annonse
annonse
annonse
annonse

Kanonlyd på skrivebordet

Med et par bra høyttalere kan PC-en fungere til spill, filmtitting og musikklytting.

Datamaskinen er i dag ikke bare et arbeidsverktøy, men i stor utstrekning også sentralen for underholdningen hjemme. Spesielt for den yngre generasjonen. Spotify står og går i bakgrunnen, man sjekker de siste videoklippene, velger en film når man vil slappe av i sofaen, eller man sitter og kriger i de populære online-spillene med kompisene. For alle disse aktivitetene spiller lyden en stor rolle. Til spill har sant nok hodetelefoner tatt over, da man ofte vil snakke med hverandre også. Men om man ikke sitter og henger over datamaskinen, trenger man også høyttalere. Og da duger ikke laptopens innebygde.

Derimot er det vanskelig å finne noen høyttalere som generelt sett er de beste. Det avhenger mye av hvordan og hvor de brukes. Har man en stasjonær datamaskin og et stort skrivebord, spiller det kanskje ikke så stor rolle om det er skikkelige høyttalere med mange ledninger. Men har man en laptop som står på forskjellige plasser, vil man nok heller ha mindre høyttalere og minimalt med ledninger. Vil man iblant bruke hodetelefoner, er det praktisk om det finnes en lett tilgjengelig hodetelefonutgang, slik at man slipper å dra ut høyttalerne. Man vil gjerne ha en tydelig volumkontroll slik at man slipper å trykke på datamaskinen. En ekstra inngang er hyggelig om man tilfeldigvis vil koble til mobilen som musikkilde.

Bassdunk eller finesser

Hvilken type høyttalere man bør skaffe seg, avhenger også mye av hva det er som skal komme ut av dem. For videoklipp og bakgrunnsmusikk duger de fleste høyttalere bra. Vil man derimot lytte mer konsentrert på musikk, trengs mer volumressurser, og man stiller høyere krav til lydkvaliteten. Til fredagskveldens actionfilm vil man gjerne at lydeffektene skal komme til sin rett. Da duger det nesten ikke med stereohøyttalere, men man bør skaffe seg høyttalere med subwoofer som gir et ekstra kick i bassen. I denne testen har vi alle typer av høyttalere som passer ulike behov for forskjellige personer. Se derfor ikke bare på karakteren, men tenk etter hva akkurat du har behov for.

Produkter i testen
Lekre og smidige

Logitechs peneste PC-høyttalere gir deg et par Bluetooth-høyttalere på kjøpet.

Logitech er storselgere i butikkene med sitt store sortiment av PC-høyttalere i alle prisklasser. De fleste er ganske tradisjonelle stående modeller med ledning, som ser ut som, tja, PC-høyttalere. Midt i prisspennet finner vi Logitech M Sound som skiller seg ut fra mengden både med sitt utseende og med bruksområdene. I størrelse er de som de litt luksuriøse ispakkene i frysedisken, men stående litt nonsjalante bakoverlent. Utseendemessig er fronten kledd med et pent stoff, rammet inn av en sølvring. Baksiden er desto mer plastaktig, men den ser man heldigvis sjelden.

På baksiden finner vi naturligvis et strøminntak samt en 180 cm ledning til å koble høyttalerne med hverandre. Det er tilstrekkelig for å kunne sette dem på siden av selv store TV-apparater. Her finnes også hodetelefonutgangen, som hadde vært bedre å ha på fronten. To 3,5 mm innganger gjør at man både kan koble den til datamaskinen og for eksempel mobiltelefonen. Ikke for at det er nødvendig, da høyttalerne faktisk har Bluetooth. Muligheten til å ta dem med i stuen og kjøkkenet som mobilhøyttalere er en stor fordel. Alt styres pent med touch-knapper som lyser opp når hånden nærmer seg høyttaleren.

På grunn av høyttalernes tross alt ganske beskjedne størrelse, og savnet av en basshøyttaler, er bassen ikke spesielt potent. Men den finnes der, og takket være bassporten på baksiden er den bedre enn man kunne frykte. Den går faktisk ned i dypbass-området slik at man kan få en aning om hvordan elektronisk dansemusikk skal låte. Derimot kan man ikke vente seg noen kanonsalver i actionfilmer. Stereoseparasjonen er ganske bra, om man vil plassere instrumentene i et musikkstykke eller høre hvor fienden kommer fra i et spill. Mellomregisteret gjør en bra jobb med å gjengi sang, og lyden er faktisk meget balansert og kontrollert.

