Ut fra mengden av nye merker på markedet må espresso sies å være en populær hobby. Og nå vil Mova som du kanskje kjenner fra robotstøvsugerne Mova V50 Ultra Complete og E30 Ultra eller robotgressklipperen Mova 1000, også ha en del av koffeinmarkedet.
Å ha erfaring med å lage gode robotstøvsugere kan umulig være en dårlig ting, selv om det ikke har helt samme romantiske marketingklang som de familieeide italienske merkene med årtier av erfaring.
Mova vil gjerne konkurrere på pris, men samtidig appellere til nye kaffenerder som ønsker en lang rekke egenskaper, som tillater dem å eksperimentere mest mulig med espressobryggingen. Et segment med stor konkurranse fra spesielt Sage og De’Longhi.
Gode features, dårlige materialer
S20 Pro er en klassisk semiautomatisk maskin med ekte espressofilter og det hele. Det stiller noen krav til både deg og maskinen. Maskinen overholder som utgangspunkt sin del av avtalen. Det er 30 innstillinger på kvernen, noe som er minimumskravet for å kunne innstille espressoen sin korrekt (selv om mange maskiner på markedet har færre!). Det er en mengde førinnstilte mengder kvernet kaffe og vann man kan bruke hvis man vil, men den kan også kjøres manuelt. På mange måter minner den om de billigste modellene fra Sage og De’Longhi, men det er litt flere features å leke med her.
En spesiell egenskap er at den markedsføres som en dual boiler. Men det er mer snakk om to moderne termocoils som lynoppvarmer vannet, fremfor gammeldagse kjeler som koker det.
Det betyr også at det er to pumper i maskinen. Én til brygg og én til damp. Et system jeg aldri før har sett eller hørt om, men som unektelig er raskere enn tradisjonelle kjeler som tar lang tid å varme opp. S20 Pro er klar etter cirka 30 sekunder. Vil man innstille temperaturen på enten damperen eller bryggevannet (igjen avanserte egenskaper i en så billig maskin), kan det veldig enkelt gjøres foran på maskinen. Den kan også dampe melken automatisk og fortelle når den ønskede temperaturen er oppnådd.
Umiddelbart låter det som en historie om å få alt til halve prisen. Så hvor er kompromisset?
Materialene. Sjelden har jeg sett og følt så mye billig plast på en espressomaskin. Det tar en del av sjarmen, og selv de billigste maskinene fra Sage og De’Longhi på markedet virker mye mer premium i både uttrykk og materialkvalitet. Det er ergerlig visuelt, men spesielt når man rører ved maskinen.
Enkel å bruke
S20 Pro byr på en oversiktlig brukeropplevelse. Foran kan man velge mellom enkelt- eller dobbelt shot-dosis til henholdsvis kvern og brygging. I tillegg er det en touchknapp til temperaturinstillingen samt en simpel opp-og-ned-knapp som styrer flere innstillinger, inkludert temperatur og automatiske doser.
Når man har trykket på enten brygg eller kvern, må man også trykke igjen på en fysisk knapp nedenunder. Faktisk veldig rart, da jeg altfor ofte har kvernet en masse kaffe ut over alt etter å ha streifet en sensitiv touchknapp. Den runde analoge trykkmåleren foran på maskinen gjør imidlertid ikke til mye nytte for seg. Den viser ikke trykket, men bare en sone kalt “optimal”.
Kaffe og melk
Når man brygger sin espresso blir man positivt overrasket over at displayet foran, hvor man stiller inn temperaturen, fungerer som en stoppeklokke under bryggingen. Det gjør det ekstra lett å holde øye med om kvernen er korrekt innstilt, og om kaffen løper som den skal. Utover det har maskinen justerbar pre-infusjon, noe som gjennomveter kaffen med vann før pumpen slår helt til. Det er lett å endre hvor mange sekunder pre-infusjon man ønsker direkte foran på maskinen. Igjen en kul nerdefunksjon, som imidlertid er ganske utbredt om enn sjeldent så brukervennlig.
Espressoen (Black Death fra Riccos, som vanlig) renner flott og sirupstykt ut i den ønskede hastigheten med minimalt besvær. Det mangler ikke noe på smaken, som er klassisk intens og krydret med en god lakrislignende ettersmak. Klart bestått, selv om mer lysristede bønner får problemer med en kvern som bare har 30 innstillinger, hvor man har bruk for mere presisjon. Til prisen er det veldig vanskelig å forvente mer på smaken, og når brukeropplevelsen er så god som den er, har Mova gjort det ganske lett å komme i gang med å brygge god espresso.
Når man damper melken automatisk, er det imidlertid et par utfordringer. Primært fordi den ikke stopper når temperaturen er oppnådd, den blinker bare med en liten lampe, og så må man selv nå å stoppe maskinen før melken brenner seg fast. Ganske irriterende om morgenen. Man kan heller ikke følge temperaturen stige løpende, men må bare vente på at maskinen melder at den er klar. Det er dessuten ikke snakk om en egentlig automatisk damper, og man må selv, med god teknikk, holde damperen korrekt og teksturere melken. Lar man den klare det selv får man bare varm melk uten noen tekstur. Det eneste maskinen hjelper med er å måle temperaturen.
Konklusjon
Mova S20 Pro overrasker virkelig positivt på både prestasjon og brukervennlighet, spesielt til denne prisen. Den er faktisk et oppriktig godt alternativ til de billigste maskinene fra Sage og De’Longhi, som for mange er inngangsbilletten til å begynne å lage espresso. Det eneste minuset – og det er et ganske stort et – er de elendige materialene. Det er virkelig ikke spesielt lekkert å skulle interagere med så billig plast når man står og lager en luksuriøs kopp kaffe. Det ødelegger litt ut av fornøyelsen, for ikke å nevne bekymringer om langtidsholdbarhet. Men er det ytelser til prisen man er ute etter, er Mova S20 Pro en god kandidat.
