annonse
annonse
Sommertilbud: Få tilgang til Lyd & Bilde digitalt i en måned for 1 kr! Prøv Lyd & Bilde
annonse
annonse
annonse

Jordskjelv på boks!

Bass er en viktig del av lydopplevelsen enten du lytter til musikk eller ser på film. Og den beste bassgjengivelsen oppnår du med en dedikert dypbasshøyttaler. Vi har testet 6 subwoofere i forskjellige størrelse og prisklasser, med et felles mål om å riste skikkelig liv i hjemmeanlegget ditt!

Tenk deg at du står på fortauskanten i det et vogntog raser forbi. Bakken rister, trykket føles i magen, og en dyp, rungende lyd fyller ørene dine. Sansene dine varsler deg om at noe stort er på vei, og at det kan være lurt å holde seg på stedet hvil. Ta nå den samme hendelsen, men bytt ut det fysiske inntrykket av traileren, med noe tilsvarende en Nissan Micra eller Volkswagen Polo. Noe som ikke stemmer? Lyden er like tydelig, men føles ikke lenger på kroppen, og ifølge sansene dine er vogntoget på flere tonn redusert til en lettvekter…

Naturen gir deg lyden nøyaktig slik den skal være, fysisk og uforminsket. Og for at reprodusert lyd skal oppleves i nærheten av realistisk, må den også ha en viss grad av fysisk nærvær. Kan du forestille deg en kino med tynn blikkboks-lyd, eller en rockekonsert uten rytmer som dundrer i brystet?

Nei, skikkelig lydgjengivelse skal ikke bare høres, men føles. For å oppnå dette hjemme i stua, må lydanlegget kunne gjengi dypbass, som er de laveste frekvensene det menneskelige øret kan høre, og som skaper rystninger vi kan føle på kroppen. Det er her de såkalte dypbasshøyttalerne, kalt subwoofere kommer inn i bildet.

Hva er en subwoofer?
En subwoofer er en frittstående høyttaler som er laget spesielt for å gjengi dype bassfrekvenser, typisk fra 150 Hz og ned til ca 20Hz, som er den laveste tonen vi mennesker kan høre, eller lavere. De enkleste subwooferne er passive og består av et basselement montert i et kabinett, mens en aktiv subwoofer har innebygd forsterker i tillegg.

Siden subwooferen er laget spesielt for å spille dypbass, benyttes den som regel sammen med vanlige høyttalere for å utvide frekvensområdet som lydanlegget kan gjengi. De fleste lydopptak på CD inneholder lavfrekvent lyd, og på moderne DVD og Blu-Ray filmer har lydsporet en egen basskanal (LFE – Low Frequency Effects) beregnet på subwoofere.

Du kan ikke påberope deg en skikkelig hjemmekino uten en eller flere subwoofere som gjenskaper jordskjelv og eksplosjoner på en realistisk måte. Men en god sub kan gjøre mye mer enn bare å lage leven –  den kan også løfte musikkgjengivelsen til nye høyder, eller rettere sagt dybder. De fleste musikkopptak inneholder nemlig informasjon som vanlige høyttalere kan ha problemer med å gjengi. Det kan være dype orgeltoner, kontrabass eller rytmeinstrumenter, og ikke minst romklang. Det finnes ofte lavfrekvent informasjon på opptaket som man går glipp av uten en subwoofer – lydinformasjon som   gir lydbildet mer troverdig størrelse og kraft.

Hvor stor må den være?
På store konserter bruker arrangørene kjempemessige tårn av subwoofere for å skape tilstrekkelig lydtrykk. Hjemme i stua holder det som regel med bare en, og den behøver ikke nødvendigvis være så veldig stor heller. Faktisk spiller to små ofte bedre enn én stor, fordi det gir bedre fordeling av bassen i rommet. For selv om lave frekvenser er vanskelig å lokalisere, forplanter de seg på en slik måte at man kan oppleve ujevn frekvensgang og utfasinger i enkelte rom. Men her er både kvaliteten på subwooferen, og ikke minst omhyggelig plassering avgjørende. Produsentene anbefaler ofte en hjørneplassering i front av lytteren som et greit utgangspunkt.

