annonse
annonse
annonse
annonse

Enklere vei til billig HD-lyd

Den enkleste og korteste veien til HD-opplevelsene er komplette alt-i-ett-anlegg med Blu-ray.

Pluss lbadvantages
Spiller ganske høyt Autooppsett 3 HDMI-innganger
Minus lbdisadvantages
Litt slanke dialoger Monoton subwoofer

Det har tatt sin tid, men nå begynner det endelig å bli et lite utvalg blant komplette hjemmekinoanlegg med Blu-ray. Formatet er innarbeidet, det er ingen vei tilbake. Om ikke lenge kan man si farvel til DVD. Rett og slett fordi Blu-ray er et HD-format som er overlegent bedre på både bilde og lyd.
Til deg som verken har Blu-ray-spiller eller et hjemmekinoanlegg, er den desidert enkleste veien til de høyoppløste opplevelsene å gå til anskaffelse av et alt-i-ett-anlegg, hvor alt er inkludert: Blu-ray-spiller, forsterker og høyttalere.

Fordeler med alt-i-ett
Fordelene med et alt-i-ett-anlegg er mange. Alle nødvendige kabler er inkludert. Anlegget er enkelt å koble opp, med fargekodete kabler og få overflødige tilkoblingsmuligheter. Det er stilrent, alle komponenter har matchende utseende. Komponentene er dessuten garantert kompatible, noe som ikke alltid er tilfellet med anlegg satt sammen av løse komponenter av ulike merker. HDMI-protokollen kan nemlig variere noe fra produsent til produsent, og en tidlig versjon av HDMI snakker ikke alltid like lett med en nyere.

Så er spørsmålet om slike anlegg er gode nok til å formidle den overlegne kvaliteten til Blu-ray. Jo mer bilde- og lydinformasjon som skal gjengis, desto større er kravene til anleggets kvalitet. Takler det den ekstreme dynamikken i lydsporet? Klarer det å gjengi levende bilder med enorme mengder data, uten at bildet får etterslep eller hakker? Hva bildekvalitet angår, er vi ikke spesielt bekymret. De aller fleste Blu-ray-spillere, uansett hvor billig, gjengir Blu-ray-filmer med meget god bildekvalitet. Kvaliteten på vanlig DVD-avspilling varierer desto mer, så ikke forvent de beste DVD-bildene fra de billigste spillerne eller fra alt-i-ett-anlegg som testes her. Det tar vi heller ikke så tungt, for det er jo HD som er fremtiden! Og vi kan allerede i innledningen avsløre at samtlige anlegg i denne testen gjør en utsøkt bildejobb med Blu-ray-filmene. Det er ingen forskjeller å snakke om, derfor har vi i testen kun diskutert lydkvalitet og hvor raske spillerne er til å laste inn filmen.

HD-lyd krever sitt
Når det gjelder lydkvalitet, er det mange fallgruver med billig utstyr. Det mest innlysende problemet er gjengivelse av dynamikk. Et lite anlegg med begrenset forsterkerkraft kan på ingen måte gjenskape dynamikken i et HD-lydspor. Det er ikke uten grunn at et kinoanlegg koster flere millioner kroner, med en haug av 18-tommers subwoofere, gigantiske høyttalere rundt hele salen og forsterkerkraft nok til å tømme et lite kraftverk. Men forhåpentlig vil anlegget være i stand til å gjenskape såpass mye av det komplekse lydsporet at vi sitter igjen med et godt snev av realisme. Vi forventer ikke øredøvende lydnivåer, men det må låte bra ved moderat lydnivå.

Kandidatene
Vi har her tatt tak i alt som i skrivende stund har vært tilgjengelig til test, sett bort fra anleggene vi allerede har testet.
Sony og Samsung har levert hvert sitt fullstendige surroundanlegg, med relativt store høyttalere både foran og bak. Samsung har i tillegg trådløs overføring til bakhøyttalerne, for å slippe kabler som strekkes tvers over gulvet.
Fra LG og Panasonic kommer to stereoanlegg, med to høyttalere og subwoofer, hvor målet er å gjenskape et tilnærmet surroundlydbilde fra to høyttalere. Veiledende priser på anleggene strekker seg fra 5000 til 11 000 kroner, men handler man på Internett spriker de mindre, ca. 4500 til 8500 kroner.

