TEST: Topp 8 lydplanker våren 2020

De aller beste lydplankene

Boltre deg i sofaen med en av de 8 beste lydplankene vi har testet.

NB! Her kan du lese om de åtte beste lydplankene vi har testet i hver sine prisklasser, som fremdeles er å få kjøpt. Noen av testene er tatt ut av gruppetester, du vil derfor se at flere av dem kan ha fått utmerkelsen «Best i test».

Nå som vi alle stort sett er hjemme hele tiden, nytter det ikke å sutre. Ta kontrollen, med den beste lyden og opplevelsen i TV-stua. Uten at du skal fylle opp rommet med høyttalere av den grunnen.

Ja, det er fortsatt sånn at du får den aller feteste lyden med store høyttalere, men hvis du bryr deg om interiøret er det nærmest utelukket. En lydplanke er derimot et godt kompromiss mellom utseende og lyd. Vel å merke dersom du velger en av de beste lydplankene. Det er mye crap der ute, som du gjør lurt i å styre unna.

Ikke velg det billigste

Du kan begynne med å velge bort alle lydplanker under 3.000 kroner. Da er det like greit å spare pengene og leve med den flate lyden fra TV-en. Bruk heller pengene på noen gode middager, eller oppgrader hjemmenettverket ditt.

Sonos Beam lydplanke
Sonos Beam er et av de beste kjøpene uten subwoofer. Foto: Sonos

Sonos og multirom

Men invester litt mer penger i lyden, og den kan bli virkelig god. Det trenger ikke være kjempedyrt, det finnes lydplanker til under 5.000 kroner vi anbefaler. Som den velkjente Sonos Beam, med full støtte for Sonos’ multiromløsning.

Apropos Sonos så har Yamahas MusicCast-system mye av brukervennligheten og multiromfunksjonaliteten til Sonos, og dessuten noen lydmessige fordeler. Derfor er MusicCast Bar400 sammen med de trådløse bakhøyttalerne MusicCast 20 et interessant alternativ.

Når det er sagt, har vår favoritt Samsung HW-Q76R kommet ned i pris fra 8.000 kroner til 6.000. Her får du virkelig god lyd, med kraftig bass som dessuten låter balansert. Og dessuten Dolby Atmos som gir ekte 3D-lyd – også fra oven.

Dali Katch One lydplanke
Dali Katch One er blant de beste lydplankene til musikk i sin klasse. Og dessuten flott å se på. Foto: Dali
Les også 7 par vegghøyttalere Hvorfor skal du godta middelmådig lyd, bare fordi du ikke ønsker store, prangende høyttalere i stua?

Lydplanker for designorienterte

Så har vi designvennlige lydplanker som Dali Katch One, som i tillegg er en formidabel musikkformidler selv uten subwoofer.

Og snakk om design, så bør vel også Bowers & Wilkins Formation Bar nevnes i denne sammenhengen, selv om den er en high-end lydplanke som først og fremst handler om ytelse. Mye penger, men vel verdt det.

Sennheiser Ambeo lydplanke
Du får ingen råere lydplanke enn Sennheiser Ambeo. Men kanskje heller ingen dyrere… Foto: Sennheiser

High-end lydplankene med best lyd

Om du er seriøs og bare vil ha den aller beste lyden i TV-stua, er det nemlig high-end-klassen som gjelder. Og denne starter med en av våre absolutte yndlinger, nemlig Samsung HW-Q96R. Vi snakker ekte gromlyd med masse kraft, og dessuten en balansert nok lyd til å fungere brillefint på musikk. Trådløse bakhøyttalere følger også med, som gir ekte surroundlyd i stua. Atmos-lyd fra oven får du dessuten både foran og bak. Klart det mest prisgunstige alternativet i high-end-klassen.

Bose har også endelig overrasket positivt, med Soundbar 700. Men du trenger basshøyttaleren Bass Module 700 i tillegg.

Og sist men på ingen måte minst: Sennheiser Ambeo. Den mest spinnville lydplanken vi noensinne har testet. Den er stor og stygg, men spiller som en gud på alle måter. Vi snakker om den aller beste etterligningen av surroundlyd vi noensinne har hørt fra en enkelt lydplanke. Og med masse kraft og detaljer, og alt man trenger i hjemmekinoen. Og Dolby Atmos. Men den bør ha en subwoofer i tillegg, og da blir det dyrt. Etter kronekursen tok et svalestup sammen med oljeprisen, er nemlig prisen nå godt over 30.000 kroner. Du får en bra høyttalerpakke til den prisen! Men så var det dette med plassen, da…

 

Vi tester:

  • Sonos Beam  4490 kr
  • Samsung HW-Q76R  5990 kr
  • Dali Katch One  7198 kr
  • Yamaha MusicCast BAR 400 + MusicCast 20  8380 kr
  • Samsung HW-Q96R  9990 kr
  • Bose Soundbar 700 + Bass Module 700  18950 kr
  • Bowers & Wilkins Formation Bar + Formation Bass  24996 kr
  • Sennheiser Ambeo Soundbar  30998 kr

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Lyd & Bilde,
se våre abonnementstilbud her .

Vinner med brukket stav

Sonos stiller til start med et stort handicap, da den mangler subwoofer. Likevel ler den hele veien til målstreken.

Sonos ligger på må-ha-listen for mange, men enkelte synes det blir i overkant kostbart. For dem har Sonos lydplanken Beam, som med en pris på 4.000 kroner nesten halverer prisen fra lydplanken PlayBar og lydsokkelen PlayBase. Den kan likevel skilte med samme praktiske brukervennlighet og multiromfunksjonalitet som Sonos er kjent for, og dessuten stemmestyring med Amazon Alexa, AirPlay 2 og snart også Google Home.

Beam er Sonos’ første produkt med HDMI. Dette i form av en utgang, med lydretur (ARC). Alle videokilder kan kobles til TV-en, som så sender lyden til Beam via ARC. Har TV-en din ikke HDMI med ARC, ligger optisk-til-HDMI-adapter vedlagt. Dolby Digital støttes, men ikke DTS.

Romkorreksjon

Lyden av Beam kan tilpasses rommet, om du har iPhone eller iPad. Sonos kaller dette Trueplay og bruker iOS-enheten som målemikrofon. I praksis fungerer dette meget bra, lydplanken fjerner problemfrekvenser og gir et generelt luftigere og større lydbilde. Vi råder derfor Android-brukere til å låne en iPhone for anledningen.

