Foto & Video Hi-fi Hjemmekino Hodetelefoner Høyttalere TV

Anmeldelse: Indiana Jones and the Dial of Destiny

Indys siste, nostalgiske, sveip med pisken

For siste gang ikler legendariske Harrison Ford seg den ikoniske fedorahatten og lærpisken. Den uforlignelige eventyrsjarmen er fortsatt til stede.

Skrevet av / 29.06.23 - 15:10
Indiana Jones and the Dial of Destiny
Tor Aavatsmark

Med Star Wars ble Harrison Ford verdenskjent, men det er og blir som professoren med en særegen interesse for arkeologi og fantastiske eventyr, Dr. Henry Walton «Indiana» Jones, Jr., at mannen fant sin eklatante signaturrolle.

Duoen Steven Spielberg (regi) og George Lucas (produsent, manus) skapte en utrolig eventyrserie som evnet å underholde, og fascinere, så vel den yngre som den eldre garde. Og Ford, med sin gutteaktige sjarm og tørrvittige replikker, var et funn i hovedrollen.

Første Indy-film, smått ikoniske Raiders of the Lost Ark, hadde premiere tilbake i 1981, mens fjerdefilmen, Indiana Jones og Krystallhodeskallens rike, kom ut for hele femten år siden

Les også Koronatrøbbel for Indy 5 Flere filmer utsettes på grunn av virushelvete.

Den etterlengtende, lenge koronautsatte, femte Indiana Jones-filmen har nå endelig fått sin kinopremiere. Og franchisen, om enn ikke nyskapende, går da vitterlig ut med et smell.

 

Indys svanesang

Indiana Jones and the Dial of Destiny får vi nok en gang se legendariske Harrison Ford ikle seg fedorahatten, skinnjakken og pisken, i det han med arkeologisk akrobatikk svinger seg igjennom historien. Og det er virkelig et episk tidsspenn i avslutningsfilmen.

Spielberg har denne runden overlatt registolen til James Mangold (Walk the Line, Logan: The Wolverine), men som utøvende produsent har han fortsatt en distinkt finger med i spillet.

Plottet i Dial of Destiny er i overkant eventyrlig, det sagt så er ikke overnaturlige elementer fremmed for filmfranchisen; ei heller er gjentatte (ufrivillige) møter med Det Tredje rikets militære arm ukjent for Indiana.

Indiana Jones and the Dial of Destiny (Foto: Lucasfilm / Walt Disney)

Nok en gang må Indy konfrontere nazistene, på jakt etter historiske, uerstattelige, skatter – og det er da også her filmen starter. Vi hensettes til 1944, med en intens togjakt gjennom de østerrikske alper, der nazimakten forsøker å stikke av med alle tenkelige historiske skatte og artefakter. Om bord på toget befinner Indiana seg, det samme er hans mangeårige venn, Basil Shaw (Toby Jones).

Målet er å hindre nazistene fra å stikke av med den sagnomsuste Longinus lanse – men den viser seg å være en billig kopi. På toget kommer så Indy og Shaw over selveste Arkimedes’ Antikythera. En innretning som visstnok kan fremprovosere «sprekker» i tiden.

Men Hitlers lydige løpegutter, anført av en meget iherdig Jürgen Voller (danske Mads Mikkelsen, Casino Royale og Rogue One: A Star Wars Story), har så visst ikke tenkt å la Indy & Co vinne dagen, og æren. Jakten er i gang!

Men så, så går artefakten tapt i en elv i alpene – tilsynelatende…

Indiana Jones and the Dial of Destiny (Foto: Lucasfilm / Walt Disney)

Klassisk Indy

I motsetning til den litt mer eksperimentelle Krystallhodeskallens rike, tar trioen Spielberg, Lucas og Mangold oss her mer tilbake til røttene.

I åpningsscenene ser vi en digitalt forynget Harrison Ford, 25 år yngre enn hans egentlige alder. Teknikken er den samme som Martin Scorsese benyttet seg av i The Irishman, men betydelig forbedret. Imponerende teknikk til tross, ansiktet til Indy ser noget «plastikkaktig» ut.

Men tiden, viser det seg, innhenter oss alle – selv unike eventyrhelter som Jones. I det vi møter ham igjen en han en mann i begynnelsen av åttiårene, i en forsoffen New York-leilighet, som konstant klager på naboens høye musikk. Indy fremstår bitter og ensom etter sønnens død i Vietnam, og den påfølgende skilsmissen fra Marion (Karen Allen).

