Årets beste hodetelefoner og ørepropper

Da Sony introduserte sine h.ear One-serie, var hodetelefonene veldig ungdommelige med skrikende farger og pumpende bass. Siden da har Sony tonet ned dette, blant annet i h.ear On 2 mini wireless. Og disse h.ear On 2, som de også kalles, fortsetter i samme spor. De kan også fås i rødt, grønt, blått og gull, men det er sobre høst-nyanser. Hodetelefonene har en pen, glatt design uten noe som egentlig drar øynene til seg. Bøylen har en skikkelig vattering, og det samme gjelder øreputene. Dermed sitter hodetelefonene behagelig, selv ved lang tid bruk. De kan felles sammen, men ikke gjøres helt flate, og tar dermed opp en del plass.

Som vanlig er Sonys gadgets fullproppet av teknikk. De støtter Hi-Res Audio med ledning, har alle Bluetooth-forbedrende kodeker, samt DSEE HX som skal forbedre komprimert musikk. Dette samt bassforsterkingen og surroundlyden kan styres fra Sonys Headphones-app. Fra appen kan man også stille inn om knappen på hodetelefonene skal slå på støyreduseringen, vindstøyredusering eller slippe inn omgivende lyd. En smart funksjon er at man også kan bevege hånden over høyre klokke for å senke musikken og lytte til omgivelsene. Hodetelefonene har ellers få knapper, men bruker touch-kontroller for å styre avspilling og aktivere stemmeassistenter.

Det artigste med h.ear On 2 er imidlertid lyden. De har nok en noe forsterket bass, så det er ingen hi-fi-hodetelefoner. Men ellers er det bra balanse mellom bass, mellomregister og diskant uten noen åpenbare feil. Det gikk derfor helt utmerket i det ene øyeblikket å lytte på akustisk musikk, og nyte hvordan detaljene kom frem, mens man i neste øyeblikk kunne digge hvor medrykkende elektronisk musikk blir. Selv støyreduseringen er på et annet nivå enn konkurrentene. Den er ikke fullt så bra som våre favoritter WH-1000XM3, men så er de også betydelig billigere.

Konklusjon

Man merker at disse hodetelefonene nylig har fått en redusert pris, for alt med dem er i en litt høyere klasse enn konkurrentene. Byggekvaliteten er utmerket, og de er meget behagelige. De har en utmerket app hvor man kan kontrollere både lydgjengivelsen og alle smarte finesser. Inklusiv hvordan støyreduseringen skal fungere og aktiveres. Den er ikke like effektiv som på toppmodellene, men best i testen. Men fremfor alt så låter h.ear One 2 meget bra, uansett hvilken type musikk man spiller. De har tilstrekkelig med nærvær og detaljer for akustisk musikk, samtidig som bassen er tilstrekkelig engasjerende til at man skal kunne digge moderne musikk. JE

For to år siden blåste Sound by Sweden oss over ende med sin første trådløse modell Supra Nitro-X. Vi hadde vanskelig for å finne noen feil på dem, og de fikk høyeste karakter. Nå er oppfølgeren her, og til tross for samme pris er den bedre på alle måter. Den har bedre batteritid, siste trådløse standard, er mer robust, og har til og med blitt vannbestandig. Som før bruker Supra eksotiske materialer som kevlar og kullfiber for å gjøre dem slitesterke.

I esken får man en oppbevaringspose samt tre størrelser på silikonputer og tre «vinger». Vingene holder dem godt på plass, selv ved fysisk aktivitet. Da de dessuten er blant de letteste i testen, sitter de behagelig. Å kombinere den vekten med skikkelig batteritid er virkelig imponerende. De kan hurtiglades i 10 minutter for ytterligere 2 timers spilletid. For å spare på batteriet kan man kneppe sammen proppene med magnetlås og stille dem i hvilemodus.

Lyden er akkurat som vi husker den. Det finnes en oppfriskende klarhet i lyden, en kontrollert diskant som ikke blir hvass selv med vanskeligere musikk samt en presis bassgjengivelse. De låter nærværende ved konserter og engasjerende med dansemusikk. Skal vi sammenligne med Jaybird, har de ikke samme kraft i bassen, men er nærmere nøytral i lyden. Noe vi foretrekker i alle tilfeller utenom trening.

