: Audio Physic Yara II Superior

Tysk lydpresisjon

Altfor mange går glipp av virkelig god lyd, fordi de skjemmes av store og dominerende høyttalere. Og det er synd. Men kanskje Audio Physics nye kompakte gulvhøyttalere kan være løsningen?

Lyd & Bilde mener

Lettplasserte og lettdrevne Stram og korrekt klangkarakter Fyldig dypbassgjengivelse
Litt slanke i midtbass/øvre bass Mangler bi-wiring
  • 15 x 100 x 32 cm (b x h x d)
  • 3-veis
  • 1’’ diskant
  • 5 ½’’ mellomtone
  • 2 x 6,5’’ bass
  • Bassrefleks
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 18000 kr

Det må innrømmes først som sist at vi digger svære høyttalere med massiv lydgjengivelse, magemasserende bass og lydtrykk som får nesehårene til å vibrere i takt med musikken. Likevel skal det sies at noen av de råeste og mest virkelighetstro lydopplevelsene vi har hatt, faktisk har kommet fra små bokhyllehøyttalere som B&W Nautilus 805 og Dynaudio Contour S1.4. Hvordan kan dette ha seg?

Det er ikke til å komme unna at kompakte høyttalere har en rekke lydmessige fordeler. Mindre kabinetter gir også stivere vegger, som ikke vibrerer og farger lyden i like stor grad som store kasser kan gjøre. Mindre farging betyr at stemmer og instrumenter klinger mer naturlig, og at høyttaleren lar mer av musikken og detaljene fra opptaket slippe uhindret igjennom. Små høyttalere skaper i tillegg ofte mindre «rot» i lydbildet fordi de reflekterer mindre av sin egen lyd tilbake på lytteren.

Ulempene kommer når det blir snakk om dypbass og rå kraft. De fleste gode kompakthøyttalere kan spille utmerket bass ned til et visst område, men så er det også bom stopp. Du går glipp av de laveste pedalene på kirkeorgelet, og mister noe av skyvet fra de tøffeste hiphoprytmene. Og hvis du først er så heldig å finne en liten høyttaler som leverer bra bass, klarer den neppe å spille særlig høyt på samme tid.

En slik bragd er forbeholdt de aller dyreste high-end-monitorene, drevet av tilsvarende dyre forsterkere. For nettopp det er annen ulempe med småhøyttalerne – særlig effektive er de ikke. Små høyttalere krever faktisk overraskende mye kraft for å låte overbevisende. Konstruktørene er nemlig nødt til å kompensere for størrelsen med avanserte delefiltre, og dette gjør at mye av effekten går til spille som varme.

Et bedre kompromiss?
Audio Physic har søkt å kombinere noe av det beste fra både små og store høyttalere i den rykende ferske høyttaleren Yara II Superior. Den tyske produsenten har fra før gjort seg bemerket med en rekke langt dyrere high-end-høyttalere, blant annet de populære modellene Virgo og Avanti som Yara II bærer tydelige likhetstrekk med.

Konstruksjonen er like enkel som den er genial: Ta utgangspunkt i en god kompakthøyttaler, men strekk kabinettet helt ned til gulvet og tilsett to ekstra basshøyttalere for fyldens skyld. Det slanke kabinettet tar ikke større plass enn et par små høyttalere på stativer vil gjøre, men har i motsetning til disse et langt større kabinettvolum som tillater dypere bassgjengivelse. Ved å flytte basselementene ut på siden bevarer man også den smale frontplaten som er viktig for å skape minst mulig rot (les: refleksjoner) i lydbildet.

Forventninger
I denne prisklassen nærmer vi oss høyttalere som kan gi en smak av high-end-lydkvalitet, med en nærmest lytefri lydgjengivelse. Høyttalere som T+A Criterion og Yamaha Soavo 1 har imponert stort i året som gikk. Konkurransen er særdeles tøff, men Yara II S har et par særtrekk for prisklassen.

Prisen er mer gunstig enn hos de to konkurrentene, men likevel er dette et par ekte treveis-høyttalere der diskant, mellomtone og bass besørges av hver sine separate elementer. Dette er spesielt fordelaktig i mellomtonen, hvor elementet da slipper å forstyrres med krevende bassfrekvenser.

