annonse
annonse
Sommertilbud: Få tilgang til Lyd & Bilde digitalt i en måned for 1 kr! Prøv Lyd & Bilde
annonse
annonse
annonse

Lettvint kinolyd

Hvis du vil ha kinolyd i stua, men ikke lar deg imponere av alt-i-ett-anleggene, bør månedens test av seks surroundhøyttalersystemer få øyebryna til å reise seg.

Pluss lbadvantages
Åpent lydbilde Klare dialoger God dynamikk
Minus lbdisadvantages
Lite barsk subwoofer Kun tynne ledninger

De mest kompakte alt-i-ett-anleggene med elektronikk og høyttalere i samme eske har begrenset med forsterkerkraft og få innstillingsmuligheter. Det kan i stedet lønne seg å kjøpe et lite surroundhøyttalersystem og i stedet kjøpe Blu-ray-spiller og en ordentlig surroundreceiver utenom. Det gir nesten alltid mye bedre lyd og langt bedre fleksibilitet, uten å koste stort mer.

Mest for pengene får du med separat elektronikk og et normalt høyttalersystem med litt store gulvhøyttalere i front. Men mange er ikke velsignet med en stor stue, og ønsker dermed ikke såpass store høyttalere. Dessuten blir vi stadig mer interiørbevisste, og et lekkert og lite høyttalersystem vil derfor være å foretrekke.

Vi har lett etter de beste kompromissene blant små og lekre høyttalersystemer. Høyttalere som er små nok til å gli fint inn i miljøet, men hvor konstruktørene har satset på god lydkvalitet i tillegg. Derfor har vi holdt oss unna de rimeligste systemene til 2000–3000 kroner, og heller lett blant systemene fra 5000 kroner og oppover.

Kandidatene
Minst er anlegget fra KEF. KHT 1005.2 er deres minste system med deres velkjente ”høyttaler-egg”.
Jamo A407 HCS5 er testens eneste system med gulvstående fronthøyttalere. Men disse er så slanke at de ikke tar noe større plass enn et par små stativhøyttalere.

Q Acoustics Q-AV er testens billigste høyttalersystem. Det spesielle med dette er at de tre fronthøyttalerne venstre, senter og høyre, alle er montert på samme brakett. Perfekt for flatskjermen?
Harman/Kardon HKTS11 er blant de mest solgte høyttalersystemene i sin prisklasse. Et lekkert system i blank høyglanslakk, med en stor og ganske kraftig subwoofer. Audio Pro Mondial 5.1 er noe så spesielt som høyttalere bekledd i lær. Lekkert og elegant, og fordi høyttalerne er litt større enn de øvrige, forventer vi en fyldig og stor lyd.
Dyrest i testen er MT-8 fra B&W. Kraftige aluminiumskabinetter med en god tyngde i forhold til størrelsen gir et solid førsteinntrykk.
 

• 5.1-høyttalersett • Følsomhet 85 dB • 32 Hz–23 kHz • 8 ohm • Pris: 12 998 kr
Pris: 12998 kr
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon.
Produkter i testen
Kraftig og vellydende
Harman/Kardon HKTS11 er et av bestselgersystemene i sin prisklasse. Og ikke uten grunn. Denne lekre pakka har nok kraft og bra lyd til en meget fornuftig pris.

HKTS11 er toppmodellen blant Harman/Kardons 5.1-høyttalersystem. Harman/Kardon er riktignok en elektronikkprodusent, hvis lest ikke er ved høyttalerproduksjon. Men under paraplyen til dette gigantfirmaet finnes nemlig anerkjente JBL, som har hatt mye med utviklingen av dette systemet å gjøre. Dette surroundsystemet i svart høyglanslakk er noe av det lekreste vi har sett til denne prisen. Vekten av de fem satellitthøyttalerne er tillitsvekkende, og vi skjønner straks at vi ikke har med noe rakkel å gjøre. Som eneste system i testen følger det her med høyttalerledninger til alle høyttalerne, samt sub­wooferkabel. Veggfeste og bordstativ følger også med til alle satellitthøyttalerne. For senterhøyttaleren er bordstativet integrert. Gulvstativer kan kjøpes i tillegg.

