På litt avstand ser iRadio helt ok ut med sine sølvsider og blanke, hvite front. Men når man tar på den oppdager man at den er laget av billig plast og at apparatet er urovekkende lett. Hodetelefonutgangen sitter for en gangs skyld lett tilgjengelig på fremsiden, mens linjeutgangen og nettverkskontakten skjuler seg på baksiden. Knappene på fremsiden føles plastaktige, volumrattet er tregt, men fjernkontrollen er i det minste ok.

Skjermen har ikke noe videre betraktningsvinkel, slik at man må stå rett foran den for å se hva som skjer. Den er imidlertid tilstrekkelig stor for å være brukbar når man skal forsøke å bla gjennom hundrevis av radiostasjoner. Det vil si på nettet, for det finnes uvanlig nok ingen FM-radio. Foruten vanlig mediaspiller finnes faktisk støtte for et par musikktjenester på nettet og mediastøtten er godkjent med MP3, AAC, WAV og WMA9.

Med tanke på det lette kabinettet og det lille høyttalerelementet, hadde vi ingen store forhåpninger om vellyd. Og ganske riktig er lyden boksaktig og låter skingrende. På lavt volum duger den imidlertid til bakgrunnsmusikk mens man kokkelerer på kjøkkenet. Det er imidlertid et lite og billig apparat, så man kan ikke ha for store krav.

Konklusjon
I idiotbillige apparater med avansert teknikk, har det sjelden vært budsjett igjen til lyd, og det stemmer i dette tilfellet også. Den føles plastaktig og er ikke stort å verken se eller høre på. Skal man absolutt ha den billigst mulige internettradioen, er iRadio svaret. Til denne prisen er det faktisk litt imponerende at den fungerer. Vi anser imidlertid at det er vel verdt pengene å legge på noen hundrelapper og kjøpe et penere apparat med bedre lyd.