TEST: Ecovacs Winbot Mini 2

Blant forbedringene på årets modell kan nevnes at den har et oppdatert styresystem som skal være 30–40 prosent mer effektivt. Den har fått nye børster i hjørnene som kommer nærmere kantene samt et spesielt kantrengjøringsprogram. Ecovacs sier også at den skal være bedre på å oppdage og unngå hindringer. For øvrig er modellene ytterst like.

Tilbehør og installasjon

I esken finner vi selve roboten med en sikkerhetsline, en strømadapter, to pussekluter samt en liten flaske vindusvaskemiddel. Å komme i gang er langt fra vanskelig. Man kobler i strømledningen, heller vaskemiddelet i robotens beholder, fukter pussekluten og setter den fast på undersiden med borrelås. Første gangen man starter opp, laster man ned Ecovacs Home-appen og kobler den til ved å skanne QR-koden på Winbots underside.

Bruk

Det finnes ikke overdrevent mange funksjoner og innstillinger i appen da roboten tross alt er laget for å vaske vinduene med automatikk. Det handler først og fremst om å velge om man vil ha en rask hverdagspuss av innsiden på vinduet, en nøye puss av en skitten utside, en dyprengjøring av en normalskitten utside, en punktrengjøring av sta flekker eller en kantrengjøring. Navngivelsen av ”nøye” eller ”dyprengjøring” er forvirrende da begge i våre ører låter som noe man bruker ved ekstra skitne vinduer. Appen har også en fjernkontroll, som vi kommer tilbake til.

Før man begynner, gjelder det å sjekke at ledningen er lang nok eller om man må hente en skjøteledning. Man må også sette fast sikkerhetslinen i noe stødig slik at roboten ikke faller om ulykken skulle være ute. Noe som bekymret oss en del ved den første pussingen. Men viften skaper virkelig et skikkelig undertrykk som suger Winbot fast til vinduet. Om man skulle komme til å dytte på ledningen og dra den ut, er det bra å vite at roboten har et backup-batteri slik at den kan holde seg fast en liten stund uten strøm.

Vinduspussing

For å begynne holder man i håndtaket og trykker strømknappen inn til viften starter. Så holder man Winbot mot vinduet til den sier at den har et bra grep. Deretter navigerer den seg til nærmeste hjørne og setter i gang å pusse etter det programmet man ha valgt i appen. Enten frem og tilbake horisontalt eller på begge leddene om man har valgt et nøyere program. På sin vei over vinduet sprayer den med jevne mellomrom vaskemiddel på det.

Når hjulene i hjørnene støter mot vinduskarmen, skjønner den at den har nådd kanten, og skifter retning. Ecovacs påpeker at karmene må være over 4 mm tykke for at dette skal fungere. Den var ikke helt glad i våre gammeldagse kittede vinduer, da kanten jo er 45 grader. Det fungerte, tross alt, men var ikke ideelt.

Derimot hadde den kjempeproblemer med persiennene, spesielt i et vindu som ikke var mulig å åpne hele veien. Der klarte den å kile seg fast og ble sittende. Heldigvis finnes fjernkontrollen vi nevnte tidligere. Ved å kjøre den manuelt kunne vi rygge den ut, og fikk så kjøre med fjernkontrollen nærme persiennen for å avslutte pussingen. Etter at Winbot er ferdig, stanser den og sier i fra. Da tar man tak i håndtaket og holder strømknappen inne til den slipper vinduet.

Resultatet av pussingen er bra, men ikke perfekt. Dumt nok brukte vi den imidlertid til vårrengjøringen som har de verste tenkbare forholdene. Gjennom vinteren har avgasser og partikler gjort vinduene ekstra skitne. For å få et bra resultat burde vi nok ha spylt av vinduene på utsiden først. I solens avslørende skinn syntes det nemlig at den ikke hadde fått bort all smuss, og at det fantes en antydning til renner. Vi kan tenke oss at Winbot nok er bedre på hverdagslig regelmessig pussing.