Lydkvalitet
Høyttalersystemet fra Harman/Kardon er definitivt kraftigere enn både Jamo, KEF og Q Acoustics. Produsenten har tydeligvis gjort lurt i å pakke med en mye større subwoofer, for den er den hittil kraftigste i gjengen.

Slåsskampen på nattklubben i ”The Dark Knight” gjengis med heftigere bassrytmer, samtidig som det er mindre anstrengende å høre på ved høyt lydnivå.

Dialogene i filmen låter troverdig, de har både en god overtonestruktur og god fylde i brystklangen. Hagleskudd smeller bra, og actionscenene skildres på en meget underholdende måte, med geværskudd som smeller og det hele.

Der hvor Jamo skjærer litt i ørene, er H/K fyldigere og varmere i tonestrukturen. Det smeller ikke like hardt og dynamisk som med enda bedre og mer påkostete anlegg, men H/K gir et imponerende stort lydbilde med en ganske god basskontroll. Subwooferen gjengir bassen på en litt mykere og seigere måte enn de øvrige, men den har samtidig langt mer punch og fylde. Dette er rett og slett en skikkelig underholdningspakke til lavpris.

Kvinnestemmer på musikk i stereo gjengis rundt og behagelig, og piano likeså. Subwooferen får frem bassområdet på en nokså autoritær måte, og den integreres godt sammen med høyttalerne. I stereo tenker man ikke så godt over at det er en subwoofer, lydbildet minner mer om det fra fulltonehøyttalere. Cymbaler og fioliner har ikke en like tydelig overtonestruktur som med KEF, men H/K tjener på at diskanten er mykere gjengitt, så man aldri blir lyttetrøtt.

 

Noe å lære av
De lærbekledde Mondial-høyttalerne fra Audio Pro er et lekkert syn. Her MED en ytterst vellydende pakke som gir konkurrentene grunn til å skjelve i buksene. De lærkledde høyttalerne fra Audio Pro kan vise til en merkbart mer kompleks tonestruktur enn mange andre systemer. Dette er blant de mest musikalske høyttalersystemene i sin prisklasse, og passer derfor glimrende for de som hører mye på musikk i tillegg til film, men som ikke vil betale mye for det.

Vi har testet Audio Pros lærbekledde Mondial-høyttalere tidligere, og vi har latt oss begeistre gang på gang. Dette er høyttalere som har bevist at utseende og lydkvalitet kan kombineres til en rimelig penge.

Kompakthøyttalerne M3 har ikke veggfeste, slik at disse bør plasseres på stativer som må kjøpes ved siden av. De kan derimot skilte med testens eneste skikkelige høyttalerterminaler som tillater både bananplugger, spade og feite strippete kabeltupper. Og de har godt av å få litt ordentlige kabler. En skikkelig 5,25-tommers mellomtonebass sørger for en fyldigere gjengivelse enn de øvrige systemenes satellitthøyttalere, og den kompakte subwooferen SUB 3 med sitt 8-tommers element og 200 watts forsterker forlenger bassresponsen ned til 27 Hz, påstås det. Dette er dypt, og kan fort avskrekke en del andre produsenter.

Lydkvalitet
De lærkledde høyttalerne fra Audio Pro kan vise til en merkbart mer kompleks tonestruktur enn de øvrige systemene. Subwooferen går ganske dypt samtidig som den har god kontroll, og dessuten er den den første vi har hørt i testen som får frem den komplekse tonestrukturen fra bassinstrumenter. De andre subwooferne er mer monotone i klangen.

Det gjelder også høyttalerne i systemet. Endelig låter en saksofon som en saksofon! Dette er det mest musikalske høyttalersystemet i testen og passer derfor glimrende for de som hører mye på musikk, men som ikke vil betale mye for det. Dynamikken er god, og alt låter større enn med de andre systemene. Endelig legger vi også merke til stillheten mellom ansatsene i musikken, og cymbalene høres ikke bare ut som singlete diskant, men får en mer avansert overtonestruktur som gjør de mer virkelighetsnære. Dette begynner å minne om ekte hi-fi.

