: PMC IB2i

Dynamikkmonsteret

Gubbevares! Med de voluminøse PMC-høyttalerne, er det som å få en stadionriggs lydtrykk paret med studiohøyttalernes presisjon. Det virker som det ikke er noen disiplin disse høyttalerne ikke behersker. Og så høyt som de kan spille – med en skikkelig forsterker som motor - bør man passe like godt på ørene som innvollene.
Lyd & Bilde mener
Krystallklar Fabelaktig dynamisk kontrast
Størrelsen Må ha stativer
Spesifikasjoner
  • PMC IB2i monitorhøyttalere
  • 89 dB følsomhet/4 ohm
  • 2,4 m transmisjonslinje
  • 25 – 25.000 Hz frekv.
  • 74 x 33 x 46,5 cm
Annonse
Annonse
forfatter

Klart det finnes høyttalere som makter høyere maksimalt lydtrykk, men det er lenge mellom hver gang jeg hører kombinasjonen av desibel og krystallklar dynamikk. Fra dybpass til diskant. Her får man virkelig i pose og sekk. Med et mulig unntak for design. For det er vanskelig å finne de lekre linjene, de forseggjorte detaljene eller den håndpussede overflaten, som mange andre high-end høyttalere ofte har. Men så er ikke PMC IB2i en designhøyttaler. Dette er en sivil utgave av en stor studiomonitor for profesjonelle, som krever et verktøy som gir dem et kirurgiskt presist bilde av miksen i studio.

Etter å ha levd med dem i noen måneder, betviler jeg ikke om de er herrre for oppgaven høyttalerne skal fylle i studio. Ikke i det hele tatt. Og jeg er i grunnen veldig glad for alkkurat det, fordi denne kompromissløse høyttaleren har vært et uvanlig spennende innslag i testrommet. De har nådeløst avslørt manglende kvaliteter, både fra musikkinnspillinger og tilkoblet utstyr, men mesteparten av tiden har de gitt meg mye glede. Og ikke så rent lite øresus, litt massasje i mellomgulvet, og et nytt innblikk i mange av mine CD-er og LP-ers innspillingstekniske kvaliteter.

En ganske spesiell høyttaler
Selv om utførelsen ikke akkurat oser luksus, er den massive høyttaleren solid bygget og pent utført. Og leveres med 20 års garanti. Den kan leveres i fire trefinerte utførelser. Sort ask, lys kirsebær, eik eller valnøtt. Noen glanset lakk finnes ikke i standardutvalget. Hver av høyttalerne veier 41 kilo. Temmelig mye for en ”bokhyllehøyttaler”. Men det har sin forklaring. Og da er det ikke bare målene på 74 x 33 x 46,5 cm jeg tenker på.

Innvendig er det nemlig flere vertikale vegger som danner transmisjonssløyfen bassen ledes gjennom. Den munner ut i den store porten nederst foran. I motsetning til en basserefleksport, er transmisjonslinjen mer effektiv på dypere frekvenser, men den kan nettopp derfor oppfattes som tregere til å reagere enn en bassrefleksport. Ikke her.

Et helt unikt og massivt basselement i transmisjonslinje, røsker kraftig i parketten når man drar på litt.

Foruten PMCs egen variant av transmisjonslinje, bruker man spesialtipasset demping som er optimalisert for hvert kabinett, og basselement. Og i stand til å eliminere tidligere tiders treghet i bassen, fra transmisjonslinjehøyttalere. La oss ikke glemme motoren i bassen. Det 25 cm store, flate, basselementet med en membran i karbonfiber og Nomex. En superstiv membran med bikubemønstret forsterkning på undersiden, og koblet til en 19 cm stor magnet.

Annonse

Et sjelden syn, mye fordi det er en kompleks konstruksjon som ikke akkurat er billig å sette sammen. Det samme kan man si om den spesielle 75 mm mellomtonen. Med en kuppelformet membran det er ganske sjelden å se i så stort format. Den er laget av PMC selv, og bruker – i motsetning til PMC PB1i Signature som vi nylig testet – en større og kraftigere magnet.

