: Naim n-Vi

En alt-i-ett-boks med DVD-spiller, prosessor og forsterker i ett og samme kabinett. Enklere kan det knapt gjøres. Koble til høyttalere og en projektor eller tv, og du er i gang. Ikke noe kabelkluss. Ingen stabel med produkter. Ingen lang prosess med miksing og matching av komponenter. Én boks. Én fjernkontroll.

Våre erfaringer med slike alt-i-ett-løsninger er varierte: Alt fra under middels til meget gode. Referansen så langt er Linn Classik Movie , en boks til 35 000 kroner. 9000 rimeligere enn Naims bidrag, men uten digital bildeutgang. I så måte er Linn-boksen litt ”gammeldags”,men til Linns forsvar er FM-radio integrert i boksen. Naim derimot har ikke innebygget radio, men tilbyr DAB til 3000 kroner ekstra. Prisforskjellen er med andre ord dramatisk, og det øker våre krav til prestasjon.

Naim n-Vi støtter floppformatet DVD-Audio, i tillegg til alle andre DVD- og CD-formater med unntak av SA-CD. Den har ”bare” fem kanaler, altså ingen ekstra bakkanaler, men i de aller fleste rom er vår erfaring at fem høyttalere er mer enn nok.

Progressiv skanning utføres ved hjelp av formatomformer fra Faroudja. Hvilken er ikke nevnt i bruksanvisningen eller på nettsiden. Den digitale bildeutgangen er av typen DVI. Selv om standarden har blitt HDMI, er det ingen grunn til å frykte, ettersom de to er kompatible. DVI-pluggen er dessuten mer robust og kan skrus fast i enheten for å hindre at den bikkes frem og tilbake, og i verste fall knekker.

Lite bildeflikker
At typiske produsenter av high-end-lydprodukter ofte er mindre flinke på bildesiden, er etter hvert blitt en kjensgjerning. Derfor er det hyggelig å kunne konstatere at bildekvaliteten hos n-Vi er meget bra. Vertikal og horisontal linjeflikker i progressiv modus er ofte et problem, men ikke hos n-Vi. Bildene er stort sett stabile hele veien, selv om Silicon Optics-chipen som Denon bruker i sine beste spillere, er enda bedre. Dette er spesielt tydelig på ”Oppdrag Nemo”, i scenen hvor Marlin og Dory ligger og spreller på brygga. Plankene vibrerer litt mer med n-Vi enn med for eksempel Denon DVD-3930. Men Naim er bedre enn Linn Classik Movie i dette henseendet. Man legger ikke merke til problemene når man selv er i underholdningsmodus, og da er jobben gjort.

Farger og skarphet
Fargene hos Naim er eksemplariske. Her er det både trøkk og smell i blått og rødt, uten at det er overdrevet. ”Istid 2” gir vanvittige farger. Isen ser frysende kald ut, og pelsen til mammuten Manny og dovendyret Sid er ganske detaljert og skarp med den analoge komponentutgangen. Man får også et ganske godt dybdeinntrykk  i bildene. Likevel er Linn Classik Movie hakket skarpere, akkurat som om kameralinsa er justert enda bedre. Dette er med analog komponentutgang.

Bedre med DVI
Den digitale DVI-utgangen er en annen affære og snur opp-ned på kåringen mellom Naim og Linn. For her går Naim glatt forbi, med knallskarpe bilder og en lysstyrke som stiller de fleste andre DVD-spillere i skyggen. Det kan hende at fargejusteringer må gjøres på projektoren eller tv-en, for bildene får litt mindre rødt i seg ved bruk av digitalutgangen. Det som er litt rart, er at oppløsningen på DVI-utgangen ikke kan justeres, men er låst til progressive bilder av normal PAL- og NTSC-standard (576p/480p). Men Naim tilbyr en oppgradering som oppjusterer bildet med en piksel-for-piksel-kompatibilitet med ulike skjermer og projektorer, uavhengig av oppløsning.