Lydkvalitet

Med lyden korrigert gir Sonos Beam meget god lyd. Dialogene på film står tydelig frem, takket være et dedikert, sentrert diskantelement, som bidrar til å gi mer luft i senterkanalen. De tidsforskjøvne sidehøyttalerne bidrar til et stort lydbilde som til en viss grad gir illusjonen av surroundlyd.

Lyden er først og fremst naturlig og smakfull, snarere enn utfordrende og eksplosiv. En bil låter som en bil og ikke en monster truck. «Larger than life»-følelsen man får på kino trenger man kraftigere saker til, og minimum en ekstern subwoofer. Til sammenligning har Yamaha YSP-207, som inkluderer subwoofer til omtrent samme pris som Beam, en kraftigere lyd med mer trøkk. Men den låter også skarpere og hardere, og heller ingen av de andre lyplankene i prisklassen utfordrer Sonos sin naturlige lyd.

Musikk låter også bra. Sangstemmer og instrumenter har sin naturlige klang intakt. Men til dette formålet skulle vi gjerne kunne skrudd av den simulerte surroundlyden, da det blir i overkant.

Konklusjon

Selv uten subwoofer gir Sonos Beam mer troverdig og naturlig lyd enn de andre i klassen. Den har naturligvis ikke slagkraften i bassen, men låter heller ikke tynt. Derimot har den meget klar lyd på sangstemmer og dialoger. Kombiner dette med strømming og multirom som bare Sonos kan, og Beam er en innertier.

Vi har testet Beam før, men etter å ha sjekket den direkte opp mot andre lydplanker i prisklassen må vi justere opp karakteren til full pott.

Da har vi ikke engang tatt med at man kan legge til både bakhøyttalere og subwoofere siden!

picture1
<
>
(Foto: Produsenten)

Klar og kraftfull lyd ovenfra

Vi har aldri hørt en lydplanke til denne prisen som kombinerer kraft og klarhet med en slik eleganse.

At Samsung kan dette med lydplanker, er det ikke lenger noen tvil om. De seneste årene har produsenten hatt en konsekvent lydkvalitet fra modell til modell, hvor slektskapen mellom de rimeligste og de dyreste lydplankene er åpenbar.

HW-Q76R tetter et hull i den forrige serien, hvor det ikke fantes noe produkt mellom N660 og N860, til respektive 6.000 og 12.000 kroner. I så måte har Samsung denne gangen gjort noe svært fornuftig, med Q76R til 8.000 kroner.

Lydplanken støtter alle de mest populære filmlydformatene, og i tillegg dekoder den både Dolby Atmos og DTS:X, som begge gir lyd fra oven i tillegg til rundt lytteren. For å hjelpe med dette sitter det to høyttalere på toppen av lydplanken, vinklet skrått opp mot taket for å bruke dette til å reflektere ovenfra-lyden ned på lytteren.

På musikksiden har lydplanken innebygd Spotify Connect-avspilling og dessuten Bluetooth. Tilkoblet nettverket kan du styre den med SmartThings-appen, som er Samsungs løsning på smarthjem.

Q76R kan bygges ut med bakhøyttalersettet Wireless Surround Kit, dersom du ønsker ekte surroundlyd.

Foto: Samsung

Kraftig og klar lyd

Lydplanken tilfører filmen et stort og heftig lydbilde. Man får virkelig inntrykk av surroundlyd, spesielt på filmer med Atmos-lydspor. Som Ready Player One, hvor man får en virkelig stor lydatmosfære – eller audiosfære, om du vil.

Dialogene står klart frem, med både velartikulerte overtoner og en stor brystklang. Det låter aldri spisst eller skarpt, bare naturlig. Basshøyttaleren henger også godt med, og der hvor mange subwoofere låter veldig kunstig og svulstig når de står plassert i et hjørne, virker det som om Samsung har tunet sin for å fungere i hjørneplassering. For bassinstrumenter og -effekter låter både stramt og tøft. La gå, så justerer vi gjerne subwooferen ned et par hakk på musikk, men gjør det så blir det brillefint. Man får bare ikke fullt samme kraft som med storebrødrene.

Q76R låter kraftigere enn de fleste av sine likeprisede konkurrenter, og har i tillegg bedre sammenheng. Vi fikk også Dolby Atmos til å fungere med Netflix fra lydreturkanalen på både en Samsung- og Panasonic-TV, så det virker som om Samsung har rettet opp tidligere Atmos-plankers mangler der.

Et meget godt kjøp

Skal du ha en lydplanke til både film og musikk, som har kraft nok til å underholde på film og med klar nok lyd til å gi gode opplevelser på det aller meste av musikk (du kan til og med spille høyt på den), så trår du ikke feil med Samsung Q76R. Dette er den beste allround-lydplanken akkurat nå, hvis budsjettet ditt er 8.000 kroner.

Lydplanke til musikk

Det er få lydplanker som låter så musikalsk som denne.

Dali Katch One skiller seg ut i mengden av svarte, anonyme lydplanker. Dette er nemlig en interiørmessig lekkerbisken, med avrundede kanter og elegante føtter i tre. Testeksemplaret kom i hvitt, som er et friskt pust blant de svaret boksene vi normalt får inn.

Dali Katch Ones avrundede kanter skiller den fra andre lydplanker. Foto: Dali

Dali har tydeligvis ønsket en lydplanke som er enkel i bruk, fremfor å gi den så mange funksjoner som mulig. Her kan du velge kilde, skru lyden opp og ned, og trykke av og på en lydeffekt som gir inntrykk av surroundlyd. Altså, et mer tredimensjonalt lydbilde, som kan være en fordel når man ser film eller sport, eller skal spille.

Blant innganger finner du to optiske, en HDMI-inngang som også funker med TV-ens lydreturutgang, og en 3,5 mm analoginngang. I tillegg finnes trådløs Bluetooth, som støtter forbedret lyd med aptX og AAC. Og, selv om Katch One er ment å fungere uten subwoofer, så finnes det en subwooferutgang på baksiden, om du ønsker å kjøpe basshøyttaler ved siden av.

Den medfølgende fjernkontrollen er oversiktlig, med egen knapp for hver inngang. Den bruker ikoner i stedet for skrift, som funker bra etter man har satt seg inn i hva de ulike betyr.