Det er først og fremst mellomtoneområdet som imponerer, men også samarbeidet mellom subwoofer og satellitter. Stereoperspektivet er dessuten best så langt, lydbildet er bredt, og man får også litt inntrykk av dybde. Trommer har et godt attakk, og vi sitter for første gang og tramper takten til musikken. Dette kommer selvsagt også godt med når man ser film. Dialogene i ”The Dark Knight” er tydelige, med god grobunn i undertonene. Hagleskuddene smeller skikkelig bra, uten at det blir hardt og skarpt. Surroundeffekten er dessuten meget bra. Høyttalerne spiller dypt nok ned til at de alle integreres sammen med subwooferen, noe som gir et helstøpt lydbilde.

 

Lettdrevne
Jamo-systemet er testens eneste med gulvstående fronthøyttalere. Det er lettdrevent, og kan brukes med rimelig elektronikk.

Jamo A407 HCS 5 er navnet på testens eneste system med gulvstående fronthøyttalere. De slanke, triangelformete A 407, som de heter, er utstyrt med hele fire mellomtoneelementer, for å gjengi frekvensområdet fra 120 Hz og oppover. Både senterhøyttaleren og de små bakhøyttalerne kan veggmonteres direkte, uten tilleggsbraketter.

Subwooferen er meget kompakt, men et 8-tommers element og en oppgitt forsterkereffekt på 200 watt bør vite å sparke greit løs.

Lydkvalitet
Det er verdt å merke seg at Jamo-høyttalerne er mer lettdrevne enn KEF, slik at man ikke trenger en veldig kraftig receiver, og totalbudsjettet på anlegget kan derfor senkes noe. Jamo har også en fyldigere lyd enn KEF. Subwooferen tåler litt mer juling, det er mer kjøtt på beinet på feler og celloer, og tonene fra en kontrabass er strammere. Høyttalersystemet kan drives hardere før det går i kompresjon, sånn at man kan fylle stua med høyere lyd. Der hvor Jamo har sin svakhet, er i overtonene. Spesielt kvinnevokaler blir ikke så luftige som vi ønsker, de låter mer innestengt enn med KEF. Dette går selvsagt utover alle instrumenter i lydbildet, og det gjør også at stereobildet ikke blir like bredt. Diskant er nemlig viktig for psykoakustikken.

Det er videre en liten pukkel i mellomtonen, som gjør at brystklangområdet fra ellers lyse kvinnestemmer blir noe i meste laget i forhold til overtonene fra stemmebåndet. Og – selv om høyttalerne kan spille litt høyere enn Kef – når Jamo-høyttalerne først presses, går de i hardere kompresjon og blir mer masete å høre på.

Film er temmelig underholdende fordi sub­wooferen tåler mer. Men også film har musikk, som Jamo gjengir litt i groveste laget, og dialogene er litt mørke. Men høyttalerne låter aldri tregt, de henger med i svingene.

 

Tydelig dialog
KEFs rimeligste surroundhøyttalersystem kan skilte med klar tale og et generelt fint og oppløst lydbilde.

Kef er kjent for sine små eggformete surroundhøyttalere i aluminium. Deres minste system KHT 1005.2 følger denne trenden, med enda litt mindre høyttalere enn det mer velkjente 2005.3-systemet.

Alle høyttalerne er utstyrt med 3-tommers UniQ-elementer, som er koaksialelementer hvor diskanten spiller gjennom midten av mellomtonemembranen, i stedet for å være plassert over eller under. Dette for å gi en bedre tonal sammenheng. Høyttalerne kan plasseres på hyller, eller du kan kjøpe veggbraketter (399 kr for 3 stk.) eller gulvstativer (699 kr per par). Uansett hvordan du velger å gjøre dette, må vi si at høyttalerne er et lekkert skue. Subwooferen er kompakt, med et 8-tommers element og en relativt grei effekt på 100 watt.