I denne testen har vi sett bort fra de aller minste og billigste subwooferne, som i beste fall kan kalles basshøyttalere. Disse preges av små basselementer, enkel kassekonstruksjon og underdimensjonerte forsterkere – og egner seg best som ren basshjelp til små satelitthøyttalere og PC-høyttalere, som ikke kan gjengi bass på egen hånd.

En ekte subwoofer kjøper man for å få fundamentet i musikken bedre frem, ikke nødvendigvis fordi høyttalerne mangler bass i utgangspunktet. En skikkelig subwoofer skal gi bedre fundament og kvalitet i den dypeste bassen, og det er i denne kvalitetsklassen vi begynner.

Smått og stort, dyrt og billig
De fleste høyttalerprodusenter tilbyr en eller annen form for subwoofer, men vi har sondert terrenget og plukket ut seks spennende kandidater til en litt annerledes subwoofertest. Velodyne og Sunfire stiller med to superkompakte subwoofere som skal lage masse lyd uten å synes. XTZ og Dali har begge fokus på ytelse for pengene og stiller med hver sin mellomstore subwoofer til fornuftig pris. Sist men ikke minst har vi de to «verstingene» i testen, SVS og JL Audio. Dette er rendyrkede bassmaskiner som er laget for å gjenskape jordskjelvet på filmlerretet, og kan spille både sinnsykt dypt og sinnsykt høyt. Så hvem vet, kanskje du kan finne din utkårede subwoofer på de neste sidene?

Produkter i testen
Spenstig lettvekter
Velodyne MicroVee er den minste subwooferen vi har noen gang har testet, men den er slett ingen pyse av den grunn.

Selv om Velodyne er en av  verdens best kjente subwooferprodusenter, stilte vi oss først tvilende til at en liten kube på størrelse med en fotball kunne falle under beskrivelsen «subwoofer». Den knøttlille kassa måler kun om lag 9 tommer i hver retning, og veier kun 9 kilo. Men Velodyne har satset på å flytte maksimalt med luft i forhold til størrelsen, og supplert den aktive 6,5-tommeren med to sidemonterte, passive basser. Kraft forsynes i rikelig monn av en 1000 Watts forsterker.

Lydkvalitet
Ut fra størrelsen å dømme hadde vi nærmest forventet at første basslåt skulle få kassa til å eksplodere, men den gang ei. MicroVee har faktisk en overraskende spenstig og fyldig bassgjengivelse. Den turbulente handlingen i krigsfilmen «Black Hawk Down» får en merkbar opptur når Velodyne-suben danner fundamentet, og eksplosjoner kjennes tydelig i ryggmargen. Selv om vi ikke akkurat blir blåst over ende, er det lett å la seg engasjere. MicroVee er heller ikke plaget med nevneverdig forvrengning eller ulyder slik man forbinder med de minste og billigste subwooferne.

Fordelen med små elementer er at de er lette å starte og stoppe. Det hører vi på Velodyne-subens kjappe og taktfaste bassrespons. Subwooferen følger alle slags musikalske krumspring uten etterheng. En annen positiv egenskap, er at bassen følger med fra start og ikke trenger mye volum for å låte tydelig. Dermed egner den seg fint til å å bruke sammen med f.eks mindre stativhøyttalere.

Ulempen med små elementer er nettopp størrelsen. Akkurat som med en motor er det slagvolum som teller i bass-sammenheng, og med tre små elementer er det grenser for hvor mye luft Velodyne-suben klarer å flytte før det sier stopp. Før eller senere når den et visst punkt hvor elementene blir stående og flagre uten nevneverdig økning i lydtrykk. Denne fysiske begrensningen vil være mer fremtredende i store rom, og sammen med kraftige lydanlegg.

Konklusjon
Velodynes minste spiller ikke kjempehøyt og går heller ikke kjellerdypt i bassen, men i mindre rom er MicroVee en tøff rakker som kan holde følge med en rekke ulike høyttalere. Den kjappe og spenstige bassgjengivelsen egner seg bra til både musikk og film, og tross mangelen på rå slagkraft er den derfor en glimrende allroundsub. Ønsker du mer lydtrykk, kan det være lurt å vurdere to subwoofere, eller en av MicroVees større søsken som også er svært kompakte. Det beste av alt er jo at man gjemme disse subwooferne nesten hvor som helst…

Liten, men tøff
Sunfire er en av de virkelige veteranene når det gjelder mikro-subwoofere, og er kjent for å lage små suber som spiller fletta av de store!

