Stillheten i en elbil er det perfekte miljøet for et godt lydanlegg

Å velge ny bil, kan være forvirrende nok. Det er så mange hensyn å ta. Bortsett fra hvor stort budsjettet skal være, skal man ta stilling til biltype, størrelse, farger, utstyr, service, garantier og mye mer. For eksempel motorisering. Bensin eller diesel? Manuell eller automat? Hva med elektrisk?

De siste årene har nemlig elbil seilt opp som et troverdig alternativ til en bensindrevet bil. Selv om markedet på verdensbasis ikke er større enn 0,2 prosent, er det i enkelte markeder en skyhøy elbil-andel.

I Norge selges det flere elbiler enn biler med forbrenningsmotor. For nordmenn handler det mer om hvilken elbil de skal ha, enn om hva som driver bilen fremover. Det valget ser de fleste ut til ha tatt på forhånd: Det skal være eldrift. Uten engangsavgift, ingen mva og med flere økonomiske intensiver, blir elbilen et rimelig alternativ i bilmarkedet.

Noe mange gleder seg over når de ser at de slipper unna med fulladet batteri for noen tiere, og ikke flere hundrelapper, som et tank med bensin fort koster.

En annen fordel, er at uten forbrenningsmotoren, er det heller ikke noe motorstøy. Det gir bedre forhold for skikkelig anlegg i bilen. Et som ikke skal konkurrere med noe annet enn vind- og hjulstøy. Men det kommer vi snart tilbake til.

Voksende marked

Utvalget av elbiler er voksende, og salgsstatistikkene tyder på at blant de som velger i nybilmarkedet, finner sin type elbil.

Markedslederne Nissan, Volkswagen og Tesla, deler brorparten av det norske bilmarkedet mellom seg, og nordmenn som trenger rekkevidde for å rekke fram til hytta før bilen går tom for strøm, får stadig flere bilmodeller å velge blant.

Model 3

Som salgsraketten Tesla Model 3. En ren elbil på størrelse med en BMW 3-serie, med firehjulsdrift og god rekkevidde.
En bil nordmenn har lagt sin elsk på, og veiene er fulle av grå og sorte Tesla Model 3. For slik er nordmannen. Han eller hun velger trygt, og liker ikke å stikke seg ut med farger hvis bilen kan leveres i grått.

Og dét kan Model 3. Sort også, for de som liker å polere. Eller rødt. Hvitt og blå metallic er de andre valgene. Flere er det ikke. Interiør? Sort eller hvitt. Det finnes nemlig ikke mange valgmulighetene for en som ønsker seg en Model 3.

Tre batteripakker

Utgavene er begrenset til en bakhjulsdrevet Standard Range med 415 km rekkevidde, Long Range med firehjulsdrift og 560 km rekkevidde – iht. WLTP-standarden, eller den villere Performance med firehjulsdrift og 530 km rekkevidde. Da barberer den 0-100 km/t fra 4,6 til hjertestoppende 3,4 sekunder. Det er superbilytelser. Etter en sånn rivende akselerasjon må du være forberedt deg på å lete etter øynene et sted inne i skallen.

To lydsystemer

De fleste moderne biler gir kunden valget mellom flere utstyrspakker. Også hva lyd angår. Hos Tesla er et premium lydanlegg standard på Model 3 med firehjulsdrift i Long Range eller Performance-utgavene.

Tesla forteller veldig lite om anlegget, annet enn at det består av til sammen 15 høyttalere. Som er såkalt interiørtilpasset, og sammenlignbart med et platestudio. Ikke mye å hente der altså.

Vi har prøvd premium-anlegget og kikket nærmere på hva man får hvis man velger en Model 3. De femten høyttalerne er plassert stort sett der man finner dem i andre biler. Fra førersetet kan man se basshøyttalerne nederst i fordørene, og diskanter plassert i hjørnet av A-stolpen. Men premium-anlegget har også to såkalte HD-diskanter øverst på A-stolpene. De løfter bokstavelig talt lydbildet i kupeen.

Tre fulltonehøyttalere er plassert foran i toppen av dashbordet, med en ekstra diskant i midten, mens dørene bak og ved hattehyllen bak har til sammen fire fulltonehøyttalere.

Forsterkerne som driver alt dette, inklusive subwooferen, er skjult i bagasjerommet på Model 3. Dette er i grunnen den samme oppskriften som vi kjenner fra Model S.