Mistet fjernkontrollen? Katch One kan enkelt betjenes med knapper på toppen. Foto: Dali

Musikkformidler

Dali Katch One kan virke som et halvveis produkt ved første øyekast. Den har nemlig ikke støtte for filmlydformater fra Dolby eller DTS. Det er fordi den først og fremst er ment for musikk.

Som musikkformidler er den derimot fremragende, med flott luftighet i sangstemmer og instrumenter.

Stemmen til Bonnie ”Prince” Billy på den nye In Good Faith låter meget klart og velartikulert. Man skulle kanskje tro at man med en lydplanke uten subwoofer må velge mellom klar og fyldig lyd, men Dali evner å balansere det meget godt. Stemmen til Bonnie har nemlig også fin brystklang, og gjestekorist Joan Shelleys falsett har både luft og ynde. Alt dette akkompagnert av lettbeinte, melankolske pianotangenter og velklingende gitarer.

Bassgitarer låter naturlig, og lydplanken evner å ”puste” også i bassområdet. Bassgitaren på Sigur Rós sin fantastiske Flugufrelsarinn fra debutalbumet Ágætis Byrjun har en flott tonestruktur, og selv om lydplanken ikke har noe dypbass å snakke om, er den fyldig nok i mellombassen til at jeg ikke sitter og føler på savnet etter en subwoofer.

Foto: Dali

TV og Film

Siden dette er en lydplanke for musikk, vil den også fungere glimrende til musikalske TV-programmer som Eurovision og Stjernekamp, men den vil samtidig avsløre hvor flat lyden ofte er på slike programmer. Forskjellen opp til musikk fra strømmetjenester vil være stor.

For å brukes på film må TV-en settes til PCM digitallyd og ikke bitstream.

Da får du flott lyd i dialoger, og Katch One kan også til og med gi en følelse av surroundlyd, når effekten er aktivert. Science fiction-filmen Alita: Battle Angel har et stort og åpent lydbilde, og dialogene er klokkeklare og luftige. Men i actionsekvensene mangler det litt på dynamikk, da tøffe lydeffekter blir noe flate. Her lengter vi mer etter en ekstern subwoofer som veit å sparke fra seg. Det blir liksom litt tamt.

Lydplanken kan henges på veggen, i et par skinnremmer. Foto: Dali

Konklusjon

Dali Katch One er et friskt pust blant de mange anonyme, svarte lydplankene der ute. Det er spesielt musikk den briljerer på, med flotte toner og et pustende lydbilde. Instrumentene låter detaljert og oppløst, og får bra med spillerom til å utfolde seg. Sangstemmer er klare, samtidig som de har nok fylde nedover i brystregionen til å fungere uten subwoofer.

Det er først og fremst på film at subwoofer blir et savn. Actionsekvenser som er ment å nesten rive ned veggene, låter i tammeste laget. Dolby Digital og DTS ikke, så TV-en må settes til PCM ut.

Dette er med andre ord en lydplanke til musikk. Som den fikser svært bra. Men får man ikke enda større musikkopplevelse for pengene av et par trådløse kompakthøyttalere som for eksempel Dalis egne Zensor 1 AX?

Foto: Dali

TV-lyd som kan bygges ut

Endelig en Yamaha-lydplanke med mulighet for trådløse bakhøyttalere! Men MusicCast BAR 400 kan så mye mer.

Når det gjelder trådløse multiromshøyttalere er man unnskyldt om man automatisk tenker på Sonos. Da går man fort glipp av andre flotte systemer, og ett av de som har overbevist oss med sin gode brukervennlighet, fleksibilitet, og – ikke minst – støtte for høyoppløst lyd, er Yamaha MusicCast. Systemet kan dessuten mye som Sonos ikke kan, som tilkobling av Bluetooth-produkter. Bluetooth fungerer dessuten begge veier, som betyr at du kan velge om du vil spille av musikk trådløst fra mobilen til MusicCast-anlegget, eller om du vil sende musikk fra anlegget til et par trådløse hodetelefoner. Du er med andre ord ikke like låst med MusicCast-systemet, som du er med Sonos.

Yamaha har dessuten innebygd MusicCast i en hel haug med ulike produkter. Alt fra trådløse høyttalere til forsterkere, hjemmekinoreceivere, radioer og til og med CD-spillere. Og lydplanker. Dyre som billige. Yamaha overbeviste oss spesielt med hjemmekinoplanken YSP-5600 med støtte for Dolby Atmos og «ekte» surroundlyd uten bakhøyttalere. Ulempen med alle Yamaha-lydplanker har vært at man ikke kan bygge dem ut med trådløse bakhøyttalere. Vel, det er det slutt på nå.

Utbyggbar lydplanke

MusicCast BAR 400 er, ved siden av BAR 40, Yamahas første lydplanke hvor det nå endelig er mulig å bygge ut med trådløse bakhøyttalere. Selv om mange bare ønsker seg noe bedre enn TV-lyden og synes det blir litt i overkant med bakhøyttalere, så er det først med denne utvidelsen at man for alvor kan snakke om en erstatning for et hjemmekinoanlegg.

Priser

De mest nærliggende høyttalerne å pare BAR 400 med er MusicCast 20, også kjent som AWX021. Dette er små multiromshøyttalere som konkurrerer med Sonos Play:1 i størrelse og funksjoner, men Yamaha er noe dyrere (2.300 kr/stk. mot 1.500 kr for Sonos). Det betyr at vi havner på 11.600 kroner for hele systemet. Til sammenligning må du ut med 10.000 kroner for Sonos Playbar og et par Play:1 som bakhøyttalere. Men der hvor Yamaha-planken inkluderer trådløs subwoofer mangler Sonos-systemet dette, som vil øke prislappen med ytterligere 7.000 kroner. Rimeligere blir da Sonos Beam, som havner på 12.500 kroner med både subwoofer og bakhøyttalere. I så måte virker Yamahas priser fornuftige.

Stemmestyring med Alexa

Yamaha MusicCast BAR 400 støtter stemmestyring med Amazons stemmeassistent Alexa. Det sitter ingen mikrofon her, i stedet kan du aktivere MusicCast som en egen skill på Amazon Echo-høyttaleren. Da kan du plutselig kommandere Alexa til å spille ønsket musikk på ønskede MusicCast-høyttalere, vel å merke om du har engelskferdighetene i behold.