Amerikanerne skapte en ny trend med Sunfire True Subwoofer – en ytterst kompakt subwoofer som ved hjelp av ekstrem slaglengde og voldsom forsterkerkraft klarte å lage jordskjelv-bass man hittil kun hadde opplevd fra store kjøleskap-suber. Den minste modellen HRS-8 bruker en lignende framgangsmåte.

Sammenlignet med Velodyne er det her kun ett element som gjelder, til gjengjeld en litt større 8 tommer montert i en litt større kasse. De to subwooferne tar likevel omtrent samme gulvplass. Noen vil nok foretrekke Sunfires blanke og stilige finish fremfor den litt grovere profilen til Velodyne, som til gjengjeld er mer bestandig mot riper og hardhendt bruk.

Lydkvaliteten
Bevæpnet med kun en 8 tommer har Sunfire i utgangspunktet litt mindre membranareal enn Velodyne, men det tykke og kraftige opphenget tillater den å pumpe store mengder luft i forhold til størrelsen. Disse egenskapene får også utslag på lyden. Sunfire har betraktelig mer slagkraft, og kan spille både høyere og dypere enn Velodyne. Lyden av helikopterne i «Black Hawk Down» blir derfor merkbart mer fysisk og virkelighetstro. Stolryggene dirrer mens lydtrykket kjennes i mageregionen, og vi lar oss imponere av lydtrykket som Sunfire har klart å få ut av den kompakte konstruksjonen.

Knalltøft på film altså, men hva med musikken? HRS-8 avslører ganske tidlig at den manger konkurrentens lette og ledige bassrespons, og gjengivelse av kontrabass, gitar og trommer kan derfor virke mindre engasjerende. Særlig på lavt eller middels høyt volum. Det kraftige elementet er rett og slett litt for tungt og tregt til å reagere på små forandringer i musikken, og må derfor å ha litt «guffe» før det beveger seg noe særlig. Dette medfører at de minste og sarteste detaljene i lyden blir noe dempet i forhold til de større utblåsningene.

Konklusjon
Sunfires minste er definitivt en tøff sak, men dens lydmessige egenskaper egner seg bedre til film enn musikk. Den litt tunge spillestilen gjør og at HRS-8 er mindre egnet som makker til kjappe og responsive stativhøyttalere, og tross bra slagkraft og dypbassegenskapene er den fortsatt litt for liten til å matche store gulvstående modeller. Et par mellomstore høyttalere i et lite rom vil derimot kunne være en utmerket match, og hvis du er ute etter en liten sub som først og fremst skal brukes til film, er HRS-8 verdt å vurdere.

Enkel og effektiv
Dali er flinke til å lage gode høyttalere til fornuftige priser, og subwooferen fra den populære Ikon-serien er en enkel, men vel gjennomført konstruksjon.

Med 12 tommers basselement og passe kraftig forsterker skulle det meste ligge til rette for bra bassgjengivelse. Med betydelig større membranareal og kassevolum enn de små krabatene fra Sunfire og Velodyne, trenger ikke Dali-suben så mange Watt for lage skikkelig lyd.

Subwooferen matcher de velkjente høyttalerne i Ikon-serien både utseendemessig og kvalitetsmessig. Kassa virker solid bygget, selv om den ikke er helt fri for resonanser. Men det behøver ikke spille så stor rolle så kassa er riktig avstemt.

Lydkvalitet
Ikon-høyttalerne er kjent for sin varme og innsmigrende lyd, og denne subwooferen ligger helt klart i samme gate. Bassgjengivelsen er fyldig og harmonisk, med en solid dose spenst og slagkraft som gjør den i stand til å engasjere uansett musikktype. Dali-suben er dessuten ganske kjapp og nøyaktig nok til å gi en bra følelse av rytme og tempo. Det eneste vi savner i musikksammenheng, er evnen til å skille enda bedre mellom ulike toner. På krevende musikk som f.eks klassisk orkestermusikk har bassen en tendens til å flyte litt sammen. Med litt mer lettfordøyelig musikk som pop og rock er det derimot vanskelig å spore noen problemer.

