene, og Elvis er ikke død. Fever er et albumspor som kan være utfordrende i all sin enkelthet. Det er ikke alle høyttalere som takler dynamikken, og i mange av dem hører man at Elvis er død. Ikke her.
Vokalen er skremmende levende, perfekt plasser i et usynlig hologram mellom høyttalerne, som er Burmesters aller nyeste modell. Så ny er den faktisk, at nøyaktig pris, eller spesifikasjoner ikke er klart ennå.
Men noe vet vi.
Høyttaleren er bygget opp som moduler, med bass, mellomtone og diskant adskilt. I sentrum av det som ser ut som en åpen d’Appolito-konstruksjon, sitter en ny AMT-diskant. Smalere og lengre enn før for bedre spredning horisontalt. Over og under sitter en mellomtone og en bass, med en miks av karbonfiber og karbon i membranen. Dypbassen tar to 26 cm store basselementer i det nederste kabinettet seg av.
Det er disse som sørger for at dynamikken i trommene på Fever, kjennes både i stolen og i ørene.
Hvor dypt de går, vet ikke Burmester selv en gang, målingene er ikke 100 prosent kvalitetsjekket. Derfor står det ingenting i brosjyren. Men vi vet at man kan justere diskantnivået over 2 kHz, og bassen under 150 hz, med potmeter på baksiden. Sånn skal man kunne tilpasse høyttaleren bedre til rommet de står i.
Og, de kan leveres i farger, som vist på bildene, eller i en nær sagt hvilken som helst farge, sånn at de går i ett med tapeten, eller matcher lakkfargen på Porschen din.
Sidene kan kles i et tettvevet stoff i den fargen man ønsker, og frontplatene kan leveres i en annen kontrastfarge.
Pris? Aner ikke, men dyrt blir det nok. Burmester er ikke noe budsjettmerke, men BX100 blir ikke Burmesters dyreste høyttaler. Levering en gang til høsten, hvis man bestiller nå, men disse lages ikke på samlebånd i østen, men for hånd i Tyskland. Så noe leveringstid må man regne med.