Musikk i stereo
Forsterkerdelen er oppgitt til 50 watt per kanal, hvilket ikke er all verdens. Men fy, for en dynamisk musikkgjengivelse i stereo! Mange tror at en forsterker må ha mange watt for at man skal kunne  oppleve punch og gnist, men sannheten er at dynamikken først og fremst krever en god forforsterkerdel. Dynamikk og detaljer som forsvinner her, vil aldri kunne gjenskapes. Effektdelen er der for å kunne levere nok strøm til å drive høyttalerne, som er en ganske tung last. Bjørn Eidsvågs stemme på duetten ”Floden” har en bråte med små detaljer som kommer frem fra strupehodet. Man får en nærhet til musikken som kun finnes i high-end-klassen. Elvira Nikolaisen er også nydelig, med skarpt fokus i sitt lysere område. Ikke det at n-Vi har en lys klang, den har nemlig ingen spesiell karakteristikk. Den låter ærlig og ufarget, og til tross for lavere effekt enn en vanlig lyspære, kan man med både Dali Mentor 6 og WLM Diva (testet i dette nummeret) spille relativt høyt med kontrollen intakt. Rockeskiva i trippelalbumet ”Prosjekt 101”, altså CD 2, spenner seg fra pop-rock fra Surferosa og Fountainheads, til tunge riff fra Stonegard og Staal. Og Naim n-Vi forakter slett ikke denne musikken, men gjengir musikken spenstig og brunstig nok til at man får lyst til å jekke seg en pils og starte vorspielet. Valentourettes’ nyinnspilling av Jokke-låta ”Verdiløse menn” svinger det skikkelig av. Basstromma kjennes fysisk i kroppen, og man kan absolutt spille høyt nok til å terge naboene i et rekkehus eller en blokkoppgang. Sammenliknet med den integrerte forsterkeren NAD M3 i Hegels CD-spiller CDP4 mk2, mangler Naim-elektronikken litt i form av luft helt i toppen. Den er også åpenbart svakere, men det hører man bare når man spiller høyt. Når det gjelder tempo og dynamikk står nemlig Naim ikke tilbake for noe. Ikke i det hele tatt.

Film i surround
Naim har fôret n-Vi med litt gammeldagse, men velutprøvde innstillingsmuligheter. Den har ingen automatisk romkorreksjon, og avstand, størrelse og lydnivå på hver enkelt høyttaler må stilles inn manuelt. Bruk gjerne målebånd. Det er imponerende hvor høyt lydnivå man kan ha på filmen uten at forsterkeren skriker om hjelp. ”Istid 2” er særdeles engasjerende. Lyden fra klør mot is og småstønning når den lille rotta klatrer i isfjellet i begynnelsen av filmen, er ekstremt tydelig. Den svake vinden som blåser skildres svært godt, ikke minst på grunn av en meget god kanalseparasjon. I tillegg er detaljene i bakkanalene langt bedre enn hos de aller fleste flerkanalsreceivere på markedet.

Naim n-Vi har mer enn nok kraft til å gi ekte kinoopplevelser hjemme. Dynamikken er helt rå, og det er nok futt i forsterkertrinnet til å gi store lydinntrykk. Kontrollen i dypbassen er imponerende god, om enn ikke overveldende. Med en god projektor og kvalitetshøyttalere er det helt klart at man aldri vil savne å se film på kino.

Konklusjon
Linn Classik Movie var vår referanse, Naim n-Vi er vår nye. Vi har ikke fått sammenliknet de to direkte, men det er liten til om at n-Vi overgår Linns filmboks. Sammen med høyttalerpakka M&K S-150 THX Ultra blir n-Vi en kanonpakke til over 100 000 kroner. Og ja, det er helt klart verdt det! Ikke for det, denne elektronikken vil også få det beste ut av rimeligere høyttalersystemer. Bildekvaliteten er gnistrende god, spesielt med DVI-utgangen. Lydkvaliteten er den beste vi har hørt fra en alt-i-ett-boks. Dynamikken er meget god, musikken kommer ut med detaljer man knapt har hørt før, og det hele er enkelt å sette opp. Nesten ingen kabler. Plug and play. Hva mer kan man ønske seg?

Om man bør legge over 40 000 kroner i et DVD-produkt når de høyoppløste DVD-formatene banker på døra, er et spørsmål man må stille seg. Men DVD-formatet som vi kjenner det, kommer nok til å leve i noen år til, så vi har ingen problemer med å anbefale Naim n-Vi til seriøse filmentusiaster!