Dali skuffer ikke på film heller. Den strekker seg faktisk seg overraskende dypt i bassen, med nok pusterom til de tøffeste filmsekvensene. På lydnivåer hvor de to mikrosub’ene måtte gi tapt, har Ikon Sub’en fortsatt mye å gå på. Den kan fint egne seg til bruk i litt større rom , sammen med større lydanlegg, men det forutsetter at den plasseres nær bakvegg eller i et hjørne slik at den kan få litt akustisk drahjelp fra omgivelsene.

Konklusjon
En verdig subwoofer til den populære Ikon-serien må kunne by på gode allround-egenskaper, og Ikon-suben skuffer ikke på verken musikk eller film. Med vekt på fraspark og fyldig dypbass er dette en sub som prioriterer underholdning fremfor siste grad av presisjon, men Dali-ingeniørene har balansert det hele riktig etter vår mening. Vil du ha en tilsvarende morsom, men mer presis subwoofer må du rett og slett ut med mer penger enn det Ikon-subwooferen koster.

Bass for feinschmeckerne
XTZ har på kort tid opparbeidet seg et renommé som respektabel høyttalerprodusent, og det er mye takket være deres prisgunstige subwoofere.

Den ferske DSP-modellen er basert på den populære 99 W12 som har høstet lovord hos Lyd & Bilde tidligere. En kraftig 12 tommer med 300 W forsterker montert i et solid bassreflekskabinett er den enkle, men effektive oppskriften. Videre har den svenske produsenten byttet ut de vanlige frekvens- og volumkontrollene med en avansert elektronisk equalizer, som tillater deg å justere en mengde parametre. Ikke nok med det, som ekstrautstyr tilbyr de også en egen romkorreksjons-modul, hvor du ved hjelp av mikrofon og din egen PC kan tilpasse bassgjengivelsen perfekt til rommet ditt.

Lydkvalitet
At dette er en subwoofer med avanserte muligheter er det ingen tvil om, men heldigvis fungerer den bra rett opp av esken også. 99 W12 DSP overbeviser nemlig med en taktfast og fyldig bassgjengivelse fra første stund. En av de mest positive egenskapene er mangelen på kasseresonans og annet grums  i lyden.  Bassgjengivelsen er forbløffende ren, og gjør at du kan høre ørsmå detaljer som andre subwoofere lett hopper over. Det er godt nytt for de som vil benytte suben til annet enn bare hardhendt filmlyd.

Sammenlignet med den livlige og utagerende Dali-suben, kan bassgjengivelsen fra XTZ  beskrives som strammere og mer behersket. Men etter hvert blir det også tydelig at XTZ har større presisjon i anslagene og skiller bedre mellom ulike basstoner. DSP-suben mangler heller ikke krefter når vi bytter over til filmlyd. Den spiller minst like dypt som Dali, og har tilstrekkelig slagkraft til at dypbassen masserer deg i stolryggen.

Med den ekstra Room Analyzer-pakka som består av mikrofon og programvare, er det mulig å hente ut det aller siste. Room Analyzer gjør det mulig å styre subwooferen direkte fra en PC. Du kan måle frekvensresponsen i rommet, og tilpasse bassgjengivelsen etter egne ønsker. Dette er gull verdt, særlig når du ønsker å oppnå en sømløs overgang mellom subwooferen og de andre høyttalerne.

Konklusjon
XTZ har klart det igjen, og laget en (forholdsvis) rimelig subwoofer med ytelsen og potensialet til dyrere konkurrenter. Om DSP-modellen er verdt pristillegget i forhold til den enklere basisutgaven, kommer helt an på deg som bruker. Om du ikke vil bruke masse tid på innstillinger, kan to stykk vanlige 99 W12 gi mer lyd for pengene. Men for entusiastene som leter etter den perfekte bassgjengivelsen og er villig til å jobbe litt for det, er DSP-modellen veien å gå. Mikrofon og programvare koster noen kroner ekstra, men absolutt verdt det for de som vil utnytte mulighetene i subwooferen. Vi håper å komme tilbake med en mer utfyllende omtale av denne nyttige programvaren i neste nummer.

Big Boss
SVS kan trygt sies å være en av markedslederne innen subwoofere. PB13-Ultra er deres største modell, og vår referanse under 15.000 kroner.

