For hver ny generasjon iPhone, er det alltid spennende å se hva Apple har gjort med kameraet. Eller kameraene. For Pro-modellene det handler om her, har alltid flere kameraer.
Da iPhone 17 Pro og Pro Max ble lansert høsten 2025, var selvsagt kamerafunksjonene i fokus. For de aller fleste som betaler ekstra for en Pro-modell, bør man være veldig opptatt av kameraene og bildekvaliteten.
Men det er neppe alle som har lært seg kamerainnstillingene. Som er lurt, hvis man skal ha maks ut av kameraene på 17 Pro og Pro Max. Som forresten har de samme kameraene på for- og baksiden.
Apple kaller de nye 48 megapiksler kameraene på baksiden for Fusion-kameraer. Det høres fint ut, men beskriver bare en smart måte å samle lyset på.
iPhone 17 Pro
Kameraene har en tradisjonell Bayer-sensor med fire piksler i en gruppe, så kalt Quad Bayer-mønster, men bruker avansert maskinlæring som smelter sammen informasjonen med noe som kalles piksel binning. For å beholde detaljer og skarphet når man zoomer mellom kameraene.
Som består av et hovedkamera, ultravidvinkel og et nytt teleobjektiv, med 4 x zoom til 120mm. De som husker iPhone 16 Pro, vet at der fikk man en 5 x zoom med 120mm brennvidde. Det kan virke som en nedgradering, men man skal også huske på at 16 Pro (og Pro Max) bruker en 12 Mp bildebrikke på 1/3,2 tommer.
Teleobjektivet på 17 Pro og Pro Max har en ny 48 Mp bildebrikke på 1/2,55 tommer, som har mye større bildeflate enn brikken på 16 Pro (23,5 mm2 mot 15,3 mm2 – 56 prosent større enn forrige generasjon).
Det ga seg synlige utslag i langt mindre bildestøy, og bedre skarphet, når jeg brukte telezoomen på 17 Pro Max. Frontkameraet her er et 18 Mp f1.9 kamera hvor man kan velge bildeformat, 1:1 kvadratisk, 16:9- og 4:3-format – og zoome inn bildet.
Jeg merket meg at frontkameraet leverer gjennomgående bedre bildekvalitet enn kameraet på 16 Pro, som jeg tenker at selfie-fans vil vite å sette pris på.
Sømløs zoom
Mange velger nok en Pro-modell fordi de elsker mye zoom, og det får man absolutt her.
Fra ultravidvinkel som tilsvarer en 13mm f2.2 og med 40 x zoom til over 500 mm, kan man trekke motivet (alt for) nært. For den mest ekstreme zoomen er det digital, og det betyr at Apples fusion-teknologi brukes for alt den er verdt, men selv smart maskinlæring klarer ikke å lage gull av gråstein.
Zoomer man forbi 200 mm som tilsvarer 8 x zoom, reduseres oppløsningen til 12 Mp, for da bruker man bare sentrum av bildebrikken, og tung oversampling kan ikke redde bildene fra støy og grums.
Ultravidvinkelen er merket med 0,5x zoom, og hvis man berører zoomfeltet på skjermen, ser man at det som sagt tilsvarer 13mm brennvidde. Hovedkameraet har stabilisering og 24mm brennvidde med blender f1.78 foran en 48 Mp bildebrikke på 1/1.28 tommer, mens det nevnte teleobjektivet er en 100 mm f2.8.
Når man zoomer, kan man velge klassiske brennvidder som gjør det lettere å tenke utsnitt. Zoom-skalaen på skjermen har markeringer for 13, 24, 28, 35, 48, 100 og 200mm, og her kommer et viktig poeng: Med riktige innstillinger kan du ta fine portretter med 100mm brennvidde og full oppløsning på 48 Mp.
Det er også en egen portrettmodus hvor man kan velge klassiske lysettinger på skjermen, og velge mellom 24, 48 og 100mm brennvidde for foretrukket utsnitt.
Med som alltid, kan man få mer ut av kameraet hvis man gjør noen egne innstillingsvalg.