Indiana Jones and the Dial of Destiny (Foto: Lucasfilm / Walt Disney)

Alderen til tross tar han fortsatt noen timer på universitetet (til en gjeng totalt uinteresserte studenter), og her støter han på den fyrrige og enigmatiske, tungt historieinteressert, Helena (Phoebe Waller-Bridge, Fleabag).

Indy kjenner ikke umiddelbart den unge kvinnen igjen, men hun er hans fadderbarn, datter av Shaw. Hun vekker den gamle arkeologens interesse, og gir sirkushesten Indy igjen ferten av sagmugg. Selvsagt har han tatt vare på Antikythera, men det en fortsatt en (stor) utfordring.

Arkimedes fryktet den potensielt enorme kraften i Antikythera, i så stor grad at han delte den i to. Dermed blir vi med på en heseblesende jakt verden rundt. Det hele mens historien krydres med små hint og homager til Indys mangslungne historie. Selv ærverdige Sallah (John Rhys-Davis) trekkes frem fra glemselens lys.

Mangold har en misjon, der tid er det helt essensielle elementet i femtefilmen. Trådene skal samles, og historien skal få en aktverdig slutt.

Indiana Jones and the Dial of Destiny (Foto: Lucasfilm / Walt Disney)

I overkant innfløkt

Det hersker ingen tvil om at filmskaperne med avslutningsfilmen tilnærmet har fått frie økonomiske tøyler fra studioet – og det vises da også i den ene scenen mer detaljert, soektakulær og iøynefallende enn den andre.

På den annen side, når man ikke lenger har noen som helst økonomiske incentiver til å «kill-your-darlings», så blir fort resultatet fort overlesset og, som i dette tilfellet, unødvendig langt.

Indiana Jones and the Dial of Destiny (Foto: Lucasfilm / Walt Disney)

Med godt over to og en halv time er dette den lengste Indy-filmen, og det er det faktisk ingen grunn til. Mangold & Co burde gått hardere til verks på klipperommet, og i det minste kortet ned filmen med 20 minutter. Her blir det for mange lange scener, og tidvis et smått repeterende handlingsforløp.

Plottet er intrikat og ikke hele tiden enkelt å følge med på, men skuespillerne storkoser seg i eventyret med stor «E», og Ford i særdeleshet imponerer i rollen som aldrende actionhelt.

Indiana Jones and the Dial of Destiny (Foto: Lucasfilm / Walt Disney)

Heldigvis har man ikke forsøkt å la åttiåringen være like atletisk og heroisk som han var som 40-åring, men heller tatt aldrene, og livsvisdommen, på alvor. Den mest heroiske i Dial of Destiny blir dermed handlekraftige Helena, smått politisk korrekt og i overkant på «speed», men Waller-Bridge, med sin skarpe tunge og kyniske livsinnstilling, fungerer godt som sparringspartner mot Ford.

Som i Sheridan Taylors 1923, får vi se en Indiana Jones tilpasset Fords distingverte alder, og det kler virkelig karakteren. Vi får en mer reflektert og emosjonell dypere Indiana, uten at han blir en plaprende bestefar i gyngestolen – bevares Indy kan fortsatt slå fra seg, svinge pisken og spytte ut småfrekke replikker.

Les også Sheridan gjør det igjen! Med Taylor Sheridan som serieskaper, og duoen Harrison Ford og Helen Mirren i hovedrollene var forventningene til 1923 skyhøye.

Vår egen Mikkelsen derimot strever med et manuskript som gjør ham i meste laget til en stereotyp nazi-skurk. Karakteren får for lite spillerom, og er langt fra en like interessant, og kompleks skurk, som vi så ham i for eksempel Casino Royale.

INDIANA JONES AND THE DIAL OF DESTINY INDIANA JONES AND THE DIAL OF DESTINY Indiana Jones and the Dial of Destiny_1 (14) INDIANA JONES AND THE DIAL OF DESTINY INDIANA JONES AND THE DIAL OF DESTINY INDIANA JONES AND THE DIAL OF DESTINY INDIANA JONES AND THE DIAL OF DESTINY Indiana Jones and the Dial of Destiny_1 (13) Indiana Jones and the Dial of Destiny_1 (11) Indiana Jones and the Dial of Destiny_1 (12) Indiana Jones and the Dial of Destiny_1 (17) Indiana Jones and the Dial of Destiny_1 (18) INDIANA JONES AND THE DIAL OF DESTINY INDIANA JONES AND THE DIAL OF DESTINY INDIANA JONES AND THE DIAL OF DESTINY
<
>
Indiana Jones and the Dial of Destiny (Foto: Lucasfilm / Walt Disney)

En verdig avslutning

Valget om å kle filmen i et litt dust, nærmest digitalt, slør, gjør at den gjennomgående ser ut som en studioproduksjon. Unødvendig spør du oss, og lett forstyrrende.