5.1-system 143 W per kanal (3 ohm, 1 kHz, 10 % THD!) HD-lyd og -bilde Blu-ray-profil BD-Live Autooppsett Pris: 8000 kr
Pris: 8000 kr
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon.
Produkter i testen
Overpriset lekkerbisken
Dette anlegget fra Panasonic er et 2.1-system som simulerer 7.1 virtuell surroundlyd. iPod-tilkobling, YouTube-streaming og minnekortleser er kult. Men hvordan låter det?

Dette anlegget er bygget rundt en lekker, vertikalt stående hovedenhet med Blu-ray-spiller og forsterker. To høyttalere med hornladet diskant og mellomtonemembraner av bambus skal gi flotte lydopplevelser. Et 2.1-system til tross, dette anlegget forsøker å simulere 7.1-lyd ved hjelp av en utregningsmatrise som manipulerer fasen i lydsignalet. iPod kan kobles til direkte, eller anlegget kan brukes til å se YouTube-videoer og bilder fra Picasa direkte, forutsett at du er tilkoblet Internett. Som alle de andre anleggene er anlegget kompatibelt med BD-Live, som gir tilgang til bonusmateriale på Blu-ray-filmer – materiale som ikke nødvendigvis finnes på disken, men som kan legges til i etterkant, og som man får tilgang til via Internett. Enheten har også SD-minnekortleser, og USB-inngang gjør at du kan koble til en ekstern harddisk og spille av video, musikk og stillbilder fra denne. Også høyoppløst materiale.

Brukervennlighet
I likhet med anlegget fra LG, er det ikke noe problem å bruke Panasonic-anlegget. Det er bare å sette opp og bruke. Alt er meget intuitivt. Å laste en film fra Blu-ray tar imidlertid nokså lang tid, og varierer fra ca. 30 sekunder til et minutt, avhengig av filmen.

Lydkvaliteten
Der hvor LG er for tilbakelent i diskantområdet, er Panasonic motsatt. Her er det mye energi i toppen. Resultatet er at dialogene på film er meget tydelige. Men det er nok litt for mye av det gode. Diskantområdet er litt for pågående, og det skingrer litt vel mye. Resultatet er at lyttetrettheten melder seg ganske raskt. Diskanten bør absolutt dempes, men det er uansett noe som låter litt rart i toppen. Litt metallisk, liksom.

Det er stort rom i lydbildet. Surround-simuleringen funker vesentlig bedre med Panasonic enn LG, og i enkelte scener føles det faktisk som om det er høyttalere bak oss. Helt ekte blir det ikke, men det funker imponerende bra.
Subwooferen takler mer juling enn den til LG, som kommer actionfilm til gode. Panasonic-anlegget kan spille vesentlig høyere enn det fra LG. Men så er også Panasonic vesentlig dyrere. Er det mye bedre? Svaret ville vært utvetydig ja, om det ikke var for det vel heseblesende diskantområdet. Helt imponert blir vi ikke. Det samme går igjen på musikk. Instrumentene kommer klart ut, sangstemmer låter klart og tydelig, og det er grei dynamikk. Men overtonene er litt for hissige for undertegnedes ører.

Konklusjon
Panasonic har med SC-BTX70 laget et anlegg som både ser bra ut og som har mange fiffige funksjoner. Bilde fra Blu-ray ser som vanlig fabelaktig bra ut. Men lydkvaliteten bærer preg av for aggressive overtoner. Visst er det klart og tydelig, men det blir for mye av det gode. Selv når diskanten dempes, låter det aldri helt naturlig i toppen. I så måte synes vi 8000 kroner er litt mye for dette anlegget.

Variabel kvalitet
Visst er det praktisk med alt-i-ett-anlegg. Men til tross for bedre lyd og bilde fra Blu-ray, er det slett ikke alle anlegg som gir fantastiske opplevelser. Noen unntak finnes heldigvis.

Blant testens fire anlegg var det spesielt ett som imponerte. Et annet er et godt nok kjøp, mens to landet på kulen. Dette understreker hvor viktig det er å orientere seg i markedet før man bestemmer seg for hva man vil ha.
Det beste anlegget er Samsung HT-BD7255R. Helt klart. Her får du et lekkert 5.1-surroundanlegg som låter bra, og som gir trådløs lyd til bakkanalene for minst mulig kabelkluss. Det er dyrest i testen, men om du shopper litt rundt etter den beste prisen, er ikke spriket ned til det nest dyreste så stort. Og Samsung-anlegget gir definitivt mest for pengene, som det eneste anlegget som virkelig gir glimrende opplevelser.

