test: Philips 55PUS7101

Philips har hatt en del utfordringer siden de introduserte Android operativsystemet på sine TV-er, men nå ser det ut som ting er på bedringens vei. Årets sortiment består av flere interessante TV-er, og blant disse peker 55PUS7101 seg ut som en prisgunstig modell med Ultra-HD og HDR-støtte. Men hvor god er den i praksis?

 

Design

Philips-skjermen er råflott å se på i mørkt, børstet metallutførelse. En lysende Philips-logo sitter midt på skjermen (kan dempes). Vær obs på at føttene sitter helt ut i kantene, og derfor krever et like bredt TV-bord (Philips tilbyr også en lignende modell, 7181, med sentermontert fot). Baksiden er ikke like moderne som forsiden, men har sidevinklede kontakter som gjør det enkelt å montere TV-en tett på veggen om det er ønskelig.

 

Brukervennlighet og finesser

TV-en er i likhet med Sony basert på Android operativsystemet fra Google. Oppstarten går raskt og greit for seg, mens TV-en guider oss gjennom de viktigste grunninnstillingene. Tilkoblede enheter kan enkelt navngis som «Blu-ray spiller», «TV-mottaker» og blir liggende lett tilgjengelig i en hurtigmeny. Fjernkontrollen er ny av året, men har fortsatt Philips sitt QWERTY-tastatur på baksiden, som forenkler inntasting av passord og lignende.

Utvalget av gode applikasjoner er ennå litt mangelvare med Android, men Netflix-app med 4K-oppløsning er heldigvis på plass (dog ikke i HDR-versjon). Det samme er Youtube i 4K-kvalitet.

 

Bildekvalitet

Philips har alltid hatt en viss forkjærlighet for «larger than life» bildegjengivelse, og 55PUS7101 er ikke noe unntak. Philips-skjermen smører ganske tykt på med ekstra fargemetning i standard-modus, og vi må bytte til de mer korrekte ISF Day og Night modusene for å få noenlunde edruelige farger. Selv da er det et stykke igjen til de mer fargenøytrale skjermene fra Sony, Panasonic og Samsung.

55PUS7101 har en imponerende skarphet, og evner virkelig å få frem detaljene i både Ultra HD Blu-ray så vel som vanlige HD-kilder. Samtidig er bevegelsene meget jevne og sømløse. Noe som igjen vitner om bra videoprosessering. Innsynsvinkelen er også god: Philips-skjermen bruker i likhet med LG et IPS-panel som bevarer farger og kontrast, også når man sitter litt ute til side for skjermen.

Ulempen med de IPS-baserte skjermene er mangel på skikkelig kontrast. Heller ikke Philips makter å gi overbevisende svartnivå, med det resultat at mørke scener mister detaljer. Lysstyrken er også bare en brøkdel av det Samsung 55KS7005 er kapabel til.

Philips TV-er har fortsatt mange trofaste følgere, mye takket være deres bruk av Ambilight, et patenterte omgivelseslys, 55PUS7101 har tresidig Ambilight som bader bakveggen i farger som matcher handlingen på skjermen. Ambilight er absolutt med på heve opplevelsen, og kan i mange sammenhenger gi en forbedret kontrastvirkning. Effekten kan justeres og skrus helt av om du ønsker.

 

Lydkvalitet

55PUS7101 har et ganske ordinært lydsystem med undermonterte høyttalere, pluss en ekstra basshøyttaler på baksiden. Denne er med på å gi ekstra fylde til lyden, og man kan fint skru opp lyden ganske høyt før det låter ubehagelig og forvrengt. Definitivt ikke den verste i denne forsamlingen.

 

Konklusjon

Philips-skjermen har flere gode bildeegenskaper som mange vil sette pris på, deriblant det unike Ambilight fargelyset. Skarpheten er også overbevisende, mens fargene gjerne kunne vært enda mer nøytrale. Det som gjør at 55PUS7101 faller litt igjennom er mangelen på skikkelig lysstyrke og kontrast, som er nødvendig for å vise HDR-video fra sin beste side. Philips-skjermen mangler foreløpig også støtte for Netflix HDR, noe som trekker ned i sammenligning med de andre kandidatene.

Også i denne testen: