-Det er ikke til å holde ut. Ole Klifoth ser opp i taket, en oppgitt mine slipper taket. Ingen av oss vet svaret på spørsmålet jeg nettopp stilte. Men vi er begge smertelig klar over at det er enorme mengder med jazzinnspillinger vi aldri kommer til å få høre.
Jeg har nettopp fortalt om Bill Evans konsert på Kongsberg jazzfestival i 1970. Konserten ble tatt opp på en Revox båndspiller, men aldri utgitt. Ikke før i 2024. Da ble det sluppet en remastret utgave av opptaket, som ble utgitt på vinyl, CD, og som digital lydfil.
-Kan du tenke deg hvor mange slike opptak som bare ligger gjemt og glemt i et mørkt arkiv, og trolig aldri blir utgitt, sa jeg halvt spørrende.
Wynton Kellys piano tonet ut, og Freddie Freeloader fra Miles Davis Kind of Blue tonet inn. Skuldrene senket seg, og konsentrasjonen rettet seg mot den makeløse tredimensjonaliteten de svære høyttalerne skapte i rommet.
Det er en egenskap Ole Klifoth alltid har prøvd å gjenskape. Helt siden han var ung og lovende.
-Jeg ville gjenskape lyden fra midt på 13. rad i Tivolis konserthall, eller sittende tre-fire meter fra musikerne i jazzhuset Montmartre.
Ole er ikke like ung, men utvilsomt lovende, for her sitter jeg og lytter til hans aller siste kreasjon. Audiovector R 10 Arreté. Et slags opus for en mann som har viet sitt liv til å gjenskape live lyd best mulig, og en høyttaler som koster like mye som en sportsbil med hekkmotor.
Audiovector R 10 Arreté
De gulvstående høyttalerne er de største Audiovector har laget, og vekten på nesten 100 kilo antyder at de halvannen meter høye kabinettene ikke akkurat er fylt med varm luft.
Kabinettene, som er lakkert og pusset i flere omganger, minner om et par R3 eller R3 Arreté, bare større, men konstruksjonen er langt mer forseggjort og avansert.
Sett forfra, har R 10 Arreté den samme grå frontplaten i frest 6061-aluminium. To 6,5-tommers basselementer med en karbonfiberbasert membran leverer bass med en uanstrengt dynamikk man nesten bare finner i høyttalere i denne klassen. En enkelt 6,5-tommers mellomtone med samme type membran overtar for basselementene, før to AMT bånddiskanter (Dual Air Motion Transformers) strekker frekvensresponsen mot 53 kHz.
Specs:
- 21 Hz – 53 kHz frekvensrespons
- 8 Ohm impedans, 5 Ohm minimum
- 90 dB/W følsomhet
- 180 Hz, 450 Hz, 3,000 Hz, 20.000 Hz delefrekvenser
- 8 × 5” basselementer
- 2 × 6.5” AFC carbon sandwich bass
- 6.5” AFC carbon sandwich mellomtone
- 3800mm2 AMT N51 bånddiskant
- 3800mm2 AMT N51 ekstra bånddiskant
- Nextgen Bi-Wire terminaler, Freedom gen 2. kontakt
- 156 × 36.5 × 62.7 cm/ 95 kg
Accelerated Force Concept (AFC)
De to AMT-elementene overlapper litt, og de to foldede mylarmembranene som dekker hele 3800mm2 hver, drives av flere N51 neodymiummagneter for optimal transientrespons og kontroll. Det ene AMT-elementet dekker området fra 3000 til 53.000 Hz, mens det andre er begrenset fra 20.000 til 53.000 Hz. Elementene er åpne bak, og et eget rør leder energien ut på baksiden av høyttalerne, for å unngå kompresjon.
Line Array Bass System
Baksiden av en høyttaler er normalt ikke særlig interessant, men her er det mye å fortelle. Delvis skjult under det bakre gitteret, sitter det åtte 5-tommers basselementer (!).