For mange er en viktigere funksjon enn Alexa at lydnivået på BAR 400 kan styres direkte fra TV-ens fjernkontroll, via HDMI CEC. Det står for Consumer Electronics Control, og du trenger ikke vite annet enn at nesten aller TV-er støtter det. Som betyr at når lydplanken er stilt inn som du ønsker den, kan du legge fjernkontrollen i skuffen og nærmest glemme den.

Oppkobling

Det er en enkel affære å koble opp ethvert MusicCast-produkt. Trykk og hold Connect-knappen på BAR 400 i fem sekunder, og følg de korte stegene i MusicCast-appen på smartmobilen. Det som kan være smått irriterende er hvis det finnes en fastvare-oppdatering til produktet, og du aktiverer denne, så kommer du ikke videre før denne er ferdig. Har du et system med flere høyttalere som alle skal tilkobles for første gang, så bør du være litt tålmodig. Men oppdateringen går raskere enn med de fleste andre tilsvarende produkter, bare et minutt eller to, så noe stort problem er det ikke.

Hver høyttaler får sitt eget navn du selv bestemmer, og deretter kan du gruppere som du ønsker. BAR 400 kan grupperes med bakhøyttalere tilkoblet samme nettverk, og de kommuniserer med hverandre i et felles MESH-nettverk på 5 GHz, for best mulig stabilitet og så god synkronisering som mulig med nærmest null forsinkelse mellom høyttalerne. Dette er viktig når flere høyttalere skal spille som stereopar eller bakhøyttalere.

Lyden av BAR 400

Rett ut av esken og med film i surround, i dette tilfellet Alien: Covenant, spiller BAR 400 med klare og tydelige dialoger. Stemmene låter likevel litt grovkornet og tidvis hardt, spesielt i Surround lydmodus. I scenen hvor en alien kommer ut av ryggraden til en i mannskapet, er det mye bråk og skriking, og lydplanken gjengir ikke dette helt naturtro. Det blir ikke bedre i 3D Surround, som gir enda større surroundlyd, ved å forsøke å simulere lyd i høyden med DTS Virtual:X, men som grøter det til enda litt mer.

A-ha-opplevelse

Jeg tok en telefon til Yamaha, og fikk en a-ha-opplevelse. Man kan nemlig velge mellom ulike klangkarakteristikker, som Music, Movie, Sport, Game og TV Program. Men bare med MusicCast-appen, da den medfølgende fjernkontrollen ikke har disse funksjonene. Og siden lydplanken mangler display og viser i stedet enkelte funksjoner med lysdioder på toppen, ville man uansett ikke få skikkelig oversikt uten å gå inn i appen.

Lydplanken står opprinnelig i Movie-modus, og her jobber DSP-en altfor hardt med å legge på etterklang og tidsforsinkelser for å gi stor surroundlyd. Det går på bekostning av tonal troverdighet.

TV Program viser seg å være den beste lydmodusen, som gir minimalt med DSP-effekt, men samtidig har et inntrykk av surroundlyd. Da blir dialogene straks roligere og mer naturtro. Det samme gjør resten av lydbildet.

Subwooferen henger godt med i svingene og hekter seg lydmessig godt til lydplanken. Alt i alt funker det fint. Likevel, hadde jeg 7.000 kroner og kun ønsket den beste lyden fra TV-en, ville jeg nok landet på Samsung HW-N660 eller kanskje Sony HT-ZF9.

Med trådløse bakhøyttalere

Så kobler jeg til MusicCast 20 som bakhøyttalere. Det som skjer, er at lyden i stedet for å gi vagt inntrykk av surroundlyd, i stedet forvandles til ekte surroundlyd. Når lyden omringer deg helt, skjer det definitivt noe med filmopplevelsen.

Når lydbildet trekkes ut og rundt oss, kommer dialogene plutselig enda litt tydeligere ut fra det hele. Fordi det blir større fysisk plass for dem å boltre seg på. Og siden DSP-en ikke må jukse med fasegjengivelsen, så blir lyden mer dynamisk og sprudlende.

Alien:Covenant får opp spenningsnivået, det blir mer behagelig å høre på, og glass som knuses låter mer som det og mindre som metall.

Musikk i surround funker også bra. Trompeten til Mathias Eick på Hoff Ensembles jazzutgivelse Quiet Winter Night på Blu-ray blir litt skarp i TV-lydmodus, og er fyldigere og mer behagelig i Music-modus. Som for øvrig også fint kan brukes på film, om du ikke ønsker å skifte frem og tilbake til stadighet.

Også med ekstra bakhøyttalere låter 3D Surround litt for overdrevent, med mindre dynamikk, og dessuten udefinert og svulstig bass. Nei, velg Surround.

Musikk i stereo

MusicCast 400 funker også helt greit på musikk i stereo. Igjen, subwooferen henger godt med og integreres bra. En lydplanke som denne blir et kompromiss i forhold til et par aktive stereohøyttalere som for eksempel Triangle Elara LN01A eller Klispch R-15PM, men skal du bare spille musikk innimellom, gjør den jobben greit. Det låter bare litt flatt, og overtoneområdet kunne godt hatt flere nyanser. Men det er slettes ingen krise.

Multiromfunksjon

Som et multiromsprodukt er lydplanken meget god. MusicCast-systemet er meget fleksibelt, og man kan til og med legge inn Spotify-spillelister i favorittsnarveiene. Noe ikke alle kan, siden Spotify Connect gjerne kommer litt på utsiden av systemets eget brukergrensesnitt. Denne styrer man nemlig med Spotifys egen mobilapp.

Med MusicCast er det enkelt å gruppere høyttalere, og har du andre Yamaha-produkter med dette – for eksempel platespilleren VINYL 500, stereoanlegget MCR-N870D eller strømmeforsterkeren WXA-50 – så er naturlig å velge en lydplanke som snakker samme språk, og som kan styres med samme app. Det er da vi begynner å snakke om full valuta for pengene.

MusicCast 20 som musikkformidlere

Når det gjelder MusicCast 20, som her brukes som bakhøyttalere, så måtte jeg også finne ut hvordan disse fungerer som rene musikkformidlere. Sammenlignet med for eksempel Sonos Play:1. Det kan jo hende man vil fylle opp flere rom med MusicCast-høyttalere, og da er 20 en aktuell innstegsmodell.