De beste kamerainnstillingene
Hvis man holder kameraet i portrettmodus, finner man valg av oppløsning og bildeformat i øvre venstre hjørne. Her kan du velge komprimerte bildefiler i 10-bits HEIF (eller 8-bits jpeg) opp til 24 Mp, eller RAW opp til 48 Mp.
Sistnevnte gir deg den klart beste bildekvaliteten, med bildefiler i 10-bits DNG-format, som lagrer større bildefiler, men med mye lavere komprimering for å bevare mye bildeinformasjon som mulig.
DNG-filer kan åpnes og redigeres fra skjermen, og funker stort sett med alt som finnes av programvare for bilderedigering. Den best mulige filkvaliteten til forstørrelser velger du i innstillingsappen på mobilen, hvor du velger Kamera, og så ProRAW, 48 Mp, og JPEG Lossless format.
Øverst i skjermens høyre hjørne kan man velge blitslys, bildeformat og nattmodus, slå på selvutløser, velge lysere eller mørkere bilder, slå på Live Photo, og velge bildeutsnitt.
Et lite triks mange ikke er klar over, er muligheten til å låse eksponeringen før man tar bilder. Tykk og hold fingeren på skjermen til det står eksponering/fokus låst. Så kan du komponere bildet på nytt uten at eksponering eller fokus påvirkes før du trykker på utløseren.
Som for eksempel kan være funksjonsknappen på høyre kant av mobilen. Den samme knappen kan også brukes til å stille eksponeringskompensasjon, dybdeskarphet, sømløs zoom, zoom i åtte trinn, og velge blant fotostiler og toner.
Kameraet har også en innstilling for romlig, som man kan bruke hvis man skal lage innhold som skal spilles av på Apple Vision Pro.
Proffvideo
Pro-modellene har lenge vært blant de aller råeste mobilene på video. iPhone 17 Pro og Pro Max er ikke noe unntak. Man kan ta opp video i 4K-video, Apple ProRes Raw, og kameraet har støtte for Dolby Vision HDR og ProRes log. Alt dette er ikke nødvendig for å lage fine videosnutter, for alle disse forkortelsene hører mer hjemme i Hollywood enn på sosiale medier. Men uten hadde iPhone 17 Pro ikke vært særlig pro, og innholdsleverandører som er avhengige av å kunne bruke iPhone i produksjonen, vil være blant de som i størst grad setter pris på mulighetene.
De vil helt sikkert juble over at 17 Pro støtter Genlock. Det er en standard for synkronisering av flere kameraer, som låser frame-rate på alle kjørende kameraer, slik at man har nøyaktig samme tidskode på alle opptakene.
Man trenger en tilkobling via Blackmagic Camera ProDock for å synke en 17 Pro (Max) i en flerkameraproduksjon. Den har kontakter for genlock, timecode og har strøm- og SSD-tilkobling via USB, HDMI, og inn- og utgang for mikrofon og hodetelefoner.
Oppsummering
Går man tett på bildene fra 17 Pro Max, kan man se at filkvaliteten er høyere enn fra 16 Pro (Max). Det er finere detaljgjengivelse i bildene fra 17 Pro Max, og mindre bildestøy, særlig fra telekameraets 100mm brennvidde.
Apple er forsiktige med fargene, så selv om det er rikelig med smell i rødt, grønt og blått, er det ikke overdrevet eller kunstig gjengitt. Med råfilene åpnet i Photoshop eller Apples egen Pixelmator Pro, er det ikke riktignok mye støy i skypperartiene på bilder tatt i lite lys.
Hudtoner er enkle å korrigere i etterkant, og man kan faktisk få både fine portretter, og justere dem fra mobilskjermen, uten at bildefilene komprimeres for mye.
For de aller fleste er ikke forbedringene fra en 16 Pro til en 17 Pro, vesentlige. Med unntak for klart bedre kvalitet på 100mm tele, vel og merke, men 17 Pro viser at Apple fremdeles er opptatt av at bildekvaliteten skal gjøre et hopp i riktig retning for hver nye generasjon iPhone.