Konklusjon

For to år siden hadde vi vanskelig for å finne noen feil på Supra Nitro-X. Oppfølgeren X2 viser oss at de kunne bli bedre, på nesten alle områder. Til tross for samme vekt og pris har de nå 40 prosent bedre batteritid, og er også vanntette. Den lave vekten sammen med de fleksible vingene gjør at de både sitter på plass og er behagelige. Heldigvis låter de også like bra som sin forgjenger, og gir betydelig dyrere propper hard konkurranse.

Powerbeats Pro har samme fantastiske trådløse rekkevidde som AirPods Pro (vi skrittet opp nøyaktig samme avstand i vår test: drøyt 50 meter!), er vann- og støvvisende, og kobles enkelt til iPhone ved å føre dem inntil. Og de lader gjennom Lightning-plugg. Powerbeats Pro er nok i større grad også myntet på Android-brukere, for de eneste funksjonene som er forbeholdt Apple-brukere er nevnte tilkoblingsmetode, og at Google Assistant ikke kan påkalles.

Beats-ene har ikke Apples støydempingsfunksjon, og du kan ikke bruke Hvor Er-appen på iPhone til å finne dem om du har lagt dem et litt for lurt sted. Og siden mikrofonene ikke stikker frem, så vil ikke motparten høre deg fullt så klart under en mobilsamtale.

Powerbeats Pro har lengre batteritid enn AirPods Pro; hele ni timer i proppene. 15 timer ekstra i etuiet er også greit. Etuiet er riktignok litt stort for bukselommen, for å gi plass til ørebøylene. Det får vi tåle.

Passform og brukervennlighet

Tilkobling skjer som nevnt såre enkelt. Passformen liker jeg også godt. Her er ørebøyler som går hele veien rundt øret og som gjør det umulig for proppene å falle ut, når du først har fått dem på plass. Det gjør også at putene holder seg meget godt på plass, så det er svært lite gnisselyder inn mot øregangen. Også når du trener! Som igjen gjør det mye mer behagelig å lytte til disse enn mange andre.

Lydkvalitet

Der hvor jeg synes Apple AirPods Pro har for mye energi i nedre diskantområde som gjør at de låter litt hardt på musikk, så er ikke dette tilfellet med Powerbeats Pro. De er derimot en energibombe av dimensjoner i mellomtoneområdet, og har dypbassen til å følge opp. Popmusikk er meget engasjerende, og rock gønner på med steintøffe gitarer.

Det er også en glimrende snert og hurtighet i flygel og piano, bare hør på Maurizio Pollinis tolkning av Chopins Nocturne i F-moll (Opus 55 No. 1). La gå, så får vi ikke det store luftrommet til Beoplay E8 2.0, men jeg liker balansen meget godt, og Powerbeats Pro engasjerer mer på musikken jeg har i spillelisten på fritiden (fortsatt ung til sinns og alt det der).

Konklusjon

Jeg er klar over at ørebøylen ikke er for alle. Men jeg anbefaler å prøve Powerbeats Pro, for om du liker måten de sitter på, så faller de aldri ut. Og du belønnes med lyd kun fra musikken, da gnisselyder så å si er fraværende her.

Tilkoblingen er superstabil, best i klassen (sammen med AirPods Pro). Det kom ikke et eneste dropout gjennom hele testperioden. Trådløs rekkevidde er superb, og batteritiden likeså.

Lyden er velbalansert og svært rytmisk og engasjerende. Det eneste vi savner er litt mer luft i toppen, men totalpakka er så bra, at skulle jeg brukt mine egne penger på et par helt trådløse ørepropper, var det disse. GN

Vi har tidligere testet de helt trådløse proppene Jaybird Run XT med utmerket resultat, og Jaybird Tarah Pro har tidligere vunnet vår test av sportspopper. Spørsmålet er hvordan de klarer seg mot mer musikkinnstilte propper? Vannbeskyttelsen er på topp. De fås i fargekombinasjonene svart/gul, blå/grønn og sølv/blå. Man får med fire størrelser på silikonputene, en oppbevaringspose samt den spesielle ladevuggen. Praktisk hjemme, men frustrerende om man har glemt den.

