TEST: Hypershell X Ultra

Forbruker-eksoskjeletter har gått fra militær science fiction til noe du kan bestille på nett. Hypershell X Ultra er toppmodellen fra det kinesiske selskapet, og koster mellom 24 000 og 25 000 kroner med frakt og importkostnader, ut ifra dagens valutakurs. Noen kaller det en «elsykkel for beina»: et motorisert belte i titan og karbonfiber som festes rundt hofter og lår, og gir deg ekstra skyv i hvert steg. En viktig forskjell fra elsykler er derimot at fot og ankel fortsatt får full belastning.

Produktet veier 1,8 kilo uten batteri og bikker 2,2 kilo med. To batterier på 72 wattimer hver følger med. Det høres beskjedent ut, som et litt heftig laptop-batteri, men det er ofte ikke så mye som skal til oppå din egen muskelkraft før du blir merkbart mer mobil.

En kunstig intelligens kalt «MotionEngine» analyserer bevegelsene hundrevis av ganger i sekundet via gyroskoper, akselerometre og barometer. Den gjenkjenner tolv bevegelsesmønstre – fra rolig gange til trappeklatring, sykling og truger i løssnø – og tilpasser kraften automatisk.

Hvem trenger et eksoskjelett?

For å forstå hva Hypershell X Ultra gjør, må man forstå utgangspunktet. Som 20-åring i hundetjenesten i militæret løp jeg 3000-meteren med bestetid på 10:02. Nest raskest av alle i troppen (den jævelen som løp på 9:59 snakker vi ikke så høyt om). Nå nærmer jeg meg 48, vekten har krøpet oppover fra 80 kilo i 2022 til 87 i dag, og de to barna mine på 8 og 10 trenger meg ikke lenger som bærehest på tur. Ryggproblemene fra årene som småbarnsfar har aldri helt forsvunnet. Formen er langt fra hva den en gang var. Dørstokkmila har blitt lang. Kanskje et eksoskjelett kan dra meg ut av sofaen?

Første tur: Skogstur med datteren

Den første ordentlige testen foregår i rolig tempo vinterstid. Jeg har tatt med dattera, som nå har blitt 9, ut for å spille Pokémon Go og deretter avslutte med en liten skogstur, med Hypershell-en i Eco-modus på nivå tre.

Noen Pokémon rikere og kalorier fattigere blir det klart at maskinen langt fra gjør alt arbeidet. Den fører beinet fremover til neste steg, slik at musklene kan konsentrere seg om å skyve kroppen opp fra bakken. Akkurat den biten må jeg selv stå for. I Eco-modus får jeg en litt spesiell «Elvis-gange» fordi hoftemuskulaturen tvinges til å brukes mer aktivt. Det er en uvant, men rask tilvenning. I Hyper-modus på kraftigste trinn begynner det å ligne Monty Pythons «Ministry of Silly Walks»; nesten som om fremmede armer bøyer og skyver beina for meg. Det kan passe i bratt terreng, men føles voldsomt på en enkel skogssti.

At systemet leverer, blir likevel tydelig når jeg skrur av assistansen. Det føles umiddelbart som å stige ut av et badekar etter et langt bad; tyngdekraften melder seg med full styrke, og beina er plutselig betraktelig tyngre.

3000-meteren: Første forsøk

Jeg kunne ikke si meg fornøyd med dette. For å virkelig utfordre grensene, spente jeg på meg Hypershell-en i Hyper-modus og la ut på en 3000-meter. Noe som skulle kreve to forsøk, med ulik lærdom fra begge.

Første kilometer ble tilbakelagt på 4:45 minutter med en puls på 150. Til sammenligning var pulsen min 145 på samme distanse i august 2022, da jeg veide rundt 80 kilo og hadde trent mer jevnlig og løp hele 3000-meteren på rundt 15 minutter. Nå, nesten fire år og ytterligere 9 kilo senere, ser jeg det som en bragd å tilbakelegge den første kilometeren på under 5 minutter. Jeg kjente på en indre glede. Kunne det gå hele veien?

Nei. Det kunne ikke det. Rett etter den første kilometeren kuttet nemlig maskinen assistansen. De små lysdiodene på høyre hofte lyste gult, og jeg trodde batteriet var tomt. Trasket slukøret hjem igjen, med noen bein som nå føltes som om de hadde blystøvler, og jeg var like ved å «sleep with the fishes».

Da jeg kom hjem og søkte rundt på nettet og i bruksanvisningen, viste det seg at batteriet slettes ikke var tomt. Ikke var det overopphetet heller. I stedet var det sannsynligvis løpingens vertikale bevegelser og støt som hadde fått stroppene til å gli og utløse sikkerhetssystemet. Og meg til å stå der i oksygengjeld med null motorisert assistanse, og måtte bryte.

3000-meteren: Fortsettelsen

En müslibar og en times pause senere strammet jeg alle stropper ekstra mye, og tok beina fatt på ny. Denne gangen holdt Hypershell-en gjennom hele løypa. Første kilometer gikk på 5:19, faktisk raskere enn min første kilometer i august 2022, til tross for at jeg hadde rundt ti kilo mer på kroppen og allerede hadde brutt ett forsøk samme dag. Andre kilometer kom inn på 5:49, tredje på 6:30 (mye stigning på siste etappe). Total tid: 17 minutter og 38 sekunder. Langt fra noe å skryte av, men jeg tar det.

