Dali Kore er en helt ekstraordinær høyttaler, som lyder fantastisk. Så enkelt kan det sies.
Man kan innvende at det er selvsagt at det lyder godt, når prisen for et par tangerer prisen på en tysk luksusbil. Men for å forstå hvorfor et par høyttalere kan koste så mye som et par Dali Kore, må vi tilbake til München.
– Kore representerer en design-, ingeniør-, produksjon-, og en musikalsk gjenfødelse. Det sa Lars Worre under presentasjonen av Dali Kore på high-end messen i München, i mai 2022.
De enorme høyttalerne var parkert i et altfor lite rom, og Dalis Lars Worre kunne lett ha gjemt seg bak den ene høyttaleren. I stedet fortalte han villig at utviklingen av høyttalere hadde tatt flere år, og det hele startet med at Lars Worre og teamet ville se hvor langt Dali kunne dra sine grunnprinsipper, uten å gå akkord med noen av dem.
Kort sagt, hvis Dali holdt seg til sine egne prinsipper for høyttalerkonstruksjoner, kunne man lage en høyttaler som kunne gå høyere, dypere, bredere og med mye lavere forvrenging enn før.
Dali har forsøkt en gang tidligere. I 2008 startet de arbeidet med en ny modell, et flaggskip som skulle inneholde all kunnskapen hos Dali, tatt til det mest ekstreme. En prototype ble laget tre år senere og døpt Eminent ME9. Den ble dessverre aldri satt i produksjon grunnet den finansielle verdensituasjonen akkurat da, men ga Dali verdifull kunnskap som siden skulle komme til nytte.
Den nye Dali Kore, bygger videre på ME9, med to basselementer – ett øverst og ett nederst – og mellomtone, diskant, og bånddiskant i sentrum av et massivt kabinett med buet front. Jeg sier massivt, fordi Kore-kabinettet på langt nær er så slankt som ME9-kabinettet, og så veier de tett på 150 kilo.
Egen møbelfabrikk
Det er viktig å understreke at Dali Kore på ingen måte er en større utgave av noe Dali har laget tidligere. Det er en helt unik modell som troner alle øverst i hierarkiet, som selv om den har svært nye av Dalis DNA på utsiden og på innsiden, er konstruert fra bunnen av, men naturligvis inspirert av ME9-prosjektet fra 2011.
Prisen gjør at Kore stiller i meget celebert selskap. Sonus Faber Lilium er den elegante italienske utfordreren, Maestro Utopia EVO fra franske Focal, og amerikanske Magico M2, er tre andre høyttalere som kan sammenlignes med Kore.
De krever sin plass i rommet, og de er krevende å få på plass. Tre mann måtte til for å få dem ut av de enorme kassene de ble levert i. Høyttalerne kom heldigvis med påmonterte hjul, så de kunne trilles på plass. Når man finner den optimale plasseringen, kan man senke de kraftige føttene på undersiden ned på gulvet, og fjerne hjulene.
De ruver godt i rommet, og den nydelige Ammara-finéren strekker seg fra sidene og rundt den buete baksiden av de 167 cm høye, og 59 cm dype høyttalerne. Dali har kjøpt en gammel møbelfabrikk for å kunne lage sine egne kabinetter, hvor også kabinettene til Kore lages. De lages i ett stykke med 28 mm laminert bjørk, med et 4 mm komposittpanel, som håndverkerne monterer den 30 mm tykke buede baffelen, også den i laminert bjørk.
4,5-veis bassrefleks-konstruksjon
Å lese gjennom høyttalerens white paper, er som å ta en virtuell tur inn i hodene til Lars Worre og teamet hans. Hvor tankene om hvordan konstruksjonen skal fungere blir manifestert i konkrete løsninger for membraner, oppheng, delefilter, demping, ned til formen på frontbaffelen og materialene som brukes på kabelterminalene.
De to 11,5-tommers basselementene, bruker som kjennere vil legge merke til, Dalis SMC-teknologi (Soft Magnetic Compound), men er unike for Kore. Det samme gjelder det nye 7-tommers store mellomtoneelementet, og Dalis signatur, den velkjente EVO-K hybrid-diskanten som består av en 35 mm dome-membran og en 10 x 55 mm bånddiskant.
Basselementene er montert i to identiske 72 liters adskilte kammer, med to buede bassrefleksporter som ender i to åpninger på baksiden.