MusicCast 20 alene er dessverre en ganske grå og trist affære. For det første er det svært begrenset hvor mye lydtrykk de tåler, når man spiller musikk med litt utstrakt bass. For eksempel You Should See Me In a Crown av Billie Eilish. En fin låt med tøffe beats. Men som låter for kjedelig gjennom MusicCast 20. Da hjelper det lite at høyttalerne i prinsippet har større dynamikkområde enn Sonos Play:1, når de ikke takler lydnivået. Med to høyttalere blir lydbildet bredere, men ikke særlig mer spennende. Jeg ville derfor heller hatt de to høyttalerne i hvert sitt rom, for eksempel kjøkken og soverom, siden de omtrent bare kan til bakgrunnsmusikk.

Med subwoofer

Det forandrer seg når de kobles til subwooferen MusicCast SUB 100. Da avlastes høyttalere fra bass, og de tåler vesentlig høyere lydtrykk. Kontrasten i lydbildet kommer frem, og SUB 100 er en såpass engasjerende subwoofer at man får skikkelig fot. Bassen er heftig nok og dyp nok til at man plutselig kan invitere til vorspiel. Samtidig er den troverdig nok til å fungere med akustisk og klassisk.

Det blir kanskje litt tynt i nedre mellomtone, sangstemmer er slankere enn man ønsker fra et absolutt referanseståsted. Prisen på 2.1-systemet er da også nesten 10.000 kroner, og da begynner det å bli et bra utvalg med flotte stereoanlegg. Som Yamahas eget MCR-N870D, men også nevnte Sonos Play:1 og Sonos SUB. For ikke å snakke om hvor mye bedre lyd du får ut av de aktive gulvhøyttalerne Dali Zensor 5 AX. Så, igjen, skal du ha disse høyttalerne, så er det som bakhøyttalere eller fordi du ønsker multirom med MusicCast.

Konklusjon

MusicCast BAR 400 er Yamahas mest fleksible lydplanke til nå. Ikke bare løfter den lyden fra TV-en til nye høyder, den er også Yamahas første lydplanke som støtter trådløse bakhøyttalere. Som MusicCast 20, som strekker ut lydbildet større enn vi noen gang har hørt fra en Yamaha-planke.

Lydplanken alene er god, og føles riktig priset. Men det er først når man tar i bruk de ekstra bakhøyttalerne og multiromsfunksjonene, at den er spesiell.

MusicCast 20 fungerer bra som bakhøyttalere, men bare helt ok som musikkformidlere på egen hånd. Sammen med den separate trådløse subwooferen SUB 100 blir det fart på sakene, men da er også prisen såpass høy at det finnes bedre ting å bruke pengene på.

Vi kan derimot klart anbefale BAR 400 sammen med MusicCast 20. Som øker prisen med 4.600 kroner.

picture2 picture3 picture4 picture5 picture6 picture7 picture8
<
>
MusicCast 20 er en trådløs multiromshøyttaler som godt kan stå på nattbordet. I vårt tilfelle bruker vi et par som bakhøyttalere. Foto: Yamaha

Fortsatt best i prisklassen

Til denne prisen finnes det fortsatt ingen bedre lydplanker.

Visst er 15.000 kroner mye for en lydplanke. Men når vi ser at prisen til Samsung HW-Q96R inkluderer trådløse bakhøyttalere, og med ekstra høydekanaler i alle høyttalerne, så begynner det ikke å se så galt ut likevel. En kraftig, trådløs subwoofer er forresten også med.

Foto: Samsung

 

HW-Q96R er Samsungs tredje forsøk på en Atmos-lydplanke med trådløse bakhøyttalere. De to første lydplankene (HW-K960 og HW-N960) var begge meget gode, best i sitt felt. Men de hadde noen mangler når det kom til å få ut Dolby Atmos fra TV-ens HDMI ARC-kanal (lydretur). På den første gikk det ikke i det hele tatt, og på den andre gikk det – men ikke med Netflix fra en Samsung-TV fordi Samsung og Netflix ikke hadde inngått en slik avtale.

Nå er alt sånt imidlertid helt på plass, og vi har prøvd og fått Atmos-lyd fra Netflix via lydreturen på både Atmos-kompatible Samsung-TV-er og Panasonic-TV-er.

Ellers finnes både Spotify Connect og Bluetooth, for de som ønsker den aller enkleste metoden å spille musikk fra mobilen på. Tidal-brukere henvises på sin side til Tidal-appen i TV-en, hvis de da ikke vil spille fra mobilen over komprimert Bluetooth. Som fjerner Tidals fordel med musikk i høyoppløst kvalitet.

Separate, trådløse bakhøyttalere følger med i systemet, og tar Samsung HW-Q96R et steg lenger enn konkurrentene. Foto: Samsung

 

Knallbra lyd!

Lydmessig er Q96R helt konge! Dialoger på film er så store og kraftige, og samtidig med masse luft. Det beste av begge verdener, med andre ord. Guff opp lyden, kraftsalvene slår deg i mageregionen som fra ingen andre lydplanker. Selv uten bakhøyttalerne aktivert, får man et såpass bra inntrykk av surroundlyd, at vi godt skjønner de som vil spare litt penger på å heller kjøpe Q86R. Den er identisk med storebror, minus bakhøyttalerne.

Sidehøyttalere sprer lydbildet lenger utover mot sidene. Foto: Samsung

 

Ekte surroundlyd

Men så var det dette med ekte surround, da. For koble til bakhøyttalerne, og opplev en helt annen tredimensjonalitet. Ikke minst på filmer med Atmos-lydspor. Bakhøyttalerne har nemlig sine helt egne høyttalerelementer rettet opp i taket, slik at filmer og spill med Dolby Atmos eller DTS:X får et enda større, mer omsluttende lydbilde, enn med lydplanker som bare har slike høydekanaler i front.

Å se Ready Player One med denne lydplanken er faktisk ekte hjemmekino. Subwooferen henger også godt med, og tilfører lyden den nødvendige tyngden for skikkelige filmopplevelser.