Anlegget og alt annet i bilen, som klimaanlegget og alle innstillinger, gjøres på den 15 tommer store pekeskjermen over midtkonsollen. Det finnes ingen instrumentering foran føreren, og primære ting som fart, leses av øverst i venstre kant av skjermen.

Berøringsskjerm

Det fungerer faktisk fint, straks man blir vant til det. Å bytte fra varmeinnstillinger til Spotify, er raskt og oversiktlig, og med den strategiske plasseringen av skjermen, har også passasjeren tilgang til de samme innstillingene.

Premium-anlegget har både FM- og DAB-radio, men også TuneIn nettradio, Bluetooth og nevnte Spotify. Brukere kan logge inn og få tilgang til egne spillelister, eller strømme musikken fra mobilen til bilen med Bluetooth. Da snakker vi vanlig Bluetooth, ikke med aptX eller aptX HD.

Model 3 har også en USB-kontakt, ikke for kablet strømming, men for de som ikke synes AAC- eller MP3-filer gir bra nok lydkvalitet. Musikk kan lastes ned til en USB minnepinne med FAT 32-formatering, og da kan man spille av lydfiler med mindre eller tapsfri komprimering. Som WAV og FLAC.

Da kan man navigere i musikken på minnepinnen, nesten på samme måte som man velger låt i Spotify. Model 3 har to knappene på rattet, og det er mulig å styre avspillingen fra rattet, i stedet for fra skjermen. Android-brukere kan også styre strømming fra Spotify med stemmestyringen på mobilen, men iPhone-brukere kan kalle på Siri for å styre avspilling fra Apple Music.

Pussig nok er det ingen AUX-inngang som kan koble avspillingen fra mobilen rett i anlegget, og USB-inngangene spiller utelukkende av fra formaterte minnepinner.

Lyden

Når det er sagt, er anlegget forbløffende bra og det kan spille skremmende høyt, uten noe særlig med forvrengning.

Man kan tilpasse lydbildet med en fembånds equalizer på skjermen, og man kan flytte balansen i lyden front-bak og venstre-høyre, ved å dra fingeren på skjermbildet av kupeen til ønsket posisjon. Det finnes også en lydinnstilling kalt Immersive Audio, under options i lydmenyen, som er Teslas svar på surroundlyd som flytter mer av lyden til høyttalerne over A-stolpen. Den kan gi enkelte innspillinger litt mer liv, og kan slås av helt.

Den beste lyden får man hvis man flytter balansen litt frem i bilen, og justerer eq i moderate mengder for å løfte bass og diskant litt. Da blir det riktig trivelig, med fet, men ikke ullen bass. Vokaler kommer godt frem i lydbildet, og siden kupeen har et helt annet støybilde enn en bil med forbrenningsmotor, er det fullt mulig å høre litt detaljer og nyanser i musikken.

Diskanten kan bli litt skarp i kantene, hvis man er for sjenerøs med eq-doseringen, og hitlistemusikk med kraftig komprimering, kan fort lyde spisst og grovkornet.

Men potensialet i premium-anlegget er godt nok til at lyden vil løfte seg med bedre filkvalitet enn MP3-filer. Det opplevde vi også på Volvos Bowers & Wilkins-system, og vi har hørt det samme på Bang & Olufsen i Audi, Dynaudio i Volvo og VW, og på Harman/Kardon-anleggene i BMW-er.

Stillhet, nesten

Det er ikke bare den lynhurtige akselerasjonen som er vanedannende i en Model 3. Premium-anlegget er faktisk ordentlig gjennomført, og det er fullt mulig å nyte musikken i nesten stillhet i den sportslige kupeen. Det er bare vindsuset og filkvaliteten som kan redusere musikkopplevelsen. Og dekkene. De harde lavprofildekkene fra Hankook, rumlet såpass mye på den ene Tesla-en vi prøvde – godt hjulpet av den grove norske asfalten – at de legger sin egen klang til de laveste frekvensene i musikken.

Uansett ville vil aldri valgt en Tesla uten premium-anlegg. Har man først valgt en elbil har man også fått et stillere førermiljø, som definitivt fortjener et anlegg med best mulig lyd.

<

►

>

Spartansk førermiljø med alt av innstillinger på en 15-tommers pekeskjerm. Foto: Lasse Svendsen