Batteriet holder lenge, og de kan hurtiglades i 5 minutter for ytterligere 2 timers lytting. Den stoffbekledde ledningen gjør dem viklefrie og behagelige. Tarah Pro kan bæres på to måter, avhengig av om man trener eller ikke. Appen Jaybird MySound gir en utmerket veiledning til installasjon og tilpassing av passformen. Der kan også lyden tilpasses, enten med forvalg eller helt manuell equalizer. Det finnes til og med en funksjon for å spore mistede propper.

Som vi tidligere har konstatert ved tester av sportshodetelefoner, er Jaybird de som låter aller best. Og det inntrykket står seg bra, selv når vi sammenligner med ikke-sportspropper. De går dypt i bassen, men låter likevel kontrollert, noe som er viktig ved trening. Mer uvanlig er det at de også har en naturlig lyd, med klarhet i både mellomregister og diskant. Det gjør at man gjerne også bruker dem til hverdags.

Konklusjon

Sportspropper er praktiske, da de sitter veldig godt fast i ørene, samt at de er mer robuste enn vanlige propper. Og har de en taktfast bass, gjør de treningen morsommere. Jaybird Tarah Pro skiller seg ut fra mengden ved at de låter såpass bra at man vil bruke dem hele tiden. De har dessuten en utmerket app for å tilpasse lyden til din smak. Den eneste innvendingen er at man må bruke den spesielle vuggen når de skal lades. JE

Håndbygget sjarm

Ollo S4 er en passiv over-ear hodetelefon uten innebygget forsterker, trådløshet eller aktiv støyreduksjon. S4-modellen er halvåpen, men det finnes også en lukket utgave med betegnelsen S4R. Begge modellene koster for øvrig det samme.

Ollo poengterer på nettsidene at hodetelefonene er servicevennlige, og at alle delene kan skiftes ut ved hjelp av vanlig husholdningsverktøy. En annen måte å si det på: S4 ligner noe som kunne vært laget i et velutstyrt hobbyverksted. Men det har på en måte en hjemmelaget sjarm som vil tiltale de som foretrekker turstøvler og Range Rover fremfor Lloyd sko og Mercedes.

Det mest beskrivende ordet for lyden av Ollo S4 er ”helhetsorientert”. De fokuserer først og fremst på helheten i musikken. Ikke i den forstand at man mister detaljene, men når man lytter, er oppmerksomheten på sammenhengen i musikken. Ikke på tung bass, vislende diskant eller utpinte detaljer. Det handler først og fremst om musikk. Ikke noen dårlig egenskap for hodetelefoner som produsenten anbefaler til miksing i lydstudioer.

Lyden er ren, men ikke renere enn nødvendig. Sangstemmer står klart og skarpt, og det er lett å fokusere på balansen mellom toneområdene.

Skal jeg sette fingeren på en svakhet ved S4, blir det tendensen til litt skarphet i toppen. På en absolutt skala er den på ingen måte skarp å høre på. Men sammenlignet med den øvrige høye homogeniteten, er diskanten bare nesten perfekt. Jeg må samtidig understreke at jeg har hørt dobbelt så dyre, vellykkede hodetelefoner gjøre det halvparten så bra!

Konklusjon

Ollo S4 brukes i flere anerkjente lydstudioer. Det er et pluss for et såpass billig produkt fra en liten slovakisk produsent. Men det er helt fortjent, for S4 har nettopp det som skal til for å være et perfekt verktøy til en lang dag ved miksepulten: en presis og homogen gjengivelse, formidabelt overblikk – og en bærekomfort som betyr at du kan ha dem på i timevis uten å bli sliten. At du kanskje ikke selv holder på å mikse et hitalbum, er uten praktisk betydning. For de samme egenskapene gjør Ollo S4 til en like perfekt kamerat i godstolen med en bunke yndlingsalbum i nærheten. JAH

Dette er ikke lyd - Det er magi

I et marked som florerer av hodetelefoner er det befriende at enkelte evner å skjære igjennom og si: sånn skal det gjøres. Stax er definitivt blant dem. Den japanske konstruktøren har alltid tenkt annerledes, helt siden man i 1960 lanserte verdens første elektrostatiske hodetelefon. Det er nesten 60 år siden, og fremdeles sverger Stax til det samme prinsippet. Noe må de ha gjort riktig fra begynnelsen av.