Til sammenligning løp jeg samme runden på 15:19 i august 2022, mens mitt aller første forsøk den samme våren tok 18:27. Jeg løp altså raskere enn mitt første 2022-forsøk, uten å ha trent en eneste økt på tre år.

Hva løpeturen lærte meg

Om Hypershell-en faktisk hjalp meg noe særlig på denne runden, er jeg ikke sikker på. Den siste kilometeren var tung for kneet. Eksoskjelettet avlaster lår og hofter, men fra kneet og ned er belastningen den samme – eller verre, fordi du bærer over to kilo ekstra.

Under løpeturen gikk jeg faktisk opp en gammel kneskade jeg trodde var leget. Avlastningen rundt hoftene maskerte varselsignalene fra kneet, slik at jeg pushet videre uten å merke at noe var galt.

Da jeg prøvde å hoppe over en vanndam, ble dessuten algoritmen forvirret, og tolket hoppet som starten på et nytt mønster der den forsøkte å dytte beinet mitt brått fremover igjen, som om den ventet et hopp til.

Lærdommen er at Hypershell X Ultra funker best i jevn fart. Hold et tempo du er komfortabel med, og du kan gå lenger og brattere med mindre utmattelse. Men å presse personlige rekorder, er den nok ikke bygget for.

En egen Descent Assist-funksjon skal dempe belastningen nedover, og selv om jeg innbiller meg at jeg merker det, må leggen likevel håndtere den ekstra vekten alene.

Konstruksjon og passform

Konstruksjonen er bygd for å gi mest mulig støtte fra lavest mulig vekt. Derfor kombinasjonen av titan og karbon. Chassiset oser kvalitet, enheten lager ingen ulyder, og det er ingen slark under bruk. Hele enheten klapper sammen i en lett isoporkoffert, perfekt for transport. Systemet er IP54-sertifisert og kan dermed brukes i regnvær og tåler sprut fra vanndammer. Det er laget for å fungere i alt fra -20 til +60 grader, altså hele året.

Bøyler kan enkelt tilpasses i bredde rundt hoften og i lengde ved lårene. Stroppene har elastiske og støttende nylonbeskyttere til lår, og gode fôringer til hoftene. Festestroppene er derimot nokså smale og i ikke-elastisk nylon, og med vanlige ryggsekkspenner som stadig må etterstrammes. For et system som bør ha millimeterpresisjon for å synkronisere motorhjelpen med kroppens bevegelser, er dette et svakt punkt, og antakelig grunnen til at jeg måtte avbryte min første 3000-meter. Ved lengre bruk mot bar hud er dessuten gnagsår et reelt problem, og du bør bruke lange bukser eller sportsteip.

Det er ubehagelig å sitte med Hypershell på, og batteriplasseringen bak gjør det vanskelig å kombinere den med en stor tursekk med hoftebelte. Hypershell tilbyr ekstrautstyr som sykkelbelte og skulderstropper for økt komfort, sistnevnte spesielt for BMI mellom 25 og 30. Min egen BMI er 25,7, som kan forklare hvorfor passformen skled under den første løpeturen.

Batteri og lading

Med et batteri på 72 Wh har du opptil 30 km rekkevidde i Eco-modus. I Hyper-modus krymper det til bare 5 km. To batterier på 400 gram hver følger med, og lading tar rundt 90 minutter per batteri med en 65 W USB-C-lader. Kun kabel følger med, strømforsyning må du stå for selv.

At batteriet må sitte i Hypershell-en for å lades er upraktisk. En innebygd USB-C-port i hvert batteri, slik enkelte kamerabatterier har, hadde vært langt bedre. Produsenten selger heldigvis en fireports ladehub som tilleggsutstyr. Er du typen som jevnlig drar på hytteturer med flere toppturer på rad uten lademulighet mellom dem, er ekstra batterier verdt å investere i.

Appen Hypershell+ (iOS/Android/watchOS) lar deg justere effekt, bytte modus og se turstatistikk. Enkelt og greit.

En ny type friluftsutstyr

Det er lett å tenke at et eksoskjelett er et støtteapparat for funksjonsnedsettelser, men produktet er ikke medisinsk sertifisert. Hypershell X Ultra plasserer seg i stedet i samme landskap som elsykkel og karbonstaver. Altså ytelsesutstyr som gjør bevegelse mer tilgjengelig. Fjellredningsgruppen Weber County SAR i USA bruker allerede Hypershell X Pro i reelle redningsaksjoner, og SGS-sertifiserte tester viser at X Ultra reduserer oksygenforbruket med over 20 prosent og senker gjennomsnittspulsen med 21 prosent i motbakke. Ikke medisinsk utstyr, men tredjepartsverifiserte tall.

Konklusjon

Hypershell X Ultra er et gjennomført stykke ingeniørkunst som fungerer overraskende godt innenfor sine rammer. Avlastningen i motbakker er reell og merkbar, KI-systemet tilpasser seg terrenget sømløst, og konstruksjonen i titan og karbonfiber holder meget høy standard.

For den som vil senke dørstokkmila, holde følge med sprekere turkamerater, eller rett og slett nyte fjellturer med litt mer overskudd, leverer den på løftet. Stroppesystemet er derimot litt skuffende for et produkt i denne prisklassen, og begrensningene rundt sekkebruk og løping må man ta høyde for. Aksepterer du at dette er en turbomaskin for kontrollert gange – ikke et treningsverktøy for sprinting – er det det nærmeste du kommer superkrefter i terrenget.