Lydkvalitet
Det som viser seg å være KEFs klare styrke, er den raffinerte lydgjengivelsen fra mellomtoneområdet og oppover. Dialogene på HD-lydsporet til ”The Dark Knight” er klokkeklare, og lydbildet omringer oss fint og sømløst. Løsningen med diskantdomen midt i mellomtoneelementet gjør at lyden fra disse går i ett, slik at man ikke føler at diskantområdet skiller seg ut fra resten av lydbildet. Slik låter det naturlig og ekte.

Dette gagner også musikk i stereo. Lydbildet er fint og balansert, og det skilles ganske bra mellom sterke og lavmælte partier. Instrumentene klinger tydelig ut, og skilles godt fra hverandre. Kvinnevokaler låter oppløst og fint, og piano klinger bra. Mellomtonetangentene er litt måteholdne, da overgangen mellom subwoofer og satellitter ikke er helt sømløs. Dette gjør også at kroppen fra en kontrabass ikke henger helt sammen med dens overtoner. Vær oppmerksom på at dette høyttalersettet er beregnet på moderate lydnivåer. Blir det intenst, rotes lydbildet fort til, instrumentene blandes mer sammen og det blir litt hardt å høre på.

Videre synes vi subwooferen er litt monoton, den skiller ikke spesielt godt mellom ulike bassklanger, men gjengir alt med samme lydkarakteristikk. Den henger heller ikke imponerende godt med i svingene på film. Inne på en nattklubb når Batman kommer i håndgemeng med mafiaen, er bassrytmene fra diskoanlegget på filmen litt rotete og ulne.

Go'lyd på billigsalg
Det billige, minimalistiske Q-AV fra Q Acoustics har front- og senterhøyttalerne montert på samme skinne, som monteres under flatskjermen.

Venstre, senter og høyre fronthøyttalere er hos det meget rimelige systemet Q Acoustics Q-AV montert på en skinne som plasseres under flatskjermen. Best visuelt inntrykk gir det når begge disse er veggmontert.

Bredden er justerbar og kan tilpasses skjermstørrelser fra 37 til 50 tommer, men beskyttelsesgrillen passer bare når høyttalerne er helt sammenskjøvet. Dette gir også det smaleste lydbildet, så det kan være en fordel å dra høyttalerne fra hverandre selv om de ser mindre lekre ut uten grillen. Bakhøyttalerne er på sin side buete og ganske flate, og er meget lekre å se på. Alle høyttalerne har samme type element: ett enkelt element gjengir hele diskant- og mellomtoneområdet. Dette benytter såkalt NXT-teknologi, hvor en vibrerende transduser sitter bak en membran av papir og overfører energien til denne.

Høyttalerledningene festes hos Q-AV med skrutrekker, noe vi finner litt unødvendig plundrete. Subwooferen er testens slankeste, og kan enten veggmonteres eller stues bort i et hjørne hvor den er ute av sinn og syne. Basselementet er på relativt beskjedne 7 tommer, men en forsterkerkraft på 120 watt, som visstnok skal være meget moderat oppgitt, kan likevel sørge for at denne krabaten kan sparke nokså bra fra seg.

Lydkvalitet
Vi lar oss overraske over lyden fra høyttalerne fra Q Acoustics. Tonalt sett låter de nemlig bedre enn systemene fra både KEF og Jamo. Det er en glimrende tonal sammenheng, med en rund og behagelig klangkarakter. Man merker ikke så godt at venstre, senter og høyre kanal er så tett inntil hverandre, fordi de separate bakhøyttalerne likevel utvider lydbildet. Det blir fint og omringende, selv om separate fronthøyttalere selvsagt ville gitt en enda større grad av realisme. Og på musikk i stereo er det ingen tvil om at slike vil gi mye mer realistisk lyd.