Stax’ tidligere toppmodell SR-009 har blitt erstattet og forfinet, og fått en liten s på slutten av navnet. Og siden Stax ikke lager billige hodetelefoner, så blir toppmodellen nødvendigvis en svært kostbar affære. Med bare de beste og dyreste materialer. Og når du har kjøpt hodetelefonene, er du forresten bare halvveis i mål. Elektrostatiske hodetelefoner trenger nemlig en forsterker i tillegg. Og siden bare den beste forsterkeren er god nok, så er totalbeløpet plutselig mer enn doblet når du har dratt kortet på en SRM-T8000 rørforsterker.

Hva er elektrostater?

Hva er så elektrostatiske hodetelefoner? Vel, i motsetning til dynamiske høyttalerelementer, hvor en relativt tung membran er festet til en elektrisk svingspole som skyves frem og tilbake av et magnetfelt, så fungerer elektrostater ganske annerledes.

Membranen i et elektrostatelement er et supertynt ark av termoplast (PET), bare noen få mikrometer tykt. Dette er festet mellom to strømledende plater; en negativ og en positiv. Hele arket drives frem og tilbake med det elektriske signalet, og lager akustiske lydbølger. Der hvor et dynamisk element bruker en strømførende mellommann som igjen drives mekanisk av et magnetfelt, beveger membranen i en elektrostat seg direkte av det elektriske musikksignalet. Ingen mikkmakk her, kortest mulig signalvei er greia.

Vår vurdering

Stax SR-009s er – med et altfor dyrt unntak – det beste jeg noensinne har hatt æren av å ha på hodet. Komfortmessig er de helt i toppsjiktet, og lyden er helt hinsides! Hver eneste mikrodetalj smetter ut, hvert plukk, pling og popp er så krispt, og så godt plassert i et tredimensjonalt lydbilde, at det nesten blir tøvete å snakke om. Lyden er naturlig, superoppløst, rett og slett fantastisk. Så har hodetelefonene dessuten en god del kraft og guffe å by på, som gjør at de ikke går av veien for rock og metal.

Du finner nok mindre overprisede forsterkere enn toppmodellen Stax tilbyr. Og som vil fungere brillefint med disse hodetelefonene. Men hvis du av en eller annen grunn har et budsjett på 100.000 kroner, så sørg i hvert fall for at hodetelefonene heter Stax SR-009s. GN

Verdens beste ørepropper har blitt trådløse

Mine favoritt-musikkpropper heter Beyerdynamic Xelento Remote. De er veldig dyre, og man kan lett tenke at de er overpriset. Men øreproppene overrasket meg stort, ved å spille hva som helst av musikk på strak arm, der de låt superdetaljert men aldri kjedelig. Et par perfekt balanserte ørepropper som feiet gulvet med andre propper jeg hadde hørt. De har en ekstra varme og fylde i bassen, som kan bli noe overdreven med feil puter. Med riktige puter er den bare herlig. Jeg har aldri hatt en så god musikkopplevelse fra noen ørepropper før eller siden.

Trådløs versjon

Xelento Wireless er identisk med Remote, og det følger med kabel med innebygd mikrofon, for bruk med mobiltelefon og bærbare spillere. Denne kabelen fungerer imidlertid ikke med en vanlig stereoforsterker, da kommer lyden i motfase og låter bare rart. Til den bruken må du bestille hi-fi-kabelen, som er ekstrautstyr med Xelento Wireless (men den følger med Xelento Remote).

