Kompakthøyttaleren Bowers & Wilkins 705 er oppgradert i sin tredje generasjon. Den mest åpenbare endringen fra den opprinnelige S2, er frontplaten. Den har nå blitt buet, hvor den tidligere var flat. En buet front vil ha mindre diffraksjoner, altså lydbølger som vandrer i ulike retninger langs frontplaten og kolliderer inn i hverandre på veien ut mot kantene. Dette skaper både kanselleringer og forsterkninger av ulike frekvenser, og vil skape ujevnheter i gjengivelsen.
Det gjenkjennelige Nautilus-diskanthuset på toppen av kabinettet har blitt lengre siden sist, og frest ut i ett stykke. Det er også mer effektivt frakoblet høyttalerkabinettet, alt for å ytterligere redusere forvrengning.
Mellomtonebassen sitter i en ny kapsel i dødt aluminium, som stikker ut fra kabinettet og får høyttaleren til å minne mer om storebror 805 enn noen gang tidligere.
Lyden av B&W 705 S3
Der hvor 705 S2 Signature var eminent i alle disipliner bortsett fra dypbass, så drar S3 det enda et hakk lenger mot det perfekte – uten å miste hjertet på veien.
Lydbildet er grandiost, det er nesten ikke til å tro at stereobildet er tegnet opp av to enslige høyttalere. Nå snakker vi ikke først og fremst om fysikk og kontroll, men holografien. Diskanten er så distinkt og uforvrengt, og koret og orkester henger som et hologram i luften.
Basstonene er fantastiske, med klanglag på klanglag i et komplekst lydbilde. Men uten noen «partypukkel», og siden høyttalerne ruller av allerede ved 50 Hz, så finnes det bedre valg for de som ønsker en fet gjengivelse av rap og R&B.
Konklusjon
Bowers & Wilkins har fornyet 700-serien enda en gang, og den største kompaktmodellen 705 S3 er beviset på at det går an å forbedre noe som nesten er perfekt fra før.