Med sin slanke utforming er også Yaraene lettere å plassere enn høyttalere flest, og med bassport på undersiden kan de fint settes nær eller helt inntil bakveggen uten at bassgjengivelsen behøver å bli for fremtredende.

Lydkvalitet
Minstekravet til en høyttaler i denne prisklassen er at den bør klare å gjengi enkel, akustisk musikk på en overbevisende måte. Således er Nils Lofgrens «Acoustic Live» et bra sted å begynne. Denne plata er flittig brukt på hi-fi-messer på grunn av sin gedigne gitarlyd og luftige romgjengivelse. Opptaket består hovedsakelig av Lofgren på strenger og vokal, og det legges ingen tøyler på dynamikken. Det låter ubeskrivelig tøft!

Audio Physic viser seg med en gang å ha de grunnleggende egenskapene på plass. Lydgjengivelsen er forfriskende ren og fri for farging eller andre ulumskheter. Noe som helst sikkert kan tilskrives det solide kabinettet. Klangen fra gitarkassa gjengis energisk og med presis tonegjengivelse, uten tegn til romling eller ulyder som ellers kunne lagt en demper på opplevelsen. Og la oss ikke glemme lydbildet – stort og presist med et nærmest fysisk nærvær fra Nils Lofgren himself midt mellom høyttalerne. Det tydelige fokuset i mellomtonen er en egenskap som selv langt dyrere høyttalere kan få problemer med å etterligne.

De som foretrekker moderne popmusikk vil heller ikke bli skuffet av Yara II. Det fysiske trykket man kan oppleve fra store høyttalere uteblir riktignok, men Yaraene er langt fra noen pyser. Bassgjengivelsen er fyldig og strekker seg dypt i frekvens (i mitt lytterom hadde jeg brukbart nivå helt ned til 30–40 Hz), uten tegn til stress selv når vi skrur volumet opp til respektabelt hjemmefest-nivå. Diskantgjengivelsen er finkornet og distinkt, men er definitivt ikke av den typen som glatter over feil eller runder av de skarpeste lydene bare for å virke mer behagelig. Her skinner alt igjennom, på godt og vondt.

Helt piano …
Det er ingen tvil om at høyttalerne takler de fleste typer musikk på en fremragende måte. Men hva skjer når vi øker vanskelighetsgraden? Lydopptak av piano er en skikkelig lakmustest for enhver høyttaler. Det å gjengi pianoets komplekse tonestruktur jevnt og fritt for betoninger, er noe kun de aller beste og dyreste høyttalere klarer helt feilfritt. Yara II drar helt klart lydmessige fordeler av sitt urokkelig stive kabinett som ikke farger lyden nevneverdig. Men klangmessig kan de også føles en anelse slanke i grunntoneområdet.

Dette kan høres på filmmusikken til «Final Fantasy», hvor pianoet riktignok har massevis av skyv fra de lavere tangentene, men dør litt ut i de øvre. Et inntrykk som vedvarer også ved andre pianoinnspillinger. Vi gjetter på at dette kan komme av den relativt lave delefrekvensen til basshøyttaleren, som skaper en viss ubalanse mellom dypbassen og det øvre bassområdet. Men dette fortoner seg kun som små mangler når vi tar pris med i betraktningen.

Først når vi introduserer krevende klassisk musikk fra Mozarts Requiem, merker vi at det fortsatt finnes gode argumenter for å bruke enda mer penger på høyttalere. Musikk av denne størrelsen stiller utrolig høye krav til hele stereoanlegget, ikke minst til høyttalerne som skal gjenskape det hele. Det sier seg selv at en enkel gitar og lavmælt visesang blir barnemat i forhold til et ekte symfoniorkester.

Yaraene gir et stort og realistisk lydbilde fra konsertsalen, og med sin stramme og korrekte klangkarakter henter de ut massevis av detaljer. Strykere og strengeinstrumenter står klart ut fra hverandre, og lytteinntrykket er gjennomgående positivt. Men også her gjør høyttalernes noe slanke grunntone seg bemerket, og ved fullt crescendo kan det bli litt masete å lytte til. Audio Physic har ikke helt den samme roen i lydbildet som Yamaha Soavo 1 og andre «fullsize»-høyttalere kan vise til.

