TEST: KEF Q3 Meta

De aller minste høyttalerne har sine naturlige begrensninger. Går man litt opp i størrelse, forsvinner eller dempes noen av begrensningene. En større høyttaler tar litt mer plass, men det vinner man igjen på måten musikken fyller rommet på, og selvsagt i bassen. Hvor det gjerne blir litt mer vekt og dybde i tonene.

Men en kompakt høyttaler kan av og til bli for stor. KEF Q Concerto Meta er blant de større kompakthøyttalerne vi har testet, men de er for store til å passe i bokhyllen. De skal helst stå på en benk, eller frittstående på par stativer. 

Men det finnes en løsning for de som ønsker seg kvalitetene til et par Q Concerto Meta, i en mer kompakt innpakning. KEF Q3 Meta, eller om man virkelig har lite plass, den enda mindre Q1 Meta. 

Begge bygger på den samme teknologien, med KEFs spesielle Uni-Q-element. Som i sin aller nyeste utgave kalles Meta, etter deres Metamaterial Absorption Technology (MAT). En spesiell teknikk hvor en rund plate bak elementet har et intrikat labyrintmønster som absorberer ulike frekvenser, og fjerner opp til 99 prosent av uønskede resonanser.

Denne spesielle måten og oppnå renere lyd på, finnes i alle KEF-høyttalere som har Meta i navnet. Også i Q3 Meta, naturligvis, som vi tester her.

KEF Q3 Meta

De 35 cm høye høyttalerne, som kan leveres i sort eller hvit lakk, alternativt med en valnøttfoliert overflate, er mye mindre enn Q Concerto Meta, og følgelig ikke plass til basselementet som sitter i de større høyttalerne.

Her er det KEFs 16,5 cm store Uni-Q-element som tar seg av hele frekvensområdet. Fra 42 Hz til 20.000 hz. KEF oppgir følsomheten oppgis til 7 dB og den interne motstanden til 4 Ohm, som betyr at en Rega IO eller en Rotel A8 fint klarer å drive høyttalerne. 

Som med en dybde på 30 cm, passer de i de fleste bokhyller. Jeg vil uansett anbefale å trekke dem så langt fra bakveggen som mulig. 10 cm er bedre enn 1 cm, men hvis det ikke er mulig, anbefaler jeg å dytte skumproppene i bassportene bak. De ligger i esken, og bør brukes hvis bassen blir for fremtredende. Det følger også med griller med mørkt grått frontstoff – lys grå for hvite Q3 Meta, som festes på fronten med usynlige magneter.

Det finnes et par gulvstativer til Q3 Meta som kalles SQ. De kan leveres i sort eller hvitt, og er 61 cm høye, og ser bedre ut enn de fleste gulvstativer til rimelige høyttalere.

Stort lydbilde med forbløffende bra bass

For med en pris per par som så vidt legger seg på det halve av et par Q Concerto Meta, er de mindre Q3 Meta et opplagt budsjettvalg i kompaktklassen. Det er nemlig ikke veldig mange like gode alternativer i samme prisklasse.

De små Bowers & Wilkins 607 S3 er et meget godt alternativ som det er verdt å sjekke før man handler. Det samme er sikkert DALI Sonik 3 også, hvis den leverer litt mer av alt Sonik 1 klarer, bare med et større lydbilde og bedre bassdybde. 

Men det er ikke sikkert du velger noen av dem foran disse.

KEF-høyttalerne høres nesten ut som en tro kopi av de dyrere Concerto-høyttalerne. Ok, det er ikke like mye vekt i bassen her, men de små høyttalerne leverer bass med en selvsikker autoritet, som slett ikke er vanlig for en høyttaler på 35 cm.

De takler for eksempel Sades rytmisk komplekse Skin, med største selvfølgelighet. Slagverket får praktfull fylde, og det er glimrende dynamisk kontrast i bassen. Vokalen lyder varmt, men ikke ullen, og hele klangbalansen har en kulør som minner om en solnedgang en varm sommerdag.

Det kler for eksempel Brad Mehldaus tolking av Nick Drakes River man, veldig godt. Live-opptaket fra Tokyo i 2003 er krystallklart og gjennomsiktig. Det gnistrer av pianospillet, og i de små høyttalerne henger det fint med de raske løpene på tangentene, og klarer fint å få fram dybden i klangen fra det store konsertflygelet. 

Miroslav Vitous Universal Syncopations fra samme år, innspilt i Oslo, er også et fantastisk godt opptak. På åpningssporet, Bamboo Forest, gjengis kontrabassen med en varm glød, og de små høyttalerne klarer fint å henge med på notene, også når Jack DeJohnette plutselig leker seg på slagverket. Det henger uvanlig godt sammen, og høyttalerne gjengir tonene fra Jan Garbareks saksofon med fokusert presisjon, uten at det lyder skarpt.

Det kunne gått skikkelig gærent da jeg skrudde opp volumet på Rossinis allegrosats fra hans sonate nummer 2 i A-dur – skrevet da han var 12 år gammel, men i stedet for å forvrenge eller lyde skjærende spisst, gjenga de strykerne som en homogen masse. Hvor klangene hang svalende lett i rommet. 

De små Q3 Meta har ikke fysikken til de store Concerto-høyttalerne, og leverer ikke basstoner med den samme styrken og slagkraften, men resten av høyttalerens kvaliteter er stort sett de samme. Det er bemerkelsesverdig godt gjort.

Konklusjon

KEF Q3 Meta er kompakte høyttalere med KEFs Uni-Q-element og Metamaterial Absorption Technology (MAT) for renere lyd. De leverer et stort lydbilde med forbløffende god bassgjengivelse, til tross for sin kompakte størrelse, og er et godt budsjettvalg i kompaktklassen. Q3 Meta kan sammenlignes med dyrere Concerto-høyttalere, men har litt mindre slagkraft i bassen, ellers er det ingen ting å kritisere her.