Konklusjon

Liker man ikke designen på tradisjonelle datahøytttalere, og ikke vil ha noen kjempebokser på skrivebordet, er Logitech MX Sound et forlokkende valg. De har et smidig og mer avrundet format, og ser rett og slett bedre ut enn de fleste. Foruten den vanlige koblingen til PC-er eller mobil kan man også koble dem til trådløst. Når man ikke vil ha dem stående ved siden av dataen, kan man altså også bruke dem som Bluetooth-høyttalere. Man styrer dem enkelt med touch-knapper som magisk lyser opp når hånden nærmer seg. Lyden er balansert, men man må ikke forvente noen heidundrende bass. Likevel overraskende bra til prisen.

picture1 picture2
<
>
Smarte touch-knapper tennes automatisk.
Musikalske og solide

Til tross for studioinspirasjonen er de utmerkede høyttalere for musikklytting hjemme.

At Pioneer DM-40BT ikke er hvilken som helst dusinhøyttaler, er det mye som sladrer om. Dels det tradisjonelle utseendet som sier at dette er en bruksgjenstand. Dels at de er fra Pioneers DJ-avdeling. Og til sist at man først og fremst finner dem i musikkforretninger. Det er helt enkelt en av de billigere studiomonitorene i segmentet, men ment for hjemmebruk. Noe for den som har begynt å eksperimentere med å mikse musikk, eller for en hobby-DJ. Det merkes også på hvordan de er bygd. De har et stabilt tradisjonelt trekabinett og en solid metallbakside. Langt fra konkurrentenes hule plastbokser.

Man må ikke bli skremt av at det er monitorhøyttalere. Siden de er laget for hjemmebruk, er det helt vanlig RCA- eller minijack som gjelder for å koble til dataen eller andre lydkilder. Og da dette er den litt mer påkostede BT-modellen, går det utmerket å koble til mobilen via Bluetooth. For å koble sammen den aktive høyttaleren med den passive brukes ingen spesialkabler, men en helt vanlig høyttalerledning. Dermed kan man selv få tak i en som er passe lang. Den høyre høyttaleren har et solid volumratt og hyggelig nok et hodetelefonuttak på fronten.

Hadde vi testet høyttalerne som studiomonitorer hadde vi gitt anmerkning om at lyden ikke er nøytral. Men da de er laget for hjemmebruk, og i vårt tilfelle først og fremst for å lytte til lyd, får de ingen anmerkning for det. De har en varm og tiltalende lyd, men ikke like skulpturert som Razer. Siden de er toveishøyttalere, separeres diskanten på en bedre måte, og man hører flere detaljer i musikken. Bassen er varm og distinkt, noe som gjør at de låter medrykkende. Derimot savnes de aller dypeste frekvensene. De har en bred sweetspot, som er fint for musikk, men mindre bra for spill. Det blir vanskeligere å peke ut eksakt hvor lyden kommer fra.

Konklusjon

Det er lett å bli lurt av at Pioneer DJ-DM40B inngår i en serie monitorhøyttalere og ofte selges i musikkforretninger. Vil man mikse musikk, kommer man til å savne innganger, og være misfornøyd med den fargede lyden. Som konsument tror man kanskje at de er for vanskelige og analytiske til å kunne brukes. Glem det, og betrakt dem som et par vanlige høyttalere for å nye musikk i stedet. De har en klar diskant, et tiltalende og energisk mellomregister, og en distinkt bass. Derimot savnes skikkelig dypbass. Til spill er det imidlertid litt vanskeligere å høre eksakt hvor lyden kommer fra. Bluetooth er praktisk, men trenger man det ikke, kan man få en modell uten.

picture1 picture2
<
>
Til tross for at de er monitorer, har de helt normale innganger.
Fargesprakende og praktiske

De tøffeste høyttalerne med et lekkert lysshow som passer sammen med spilltilbehøret.

Razer er mest kjent for spilltilbehør som tastatur, mus og headsets. Men de har også andre strenger å spille på, som treningsarmbånd, in-ear-propper og høyttalere. Som de utmerkede Razer Makko vi testet for ni år siden. Ingen nybegynner med andre ord. Razer Nommo Chroma stikker seg virkelig ut fra mengden med sitt tøffe utseende. I stedet for kasser, er det tuber opphengt, på en måte som lydkanoner direkte rettet mot ørene dine. Det passer virkelig for spillhøyttalere. Visst er de bygd av plast, men føles hverken svake eller billige i konstruksjonen.