Innhold med Dolby Atmos og DTS:X får tredimensjonal lyd takket være separate topphøyttalere. Foto: Samsung

 

Musikk låter også bra. Lyden minner om lillebror Q76R, men er enda kraftigere. Man kan spille virkelig høyt hvis man vil, og instrumenter får en ekstra autoritet i klangen. Musikk i surround låter også meget imponerende, spesielt innspillinger med akustiske instrumenter og stor, luftig etterklang fra opptaksrommet. Q96R har ikke helt samme magi som B&W Formation Bar i overtonene, men den totale underholdningspakka er enda bedre.

Med Q96R har Samsung laget den beste lydplanken i sin prisklasse. Intet mindre!

Foto: Samsung

Steintøft fra Bose

Bose har laget en meget vellykket lydplanke, som låter steintøft på film og som overrasker på musikk.

Bose har lang erfaring med å lage lydplanker, og selv om ikke alle har vært like vellykket lydmessig, har man aldri kunnet ta dem på brukervennlighet. Men når Soundbar 700 koster 10.000 kroner uten subwoofer og ytterligere 9.000 om du skal ha med Bass Module 700, så holder det ikke at noe bare er enkelt i bruk. Bose ønsker å overbevise oss om at den nye lydplanken er verdt pengene og vel så det – også når det kommer til lydkvalitet.

Du finner bare én HDMI-kontakt på baksiden, men den er til gjengjeld eARC-kompatibel. Har du en TV med tilsvarende utgang, får du lyd – også høyoppløst – tilbake gjennom lydplanken via HDMI-kabelen. Dolby Atmos og DTS:X støttes ikke, men det betyr at du får Dolby TrueHD og DTS HD ut fra TV-en.

Lydplanken har både Google Assistant og støtte for AirPlay 2, så har du smarthjem med utgangspunkt i disse så vil du enkelt kunne forlenge systemet med Soundbar 700. Musikkstrømming skjer også enkelt via disse.

Bose Soundbar 700
Foto: Bose

 

Brukervennlighet

Lydplanken settes enkelt opp med Bose Music-appen, og her kobler du også til subwooferen. Lydinnstillinger gjøres også i appen, men deretter kan du lett bruke den medfølgende fjernkontrollen. Som dessuten enkelt kan programmeres til å styre TV-en og andre komponenter. Det som er kult med fjernkontrollen er at knappene er gjemt under en svart plastfilm, og at kun de relevante knappene for valgt lyd- eller bildekilde lyser opp. Noe som gir god oversikt.

 

Lyden av Bose Soundbar 700

Idet man kobler til lydplanken, blir man tatt gjennom den automatiske romkorreksjonen AdaptIQ. Etter kalibrering låter det fint og sammenhengende, og subwooferen integreres fint. I vårt lydbehandlede testrom, som er mer dempet enn en typisk stue, mangler det litt energi i overtoneområdet synes jeg, det låter litt «grått».

Det blir derimot noe ganske annet når jeg tar med meg lydplankene hjem og kobler opp Bose-planken i stua. Den hardere klangen fra rommet får frem mer av det øvre toneregisteret, og plutselig låter lydplanken mer balansert. Plutselig føler jeg at jeg forstår produktet bedre, for hjemme i egen stue er det både liv og røre. Lyden er sprek, det slår nesten gnister i bassområdet på filmenes spesialeffekter, og dialogene låter stort – nesten som på kino. Subwooferen gjør såpass mye ut av seg, at det blekner når man deaktiverer den. Jeg vil sterkt anbefale å kjøpe den sammen med Soundbar 700.

Du kan klare deg uten subwoofer, men Soundbar 700 låter klart best sammen med subwooferen Bass Module 700. Foto: Bose

 

Lydplanken evner også å tegne opp et tredimensjonalt lydbilde, det nesten som å ha separate bakhøyttalere. Nesten.

Musikk i stereo gjengis med samme mengde energi, det er balansert og bra. Men 3D-effekten gjelder også her, og i stereo vil jeg gjerne skru den av. Det går ikke. En melding fra Bose bekrefter at teknologien Bose kaller PhaseGuide, som er en fasemanipulering gjort ved hjelp av flere høyttalerelementer og digitalprosessering, alltid er aktivert. Også med musikk i stereo. Derfor vil jeg si Soundbar 700 er glimrende på film, men bare ok på musikk. Jeg hadde samme ankepunkt på Sonos Beam.

Visst finnes Soundbar 700 i hvitt! Foto: Bose

 

Konklusjon

Bose Soundbar 700 låter imponerende i en vanlig stue, med flott dynamikk og tøff bass. Det er god sammenheng i lyden, og filmens dialoger er både store og klare. Man får også ganske godt inntrykk av surroundeffekter, selv om man ikke har bakhøyttalere. Du kan også kjøpe Surround Speakers 700 for å gjøre det komplett, men da snakker vi ytterligere nesten 6.000 kroner i tillegg, jeg er usikker på om det er verdt det.

Soundbar 700 har ikke fullt samme oppløsning i toneområdet som B&W Formation Bar, men er til gjengjeld mer underholdende på film. På musikk, derimot, savner vi oppløsningen – og dessuten muligheten for å skru av 3D-lydeffekten.

Lydplanke i musikkens tjeneste

Formation Bar er en lydplanke som gjør like god jobb på musikk som på film. Oppløst, varm og vanedannende.

Bowers & Wilkins har på ingen måte skyndet seg inn på multiromsmarkedet. De kom i stedet sent, men godt, og det funket – for da jeg testet de trådløse kompakthøyttalerne Formation Duo, så var det med sjokk og vantro over hvor bra det var mulig å få noe sånt til å låte. Ekte high-end-høyttalere, med masse snacks fra de dyrere 700- og 800-seriene, og samtidig var noe helt eget.

De øvrige produktene i Formation-serien, Bar inkludert, er noe enklere enn Duo. Her finner du ikke karbondiskanter eller Continuum-mellomtoner. I stedet er komponentkvaliteten arvet fra den rimeligere 600-serien.

Formation Bar er en lekker lydplanke, med spennende designdetaljer som får oss til å tenke på en viss dansk luksusprodusent. Samtidig er det utvilsomt et B&W-produkt.

Bowers & Wilkins Formation Bar kjennetegnes av lekre linjer hele veien. Foto: B&W

 

Der hvor Formation Duo totalt mangler innganger for kabler, har Bar optisk digitalinngang for tilkobling av TV. Noen HDMI-kontakt finner du derimot ikke. Litt dumt, med tanke på kontroll av lydforsinkelse (lipsync) og støtte for høyoppløste surroundformater. Ja, for du kan bruke Formation Flex som trådløse bakhøyttalere for å få ekte surroundlyd. Da kun med støtte for Dolby Digital. Ingen av DTS-formatene støttes, og altså ingen HD-lydformater.