Konkurrenter?
En høyttaler til nesten 20 000 kroner må finne seg i å bli satt opp mot mange tøffe konkurrenter. Denne prisklassen er full av utmerkede høyttalere som kan gi mer enn en smak av drømmelyd, men ingen er perfekte. Her gjelder det derfor å finne det kompromisset som passer din egen musikksmak, anlegg og stueplass best.

Når det kommer til akustisk musikk av «unplugged»-typen, er Yaraene nærmest uslåelige. Mellomtonen gir vokalene et rått nærvær, og lydbildet sitter som naglet på veggen. Således låter høyttalerne mer engasjerende enn de litt tilbakeholdne Dynabelene som kollega Geir Nordby testet i nummer 08/07. De oppleves også strammere og mer korrekte i klangbalansen enn de utagerende gulvhøyttalerne fra Electrocompaniet (men ikke nødvendigvis like underholdende).

Yara II Superior må imidlertid se seg slått av større høyttalere som Yamaha Soavo 1 og T+A Criterion på klassisk og klavermusikk. Både Yamaha og T+A har en jevnere, dypere og enda mer fyldig bassgjengivelse, med rikere klangkarakter i det øvre bassområdet. Men begge koster om lag 5000–8000 kroner mer enn Yara, og stiller samtidig enda større krav til forsterkeren. No free lunch her i gården …

Lettdrevne
En positiv overraskelse ved Yaraene er nettopp effektiviteten – her trengs det ingen monsterforsterker for å spille opp til dans. Mye av testingen ble gjort på Densens B150 forsterker som matcher høyttalernes stramme klangideal på en bra måte, men vi fikk også gode resultater sammen med rimelige forsterkere som Rotel lille RA-04.

Akkurat det er gode nyheter for de som ikke har råd til å oppgradere hele anlegget på en gang. Du kan fint starte med høyttalerne og bygge på senere. Litt synd er det imidlertid at høyttalerne kun har ett enkelt sett med høyttalerterminaler som utelukker bruk av bi-amping (separat forsterker til bass og diskant/mellomtone). I motsetning til blant andre Rega og Linn har Audio Physic åpenbart ikke troen på denne form for tilkobling.

Konklusjon
Akkurat som en liten GTI-bil kan kjøre raskere i svingene enn en stor Autobahn-cruiser, har små høyttalere kvaliteter som ikke uten videre lar seg kopiere av store høyttalere. Men Audio Physic har klart å kombinere flere gode egenskaper i Yara II Superior. Dette er ikke nødvendigvis den rette høyttaleren for deg som skal fylle virkelig store rom med lyd. Men høyttalerens utforming og design gjør den meget godt egnet for plassering i trangere omgivelser, uten at lydgjengivelsen blir skadelidende. Vår nye favoritt til de med små leiligheter!

Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
forfatter

Audun Hage

(f. 1981): Redaksjonssjef. Audun ble ansatt som journalist hos Lyd & Bilde i 2004 og har spilt en aktiv rolle i utviklingen av L&B som magasin og nettsted. Audun er ekstremt kvalitetsbevisst, og kjent for sine kresne ører og skarpe blikk. Som redaksjonssjef holder han et våkent øye med alt journalistene skriver. Han er også ansvarlig for Lyd & Bildes TV-tester.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.
    Hvis du er villig til å gi avkall på Dolby Atmos og DTS:X, finnes det neppe noen bedre lydplanke til prisen, enn Samsung HW-Q66T.
    Det er få lydplanker som klarer å simulere surroundlyd som Sony HT-G700.
    TCL C815 byr på flott bildekvalitet og flust med smarte finesser til en fornuftig pris. Her får du til og med glimrende lyd!
    Endelig en interiørvennlig subwoofer som gir skikkelig fysisk bass! Ja, det koster, men betaler tilbake i form av nydelige basstoner på musikk og heftige basseffekter på film. Fra et slankt format som du kan henge på veggen.
    Denon feirer sin egen 110-års fødselsdag med en forsterker der det er jobbet ekstra med den gode lyden.
    Det er sjelden jeg har blitt forbanna over et produkt. Spesielt et så brukervennlig et som Google Nest Audio.
    TCL Ray-Danz TS9030 benytter smarte akustiske løsninger fremfor avansert DSP, for å simulere surroundlyd.