Sony HTP-BD36SF er også et ålreit kjøp. Dette er også et ekte 5.1-anlegg, som i tillegg har autokalibrering til høyttalerne. Det låter helt greit, og kan anbefales om du ønsker noe rimeligere enn Samsung-anlegget. I testen var også to 2.1-anlegg, som begge simulerer surroundlyd når man spiller av materiale med surroundlydspor. Grunnen til at vi ikke ble spesielt begeistret for noen av disse, har ingenting å gjøre med at de ikke gir ekte surroundlyd. Det kan vi nemlig fint leve med. Det har heller ingenting å gjøre med funksjonaliteten, ettersom de har flere muligheter enn anleggene fra Samsung og Sony. Det er rett og slett lydkvaliteten det skorter på. Der hvor LG har for lite energi i overtoneområdet, som gjør at alt låter relativt innestengt, samtidig som bassen er for monoton, er det omvendt med Panasonic. Her er det nemlig for hissig diskant, som gjør at man fort blir lyttetrøtt. Lider du av plassmangel, skal vi ikke helt avskrive disse anleggene heller, for det er jo litt kult med YouTube-streaming og direkte avspilling av HD-materiale fra videokamera og harddisk via USB.

Middelmådig moro
Testens rimeligste anlegg er fra LG og simulerer surroundlyd fra to høyttalere. En fiffig funksjon er dessuten live videostreaming fra YouTube.

Anlegget fra LG er meget kompakt. De små, eggformete høyttalerne minner ganske mye om de fra engelske KEF – bortsett fra at LG sine er av plastikk der KEF bruker aluminium. Den lille subwooferen ser ikke ut til å kunne gjøre spesielt mye ut av seg, men vi har tatt feil før. At lyden fra anlegget er finjustert av selveste Mark Levinson, gjør oss spent på hva anlegget presterer. LG-anlegget har innebygget iPod-krybbe i frontpanelet. Lekkert. Ettersom anlegget er såkalt AVCHD-kompatibelt, kan det spille av høyoppløste videofiler fra enten en USB-minnepinne, et videokamera eller brent på disk. Kobler du anlegget til Internett, kan du dessuten streame video direkte fra YouTube. Kult.

Brukervennlighet
Anlegget er idiotsikkert i bruk. Her er det ingen skruing, ikke noe mikk-makk. Bare sett det opp og trykk «play». Spilleren er dessuten rask til å laste inn film fra Blu-ray. Mellom 20 og 35 sekunder er typisk.

Lydkvaliteten
Film fra Blu-ray får en ganske god romfølelse til bare å komme fra to høyttalere. Litt diffust blir det, da to høyttalere som prøver å simulere surroundlyd ofte vil slite med å binde det hele sammen på midten. Det gjør det også her, men det funker ganske greit.Det vi først og fremst har å utsette på, er fraværet av overtoner. Diskantområdet låter nokså innestengt, slik at for eksempel glass som knuses aldri får den skingrende lyden som gjør det realistisk. I det hele tatt er det en litt innestengt og mellomtonefokusert lyd vi hører. Dynamikken er heller ikke imponerende, det er tydelig at dette anlegget ikke er laget for å spille høyt. Subwooferen og høyttalerne fungerer godt sammen, det er ikke noe utpreget «hull» i lydbildet der hvor overlappingen mellom disse skjer.

Musikk i stereo bærer preg av en noe innestengt vokal, og akustiske gitaranslag blir ikke krispe nok. Det mangler også litt energi i øvre mellomtone. LG sitt lydmessige tyngdepunkt ligger i øvre bassområde. Det blir bedre når subwooferen dempes litt i lydnivå, men det redder ikke det litt for matte overtoneområdet. Subwooferen er også litt monoton, som hindrer de mange klangfargene i en kontrabass og et flygel å virkelig skinne.

Konklusjon
LG-anlegget har mange fiffige funksjoner, som direkte iPod-docking, YouTube-streaming og avspilling av HD-videofiler fra minnepinne eller videokamera. Bildekvaliteten er typisk Blu-ray, altså utmerket. Problemet ligger i lydkvaliteten, som er heller innestengt og monoton, og ikke spesielt dynamisk og høytspillende. Mark Levinson-tuning til tross, lyden sitter ikke helt. Anlegget fra LG kan anbefales til den som vil ha det meget enkelt og smått, og som synes bra bilde er viktigere enn glimrende lyd.