 

Subwoofer

Det er enkelt å sette opp og koble til Formation Bar, og subwooferen Formation Bass oppdages og kobles til i appen enkelt og greit. Denne dobler prisen, men jeg tror ikke jeg ville anbefalt å kjøpe Bar uten Bass. Det blir for blodfattig, og den ville i hvert fall ikke klart seg i dette feltet på egenhånd.

Formation Bar bør helt klart pares med Formation Bass, for å få skikkelig fundament til musikk og film. Foto: B&W

 

Brukervennlighet

Det finnes ingen fjernkontroll, du laster i stedet ned appen til iPhone eller Android. Det funker enkelt og greit, og Bar kan dessuten læres opp til å bruke TV-ens fjernkontroll til lydstyrke opp og ned.

Betjeningen er meget enkel, du kan gjøre enkle lydinnstillinger (bass/diskant og subwoofer-nivå), men ellers er det opp til lydplanken å bestemme lyden.

Musikk hører du enten med Bluetooth fra mobilen, eller du kan bruke AirPlay, Spotify Connect og på et senere tidspunkt også Tidal Connect. I tillegg er planken Roon Ready, som betyr at PC- og Mac-brukere med Roon musikkprogram kan koble direkte til lydplanken over det trådløse nettverket og spille i vei.

 

Lyden av Formation Bar

Filmopplevelsen er en helt annen med Bar enn med billige plastplanker. Her føler man nærværet på en helt annen måte, det er luft og oppløsning og ikke bare pistrete diskantlyder. Til tross for at lydplanken ikke evner å gi noen illusjon av surroundlyd, som en del andre lydplanker kan, så tegner den opp et bredt lydbilde. Hvor panorerende objekter – som en forbipasserende bil – glir sømløst fra venstre, via sentrum, og langt ut på høyre side.

B&W har ikke den mest utagerende mellomtonen, dialogene kan få litt i overkant mye fokus på konsonantene samt den dypeste brystklangen. Lydeffekter smeller bra fra seg, med ganske kruttsterk bass – men det mangler likevel litt gnister et sted i midten som gjør at Formation Bar kanskje ikke er den mest selvskrevne hjemmekinomaskinisten.

Derimot blomstrer den på musikk. Akustiske gitarer har stor og deilig kropp, med et detaljnivå i overtonene som gjør at strengene høres skinnende nye ut. Sangstemmer er store, og lydbildet brer seg fint utover til sidene. Et klaver får god plass å boltre seg på – og for en klangbunn! Dette er nok den beste lydplanken i feltet på musikk. Selv om det også her kunne slått mer gnister av mellomtonen. Det blir litt forsiktig, om jeg skal sette fingeren på noe.

 

Konklusjon

B&W Formation Bar er en glimrende lydplanke til sitt bruk, og da først og fremst til musikk. Det tonale er definitivt på plass, og om du liker det varmt og fyldig, med rikelig luft til å følge opp, så er dette lydplanken for deg.

TV og film funker også meget bra. Vi kunne ønske oss en mer utagerende mellomtonegjengivelse, og surroundeffekter krever et par Formation Flex som bakhøyttalere, som øker prisen ytterligere.

Formation Bass er forøvrig et must etter min mening, da Bar ikke helt klarer bass-mesterstykket på egenhånd.

Foto: B&W

Verdens beste lydplanke

Sennheiser har klart å lage verdens beste lydplanke, på første forsøk! Men hvem i all verden er den laget for?

Ambeo Soundbar er Sennheisers første forsøk på en lydplanke for hjemmekino. Og de tuller ikke, når de først har bestemt seg for noe. Den er rett og slett den største og mest bombastiske lydplanken jeg har sett! Den er riktignok ikke den lengste, men når man legger til høyden og – ikke minst – dybden, er det ingen over og ingen ved siden av. Det lover bra for lyden. Men det gjør den også veldig lite plasseringsvennlig.

Lydplanken kan ikke veggmonteres. I så fall må du plassere den på en veggmontert hylle. Skal du bruke den med en TV, blir løsningen å veggmontere TV-en, og plassere lydplanken på TV-benken. Bare da slipper du at den dekker til mye av TV-ens nederkant.

Veggbraketter koster drøyt 500 kroner ekstra. Foto: Sennheiser

 

Surroundlyd

Ambeo Soundbar er Sennheisers forsøk på å skape ekte surroundlyd – også i høyden – uten bruk av løse bak- og takhøyttalere. Til det har man montert 13 individuelle høyttalerelementer rundt omkring, i ulike vinkler, med hver sin dedikerte forsterker. En kraftig 500 MHz tokjerners SHARC digital signalprosessor dirigerer det hele.

13 individuelle høyttalerelementer sørger for å gi en så realistisk 3D-lyd som mulig, uten bruk av separate bakhøyttalere. Foto: Sennheiser

 

Det følger også med en seriøs målemikrofon, som er høy nok til å komme i ørehøyde når man plasserer sokkelen på stolkanten. Den er dermed enkel å plassere korrekt i forhold til sitteplassen. Bare sett den på setet du har tenkt å sitte på, og kjør kalibrering. Optimalt resultat får du i et symmetrisk rom hvor du har mulighet til å sitte lenger enn 2 meter fra lydplanken, og mindre enn 15 meter fra hver sidevegg.

Sennheiser Ambeo Soundbar gir best resultat i et symmetrisk rom, med over 2 meter fra deg til lydplanken, under 15 meter til hver sidevegg, og med 20 graders vinkel mellom lydplanken og taket. Foto: Sennheiser

 

Snurr film!

Sennheiser har ikke laget noen subwoofer til Ambeo Soundbar, men den er laget for å funke uten. Den er oppgitt til å gå så lavt som 30 Hz, så man burde ikke savne bass her.

Det gjør jeg heller ikke, når jeg snurrer filmen Alien: Covenant på 4K Blu-ray med Dolby Atmos-lydspor. Det er plenty med bass i dialogene, og en eksplosjon på et strandet romskip brummer bra fra seg. Bassen er også meget kjapp, og henger helt sømløst sammen med resten av lydbildet.

