De av oss som husker originalen, kjenner forsterkeren som serdeles velspillende. Tross sin beskjedne effekt på 20 W per kanal, klarte den lille forsterkeren å drive ganske store høyttalere uten å miste piffen. Det vil si, inntil den ble så varm at den rett og slett døde. Gjerne etterfulgt av den umiskjennelige duften av svidd transistor.
Da Musical Fidelity lanserte den lille A1 i 1984, var den en liten sensasjon. Konstruksjonen var satt bort til Tim de Paravicini, som nylig gikk bort. Han lagde en ganske enkel integrert forsterker, med en 160 VA ringkjerne transformator, som foret fire 10,000 uF kondensatorer med strøm.
Konstruksjonen kjørte i ren klasse A, hvertfall 99 prosent av tiden. Med klasse A unngår man svitsjeforvrengning siden transistorene alltid er ‘på’. Ulempen er ineffektiv drift og varme, mye varme. Så mye faktisk at den første generasjonen hadde en tendens til å koke over og dø. Det hjalp ikke at forsterkeren benyttet kabinettet som kjøleribbe. Problemet ble ikke løst for forsterkeren senere fikk bedre kjøling.
Forsterkeren ble tross innkjøringsproblemer, en suksess. Musical Fidelity produserte cirka 200.000 eksemplarer av A1, blant annet en jubileumsversjon som kom i et begrenset opplag i 2008.
Under high-end-messen i München nylig, viste Heinz Lichtenegger fram en helt ny utgave av A1. Fremdeles med klasse A utgangstrinn, en platespillerinngang for både MM- og MC-pickup, og ellers bare analoge innganger.
Effekten er økt til 25 W, og konstruksjonen er modernisert med bedre komponenter, polypropylen-kondensatorer blant annet, et bedre APLS RK volumpotmeter, og en ny ringkjernetrafo.
Forsterkeren er bittelitt større, men er til forveksling lik originalen. Både utvendig og innvendig, og bruker fremdeles kabinettet som kjøleribbe. Den nye A1 leveres også med en enkel fjernkontroll.
Prisen er oppgitt til 1600 Euro, omlag 20.000 kroner.