Anlegget tåler ganske mye juling. Stemmene kunne kanskje hatt litt bedre konsonantuttale, det mangler litt luft i toppen av diskantområdet. Det er prisen å betale for å bruke bare ett element som skal gjengi både mellomtone og diskant. Men det funker likevel imponerende godt, det er ikke mye vi savner, og det låter aldri skarpt.

Slåsscenen på nattklubben et godt stykke uti ”The Dark Knight” får mer snertne og sammenhengende bassrytmer enn KEF og Jamo. Igjen er det litt mer tilbakeholdent i toppen, det er mindre overtoner, og lydbildet er enda litt mørkere enn med Jamo. Men ikke mer enn at vi totalt sett liker dette høyttalersystemet bedre. Faktisk.

Lekkert, men dyrt
Tillitsvekkende tunge aluminiumshøyttalere og en kompakt og stram subwoofer gir grunn til begeistring. Men er B&W-systemet verdt prisen?

I forhold til sin kompakte størrelse er høyttalerne M1 testens tyngste. Her er det tydeligvis brukt ganske tjukk aluminium i store deler av høyttalerkabinettene, for å gjøre disse stivest mulig, slik at lyden fra elementene kommer minst mulig påvirket ut i rommet. B&W har jobbet med delefilteret i høyttalerne for å gi jevnest mulig deling mellom diskant og mellomtone, med minst mulig forringelse av lyden. For å få de små høyttalerne med de enda mindre indre målene til å strekke seg til 80 Hz, er følsom­heten nødvendigvis noe lav. 85 dB tyder på at de kan trenge en ganske kraftig receiver, vi vil derfor anbefale en receiver til generelt rundt 6000–­8000 kroner.

Det vi finner litt knotete med høyttalerne, er at man må bruke unbrakonøkkel for å feste høyttalerledningene, som dessuten ikke kan være tykke.

Subwooferen ASW608 er av lukket type. At den i tillegg er meget kompakt, gjør at man skulle tro den ikke spiller dypt. For å kompensere for dette har B&W foruten å benytte en kraftig 200-watts forsterker, bygget inn en equalizer som jukser frem en kraftigere dypbass. Flere ulike stillinger for dette finnes på baksiden, det gjelder å prøve seg fram (det anbefales generelt å ha stillingene på A).

Lydkvalitet
Testens dyreste høyttalersystem presenterer et raffinert og fint lydbilde. Et piano er mer sprudlende enn med alle de andre høyttalersystemene. Det er meget velklingende, selv om det mangler noe av fylden og varmen til Audio Pro. Når hele bandbesetningen kommer inn med trommer, bassgitar, vokal og gitar, gjengis det hele luftig og til dels vakkert. Litt slankt i nedre mellomtone er det, slik at brystklangen fra mannsstemmer ikke kommer skikkelig frem, og pianoet mangler også litt autoritet. Som selvsagt gjelder for hele lydbildet for øvrig. Detaljene i diskantområdet føles videre litt mer påtvunget med B&W enn med Audio Pro, men vi må generelt si oss meget godt fornøyd med B&Ws overtonestruktur.

Filmer som ”The Dark Knight” får godt utbytte av den veloppløste og tydelige tonestrukturen. Høyttalersystemet er slett ikke kraftigere enn det til H/K, men det låter mer oppløst og glattpolert, med tydeligere dialoger. Vær bare oppmerksom på at plutselige hagleskudd kan bli litt masete, da lyden er litt slank hos B&W.

Det vi savner, er en tøffere subwoofer. Den er meget kjapp og distinkt, men den kaster inn årene under de verste dypbassekvensene. Det er begrenset hva man får ut av en 8-tommer i et bitte lite trykkammer. Vær også oppmerksom på at subwooferen har meget høy gain, så ikke skru volumhjulet på denne for høyt.

 

    Les også

    Fant ikke noen innlegg.
    Lukk meny

    LYD & BILDE
    LESERUNDERSØKELSE
    SVAR & VINN
    KYGO HODETELEFONER

    Vi ønsker kontinuerlig å forbedre oss – nå vil vi vite hva DU mener om oss.
    DELTA HER
    close-link