Men med en kraftig 250 watts lydplanke som denne, så må jo målet være å spille med et lydnivå tilsvarende det man er vant til fra kinosalen. Gjør man det, så blir det straks klart at bassen blir litt flat likevel. DSP-en holder nemlig igjen bassnivået når det blir for høyt, slik at basselementene ikke skal overbelastes. Fysikkens lover gjelder også her, nemlig.

Jeg kobler til subwooferen vår, Procella P15Amp, som er altfor dyr i forhold til lydplanken, men som da også gir den optimale demonstrasjon av hva lydplanken faktisk er laget for. Romkorreksjonen kjøres på nytt, slik at også subwooferen kalibreres, og filmen snurres på nytt.

Bang! Her snakker vi! Du snakker om kruttpakke av en filmopplevelse! Man får en ganske annen innlevelse, eksplosjonen rister tak i lytterommets vegger på en helt annen måte, og dette er nå unektelig en ekte kinoopplevelse å snakke om. Skal du først kjøpe denne, bør du derfor investere i en subwoofer ved siden av, jeg kan for eksempel anbefale XTZ Cinema SUB 1X12, eller om du virkelig vil slå deg løs kan du prøve Arendal Sound 1723 Subwoofer 2.

Ambeo-teknologien gir virkelig en overbevisende illusjon av ekte surroundlyd. Foto: Sennheiser

 

Ambeo Soundbar gir nesten ekte surround

Surroundlyden imponerer, selv uten separate bakhøyttalere, takket være Ambeo-teknologien. Ulikt testmateriale med Dolby Atmos overbeviser, med lyd som faktisk kommer fra taket, og man får også et veldig inntrykk av at det kommer lyd bakfra. Man får her en holografisk boble av lyd, større og mer sammenhengende, enn jeg noensinne har hørt fra noe lydsystem som mangler bakhøyttalere. For ikke å si takhøyttalere!

Dialogene på film er også store, fysiske og distinkte. Det låter rett og slett som et skikkelig hjemmekinoanlegg.

 

Musikk

Lydplanken strømmer musikk via Chromecast eller Bluetooth. Det virker litt knapt, men det dekker de aller flestes behov. Og lyden i stereo er meget god. Ambeo Soundbar er ikke fullt så finmasket og luftig i overtonene som B&W Formation Bar, og jeg er vel ikke helt sikker på om den er så veldig mye bedre enn Samsung HW-Q96R i dette registeret.

Men den har en strammere, bedre definert bass – hvis man ser bort fra dypbassen hvor den ikke hevder seg før den får ekstern subwoofer. Men den har en kvalitativt god nok bass til å følge opp selv en svært god subwoofer. Den har dermed et godt utgangspunkt for å blåse de andre av kartet i bassregisteret – skulle du velge å investere i det.

Foto: Sennheiser

 

Utfordringer

En lydplanke som Sennheiser Ambeo er ikke uten utfordringer. For hvis du skal ha subwoofer til, så runder du lett både 35.000 og 40.000 kroner totalt. Da snuser vi på prisen av et meget godt, diskré surroundanlegg. Med en god surroundreceiver og ditto høyttalersystem. Og uansett hvor imponerende lydplanken er, kan jo ikke surroundeffekten konkurrere mot den til separate komponenter.

Til 35.000 kroner får du for eksempel et Klipsch-oppsett med gulvstående fronthøyttalere og en fet subwoofer, og en kraftig surroundreceiver.

Argumentet for å kjøpe lydplanke kontra separate komponenter er gjerne plassbesparelse, brukervennlighet og et finere utseende. Men Sennheiser-lydplanken er ikke fin, og den tar sin plass. Lydplanken løser riktignok et problem for folk som har fylt hele veggen med TV eller projektorlerret, og dermed ikke har plass til høyttalere på sidene. Men ingen kommer til å kjøpe Ambeo Soundbar på grunn av utseendet.

Foto: Sennheiser

 

Konklusjon

Sennheiser Ambeo Soundbar er den beste lydplanken vi har testet. Noensinne. Selv uten bruk av eksterne bak- og takhøyttalere evner den å tegne opp et så stort og tredimensjonalt lydbilde, at man rett og slett ikke savner noe.

Dynamikken er formidabel, spesielt dialogene har en storhet som er få forunt. Sammenhengen er optimal, og det meste er fryd og gammen.

Den trenger likevel en ekstern subwoofer for å følge opp skikkelig i bassregisteret. Her står du fritt til å velge selv, men totalprisen vil da fort komme på over 30.000 kroner. Du får et ganske heftig hjemmekinosystem for den prisen, med separat senterhøyttaler og ditto bakhøyttalere.

Ambeo Soundbar er en kompromissløs lydplanke. Men selve konseptet lydplanke er et kompromiss. Så da spørs det hvem den er laget for. Den er helt klart Best i test. Vi er mer i tvil om Løp og kjøp.

forfatter

Geir Gråbein Nordby

(f. 1978): Journalist. Gråbein har aldri hatt noen heltidsjobb før Lyd & Bilde. Her har han til gjengjeld vært nesten halvparten av sitt liv, helt siden han i 2001 sendte jobbsøknaden til feil adresse (han ville opprinnelig til et innspillingsstudio ved samme navn). Gråbeins ekspertise er hovedsakelig innenfor hi-fi, hodetelefoner og hjemmekino, men det hender han glimter til med andre kvaliteter.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Marantz nyeste CD-spiller er også en nettverkspiller, og en nettradio, og en DAC, og en forforsterker, og en….
    Det var en gang at Apples MacBook Air var det helt naturlige valget hvis man skulle ha en rimelig og ultraslank bærbar maskin. Er det fortsatt tilfellet?
    Marantz Model 30 er en praktfull forsterker for både øyne og ører, og kvaliteten går utenpå det meste.
    En nettverksspesialist og et high-end-lydselskap har sammen laget en smart-høyttaler i hi-fi-kvalitet.

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Lyden fra den enorme V8-eren klarer ikke å overdøve anlegget, som er et selvsagt valg på en BMW.
    Annen utgave av den minste Citation-smarthøyttaleren.
    For prisen av et par støykansellerende hodetelefoner gir Philips Fidelio X3 uendelig mye bedre lyd.
    Xperia 5 II er ikke bare like bra som Xperia 1 II, den er i flere tilfeller bedre!
    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?