Lekkert og vellydende
Anlegget fra Samsung har lekre former. Trådløs lyd til bakhøyttalerne er ikke å forakte, og når anlegget også låter fint, blir vi regelrett imponert.


Da Samsung på nyåret i 2008 lanserte markedets første komplettanlegg m/Blu-ray, HT-BD2E, ble vi meget begeistret over hvor bra det låt. Dette er tross alt ikke et merkenavn man forbinder med hjemmekino.

Nå er de på banen igjen, med det meget lekre anlegget HT-BD7255R. Her er Blu-ray-spilleren smakfullt integrert i receiveren, med brevsprekkmating i stedet for skuff. Høyttalerne er størst i testen, gulvstående både foran og bak. Men de er også lekre saker, med gjennomsiktige plastkanter rundt som gir en flott akryl-look. Blu-ray-spilleren er forberedt for trådløs nettverkstilkobling som kan brukes til BD-Live og datastreaming fra nettverket. Adapter er tilleggsutstyr og koster ekstra. Anlegget har medfølgende iPod-krybbe, samt trådløs overføring til en ekstern forsterker som kobles til bakhøyttalerne. Dermed slipper man kabler som går over hele gulvet. iPod-docking er inkludert i pakka, og tilsynelatende mangler ingenting. Bortsett fra HDMI-inngang. Har du en spillkonsoll eller en kabeldekoder, må denne kobles til via stereo AUX phonoinngang. Anlegget mangler også bildeinngang, slik at en slik bildekilde må kobles direkte i tv-en eller projektoren.

Brukervennlighet
Samsung-anlegget har ikke autooppsett, så avstand til hver høyttaler må måles opp manuelt og plottes inn via skjermmenyen. I likhet med Sony-anlegget krever også Samsung litt skruing for å montere høyttalerne på sine respektive sokler. Ellers er anlegget meget enkelt i bruk. Oppstartstiden er ok, det tar mellom 30 og 45 sekunder å laste en film.

Lydkvaliteten
Med «Watchmen»  i skuffen er filmkvelden reddet. Anlegget kan spille ganske høyt uten store problemer, og den dvergskapte subwooferen er meget godt integrert. Den har en god tonalitet, og samarbeider godt sammen med høyttalerne, slik at de til sammen gjengir et helhetlig lydbilde. Dynamikken i lydbildet er imponerende til å være fra et slikt anlegg. Det er god kontroll på lydeffekter selv når det er ganske høyt. Subwooferen klarer seg overraskende godt til å være så bitte liten, og den låter tydelig bedre enn Sony sin. Den er bare ikke like kraftig. «Watchmen» er stappfull av veldig bra musikk, og anlegget er i stand til å formidle den. Simon & Garfunkels «Sounds of Silence» under begravelsen til The Comedian gir formelig gåsehud. Men denne låta setter også anlegget på prøve, ettersom den er veldig dynamisk og har mye energi ved delefrekvensen til diskantelementet. Spiller man for høyt her, vrenger det i høyttalerne, så pass på. Dialogene er også her litt slanke, senterhøyttaleren kunne godt gått dypere. Men det kommer mer brystklang frem her enn med Sony, og man kan ikke forvente underverker av denne typen anlegg. Faktisk er vi meget imponert over Samsung.

Musikk i både stereo og surround låter dessuten skapelig. Lydbildet er balansert, vokalister står fint i midten, uten mye farging. Alt låter klart. Bassgitaren og basstromma låter riktignok ganske måteholdent, men tonene er fine. Få anlegg av denne typen har en så godt integrert subwoofer. Vi kunne godt ønsket oss en litt mer silkeglatt diskantgjengivelse, og det låter ganske flatt når man spiller høyt. Men da ville det også fort blitt dyrt. Til denne prisen er det ingenting å utsette på.

Konklusjon
Det lekre Samsung-anlegget låter imponerende balansert og fint. Det kan også spille ganske høyt. Subwooferen er knøttliten, men gjør en fin jobb likevel. Visst er det begrenset med lydnivå den får pumpet ut av seg, men man kan absolutt spille høyt nok for å få en underholdende filmkveld. Det låter også skapelig på musikk. Definitivt et bra system. Det vi savner, er flere tilkoblinger. Det er ingen HDMI-innganger her, så man får ikke koblet til spillkonsoll eller kabel-tv-boks digitalt. Litt kjipt å koble til PlayStation 3 analogt, da man går glipp av surroundlyd. Dette burde Samsung absolutt tenkt på. Men til tross for dette mener vi Samsung både er det totalt sett beste anlegget i testen, og også det som gir best kvalitet per krone. Et meget godt kjøp!

