Sjelden har jeg hatt det så gøy med et par høyttalere, som da jeg testet Klipsch Forte III SE for fire år siden. Makan til engasjerende høyttaler skal man lete lenge etter. For meg gjorde det ikke noe at de ikke stilte i klassen blant superoppløste og nøytrale høyttalere.
For å lytte til musikk handler tross alt om at man vil bli engasjert, for ikke å si berørt og beveget, og akkurat dét er det få høyttalere som gjør like bra som et par Klipsch med hornelementer.
Siden testen ble gjort har Klipsch oppgradert hele Heritage-serien, som Forte IV tilhører. Alle fra den største og kanskje mest legendariske høyttaleren i serien, Klipschorn, til den langt mer kompakte Heresy, har fått en mekanisk og elektrisk overhaling i form av forbedrede kabinetter, nye elementer og delefiltre.
Selv om Forte først så dagens lys i 1985, er den i høyeste grad en klassisk Klipsch-høyttaler. Den fjerde utgaven vi tester her, ser ut som Forte alltid har gjort, men her har ingeniørene forbedret høyttaleren på noen viktige punkter.
Høyttalerne lages for hånd i Hope, Arkansas i USA, og ser virkelig bra ut. Det kosmetiske har fått et løft og høyttalerne kommer i par med matchende trefiner i amerikansk valnøtt, kirsebær, sort ask eller en gråmelert eikefinér.
Kabinettets dimensjoner er endret litegrann, men det er innvendig de store forbedringene er gjort.
Klipsch har ikke veket fra grunntesen til Paul W. Klipsch, om at en lettdreven og effektiv høyttaler lyder bedre fordi den har mindre tap i spoler, delefiltre og elementer. Det er en oppskrift vi applauderer, for hvor ofte har vi ikke opplevd at de mest lettdrevne høyttalerne i våre gruppetester, ofte har vært de mest tilfredsstillende å lytte til.
Bedre elementer
Konstruksjonen er fremdeles treveis, med en 15-tommers passiv bass på baksiden av kabinettet. På fremsiden sitter den samme 12-tommers bassenheten i fiberkompositt som vi kjenner fra forrige generasjon Forte, men mellomtone- og diskantelementet er endret på Forte IV.
Den nye mellomtoneenheten bruker et K-702 kompresjonselement i polyamid på 4,45 cm, plassert i et K-703-M Tractrix horn. Mens diskanten besørges av K-79T-hornet som huser et K-100-Ti kompresjonselement på 2,54 cm med titanmembran. Diskantelementet har fått en faseplugg foran for mer uniform frekvensgang og jevnere og bredere spredning.
Høyttalernes delefilter er også endret. Det bruker den samme relativt bratte delingen mellom elementene som de dyrere Klipshorn, og har fått bedre komponenter for et mer naturtro og realistisk lydbilde, i følge Klipsch. Nytt er også at bi-wire-terminalene er montert på en aluminiumsplate på baksiden.
Det passive basselementet på baksiden er der istedet for en bassreflekssport, og det er luftbølgene fra bassen foran, som driver den passive membranens bevegelser.
15-tommerens jobb er å hjelpe til med mer vekt og dybde i bassen, og selv om høyttalerne ikke går stort dypere enn 38 hz (- 3dB), skal gudene vite at her fattes intet bortsett fra den aller dypeste bass.
De to basselementene kan skremme fanden på flatmark, hvis man drar opp volumet.
Du kan sette dem inntil bakveggen
Hvertfall hvis man gjør som på bildene, og skyver høyttalerne inntil bakveggen. Da durer det godt i rommet, så jeg vil anbefale at de ikke kommer noe særlig nærmere veggen enn 10-20 cm. Ellers kan man få overdrevent mye, og i verste fall ullen, bassgjengivelse.
I mitt rom satte jeg høyttalerne der jeg hadde Forte III SE i sin tid. Altså 90 cm fra veggen, og vinklet svakt innover mot sofaen, akkurat såpass at jeg fremdeles kunne se innerveggene til høyttalerne når jeg satt midt i sofaen. Det fungerte utmerket, med svært god balanse og hurtig bass.
Med en følsomhet på 99 dB og motstanden liggende på åtte ohm, spiller de høyt selv på små forsterkere som en Hegel H90. Men det er klart, en H390, en rørforsterker fra Audio Research eller en velvoksen McIntosh, er mye morsommere.
Stadig en fest
Den nye utgaven av Forte, er fremdeles noe av det festligste man kan kose seg med, men denne gangen er det ikke bare firegreps gitarrock, som lyder tøft og engasjerende. Jeg husker at jeg ikke fikk helt fot på klaverklangen for eksempel, på Forte III SE.
Klipsch sier at høyttalerne kan levere lydtrykk opp til 116 dB. Det har jeg ingen grunn til å tvile på. Men enda viktigere er hvordan de spiller.
Selv et konsertklaver kunne lyde litt for slankt i mellomtonen. De passet bedre til Jerry Lee Lewis enn til Glenn Goulds Bach-variasjoner, kan du si. Men på Forte IV er det tydelig at Klipsch har jobbet, og lyktes, med å tune høyttaleren til det bedre.
Kanskje er lyden ikke like raffinert og nøytral som et par Vivid Audio- eller Audiovector-høyttalere, men du verden så moro det er.