Lars Worre kalte delefilteret et soft crossover, fordi delefrekvensene på 390, 2100 og 12000 Hz, er slakere enn normalt.
Frekvensområdet er oppgitt til 26 Hz – 34 kHz.
SMC elementer og EVO-K
En uvanlig høyttaler har selvsagt uvanlige elementer. EVO-K hybriden har vi allerede nevnt, men vi skylder å gi basselementene mer oppmerksomhet. Men først, den 35 mm store dome-membranen i hybriddiskanten, bruker ikke oljekjøling fordi den på den ene siden ikke er nødvendig, men viktigere er det at oljen demper responsen til elementet.
Det ville fungert dårlig sammen med det lettere og lynraske båndelementet, men hva med basselementene?
De tar imot veldig mye mer energi enn diskantene gjør, og må dimensjoneres for både tåle effekten, og samtidig ikke bryte opp når de skal levere lavfrekvent energi i under 30 Hz.
Samtidig skal energiene ut av høyttaleren, og ikke forsvinne på veien eller drukne i kabinettresonanser. De to adskilte innvendige kamrene hvor basselementene er montert, er dempet og forsterket for at elementene skal klare oppgaven best mulig. Elementet er bygget med Dalis SMC-materiale, med to svingspoler i et forlenget magnetgap.
Dali mener at de løser et problem som er vanlig for basselementer som skal levere mye energi på lave frekvenser, og hindrer at forvrengning oppstår når elementet presses. Samtidig bevares lineariteten uansett lydtrykk, og bassgjengivelsen blir enda mer presis.
Det samme gjelder for mellomtoneelementet, selv om det ikke beveger seg på langt nær så mye, og slett ikke så dypt som basselementene. Membranene er laget som en sandwich med fibermembraner på en bikubeformet kjerne, og det ytre laget har en preget kurve som gir membranen bedre stivhet.
Mektig lydbilde
Dalis white paper er langt mer omfattende og for de som vil dypdykke i høyttalerens innerste hemmeligheter, finnes det en svært detaljert beskrivelse av Kore-høyttalernes teknologi på Dalis nettsider.
For vi må snakke om lyden av noe så enormt og kostbart som et par Dali Kore. Som nevnt er de ikke alene hverken i størrelse eller pris, men det er ikke mange høyttalere rundt millionen som har så mye teknisk interessant å fortelle om som Kore.
Men som alle vet, det hjelper ikke hvis lyden som kommer ut av dem, ikke slår deg i bakken av begeistring.
Man forventer selvsagt at en høyttaler i denne størrelsen leverer et lydbilde som matcher, at de når et realistisk lydtrykk med letthet, og naturligvis at den fysiske prestasjonen spesielt i bassen, er i en klasse for seg. Det er den definitivt her.
Det er nok det første man merker når volumet skrus opp, altså hvor uhyre uanstrengt og lett alt virker. Arild Andersens kontrabass har kanskje aldri vært så stødig gjengitt. Frasen ‘det er som musikerne står i rommet foran deg’ har sjelden vært mer korrekt.
Etter å ha skjøvet høyttalerne rundt på hjulene for å finne optimal plassering i testrommet, ble hjulene fjernet og de massive piggende senket i gulvet. Det ‘jordet’ høyttalerne som leverte et praktfullt lydbilde, hvor kontrabassen fikk to knepp skarpere fokus, og balansen med slagverket ble merkbart bedre.
Den oppgitte følsomheten på 88 dB, og at de aldri synker lavere enn 3,2 Ohm, betyr at man kan drive Kore med en god 50 watts forsterker, men man bør opp i tungvektsklassen for å få skikkelig kontroll på høyttalerne. Vi brukte den 300 W kraftige McIntosh MA9500, og de nye H30A fra Hegel, som kan levere opptil 1100 W i 8 Ohm.
Med såpass med krefter til rådighet, er det mulig å spille på konsertvolum og innbille seg at man sitter på første rad og hører på Arild Andersen Groups Affirmation. Kantslagene på skarptrommen smeller så hardt fra høyttalerne at man skvetter, og hvert trykk på basstrommepedalen gir basstrommen en vekt bak slagene som man kjenner i magen.
Samtidig er det aldri ubehagelig, for selv når man spiller høyt, er det ingen ting som lyder hardt eller spisst. Musikken flyter uanstrengt i rommet, og jeg har aldri hørt kontrabass bedre gjengitt enn fra Kore.
Det er ikke bare bassen til Arild Andersen som kommer godt fra det på et par Kore.
