Det ulmer et opprør mot smartklokken. Håndledscomputeren, som skulle frigjøre oss fra telefonen, endte selv opp som en liten tyrann som piper til oss hver gang verden vil noe. Det er vanskelig å leve i øyeblikket med en varsling festet til pulsåren.
Den gode nyheten er at man ikke trenger å velge mellom alt og ingenting. Mellom håndleddscomputeren, som minner deg om et møte midt i en treningsøkt, og den enkle Casio-klokken til 250 kroner, som bare kan vise klokka, finnes det en voksende kategori av skjermløse helsetrackere. De måler helsen din døgnet rundt – men holder seg høflig stille underveis. Vi har testet de to alle snakker om – og den ene av dem kommer i butikkene akkurat i dag. Her er det du trenger å vite før du velger.
Whoop 5.0: For den som vil vite alt
Whoop 5.0 er det skjermløse opprøret i sin reneste form. Ingen skjerm, ingen varsler, ingenting å klikke seg rundt i. Man spenner på armbåndet, og så skjer det tilsynelatende ingenting. Sensoren samler inn data døgnet rundt, og resten foregår i appen – når man selv tar initiativet.
Vår test avgir dommen: krever alt, forstyrrer aldri. Roen på håndleddet betales med engasjement i appen. Whoop nøyer seg ikke med å måle. Den tolker, trekker konklusjoner og presser på – og den kan være tannknusende ærlig.
Vår tester fikk dermed vite at hun var biologisk eldre enn det kalenderen hevdet. Det er ikke en nyhet man har lyst til å få servert. Men bruker man ikke appen, går hele opplegget til spille.
Whoop er heller ikke noe man kjøper én gang og er ferdig med. Den lever av et abonnement som starter på rundt 1 500 kroner i året, med sensoren inkludert. Til gjengjeld får man løpende analyser, en coach som kjenner ens vaner, og en dybde i dataene som svært få konkurrenter kan måle seg med. Kort sagt: velg Whoop hvis du vil forstå kroppen din i detalj og er klar til å gjøre jobben – og betale årlig for fornøyelsen.
Fitbit Air: For deg som vil glemme at den er der
Google har gått den motsatte veien med Fitbit Air. Prisen er 799 kroner, som betales én gang, og maskinvaren er så lett at man må sjekke en ekstra gang om man i det hele tatt har den på seg. Hele greia veier godt og vel fem gram. Det er heller ingen skjerm, så hvis du bare vil se hva klokka er, må du fiske mobilen opp av lommen som en huleboer.
Til gjengjeld er den lille enheten fullpakket med sensorer og utstyrt med Googles kunstige intelligens, Gemini, som under navnet Google Health Coach nå er integrert i appen. Og det gjør en forskjell.
I testen vår måtte testeren tålmodig forklare den kunstige treneren at det rolige gangtempoet verken skyldtes trette ben eller elendig kondisjon — men en hund som trengte tid til å snuse, og som for øvrig selv bestemte ruten. Batterilevetiden er på en hel uke, noe enhver smartklokkeeier vil se på med misunnelse.
Det er imidlertid et forbehold: De mest detaljerte analysene krever et Google Health Premium-abonnement, og man må være innstilt på å overlate sine mest intime kroppsdata til et av verdens største annonseselskaper. Kort sagt: Velg Fitbit Air hvis du vil ha nesten like god overvåking som i en dyr smartklokke, til en brøkdel av prisen – og helst vil glemme at du har den på deg.
Hva skal du velge?
Begge fjerner det blinkende displayet fra håndleddet, og begge måler langt mer enn det de fleste av oss egentlig trenger å vite. Forskjellen ligger i temperamentet og i lommeboka. Whoop er den krevende treneren for den engasjerte – dyrest i drift, dypest i innsikt. Fitbit Air er fjærvekteren for den prisbevisste som foretrekker ro fremfor foredrag. Felles for dem er at stillheten på armen ikke er gratis. Den ene flytter prikken inn i appen, den andre sender dataene dine videre til skyen. Man slipper helt unna å bli overvåket først når man tar av seg armbåndet.
Hvis du virkelig vil ha fred og ro, er det billigste og mest radikale valget fremdeles et nakent håndledd. Men hvis målet bare er å beholde helseovervåkingen og slippe unna den lille tyrannen, er de skjermløse armbåndene et fornuftig kompromiss — og med Fitbit Air kan opprøret gjennomføres for under 800 kroner. Resten er et spørsmål om hvor mye du gidder å lytte.
Opprør fra Commodore
Behovet for å dempe støyen stopper ikke ved håndleddet. 80-tallsikonet Commodore er tilbake – ikke med datakraft, men med det stikk motsatte. Klapptelefonen Callback 8020 kjører det finske Sailfish OS og har sosiale medier, nettlesere og e-post blokkert i selve operativsystemet. En sperring som ifølge produsenten ikke kan slås av. Det er digital avvenning som system: en telefon som nekter å la deg falle i fristelsen.
Prisen starter på rundt 4 900 kroner, og hvis man ønsker å vise seg frem med en 24-karats gullbelagt «C=»-tast, finnes det en Founders Edition til 640 dollar. Hvorvidt en gullbelagt tast er det rette symbolet på et liv med mindre forbruk, må forbli et åpent spørsmål. Levering forventes til vinteren.