På toppen av alt dette, sitter en 27 mm SEAS Sonolex-diskant, som er delt ved 3800 Hz til mellomtonen. I sin tur delt ved 380 Hz til det massive basselementet. PMC har valgt ganske bratt deling mellom elementene, med 24 dB deling per oktav, for å ha kontroll på fasevinkler. Høyttalernes følsomhet er oppgitt til 89 dB og motstanden til 4 ohm, men som jeg fort fant ut, dette er ikke noen enkel høyttaler å drive.

Kraftkrevende
De store elementene med kraftige magneter og sjenerøse svingspoler, liker mye effekt. Og de tåler det godt. Men det krever sin forsterker å styre alt dette optimalt, det er mye masse som skal kontrolleres, ikke minst når man drar på litt og slik sett stiller enda større krav til forsterkerens kapasitet.

Den vidunderlige Musical Fidelity AMS35i leverer bare 35 W per kanal. Nok i massevis til de fleste høyttalere, men for lite til å drive IB2i til tilfredsstillende lydtrykk i et rom på 30 kvm. Med McIntosh MA7000 ble det vei i vellinga. Med 250 W under det brede panseret, driver den lett det meste, og den hadde ingen problemer med å både få ut mer musikk av høyttaleren, og å drive den med full kontroll på seriøst høyt lydvolum.

Men enda bedre kontroll, oppløsning og gjennomsiktighet, fikk jeg med Ayres nye 200 W VX-R. En forsterker som nok kan være overkill til IB2i, men sammen med MA7000, var det her jeg fikk det aller meste ut av høyttalerne.

Annonse

Siden høyttalerne er relativt store, er det fristende å plassere dem nær bakveggen. Og det kan fungere godt, men jeg fikk tydeligere dybdefølelse og bedre balanse i lydbildet, så snart avstanden til veggen passerte halvmeteren. De må for øvrig stå på stativer. Akkurat om tidligere tiders monitorhøyttalere, som for eksempel Yamaha NS1000 og JBLs mange studiomonitorer.

Jernneve med silkehansker
De store PMC-høyttaleren har gjennomsiktigheten til en elektrostat, koblet til en stor subwoofer, og spiller like høyt som en ganske stor PA-rigg. Relativt mange egenskaper i en og samme høyttaler, altså. Men det forteller litt om de totale kvalitetene disse høyttalerne har. For ikke bare spiller de høyere og klarere enn det meste, de gir også lytteren dypere innsikt i innspillingen. Og så er det den fenomenale dypbassen.

Sammenlignet med PMC PB1i Signature, er det ikke noe i praksis som tyder på at IB2i går dypere, men de lyder ulikt i bassen. Det store flate basselementet har litt andre egenskaper enn de to mye mindre elementene i PB1i Signature. Her er det mer vekt i stortrommer, mer fysikk i kontrabassers dypere toner, og litt større klangfylde i et klavers laveste oktaver.

TRI-wiring gjør det mulig å bruke en forsterker til hvert element

De klarer fint å tegne et silkeaktig bilde av vokalharmoniene på amerikanske Fleet Foxes vakre Bedouin Dress, samtidig som kantslagene med trommestikkene på trommen sitter som skudd i rommet, og trommene sender trykkbølgene rett i mellomgulvet. Alt gjort med største selvfølgelighet og fullstendig uanstrengt. Selv når jeg spiller så høyt at det gjør vondt. De trår ikke feil et sekund. Alt er presist kontrollert fra topp til bunn, og den dynamiske kontrasten er fantastisk.

Siste spor på John McLaughlins The Heart of Things live i Paris, Acid Jazz, er en åpenbaring i så måte. Små slag på symbaler holder et slags metronomaktig grep på rytmen, før trommene og bassen hamrer løs på lytteren. Enda mer komplekst blir det når saksofon og piano legges på, sammen med McLaughlins gitar. Mange andre høyttalere jeg kjenner ville falt på kne og bedt om nåde, men disse to bare fnyser av kompleksiteten i musikken. Også når jeg spiller høyt. Det ender med at jeg blir sittende og vugge som en psykiatrisk pasient på lukket avdeling, mens rytmene på Acid Jazz herjer med blodomløpet mitt.