Greit nok
Med autooppsett og den nye Blu-ray-spilleren BDP-S360, håper Sony at dette anlegget vil kapre ditt hjemmekinohjerte.

Høyttalerne til Sony-anlegget er godt voksne, med gulvstående staker både foran og bak. Vi føler riktignok en smule skepsis over den vel slanke senterhøyttaleren, som ikke har noen lett oppgave med å gjengi dynamiske dialoger. Dette, kombinert med en vel lett og spinkel subwooferkonstruksjon, er et velkjent fenomen i sjangeren «hjemmekino på boks». Vi skal likevel ikke skue hunden på hårene, for de beste av denne typen anlegg kan varte opp med overraskende gode filmopplevelser.

Høyttalerne i anlegget, som har fått navnet HTP-BD36SF, må manuelt skrus fast til sine gulvstativer, så ha en skrutrekker tilgjengelig. Når dette er gjort, kan Sony glede med sin automatiske høyttalerkalibrering. Målemikrofon følger med, bare plasser den ved lytteposisjon, og anlegget gjør resten. Spilleren kan kobles til Internett via Ethernet-kabel, for tilleggsfunksjoner via BD-Live. For den som ikke ønsker kabelkluss til bakhøyttalerne, tilbyr Sony en S-Air-forsterker til ca. 1500 kroner. Denne mottar lydsignalet trådløst fra anlegget og plasseres bak sofaen.

Brukervennlighet
Sonys autooppsett er meget fort unnagjort. Et par pling-plong-lyder, og anlegget er satt opp. Høyttalerne går også fort å skru sammen. Blu-ray-spilleren til Sony er ikke kjappest i klassen til å laste inn filmen, forvent at det går omtrent et minutt fra skuffen dyttes inn til bildet kommer på skjermen.

Lydkvaliteten
Sony-anlegget presenterer et fint og åpent lydlandskap, med bakhøyttalerne godt integrert i lydbildet. I vårt testlokale har autooppsettet justert subwooferen temmelig høyt. På film låter dette ganske tøft, med en ganske barsk bass. «Watchmen» på Blu-ray har et svært bra lydspor, med mye dynamikk, og den glimrende musikken er dessuten viktig å gjengi bra. Sony-anlegget har en fyldig og maskulin lydgjengivelse, og anlegget er kraftig nok til å spille ganske høyt uten at det blir problematisk. Resultatet er en til dels fornøyelig filmopplevelse. Bassen blir i lengden litt i overkant. Autooppsettet har justert den opp for mye, så den dempes en del til det låter mer balansert. Det blir «riktigere» og mer balansert, men vi blir oppmerksomme på en ganske tynn mellomtonegjengivelse. Det høres spesielt på dialogene, som er uten særlig brystklang. De er godt artikulert, men mangler fylde. Videre synes vi det er litt for mye energi i overtonene, som låter litt pågående. Det er greit når man spiller med lavt lydnivå, for dialogene blir tydeligere på den måten. Skal det spilles litt høyt, blir det derimot litt slitsomt, så vi foreslår å dempe diskanten et par desibel.På musikk avsløres subwooferen som litt monoton. Den tilfører lydbildet bass, men tonene til en kontrabass er ikke så nyanserte som vi ønsker. Dynamisk sett låter det også litt flatt, vi savner større kontrast mellom lavmælte og høylydte partier, og lydbildet i stereo er litt diffust. Så kan man heller ikke forvente all verden til en pris på 8000 kroner.

Konklusjon
Sony-anlegget kan spille ganske høy lyd, og lyden omringer lytteren fint. Bassen er litt monoton, diskanten kan bli litt i meste laget og kan med fordel dempes et lite hakk. Dialoger på film er dessuten litt slanke til å bli helt realistiske. Det vi til syvende og sist sitter igjen med, er et helt greit surroundanlegg som gir et lite inntrykk av hva HD-lyd gjør for filmopplevelsene, men som ikke når helt inn i hjerterota. Bildekvalitet blir en annen sak, for Blu-ray gir helt sjukt bra bilder! Ønskes trådløs lydoverføring til bakhøyttalerne, koster dette ca. 1500 kroner ekstra.

    Les også

    Fant ikke noen innlegg.
    annonse
    Lukk meny