Den oppgraderte Forte IV spiller større, tøffere og høyere enn det meste under 100k, og det gjør den med bedre balanse og kontroll enn før. Forgjengeren trivdes ikke noe særlig på klassisk musikk, men disse kan du hive på både Bach og Beethoven uten at man sitter og griner på nesen.
Alt det positive med forgjengeren er også til stede her. Nemlig en uvanlig kontant bassdynamikk hvor musikken leveres med en uanstrengt letthet. Klangen er fremdeles mer fyldig enn slank, men det er bedre balanse og sammenheng her.
Ta for eksempel Bachs cello suite no. 3, hvor bunnklangen fra instrumentet gjengis med en uvanlig maktfull bassklang, og lengre opp på skalaen henger hornelementene med uten lyter. På Bachs Goldberg-variasjoner fremført av Glenn Gould, får høyttalerne forbilledlig godt fram klangbunnen i klaveret, og Goulds nynning i bakgrunnen høres eksepsjonelt godt mellom klavertonene.
Med ytterligere to instrumenter i miksen, som på live-opptaket Up For It, med Keith Jarrett, Gary Peacock og Jack DeJohnette, leverer Klipsch-ene en fjellstø presentasjon hvor man dras inn i musikken, men en overveldende følelse av å være til stede. Jeg har hørt der raske løpene på kontrabassen gjengitt med større metronom-aktig presisjon, men det gjør ingen ting for tonene flyter så organisk og mektig fra strengene, og selv moderate markeringer på skarptrommen, smeller – akkurat som live – ut i rommet, sånn at man skvetter til.
Høyttalerne spiller ikke bare bass med dynamisk autoritet. Instrumenter langt høyere på skalaen, får en uanstrengt og naturlig klingende presentasjon. Ta for eksempel gitarklangen, eller saksofonen på Al Jarreaus Cold Duck. Gitarsoloen legges lengre fram i lydbildet her og det er mer bunnklang og varme i saksofonen enn på forgjengeren. Og en annen forbedring, er hvordan diskanten rett og slett lyder renere og mindre forvrengt når man spiller høyt. Det er nemlig en risiko for at cymbalene som er mikset et stykke fram i lydbildet, kan lyde skarpt, ubehagelig og hardt.
Spesielt i et livlig rom med lite eller ingen demping. Det skjer i mye mindre grad på Forte IV, som lyder mer raffinert og finmasket enn forgjengeren gjorde.
I den andre enden av skalaen, merker man at høyttalerne ruller av i bassen omtrent der et piperorgel bringer fram de aller laveste frekvensene. For mens kontrabass, slagverk og et konsertklaver i full størrelse, ikke avspises med noe merkbart fall i bassrespons, blir ikke Bachs Toccata & Fuge gjengitt med fullt frekvensområde. Det durer godt i ryggmargen, men de dypeste tonene merker man ikke så godt til.
Konklusjon
Klipsch Forte IV SE er blitt en enda bedre utgave av Forte-serien. De viser at når grunnoppskriften er så bra, så endrer man ikke alt, men kun der det er noe å hente. Her er resultatet at en høyttaler som var en fest å lytte til på det aller meste av musikk, ikke bare er blitt en bedre høyttaler med finere fokus, bedre balanse, større gjennomsiktighet og mer finesse. Den er også blitt mer anvendelig til musikk man kanskje ikke alltid forbinder med Klipsch, Denne versjonen er ikke lengre bare en ‘øl og chips-høyttaler’ – som noen fordomsfullt kunne sagt, den er også like hjemme blant snitter og champagne.
Lyd & Bilde mener
Beintøff dynamikk med fet bass du kjenner på kroppen, og stort, åpent og gjennomsiktig lydbilde. Spiller høyt uten anstrengelser. Ruller av relativt tidlig i bassen. Prishopp fra forgjengeren.
Veil. pris 69990 kr
Spesifikasjoner
- : Treveis, gulvstående med bassrefleks
- Bass: 30 cm + 38 cm passiv bassmembram
- Mellomtone: 4,45 cm K-702 kompresjonselement i K-703-M horn
- Diskant: 2,54 cm kompresjonselement i K-79T horn
- Følsomhet: 99 dB
- Impedans: 8 Ohm
- Frekvensområde: 38-20.000 Hz ±3 dB
- Delefrekvens: 650 hz, 5200 hz
- Maks belastning: 100/400 w
- Anbefalt forsterkereffekt: ikke oppgitt
- Mål/vekt (cm/kg): 90,8 x 42,2 x 33/32,7
- Farger: Sort, eik, valnøtt- eller kirsebærfinër
- Web: mono.no
1 hendelser på “Klipsch Forte IV”
Legg igjen en kommentar
Vil du lese hele artikkelen?
Med LB+ Total får du tilgang til ALT innhold på Lyd & Bilde og L&B Home.
Allerede abonnent? Logg inn her
-
Prøv LB+ i 30 dagerKun 49,-
Fornyes etter 30 dager, ingen bindingstid.
-
LB+ Total års abonnementKun 137.50 mnd
Du sparer 288 ,-
Eneste som er synd er prisen på Heritage serien her hjemme, den er dessverre altfor høy;-)