De dekker en membranflate som tilsvarer et 15-tommers basselement, men fordi de er langt lettere og flytter seg så pass mye som ±12 mm, reagerer de hurtigere på transienter enn en 15-tommers bass klarer. Dermed henger de langt bedre med transientresponsen til de andre elementene, ikke minst AMT-diskantenes florlette membraner.
Audiovector oppgir delefrekvensene til 180, 450, 3.000, og 20.000 Hz, som betyr at de åtte femtommerne, nærmest fungerer som en subwoofer.
Dempefaktor
Høyttalerne har Audiovector Freedom Grounding, som er en jordingskabel man plugger inn på baksiden og til en jordet stikkontakt, for å filtrere vekk uønsket strøm som kan skape støy. Her, i sin andre generasjon, skal Freedom Grounding være 50 prosent mer effektiv enn før.
Ole Klifoth har også et annet triks opp i ermet. Dempefaktor forbindes først og fremst med forsterkere, men på R 10 Arreté finnes det en bryter for valg av dempefaktor. Vi så den først på Audiovector Trapeze Ri i 2024, og her er den også brukt på R 10 Arreté.
I posisjon 1 fungerer den som normalt med de aller fleste forsterkere, mens posisjon 2 anbefales til forsterkere med meget høy dempefaktor. Den tredje posisjonen anbefales til rørforsterkere som har en særlig lav dempefaktor i utgangspunktet.
Mitt råd er å prøve seg frem, og min erfaring er at posisjon 1 nesten alltid er å foretrekke, fordi den ikke endrer lyden som kommer fra høyttalerne.
Enestående dynamikk
Med Soulution 711 koblet til høyttalerne, var det ikke noe behov for å endre dempefaktor på høyttalerne. Den 65 kilo tunge og massive forsterkeren er noe av det mest vellydende i dagens marked, og ble brukt under utviklingen av R 10 Arreté.
Sammen med en Soulution forforsterker, DAC-en Soulution 760 og en Naim ND 555 streamer, koblet sammen med prototyper på Audiovectors nye kabelserie, skulle det bare mangle at liveopptaket med Angela Brown fra 2020 tok pusten fra meg.
Her ble jeg presentert for et uvanlig åpent og fremfor alt, dynamisk lydbilde. Det virket som det var endeløst med dynamikk, og jeg kunne spille så høyt jeg orket. Høyttalerne lot seg ikke rikke. Rytmen var fast og kontrollert, dypbassen skremmende kraftfull og vokalen grenseløst vektløs og oppløst.
Makan!
Musikken slippes løs uten hemninger, men med kontroll. Klaveret til Wynton Kelly, kontrabassen til Paul Chambers, eller vokalen til Angela Brown, lyder mektig realistisk. Det er en sammenheng her som får meg til å tenke at Oles ønske om å sitte på 13. rad igjen, kanskje aldri har vært nærmere enn dette. Bassgjengivelsen på So What har i hvert fall ikke jeg hørt bedre enn her.
Det er en dybde her som er slående, bakveggen forsvinner i lydbildet, som blir litt bløtere, litt varmere, og enda mer sjarmerende når vi kobler inn rørforsterkere fra Line Magnetic. Først den integrerte 210IA, som med 8 W single ended 300B-rør i klasse A, knapt skal være i stand til å styre 26 høyttalerelementer, men som tar utfordringen lett og elegant.
Man mister litt av kontrollen, og oppløsningen synker. Dessuten er det grenser for hvor høyt den gidder å spille, men du verden så flott det lyder. Med 845IA strammes tøylene og bassen kommer bedre fram, samtidig som det er mer kontroll på alt. Med 22 W effekt i ren klasse A, er det nesten magisk hvor lett og uanstrengt musikken strømmer ut av de store høyttalerne.
Det beviser bare at Ole har sine ord i behold, når han sier at høyttalerne fra Audiovector skal være enkle å drive.
Ole Klifoth kunne pensjonert seg etter Audiovector R 10 Arreté, men jeg vet at han allerede er i gang med noe nytt. R 10 Arreté er kanskje hans største bragd hittil, men neppe den siste.