Når sant skal sies er det ikke mye over 15.000 kroner som kan hamle opp med SVS-suben heller, så lenge det estetiske kommer i andre rekke. SVS-subwooferne bygges på gamlemåten, med store kabinetter og store basselementer, sammen med forsterkere av høy kvalitet. Her brukes det ingen triks for å få bra bass ut av små kasser, men snarere moderne teknikk til å få bedre lyd ut av de store.

Mens Velodyne MicroVee er den minste subwooferen vi har testet, er PB13-Ultra den desidert største. Den stjeler seks ganger så mye gulvplass, og hadde det ikke vært for det 13,5 tommer store basselementet, kunne kassa sikkert være brukt som hundehus. Heldigvis kan de fysiske målene oversettes i tilsvarende fysisk lyd.

Lydkvalitet
Vi har sagt det før: Å spille film eller musikk med en SVS-sub i stua, er omtrent som være iringen med Muhammed Ali og Mike Tyson samtidig. Bassen er like knallhard som den er presis, og du kan spille ekstremt høyt uten at subwooferen gir det minste tegn til pusteproblemer. PB13-Ultra har en forbløffende evne til å ta tak i lytterne og virkelig filleriste dem, og gjør enhver actionfilm til en sjelsettende opplevelse. Til og med mer lavmælte filmer kan dra nytte av det voldsomme fundamentet, som blant annet bidrar til at dialoger og annen lyd kommer mer tydelig frem.

Den voldsomme subwooferen egner seg også bra til musikk, men det kreves temmelig voksne høyttalere for å holde følge med slike dypbassegenskaper. Det må også påpekes at Ultra-subwooferen låter best i det aller dypeste bassområdet fra 50-60 Hz og nedover, og således ikke egner seg perfekt å bruke sammen med små bokhyllehøyttalere. Til gjengjeld skal du lete lenge etter en subwoofer med dypere og mer fysisk bassgjengivelse…

Konklusjon
Den er forferdelig stor og upraktisk, men PB13-Ultra behøver ikke å unnskyldes så lenge den leverer noe av den heftigste bassen på markedet. Til filmentusiastene med eget kinorom vil nok heller ikke størrelsen ha noen særlig betydning. SVS fortsetter å være noe av det mest kompromissløse du kan kjøpe, og prisen er det heller ingenting å si på.

Grand Slam
Det finnes subwoofere, også finnes det SUBWOOFERE. JL Audio setter standarden for den sistnevnte gruppen...

Amerikanske JL Audio er en nokså fersk navn innen hjemme hi-fi, men innen bilstereo regnes de for å være blant de ledende produsentene. De var en av pionerene bak subwoofere til bil, og leverer i dag kresne, skreddersydde basskasser til en rekke bilmodeller. JL utvikler dessuten sine egne basselementer, og skulle ha greie forutsetninger for å bevege seg over til hi-fi subwoofere. De satte seg like greit mål om å lage de beste på markedet…

Fathom
Fathom-serien består av tre modeller, og importøren sendte oss like gjerne den verste av dem alle, F113. Den har et 13,5 tommer stort basselement som er noe av det heftigste vi har sett. Bare opphenget er nesten tre tommer tykt, og vitner om en ekstrem slaglengde. Elementet holdes i skrustikkekontroll av en forsterker som JL hevder kan gi hele 2500 Watt i korte øyeblikk. Det hele sitter innkapslet i et kraftig trykkammer-kabinett, hvor varmen ledes bort via massive kjøleribber i aluminum. Kronen på verket er finishen i blankpolert pianolakk.

På tross av de ekstreme spesifikasjonene, er F113 overraskende kompakt (Drøyt 2/3 av plassbehovet til SVS). JL Audio har også tenkt praktisk når det gjelder betjeningen, og flyttet kontrollpanelet til fronten av subwooferen. Dermed blir den mye lettere å betjene, både under oppsett og til daglig bruk. Å justere nivået krever ingen akrobatiske øvelser, og det er kanskje spesielt kjekt når du allerede brukt ryggen til å slepe rundt på den 60 kg tunge kassa.

Lydkvalitet
Det skal ganske mye til for å imponere oss etter at en SVS-subwoofer har fått utfolde seg fritt, men Fathom-suben klarer faktisk å utfordre PB13-Ultra på hjemmebane. Både når det gjelder rå slagkraft og evnen til å gjengi de aller dypeste bassfrekvensene. JL-suben har i utgangspunktet et handikap mot SVS-ens kjempestore kabinett med tre bassporter, men den gampesterke forsterkeren og det helt spesielle basselementet hjelper den til å ta igjen mye av det tapte. Vi sier mye, for SVS-suben har fortsatt litt mer skyv i den dypeste enden av bassen.