Lydkvaliteten

Også i trådløs tilstand varter Xelento Wireless opp med noe av det beste jeg har hørt fra noen ørepropper. Ofte kan det låte flatt og livløst når hodetelefonene kobles trådløst, sammenlignet med kabel inn i en god forsterker. Xelento Wireless låter da også bedre med kabel, men bærer samtidig lite preg av å være et kompromiss trådløst.

Bassen på Billie Eilish’ angstpregete, indie-elektroniske Bury a Friend graver meget dypt. For min del sitter de mellomstore proppene i minneskum best, og det er herlig hvor mye energi som graves frem i bassen. Når jeg så prøvde silikonputene, ble det for mye av det gode. Det gjelder å finne den optimale balansen, så prøv deg frem. Stemmen til Eilish kommer klart og tydelig frem, og lydbildet er gjennomsiktig og deilig oppover i toppen.

I trådløs tilstand låter Xelento Wireless litt kaldere i mellomtonen, og uten den samme luften i diskanten. Som gjør at spesielt klassisk musikk ikke kommer fullt så godt fra det trådløst. Dette er likevel klart de beste trådløse musikkproppene jeg har hørt.

Konklusjon

Om ikke Beyerdynamic Xelento Wireless er verdens beste trådløse musikkpropper, så er de i hvert fall tett på. De koster deretter, og det kan virke galskap å betale femsifret beløp for et par trådløse propper. Det du da bør tenke over, er om du er villig til å betale 10.000 kroner for de beste kablede øreproppene du har hørt. Hvis ja, så kan du trygt kjøpe disse. De går nemlig også på kabel, og låter da identisk med Xelento Remote. For bare litt mer, så får du altså trådløs tilkobling. GN

Dobbeltseier

Støyreduserende hodetelefoner reduserer støy utenfra ved å sende et motfasesignal inn i øret. Noen av dem gjør dette på glimrende vis. Men støyen erstattes i større eller mindre grad av svak susing som kan forringe lydopplevelsen.

Dette er derimot kraftig redusert hos WH-1000XM3, faktisk skal du konsentrere deg veldig for å høre noe som helst. Definitivt de beste vi har hørt på dette området.

Forgjengeren undertrykker støy meget godt i bassområdet (buldring i en flykabin osv.), men ikke like godt i mellomtoneområdet. XM3 er enda bedre, spesielt hørbart er det i åpent kontorlandskap. Makan til effektiv støyreduksjon har jeg aldri hørt før! Og vil du høre når noen prater til deg, legger du bare hånden på høyre ørekopp, så dempes musikken og omgivelsene slippes inn.

Den beste lyden

Hva med lyden? Der hvor forgjengeren låter meget bra men har en smått tilslørt bass og dempet diskantgjengivelse, er XM3 vesentlig ryddigere. Bassen er langt mer attakkert. Lydsignaturen er ikke så ulik, ved at diskanten fortsatt er litt behersket. Det finnes hodetelefoner med en mer distinkt hi-hat, men renheten og oppløsningen er det ikke mye å si på. Denne dynamikken og roen i lydbildet kan også Bose bare drømme om. Om du derimot foretrekker mer detaljerte hodetelefoner fra B&O eller B&W, vil kanskje ikke lyden av Sonyene overbevise deg, men undertegnede foretrekker dem. Dessuten kan du justere lyden som du ønsker i appen.

Best i klassen

I våpenkappløpet mot Bose, som Sony allerede ledet med WH-1000XM2, har de dratt fra i så godt monn med XM3-utgaven, at det ikke lenger er noen konkurranse. Heller ikke Boses nyeste NCH 700 slår den.

Komforten er superb, og støydempingen er stille som graven, selv om NCH 700 faktisk har en enda mer frekvenslineær støydemping. Men ikke like effektiv.

Lyden er også like glimrende i år som i fjor, med flott dynamikk og basskontroll. Legg til ekstremt rask lading (5 timer på 10 minutter!), og Sony WH-1000XM3 er fremdeles verdens beste støyreduserende hodetelefoner. I år som i fjor.

Og da har ikke vi noe annet valg enn å kåre Sony WH-1000XM3 til årets beste støydempende hodetelefoner – for andre år på rad! GN