Produkter i denne test

*Opprinnelig publisert 18.01.2019*

Verden moderniseres i et rasende tempo, og hjemmet blir smartere. Produkter blir smartere hver for seg, og nå har tiden kommet for at de skal fungere sømløst sammen. Løsningen ligger i en smarthøyttaler. Altså en kompakt høyttaler som er tilkoblet hjemmenettverket, og som med innebygd mikrofon kan styres med stemmen. Du kan be den om å spille favorittmusikken din, den kan fortelle deg hvor mye klokken er, om trafikken, været i nabolaget og om du har noen avtaler i dag.

Høyttaleren kan også styre andre dingser. Har du en smart robotstøvsuger, kan du diktere høyttaleren til å støvsuge, og støvsugeren begynner plutselig å svirre. Eller be om å få dempet belysningen for litt kveldskos, spille et bestemt program på Netflix eller YouTube, og spør den hvem som ringer på døra. ”Hey, Google, hvor lenge er det igjen av klesvasken?” Magi oppstår, når de riktige produktene plutselig begynner å kommunisere med det samme språket. Helt strømlinjeformet har det ennå ikke blitt, men vi er nå godt på vei.

Ni høyttalere – tre systemer

Det finnes hovedsakelig tre ulike systemer for smarthøyttalere: Amazon Alexa, Google Home og Apple HomeKit. De kan mange av de samme tingene, og styrer en del av de samme produktene. Men de er ikke kompatible med hverandre. Og bare ett av dem snakker norsk i skrivende stund.

Vi har samlet sammen ni stemmestyrte høyttalere, som alle bruker enten Google Home eller Amazon Alexa, og vi har dessuten fått tak i en Apple HomePod. Verken denne eller Amazon Echo (2nd Generation) har offisiell norsk distribusjon, men Kjell & Company var så hyggelige å låne dem bort til oss.

Tredjepartsprodusentene deler seg i to leirer, mellom Amazon og Google. De har nøyaktig samme stemmefunksjonalitet som originalhøyttalerne, og er fullgode alternativer bruksmessig. Forskjellene ligger i byggekvalitet, lydkvalitet og andre funksjoner (batteridrift, vanntetthet osv). Sonos One er litt spesiell, da den både støtter Alexa og kan inkluderes i Apples HomeKit (men da må stemmestyres indirekte fra en Apple-høyttaler eller iPhone). Fullstendig Google Home-funksjonalitet skal dessuten være på vei, og hvis og når det kommer i en fremtidig oppdatering vil Sonos være den hittil eneste produsenten som tilbyr både Google og Amazon i samme produkt. Marshall Stanmore II Voice kommer for øvrig i to versjoner; en for Google Home og en med Amazon Alexa, men du får ikke begge i samme produkt. Vi har testet Google-versjonen.

Smartere høyttaler betyr ikke bedre lyd

Det kan være lett å innbille seg at et mer moderne produkt automatisk også betyr at lyden er bedre enn før. Dette er ikke nødvendigvis tilfelle. De enkleste høyttalerne har et fulltoneelement, og kanskje et passivt radiatorelement eller en bassrefleksport for å gi fyldigere bass. I motsatt ende finner man for eksempel Apple HomePod, som bruker flere elementer og en DSP som tilpasser lyden til rommet, så du får omtrent samme lyd uansett hvor den står plassert. Testen viser at det er forskjell på lydkvaliteten blant høyttalerne, og at gjennomsnittlig kvalitet er som forventet av vanlige, kompakte bordhøyttalere.

 

Slik opplevde vi tjenestene

Apple kom sent i gang, med høyttaleren HomePod og smartsystemet HomeKit. Dette i kombinasjon med at selskapet er svært påpasselig med nettverkssikkerhet og dermed ikke slipper til hvilket produkt som helst, gjør at det ikke er spesielt mange smartprodukter du får tilkoblet Apples talestyringssystem. Med mindre du tyr til uoffisielle løsninger som HomeBridge for å binde dem sammen.

Så langt er det ingen tredjeparts høyttalerprodusenter som har fått lov til å lage fullverdige alternativer til Apples HomePod. Høyttaleren er ikke offisielt lansert i Norge og skjønner heller ikke norsk, selv om Apples taleassistent Siri som kjent behersker norsk ganske bra.

 

 

Google kom et år senere til bords enn Amazon, men har til gjengjeld raskt bygget ut Home-systemet til å bli svært omfattende og brukervennlig. Google Home er også det eneste av de tre systemene som snakker norsk, og dermed skal det egentlig mye til at man ønsker å velge noe annet her hjemme. Dette kan selvsagt endres, men hittil er det lite som tyder på at noen vil ta igjen Googles språkkyndighet.

I likhet med Alexa er Google Home kompatibelt med en rekke tredjeparts smartprodukter, og kan styre disse med stemmen. Man kan også sette opp rutiner, hvor man for eksempel kan si: ”Hey, Google, det er filmtid,” hvorpå lyset dempes, rullegardinene går ned, og TV-en settes til Netflix. Av en eller annen grunn finnes ikke denne funksjonen i Norge ennå, så man må be om én og én handling.

 

 

Det var Amazon som tok avsparket i 2014 med smarthøyttaleren Echo, og den innebygde stemmeassistenten Alexa. Alexa har offisielt ennå ikke kommet til Norge, så du må enten være relativt kyndig i engelsk, tysk eller japansk for å bruke den. I tillegg må du sette din bostedsadresse i din Amazon-konto til f.eks. England eller et annet sted i verden som støttes.

Tredjeparts Alexa-høyttalere som krever en konto for å brukes (f.eks. Sonos) kan heller ikke registreres med norsk bostedsadresse for å linke sammen med Alexa-tjenesten. Blant musikktjenester funker Alexa best sammen med Amazons egen. Men deres Music Unlimited funker ikke med norsk konto, og settes fakturaadresse til Storbritannia, får du ikke brukt et norsk Visa-kort. Alexa funker også med Spotify, men da må man alltid spesifisere at man ønsker at musikken spilles av i Spotify.

Alexa støtter en rekke smartprodukter. Og når det funker, er det meget stabilt. Goole Home oppleves mer tilfeldig: en setning som funket for to minutter siden må du kanskje omformulere neste gang. En annen ting vi likte med Alexa, er at etter man har startet støvsugeren (”Ask Roomba to start cleaning”), så kan man be den om å stoppe, og Alexa vil spørre om du vil at støvsugeren skal returnere til ladestasjonen. Når Google Home stopper støvsugeren, blir den bare stående.
Alexa kan settes opp med rutiner, slik at du kan gi den en kommando hvorpå mange handlinger skjer på én gang.