Forskjellen i slagkraft og maks nivå er ellers ikke så stor mellom de to, men F113 trekker det lengste strået når det gjelder presisjon. Bassgjengivelsen er merkbart strammere og mer detaljert enn det SVS presterer og virker, ihvertfall subjektivt sett, noe raskere.

Akkurat dette er en klar fordel i musikksammenheng, særlig hvis subwooferen skal brukes sammen med små og mellomstore high-end høyttalere. I løpet av testperioden fikk JL-suben boltre seg sammen med kresne modeller fra bl.a Marten og Audiovector, og det var overraskende enkelt å få til en sømløs overgang ned til subwooferen.

Fathom er også den eneste subwooferen i testen med automatisk romkorreksjon. Det følger med en mikrofon av høy kvalitet som du kobler direkte til suben. Slik kan den selv måle og korrigere for akustikken i rommet. Det hele tar kun et par minutter, og resulterer i en bassgjengivelse som er skreddersydd for forholdene. JL er også nøye med å poengtere at du kan koble sammen en eller flere subwoofere, som da vil korrigere seg selv perfekt for hver posisjon. Vi ser ikke noe problem med det, annet enn at prisen for en komplett bassløsning da fort vil krype opp mot prisen av en grei bruktbil.

Konklusjon
Om ikke dette er den råeste subwooferen på kloden akkurat nå, så er det i alle fall den råeste vi har testet som fortsatt beholder en noenlunde fornuftig fysisk størrelse. Fathom F113 er rett og slett skremmende kraftig, samtidig som den oser av kvalitet. Bassgjengivelsen er fysisk og hardslående nok til å gjøre selv de tristeste filmene ustyrtelig morsomme, samtidig som den er musikalsk nok til å fungere i et high-end anlegg. Oppsettet går dessuten lekende lett takket være innebygd romkorreksjon. Vel og merke etter man har ødelagt ryggen for å få den på plass…

Bass for enhver smak
Med lett øresus og ustø gange er vi kommet til veis ende i subwoofertesten. Men hvilken subwoofer duger best til hva?

Det første vi kunne slå fast, er at de minste subwooferne i testen har begrenset bruksområde. De egner seg kun for små rom, og henvender seg først og fremst til de som vil ha en mest mulig diskret subwoofer. Her er Velodyne Microvee den beste allrounderen, mens Sunfire har litt mer krefter til de tøffeste filmsekvensene. Likevel, kan du avse mer plass, bør du absolutt vurdere noe større.

For det er ingen tvil om at de større subwooferne i samme prisklasse, i dette tilfellet Dali og XTZ, spiller klart bedre på alle områder. Med større basselementer og større kassevolum klarer disse subwooferne å flytte langt mer luft før går tomme. Det betyr større vekt og presisjon bak anslagene, mindre forvrengning og mer overskudd til de tøffeste filmsekvensene.

De to verstingene fra SVS og JL Audio eksisterer for de som skal ha det råeste, og kan gi disse produktene de rette arbeidsforholdene. Om filmlyd er hovedattraksjonen, og du bryr deg mest om maks trøkk i dypbassen fremfor noe annet, er SVS PB13-Ultra det beste kjøpet. Den når imidlertid ikke helt opp til lydkvaliteten fra JL Audio Fathom, som dessuten er mer kompakt og lettere å sette opp. F113 koster til gjengjeld det dobbelte, hvilket betyr at du kan kjøpe to PB13-Ultra til prisen av en Fathom. Den lydmessige fordelen ved to individuelt plasserte subwoofere vil også kunne overveie JL-subens ekstra romkorreksjon.

I en test med så mange vidt forskjellige deltakere er det vanskelig å kåre en klar vinner. Det går imidlertid an å trekke fram den deltakeren vi mener gir mest for pengene. XTZ 99 W12 har alt vi kan forlange av en god subwoofer: Kraft så det monner, dyp og presis bassgjengivelse, høy kvalitet og gode innstillingsmuligheter – til en fordelaktig pris.

    Les også

    Fant ikke noen innlegg.