Fødselskirken i Betlehem var åsted for et opptak Kirkelig Kulturverksted gjorde i 1992. Albumet Rosa frå Betlehem ble utgitt som et julealbum, med Sondre Bratland på vokal. Bak ham stod Paolo Vinaccia på perkusjon, Knut Reiersrud på gitar og Iver Kleive på tangenter, samt Suheil Khoury på fløyte, og et palestinsk barnekor fra Ramallah. Opptakene på albumet er så breddfulle av atmosfære og klang, at de fleste høyttalere klarer å gjengi det, men det kreves noe helt spesielt å få med seg hva som foregår på gaten utenfor. Det har mikrofonene til Alf Christian Hvidsteen klart å gjøre, selv om opptakene er gjort om natten. Kore-høyttalerne henter ut klangnyanser, bakgrunnslyder og detaljer med uanstrengt letthet.
Samtidig ruller de laveste tonene fra kirkeorgelet under huden på deg, og har aldri hørt så mange nyanser i vokalen til Bratland på noen annen høyttaler. De maskerer ingen ting, men de slenger heller ikke detaljer ut i rommet med spade.
Kore leverer ikke bare et mektig lydbilde, de gjør det også med en naturlig letthet fri for farginger og betoninger. Klaverklang for eksempel. Noe av det vanskeligste å gjengi korrekt. Det mangler alltid noe. Ikke her. Tvert imot. Det er mer klangfylde særlig i bunnen, og man kan høre Jan Gunnar Hoff jobbe med pedalene på albumet Home (2L), og ikke minst: Hvordan klaveret gjengis med krystallklar klang i et bredt og dypt lydbilde med et beksort bakteppe. Med Hegel H30A er fokuset knivskarpt. De høyeste klavertonene henger vektløst foran høyttalerne, og strykere gjengis med kirurgisk presisjon.
Med MA9500 klinger klaveret og strykere varmere, og kontrabassen oppleves som fyldigere, men ikke like godt definert som med H30A. Om ikke annet så beviser det at Kore også viser at forsterkere lyder forskjellig, og at det betyr noe hva du kobler på de gullbelagte messingterminalene på baksiden.
Man kan også ha det mer enn morsomt med Kore. The Hard Way med Khalid og PNAU er 3 minutter og 3 sekunder med forførende r&b-pop, og setter du på denne på neste vorspiel kan jeg garantere at stemningen går i taket. For Kore leverer musikken med en energi og autoritet som man ikke kan unngår å bli smittet av. Hører man The Hard Way senere på et anlegg med noen andre høyttalere enn Kore, lurer man på hva som er galt med lyden.
Konklusjon
De enorme Dali-høyttalerne kan beskyldes for å ha en like enorm pris, og jeg er enig i at det er mye penger, men ikke at det er dyrt. Alternativene i denne prisklassen er ikke mange, selv om de er svært gode. Det som først og fremst taler for et par Dali Kore, er hvor guddommelig musikken lyder uansett om man spiller høyt eller lavt, men når man spiller høyt, får man fram enda mer av det som befinner seg på innspillingen. Uten at det noen gang lyder skjevt eller ulekkert. Man kan alltid ønske seg mer. Litt luftigere diskant, enda mer dypbass, eller en annen kabinettfarge for den del. Men man kan knapt få en mer homogen, balansert, åpen og gjennomsiktig og detaljrik høyttaler, enn Dali Kore.
2 hendelser på “DALI Kore”
Legg igjen en kommentar
Les videre med LB+
Juletilbud - 50% Rabatt!
50% På LB+ Total i 1 år! (Spar 925,-)
Prøv LB+Total i 1 måned
Tilgang til ALT innhold i 1 måned for kun 79,-
LB+ Total 12 mnd / 156,-
Tilgang til ALT innhold i 12 måneder
- Tilgang til mer enn 7500 produkttester!
- Store rabatter hos våre samarbeidspartnere i LB+ Fordelsklubb
- Ukentlige nyhetsbrev med siste nytt
- L&B TechCast – en podcast av L&B
- Deaktiver annonser
Hadde vært gøy å høre dere matche den med forsterker(e) i tilsvarende prisklasse også.
Dette hørest no helt fantastisk ut
Å det er mange penger
Dette koster dobbelt så mye som foreksempel KEF sine kritikerroste høytalere
Er Dali dobbelt så bra
En har no råd til en bruktbil 😉