Høyttalerne sitter sammen med en fastmontert ledning som er opp mot to meter, noe som gjør at man kan plassere dem på hver side av TV-en. For TV- eller mobilbruk finnes en Aux-inngang, men den foretrukne tilkoblingen til PC-er er via USB. En bra løsning som hopper over svake utganger på dataen. På den høyre høyttalerfoten finnes både bass- og volumkontroll. Høyttalernes party-triks er imidlertid en farget LED-belysning som stråler rundt høyttalernes føtter. Lysshowet kan skreddersys og synkes med øvrige Razer Chroma-produkter ved hjelp av Synapse-appen. Lyset viser også nivå når du skrur på kontrollene.

Nommo Chroma har en bra posisjonering av lyden, noe som er viktig i spill, da det hjelper deg å høre hvor lyden kommer fra. Det er helt enkelt et hjelpemiddel der synet ikke strekker til. Til musikk er det den ytterst krispe og klare diskanten som er det store høydepunktet. For å få en tøffere lyd er lyden klart skulpturert. Det er på bekostning av mellomregisteret som tenderer til å havne i baksetet, noe som gjør at sangen ikke kommer så godt frem. Takket være bassporten har de imidlertid en relativt kraftig bass. Den går imidlertid ikke spesielt dypt, noe som gjør at dypbassen helt enkelt mangler i elektronisk dansemusikk. Vil man ha tung bass, er Pro-modellen som har bass, å foretrekke.

Konklusjon

Har man allerede spilltastatur og mus fra Razer, kan Nommo Chroma være det perfekte komplementet. Dels for at den aggressive designen gjør at de passer sammen. De tubeformede høyttalerne minner om kanoner rettet mot spilleren. Dels for at de har samme fargeglade lysshow, som til og med kan synkroniseres mellom tilbehøret. Vi liker at lyset viser nivået når man skrur på bass- eller volumkontrollen. Men det er litt dumt at hodetelefonutgangen sitter på baksiden. Lyden er praktisk, det er lett å høre hvor fienden kommer fra. Men til musikk er mellomregisteret litt for tilbaketrukket, og noen dypbass får man ikke.

picture1 picture2
<
>
Praktisk volumkontroll og lekre lyseffekter.
Pent og klart

En oppsiktsvekkende pen design paret med en likeledes imponerende lyd.

De opprinnelige Soundsticks ble designet i 2000 av Apple for å matche designen på iMac G3, og ble en slik designklassiker at de er utstilt på MOMA-museet i New York. Med Soundsticks II ble USB erstattet av vanlig 3,5 mm minijack. For Harman Kardon Soundsticks III er oppdatering mer subtil. Satellittenes fot har blitt vanskelig å matche for MacBook, ledningene har blitt mer robuste og belysningen er hvit i stedet for blå. Vi er fortsatt meget glade for utseendet, og det er få høyttalere som kan få besøkende til å bli og spørre om hva det er for noe. Det er imidlertid kanskje litt unødvendig med den akvarielignende subwooferen under skrivebordet.

Subwooferen tjener også som nav for alle ledninger. Det er til den man drar både ledningene fra hver satellitt og Aux-kabelen fra datamaskinen. Ettersom ledningene ikke er spesielt lange, gjelder det at man har mulighet til å plassere subwooferen nærme dem. Dessverre har Harman Kardon ikke komplettert inngangen med noen digital inngang. Derimot finnes det en trådløs modell av Soundsticks for et par hundrelapper ekstra. På den ene høyttaleren sitter et par touch-kontroller som regulerer volumet. Vil man derimot slå på eller av systemet, eller justere bassnivået, må man dessverre krype på gulvet og fomle bak subwooferen.

Vår oppfatning av lyden er den samme som med den tidligere modellen, så det virker ikke som om de har skrudd spesielt mye på den. Satellittene gjør en bra jobb med å løfte frem stemmer. Akustiske konserter låter strålende, og man hører virkelig sangerens frasering ved intime jazzinnspillinger. Lyden er klar og definert med et bra stereoperspektiv, noe som gjør at Soundsticks også fungerer til spill. Subwooferen er den beste i testen, og behersker både å spille høyt og dypt uten noen forvrengning eller brumming. Dermed fungerer den også fint for å få litt ekstra trykk i actionscenene om man bruker høyttalerne til filmtitting.