Annonse

Engasjerende? You bet! Men de er også i stand til å tegne finere linjer og tar vare på små nyanser med største forsiktighet. Dette er ikke noen brutale rockehøyttalere. De små klangnyansene til strykerne på Viktoria Mullovas fine tolkning av Mendelssohns fiolinkonsert (E-dur op. 64), lyder så krystallklare at man tenker på elektrostathøyttaleres gjennomsiktighet, og evne til å få frem finere detaljer i lydbildet. Ja, jeg vet det er en klisjé, men de har faktisk de samme egenskapene. Mullovas fiolin står i fin kontrast til Academy of St. Martin In The Fields, som besørger besetningen, og lydbildet er bredt og dypt som om det var i et konsertlokale. Bittesmå klangnyanser fra strengene høres tydelig, selv de svakeste, men jeg oppfattet av og til mellomtonen som slank i den nedre enden. Rundt 400-600 Hz.

Et inntrykk som forsterket seg på Leonard Cohens Live in London fra 2008. Ikke på Cohens vokal, men på en del av instrumentene. Og på kordamenes harmonier. For eksempel når de synger duett på Anthem. Et par B&W 802D har varmere mellomtoneklang enn IB2i, men de er ikke like gjennomsiktige, og kan av og til oppfattes som tregere dynamisk sett. Derfor blir det et spørsmål om hvilke kvaliteter man setter høyest.

På bandurria-soloen* i åpningen på The Gypsy’s Wife, holder gitaristen til i den ene kanalen, mens resten av ensemblet sakte kommer inn i låten. Her er det lett å få en følelse med hvor stort lokalet konserten er tatt opp i faktisk er. Millenium Dome vokser seg rett inn i stuen, med et upåklagelig opptegnet bilde av den store scenen og musikernes plassering, hvor man hører på klangen fra applausen at vi ikke snakker om et klubblokale.

Dypbass? Errugærn! Den velter ikke ut av høyttalerne som fra en overdimensjonert subwoofer. I stedet er den stram og definert, med rekkevidde som overgår de fleste konkurrentene. Det du ikke hører av bass, kjenner du definitivt på kroppen. Bare se på ringene som brer seg i kaffekoppen når et piperorgels laveste toner reiser gjennom rommet.

* Ligner en luttformet mandolin, bare med 12 strenger, trekasse og veldig kort hals.

Annonse

Oppsummering
De er store, kostbare og krevende. Med korrekt matching og plassering i rommet, kan man få så mye glede ut av disse høyttalerne, at behovet for oppgradering neppe vil melde seg på et par tiår. PMC-høyttalerne får lett de nærmeste konkurrentene til å fremstå som kjedelige. Der de henger i baren og surmuler over mangelen på damer, er IB2i på dansegulvet omgitt av damer, ulastelig antrukket og med et glimt i øyet. For å bruke en metafor. En gulvstående versjon skulle jeg likt å høre. Det ville gitt plass til en enda lengre transmisjonslinje, men slik IB2i er nå, er den likevel en av de mest spennende alternativene i denne klassen. Hvis prisen ikke er avskrekkende, bør de høres før et valg tas i high-end klassen.

Bassbretting på høyt nivå

For å lage en såkalt transmisjonslinje, ledes bassen i kabinettet fra basselementet, langs en lang kanal opp og ned innvendig og ut av kabinettet via en port. 

Omtrent som en bassrefleksport. Men der bassrefleksen legger en halv oktav til i bassen, legger transmisjonslinjen til en hel oktav. Ulempen med dette prinsippet er at effekten av transmisjonslinjen varierer med hvor høyt man spiller. Og at kabinettvolumet må økes for at det skal ha noen effekt.

Tyske T+A har løst problemet med bedre demping i kabinettet, det samme har PMC gjort. Rett og slett for at høyttaleren skal være helt lineær i bassen uansett hvor høyt eller lavt man spiller.

Innvendig er kabinettet dempet med et materiale som absorberer alle frekvenser utenom de dypeste. Dermed er det bare dypbassen som ledes gjennom kabinettet, og man oppnår økt rekkevidde i bassen, redusert forvrengning ved lave frekvenser, og ikke minst hørbar bass selv når man spiller lavt.

