Få høyttalere stiller i samme klasse som Piegas Master Line Source. De enorme høyttalerne kan nå høres hos Audio Norge i Oslo, som har fått et av de første parene fra Piega i Horgen, Sveits.
Audio Norge, som holder til i Torggata 16 i Oslo sentrum, demonstrerer MLS blant annet på elektronikk fra Soulution, og har du sjansen, er det verdt å ta turen bare for å se millionhøyttalerne.
For ikke å snakke om, å avtale en lytteseanse hos Audio Norge.
Vi har allerede hørt MLS, og her er vårt inntrykk, som ble publisert første gang 19. desember 2013:
En av grunnene til at noen mennesker blir uhelbredelig audiofile, er at de ikke kan få nok. Det starter med en sjelsettende opplevelse. Kanskje er det første gangen de hører en elektrostathøyttaler, eller en svær hornhøyttaler. For noen var det første gangen de hørte Infinity Reference Standard, eller bare IRS. Andre har kanskje hatt like betydningsfulle opplevelser, med andre hi-fi-produkter som har fått musikken til å anta en ekstra dimensjon og bore seg rett inn i sjelen, og bli der for alltid.
Etter å ha hørt sveitsiske Piegas nye referanse, Master Line Source, er jeg sikker på at de kommer til å skape en ny generasjon audiofile. For jeg garanterer at man blir hektet, når man får hørt et par MLS i full blomst.
Høyttalerne startet som et prosjekt for noen år siden, og har hatt en bestemt retning helt siden ideen ble født i Horgen, i Sveits. Ikke langt fra Zurich. De skulle lage den beste høyttaleren mulig, og bruke erfaringen fra sine egne konstruksjoner og ikke minst, sine egne foredlede båndelementer.
Piega lager dem selv, og monterer alt i kabinettene som er laget i ekstrudert aluminium. Men i dette tilfellet ble utfordringene mange. For eksempel var det ikke mulig å lage de 175 cm høye og 150 kilo tunge basstårnene utelukkende i alu. I stedet ble kabinettene skrudd sammen med høyintens MDF og kledd med alu.
Seks 22 cm store basselementer ble fintrimmet for å passe til kravene til en så stor basshøyttaler. Som forøvrig er passiv, men det er mulig å drive basshøyttalerne separat fra panelene med båndelementer, som vist på bildet under:
Den øverste terminalen – også den i ekstrudert sveitsisk aluminium, går til panelene som plasseres mellom de to basstårnene, som vist på dette bildet:
Alt av aluminium er presset, frest og ekstrudert ut av høygrads aluminium. Soklene til panelene er laget i et stykke, mens selve panelet er frest ut av et mye tykkere stykke alu, for å sørge for maksimal stivhet, slik at den store flaten ikke flekser eller endrer form over tid.
Piega har brukt hele 24 stykker av sine nye LDR2642 II, bånddiskanter. 12 foran og 12 bak. Per panel.
Ni nyutviklede mellomtoneelementer dekker resten av frekvensområdet, før basshøyttalerne overtar.
Selv om oppskriftene er kjent, med for eksempel Infinity Reference Standard om vi går 40 år tilbake, Martin Logan Statement, eller Gryphon Pendragon, har Piega gjort det på sin egen måte. Og med egne elementer, skjønt basselementene er prodsert av Scanspeak etter Piegas kravspesifikasjoner.
Det er en temmelig kompromissløs konstruksjon. Så er prisen heller ikke av det overkommelige slaget. Et sett med MLS kommer til å loppe kontoen for 1,5 millioner kroner.
Da har jeg ikke lagt til forsterkere, kabling, og ikke minst at man skal ha god plass. For dette er ikke høyttalere man plasserer tilfeldig rundt i rommet, der det er plass.
Under vårt besøk hos Piega, brukte de et par Marantz MA-9S2 monoforsterkere, på 300 w hver, og det kunne gjerne vært 1500 w for min del. Men selv med 300 var det forbløffende lett og uanstrengt dynamikk, med en dynamisk kontrast jeg ikke har hørt maken til fra høyttalere med båndelementer.
Jeg aner ikke hvor dypt systemet går i bassen, ikke ville konstruktøren Kurt Scheuch si noe om det heller, men jeg ble ikke blankt avvist da jeg foreslå flatt til 20 hz.
Det gir en anelse om hvor vanvittig dypt de til sammen 12 bassene klarer å skuffe lyd.
Ikke uventet var lydbildet enormt, spesielt god var dybden som virkelig skapt et svært troverdig, tredimensjonalt lydbilde.
Etter litt eksperimentering med plassering, falt også fokuset på plass. Knivskarpt, men ikke hardt. Raffinert, men ikke mykt. Massivt, men ikke påtrengende.
Dette er ekstremt gode høyttalere, og det lett å si at man får hva man betaler for, men det er helt klart et større potensiale i MLS. Som kan utnyttes bedre med enda bedre forsterkere. Ayre, Soulution, og McIntosh kan for eksempel være en optimal match med MLS.
Hvis vi skulle klare å skaffe et sett MLS til test, skal vi naturligvis forsøke med forsterkere, slik at vi kan komme under huden på MLS.
