TEST: Scansonic HD M20.2

Man kan lures til å tro at M20.2 er en finjustert utgave av M20. I virkeligheten er det en helt ny høyttaler fra Scansonic HD.

– Den burde nok hatt et annet modellnavn, som M200. Det hadde vært mer forklarende, innrømmer sjefdirektør Morten Kim Nielsen i en epost.

Den danske produsenten, som er en del av Dantax-gruppen sammen med prestisjemerket Raidho, har bevart de beste høyttalerelementene fra den gamle M-serien, men bygget en helt ny konstruksjon rundt dem.

Helt ny konstruksjon

Den mest fundamentale endringen er at M20.2 bruker passive radiatorer i stedet for bassrefleksport. To 13 x 23 centimeters passive radiatorer på baksiden erstatter den tidligere portløsningen. Dette gir flere fordeler: Eliminering av portstøy, strammere og mer kontrollert bass, og ikke minst større fleksibilitet ved plassering i rommet. Høyttaleren kan nå stå nærmere veggen uten at bassen blir overdrevet eller ukontrollert.

Scansonic har beholdt sin berømte bånddiskant, en kapton/aluminium-konstruksjon som veier minimale 0,03 gram. Dette er omtrent 50 ganger lettere enn en vanlig dome-diskant, som betaler seg i form av en lynrask respons og forhåpentlig vis evnen til å gjengi selv de fineste detaljer uten forvrengning. Frekvensresponsen er oppgitt til 30 kHz, som er godt over det hørbare området for et menneske.

Til mellomtone og bass bruker M20.2 to 13,5 centimeters elementer med en spesiell firelags membran i bikubemønster. Hensikten er å balansere styrke, stivhet og elastisitet, for å redusere forvrengning. En ren og detaljert lyd er tross alt viktig, når musikken skal nyttes for fullt!

Designmessig skiller M20.2 seg fra sine forgjengere. Der tidligere modeller hadde svært slanke profiler, har M20.2 en bredere front som smaler inn bakover. Høyttalerne kommer i satenghvit eller -svart, og glir elegant inn i et moderne og minimalistisk hjem.

Påkostet delefilter

På innsiden av Scansonic HD M20.2 sitter et helt nytt delefilter. Her er det ikke uvanlig å kutte kostnader, men Scansonic har kostet på seg både høykvalitets kondensatorer, spoler og motstander, som vanligvis er forbeholdt betydelig dyrere høyttalere. Dette for å minimere signaltap og oppnå best mulig faserespons. Ikke bare er det viktig for dynamikken, men også for å tegne opp et mest mulig punktlig og korrekt stereolydbilde. Hvor lyden henger fritt imellom høyttalerne innover mot horisonten, i stedet for å klamre seg fast til to halvdvaske høyttalere på hver sin side av rommet.

Høyttalerne har en behagelig impedans på 8 Ohm, med 4 Ohm som minimum. Dette sammen med en sjenerøs nok følsomhet på 88 dB gjør at M20.2 ikke er spesielt kravstor når det kommer til forsterker. Men som alltid gjelder det å ikke skorte på elektronikken, hvis målet er å få høyttalerne til å yte sitt aller beste. Og det er det jo.

Forskjellige forsterkere

I testperioden har høyttalerne blitt drevet av integrerte forsterkere som McIntosh MSA5500 og den nå utgåtte Hegel H590. McIntosh-en låter fint og kremet, mens Hegel-en på sin side har nærmest utømmelige mengder kraft og en ekstremt dynamisk mellomtone. Også den mye rimeligere Hegel H120 har fått prøve seg med godt hell, men jeg vil tro H190V til 44.000 kroner nok er den som passer best av dem, når man setter pris opp mot ytelse.

Den største aha-opplevelsen fikk jeg nok likevel med Cyrus 40 AMP med 40 ST i front (test kommer). De to boksene til sammen er riktignok like kostbare som H590 alene, men måten Cyrus forener dynamikk med et særdeles oppløst og musikalsk lydbilde, er forbilledlig. Det låter nesten som om man plutselig har fått seg en senterhøyttaler som binder ytterkantene sammen.

Superluftig diskant

Jeg blir straks bergtatt av hvor sømløst bånddiskantene integreres med mellomtoneelementene. Dette er ingen selvfølge, da bånddiskanter har en spesiell spredning, men Scansonic har løst det på en imponerende måte. Bruce Springsteens I’m On Fire avslører høyttalernes evne til å skape en distinkt «fantom senterkanal». Stemmen hans står tydelig plassert i midten, mens detaljene i produksjonen plasseres presist i lydbildet. Ved å vinkle høyttalerne innover forsterkes effekten ytterligere.

Lordes Royals setter dynamikken og bassen på prøve. De passive radiatorene leverer en overraskende stram og kontrollert bass. Selv om den ikke når de aller dypeste frekvensene med samme autoritet som mye større høyttalere, imponerer balansen og luften. Bassen er rask, artikulert og gir et solid fundament.

Frigjort lyd og imponerende mellomtone

Jo mer jeg lytter, desto mer imponert blir jeg over hvor frigjort M20.2 låter. Særlig krispheten i øvre mellomtone er slående – celloen til unge Marie-Elisabeth Hecker klirrer deilig naturtro, mens pianotangentene danser lekent i lydbildet. Diskanten følger opp med masse luft, og det er bemerkelsesverdig hvor mye kvalitet du får til denne prisen.

I en direkte sammenligning med Respons Jussi – en gulvstående høyttalermodell til hele 200.000 kroner paret – slipper musikken faktisk friere ut av Scansonic. Dette er ikke lite imponerende, da nettopp dynamikk og fritt bevegelige elementer er selve kjernen i Respons sitt DNA. Riktignok har Respons’ berylliumdiskant store kvaliteter, og disse høyttalerne er enda mer homogene med en bedre illusjon av at alle frekvensområdene kommer fra et felles punkt. Spredningen er også jevnere hos Respons, slik at du får tilnærmet samme øvre frekvensrespons uansett hvor du står i rommet.

Bånddiskanten til Scansonic har til sammenligning en mer retningsbestemt spredning, og man hører ærlig talt litt forskjell i lyden når man står sammenlignet med når man sitter. Men det er ikke i nærheten av noen av skrekkeksemplene vi har hørt fra bånddiskanter, og noen utpreget trang sweetspot har ikke M20.2.

Rocker over prislappen

Til slutt vil jeg slå et slag for skikkelig heftig rock. Nine Inch Nails låter nemlig tøffere og slår hardere gjennom Scansonic, samtidig som det er en letthet i lysere instrumenter som de fleste konkurrenter i prisklassen må se langt etter. Høyttalerne kan lett stille på startstreken mot både Revival Atalante 4 og KEF R7 Meta, og komme fra det med æren i behold. De låter rett og slett så komplette og lette å like, at de vil være hva veldig mange er ute etter.

 

Konklusjon

Scansonic HD M20.2 representerer en helt ny tilnærming fra den danske produsenten, ikke bare en oppgradering. Den helhetlige integrasjonen mellom bånddiskant og mellomtoneelementer er sjelden vellykket i denne prisklassen. Med en naturlig, varm og engasjerende klangbalanse, krispheten i øvre mellomtone og den luftige, detaljerte diskanten, er det vanskelig å forstå at høyttalerne koster bare 32.190 kroner. Overgangen til passive radiatorer har gitt en mer kontrollert bass og større fleksibilitet ved romplassering. Dette er virkelig en høyttaler som spiller langt over sin prisklasse, og i enkelte aspekter kan måle seg med modeller som koster mange ganger mer.