Vi får uansett en særdeles spektakulær, og i overkant kreativ, sluttsekvens på filmen, som vi ikke føler oss sikker på at alle vil «svelge»; men alt i alt har The Dial of Destiny blitt en verdig svanesang på en av filmhistoriens mest unike franchiser.

Les også Indiana Jones: The Complete Adventures Med lanseringen av Indiana Jones kvadrilogien på Blu-ray er nå samtlige av de store klassikerseriene lansert i HD, og et svært gledelig gjensyn blir det med vår arkeologvenn med sin fedorahatt og treffsikre pisk.

Det hele avrundes dog på en måte som trekker oss nærmere karakterene, og som tilfører dem sårt tiltrengt emosjonell dybde. Ikke en liten bragd i seg selv, av en film som hviler så tungt på eventyr, fantasi og spektakulære actionscener

Flere år forsinket kan du nå se Harrison Ford i sin svanesang som en av filmhistoriens mest ikoniske karakterer. Vi er ikke overbevist om at Indy 5 vil trekke mange nye fans til serien, til det hviler den nok litt for tungt på sin egen (nostalgiske) historie, men for dem av oss som vokste opp på 1980-tallet med den tørrvittige arkeologen i skinnjakke, hatten på snei og den snertne pisken aldri langt unna, er Dial of Destiny er verdig avslutning, og en film du bare se. 4 stjerner.

Indiana Jones and the Dial of Destiny (Foto: Lucasfilm / Walt Disney)

Karakter
Indiana Jones and the Dial of Destiny

Fakta:

  • Kino
  • Release: 28. juni 2023
  • Regi: James Mangold
  • Med: Harrison Ford, Phoebe Waller-Bridge, Toby Jones, Mads Mikkelsen, Ethann Isidore, Thomas Kretschmann, Shaunette R. Wilson, Antonio Banderas, John Rhys-Davis, Nasser Memarzia, Boyd Holbrook, Karen Allen
  • Genre: Eventyr
  • Land: USA
  • År: 2023
  • Tid: 2:34 t.
  • Karakter: 4
  • IMDb

2 hendelser på “Indiana Jones and the Dial of Destiny”

  1. Sissel Jensen

    Dial of Destiny er nok en film som mange har ventet lenge på og forventningene til filmen har derfor vært store.
    Historien var forsåvidt grei å følge. Indiana Jones har litt mere sprett og fart i seg en flere andre på sin alder. Men det er pakket inn på en slik måte at jeg som ser på filmen ønsker å gi ham den godviljen at han fortsatt har mye å gå på.
    Men , med det budsjettet Disney må ha lagt inn i denne filmen ,undrer jeg meg over at det ikke er flere overraskelser i filmen. Jeg skjønner dette er en film som på en måte skal samle trådene fra de andre filmene. Men må for eksempel motspilleren til Indy være prototypen på hvordan Maryon Jones var i sine yngre dager. Manuset virker som om det følger oppskrift på hva en Indiana Jones film skal inneholde, og så er det bare å sjekke alle bokser med Nasister, slanger(denne ganger slangelignende åler), fallende insekter og bruer som går i oppløsning. Jeg har sett de andre filmene mange ganger. Og det er vel derfor jeg er litt skuffet. For selv om Indiana Jones fortsatt har kvikke replikker og humor. Savner jeg kanskje det lille ekstra som skulle gjøre denne siste filmen minneverdig. Slik jeg ser det lener denne fil.en seg på tidligere filmer, istedet for å kunne stå på egne bein.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Anmeldelse: MILF of Norway, sesong 1

Norges yppigste MILF?

Anmeldelse: Bridgerton, sesong 3, del I

Gjeeeeesp!

TV: Star Wars Day 2024 – ny animasjonsserie lanseres: Tales of the Empire

Ny Star Wars-serie

Anmeldelse: Unfrosted

Seinfeld er fortsatt kongen!

Anmeldelse: A Man in Full

Kampen om status og milliarder

Anmeldelse: Shardlake, sesong 1

Generisk britisk krim

Anmeldelse: The Idea of You

Barnerov?

Anmeldelse: Midtsommernatt

Midtsommerfesten fra Helvete?

Anmeldelse: Fallout, sesong 1

Mer enn bare «okidoki»

Anmeldelse: Ripley

G(alt)enialt sjarmerende

TIPS: Påskekrim 2024 – serie- og filmtips

Anbefalt påskekrim

Anmeldelse: Ronja Røverdatter, del I

Klassisk Lindgren!

Scroll to Top