Anmeldelse: Halve Malmø består av gutter som har dumpet meg

Nylig så vi en dokumentar der en av Tinders grunnleggere ble intervjuet. Han ble blant annet spurt om fenomenet ghosting, den mentale barrieren datingapper skaper og om han mener utviklingen går i en positiv retning.

Dinesh Moorjani responderte at:

Tinder bidro til å endre sosial adferd og måten folk kontakter hverandre på. Mange trenger teknologi for å ha kontakt med hverandre. Jeg lurer på om det er uheldig for samfunnet. Verden var nok bedre på 1980- og ’90-tallet, før smarttelefonene preget våre liv. Kontakten mellom menneskene var bedre, og folk var stort sett lykkeligere. Samfunnet var også mindre polarisert.

En som så visst ikke vokste opp på 1980-tallet er 31-åringen Amanda (Carla Sehn). Amanda bor i Malmø, er singel og omgås kun sin sammensveisede party-venninnegjeng, samt fraskilte mor og søster (som hun også jobber med). Hun føler panikkalderen presse ubehagelig på og er desperat etter å få seg en kjæreste.

 

Hennes, lite gjennomtenkte, svar på livets utfordringer blir å date halve Malmø – der Tinder blir en viktig brikke i jakten på et ligg og en (potensiell) livsledsager. Det går så der…

Netflix’ nye miniserie er basert på romanen til Amanda Romare, og er et skråblikk på dagens outrerte, overfladiske datingkultur, egen usikkerhet, fokus på det perfekte utseende og urealistisk høye krav til en kommende partner.

På dagtid (og ofte sene kvelder) jobber Amanda som eventplanlegger og en slags interiørkonsulent sammen med sin hippie-mor og, tilsynelatende, perfekte søster. Men moren har en håpløs ny kjæreste («Tigeren») og søsteren fasade slår sprekker i det angstanfallene slår ut i full blomst. Venninnene hennes er mest opptatt en fest, kjappe ligg og speeddating, mens Amanda overbeviser seg selv om at hun er på jakt etter den store kjærligheten – men gang på gang stanger hodet fortvilet i veggen etter nok et mislykket Tinder-ligg.

Og de unge mennene hun virkelig faller for viser seg å være egoistiske, løgnaktige drittsekker og/eller håpløse tilfeller.

Carla Sehn (Kjærlighet og anarki) er fantastisk i hovedrollen som den lett vimsete, smått usikre og sterkt sjarmerende Amanda. Hun har en usedvanlig evne til å gli inn i roller som den ordinære nabojenta, som så viser seg å ha flere lag og et komplekst følelsesregister. Henne uttrykksfulle ansikt kan formidle mer enn hundre ord.

Amanda bærer på arr fra fortiden med en sår skilsmisse, en fraværende far og et anstrengt forhold til familien og det motsatt kjønn. Saker de fleste av oss kan kjenne igjen elementer fra.

Serien blir i overkant repeterende, der Amandas liv tilsynelatende går i sirkel og hun står fast i sitt naive (tidvis irriterende) handlingsmønster. Åpenbart en oppegående ung kvinne, men gjør de samme feilene gang på gang på gang, og kommer aldri videre med livet. Nabogutten er den som ser tvers igjennom henne når han sier at han ikke kan forstå at hun ikke har en fast partner, hun som er så jævlig pågående hele tiden. Spot on!

Nok en gang serverer Netflix en god og genuin samtidsserie fra Norden, med sterke skuespillerprestasjoner, velskrevet manus og et fascinerende persongalleri. Dog litt i overkant karikerte, men tilforlatelig sjarmerende. 4 sterke stjerner til Amanda & Co. Et hjertevarmt lysglimt av en dramakomedie nå som høstmørket kryper på.

Halve Malmø består av gutter som har dumpet meg får sin Netflix-premiere den 11. september, da slippes samtlige syv episoder. Anmeldelsen er basert på hele miniserien.