Annonse

Bassporten kompenserer for det, ved å legge nesten en halv oktav til bassens nedre grensefrekvens. Slik at selv en liten bokhyllehøyttaler kan øke rekkevidden fra 60 til 45 Hz. Noe som slett ikke er ubetydelig når vi vet at mange instrumenter fra pianoer til vokaler, trenger undertonene i bassen for å gjengi musikken med en realistisk fylde og klangkarakter. Men hvis man kan gi en høyttaler en hel  ekstra oktav i bassen, fra enten 60 til 30 eller 50 til 25 Hz, Da kan man både oppnå et realistisk dypbassnivå og samtidig skape et fundament i bassen som man ellers må ty til en subwoofer for å få til. I IB2i ledes bassen fra det 25 cm store basselementet gjennom en 2,4 m lang transmisjonslinje. Bassen følger kanalen som bretter seg gjennom kabinettet, og sørger for en rekkevidde på hele 25 Hz i bassen. Det gir mye større rekkevidde i bassen enn de fleste høyttalere det er naturlig å sammenligne med IB2i.

Kompresjonen som dannes av lydbølgene inni kabinettet reduseres betraktelig, høyttalerens følsomhet/driftseffekt bedres, og sist, men ikke minst, bassen skjøtes med litt større rekkevidde omtrent der hvor basselementets virkningsgrad faller til bakken.

Har du dette produktet?
Gi din karakter.

0 / 5. Antall stemmer 0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

forfatter

Lasse Svendsen

(f. 1965): Ansvarlig redaktør. Lasse har jobbet for Lyd & Bilde siden 1999. Han har også skrevet om foto for magasinet Fotografi, om hi-fi i bladet Audio Video, og har erfaring som biljournalist i bladet Drive. Det hele startet i 1980 med en Garrard platespiller, en Tandberg receiver og Jamo høyttalere, Han har også lang erfaring fra hi-fi-bransjen, og skriver i dag mye om hi-fi, foto, computere, lyd, men også om bil.
Annonse
Annonse

Aktuelle tilbud

Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.

Les også

Beoplay HX skal ta opp kampen i premiumklassen mot Sony, Bose og andre
De billige, trådløse hodetelefonene Sound Blaster JAM V2 gjør også jobben på hjemmekontoret.
Å forbedre en glimrende hodetelefon som Focal Clear kan ikke være enkelt. Men Focal mener at Clear MG er bedre på alle måter.
Trådløse propper med Marshall-lyd og appstyring.
Old school-teknologi har aldri vært bedre enn i vår tid, McIntosh MC1502 er beviset for de som tviler.
Technics SU-R1000 er noe av det mest unike vi har sett - og hørt - i high-end-klassen.
Sonos’ første bærbare høyttaler imponerer på integrasjon og bekvemmelighet.
Klipschorn er 70 år i år. Det feires med å forvandle vårt lydrom til et inferno.
Asus ROG Flow X13 kan fint puttes i vesken, og den kan også brukes som nettbrett. Men den har grafikkrefter i tungvektsklassen.
Tangents lille trådløse forsterker er perfekt til det vesle begynneranlegget på hobbyrommet eller barnerommet.
Det beste kameraet vi har testet, har kommet i en mer kompakt utgave til lavere pris.
Nye 2021 Mercedes S-klasse er fylt med innovative og kresne løsninger for både øyne og ører. Vi har tilbrakt noen dager bak rattet for å se og høre hva nykommeren har å by på!
Vil du ha hi-fi på pauserommet eller et par fine høyttalere til skrivebordet, kommer du langt for du langt for en rimelig penge her.
Med Celestee har Focal overgått det vi trodde var mulig fra lukkede hodetelefoner i denne prisklassen.
JBL Live Pro+ er komplett med aktiv støydemping, og selv om de låter middelmådig ut av boksen, redder de seg med en fabelaktig EQ i appen. Dermed kan de likevel få klasseledende lyd.
Xiaomi Mi 11 var den første mobilen med Qualcomms nye Snapdragon 888 prosessor. Det er mobilen du skal kjøpe hvis du vil ha mest for pengene.