test: Denon AH-D9200

Hodetelefoner er den produktgruppen vi tester mest fra. For det kommer stadig en raskere og mer variert strøm av nye modeller på markedet. Og det er ikke bare billige modeller. Vi ser flere og flere hodetelefoner rettet mot brukere med meget velspekkede lommebøker.

Vi har gjennom årene testet de forskjellige inkarnasjonene av Denons topphodetelefon, sist AH-D7200 i 2017. Men den japanske produsenten har nå valgt å heve taket og introdusere en virkelig high-end-serie.

Denon AH-D9200 er den første i serien, og koster ved introduksjonen litt mer enn det dobbelte av sin nybakte lillebror.

Som man kan vente, er det ikke spart på noe i Denon AH-D9200. Det er overalt brukt de lekreste materialene som ingeniørene kunne finne på å bruke. Uten at det heller mot ren staffasje. Dette er en hodetelefon til voksne som vi sitte hjemme og lytte til god musikk – ikke noe man tar med på byen bare for å være blærete.

Som vi har sett på tidligere Denon-toppmodeller, er øreklokkene frest ut i tre. Ikke i valnøtt denne gangen, men japansk bambus, en tresort – eller rettere sagt gressart – som utmerker seg ved å være svært hard i forhold til vekten. I tillegg til å se supereksklusivt ut, er tre langt mer resonansdødt enn plast.

Kunstig kvinnehud

Kantene på øreklokkene og holderne til disse er i aluminium, og en foret hodebøyle av stål sikrer stabilitet. Ørebøylen er foret med ekte skinn, men øreputene «bare» med kunstlær. Ikke for å spare, men fordi det bedre tåler svette, forklarer Yoshinari Fukushima, som er teknisk sjef for Denons hodetelefonavdeling.

«Men jeg kan fortelle at nettopp den type kunstskinn brukes til testing av hudkremer til kvinner. Så det er altså kunstig kvinnehud du hviler kinnet mot», sier Yoshinari Fukushima. Han forteller videre at man hos Denon har vurdert om det skal brukes ekte skinn på hodebøylen – etter at man har mottatt forespørsler om det. Men kun fra Europa.

«Er bruken av skinn noe som forbrukere i Europa er kritiske overfor?» spør han. Det forsikrer vi ham om at det er det!

Kablene er av forsølvet koppertråd (AF-D7200 brukte ultra-ultrarent kopper med en renhet på 99,99999 prosent). På utsiden er de trukket med flettet stoff for å minske kabelspagetti. Det følger med to kabler: en kort med 3,5 mm mini-jack til mobillytting og en lengre til hjemmebruk med 3,5 mm mini-jack og adapter til en fullvoksen jack-kontakt. Det er ingen kabel til balansert drift, men da kablene er utskiftbare, kan den kjøpes som tillegg.

Skjult for det blotte øye er det lagt ned mye arbeid med membranmaterialet, som er en blanding av papir og nanofibre. Under elektronmikroskop kan man se at fibrene i den nye membranen er mange ganger tynnere enn i en (ikke nærmere spesifisert) konvensjonell driver. Membranen er dessuten forsynt med et ekte kantoppheng, som på en høyttalermembran, i stedet for å være limt direkte på kurven. Det skulle gi mindre forvrengninger av de dype tonene.

Lyden av Denon AH-D9200

Hvis man forventer en imponerende lydopplevelse, hvor detaljene springer inn i øregangen, skuffer AH-D9200 sannsynligvis ved første lytting. Men det er bare inntil man oppdager at detaljene er der. De blir bare ikke overeksponert.

Hvor detaljert gjengivelsen er, oppdager man først når det plutselig dukker opp ting fra kjente låter, som man ikke ante var der. Jeg har ofte brukt Right Hand Man fra musikalen Hamilton til å teste nyansering av vokal, da det her er tre stemmer som låter likt hvis ikke nyanseringen i mellomtonen er god. På Denon AH-D9200 er det ikke bare lett å høre forskjell på de tre; man fornemmer umiddelbart trettheten i stemmen til George Washington (Christopher Jackson) og usikkerheten hos Alexander Hamilton (Lin-Manuel Miranda). I det hele tatt serveres små detaljer med en avslappet selvfølgelighet.

Oppløsningen fortsetter ned i bassområdet. Ikke bare blir det utdelt dynamiske slag i det dype området, men det skjer med en slik åpenhet og selvfølgelighet at man ikke bare hører tydelig forskjell på en el-bass og en bass-synthesizer – men også sitter og funderer over hvilket merke og hvilken modell som er brukt.

Finner seg ikke i alt

Denon AH-D9200 er kresen på hva man kobler den til. Det ligger en kort ledning til mobilen i esken, men en typisk smartmobil vil hverken ha krefter eller lydkvalitet i analogdelen til å yte noen rettferdighet. Resultatet blir gjengivelse uten smell i bassen og en udetaljert lyd. Det betyr egentlig ikke at AH-D9200 låter dårligere på mobilen enn andre hodetelefoner, men dens potensiale blir bare ikke utnyttet. Den er først og fremst beregnet til stillesittende hjemmebruk ved siden av stereoanlegget, men insisterer du på å ha den med, må du i hvert fall anskaffe en ekstern DAC og hodetelefonforsterker til å drive den.

Denon AH-D9200 har en del teknologier til felles med AH-D7200, og det samme kan sies om lyden. Begge er nøyaktige gjengivere, men de skryter ikke av det. Men AH-D9200 er det bare på et betydelig høyere nivå. Vi har ikke med en «monitor»-hodetelefon å gjøre, men med en musikkgjengiver av høy kvalitet.

Konklusjon

Denon AH-D9200 er skapt til musikk- og livsnytere med tid og råd til å gå opp i sin hobby. Det er en hodetelefon som innbyr til å legge yndlingsopptakene på platespilleren og sette seg i husets beste stol for å nyte det. Vi er oppe i et prisleie hvor det kan bli nødvendig å droppe skiferien for å investere i lyd. Det vil nok kreve forhandling (og følgeutgifter for at alle skal bli tilfreds), men sammenlignet med hva det koster å få samme lydkvalitet fra et par høyttalere, har man sluppet billig unna.