Konklusjon

De fleste datahøytttalere er, ærlig talt, ikke spesielt pene. Unntaket fra regelen er Harman Kardon Soundsticks, som til og med stilles ut på designmuseum. I det siste opplaget har bare noen små detaljer blitt endret, så har man en tidligere modell, kan man beholde den. Alle andre som tvinges til å ha høyttalerne stående synlige, bør derimot vurdere å oppgradere både det estetiske og lydmessige på skrivebordet. Soundsticks III låter nemlig nesten like bra som de ser ut. Uansett om man vil spille spill, lytte på musikk eller se på film, får man en klar lyd med en bass som duger.

picture1 picture2
<
>
Verdens mest overdesignede subwoofer?
Dunder og gjesp

Til tross for en skikkelig subwoofer og bra lydtrykk, er lyden helt enkelt uengasjerende.

Creative er veteraner når det kommer til PC-lyd. Alt fra 90-tallets referanse-lydkort Sound Blaster til alle typer av datahøytttalere gjennom årene. Sound BlasterX Kratos S5 er en mellommodell, dyrere enn Inspire-serien, men mer overkommelig enn de beste modellene. Under panseret gjemmer det seg en ganske anonym subwoofer, mens satellittene på skrivebordet er mer modige. De ser kantete og industrielle ut, noe som passer spillsjangeren. Kabinettene er faktisk av tre, selv om de føles urovekkende lette. Og det som ser ut som metallnagler, er bare dekorativ plast.

Om subwooferens front er glattstrøken, er det desto mer opptatt på baksiden. Her tilkobles nemlig alle ledninger, noe som krever en del kabelhåndtering for ikke å bli flokete. Det er ledningene til satellittene, USB-ledning (eller den analoge om man fortrekker det) samt ledningen til kontrollpucken. Den er ytterst smidig for å regulere volumet, og har praktisk nok både mikrofon- og hodetelefonutgang. Helt riktig sted. Som Razer har høyttalerne lyseffekter, men til forskjell fra dem reguleres disse med en knapp i stedet for programvaren. Men dumt nok sitter den på baksiden av subwooferen. Hvorfor ikke på kontrollpucken?

Til spill og film er det selvfølgelig en enorm fordel å ha en skikkelig subwoofer. Høyttalerne går lavere i registeret og man virkelig føler det på kroppen når det dundrer til. For å få det korrekt kreves det imidlertid litt skruing på basskontrollen, som ikke bare påvirker volumet, men også crossover-frekvensen. For lavt innstilt begynner satellittene å ta over, og det klarer de ikke. Høyttalernes svake side er helt klart musikk, for der hører man raskt at noe er feil. La meg helt frekt sammenfatte det hele med et sitat fra vår test av lydplanken Sound BlasterX Katana: ”Overtonene er vel tilbaketrukne, dialoger låter en anelse ulne og musikken savner gnist”.

Konklusjon

Vi man ha et par frekke lysblinkende høyttalere med fet bass for å høyne spillopplevelsen, er Sound BlasterX Kratos S5 mitt i blinken. Dette takket være den nedadrettede basshøyttaleren. Men vil man ha en mer mangesidig høyttaler til filmkvelder eller musikklytting treffer de ikke blink. Uansett hvor mye man skrur opp volumet eller drar på med bassen, låter det helt enkelt kjedelig. Det finnes ingen energi eller sjel i satellitthøyttalerne. Det er trist, da vi ellers liker mengden av innganger og at de er så praktiske å bruke med den lille kontrollpucken. Kom igjen Creative, vi vet jo at dere kan bygge meget vellydende høyttalere!

picture1 picture2
<
>
Kontrollpucken er praktisk og har hodetelefonutgang.
Pene og smarte

En spennende form på utsiden og en betydelig større lyd enn ventet på innsiden.

Edifier er ikke det første merket folk kommer på når man nevner PC-høyttalere, men det finnes faktisk mange modeller på markedet. Vi har tidligere testet de merkelig utformede Spinnaker, og nå er det tid for enda en annerledes design. Den tiltalende runde formen fører tankene til eksotiske hifi-høyttalere, og skjønnheten er ikke bare på utsiden. Dette er gjennomtenkte og velbygde høyttalere. Man blir glad over å se alle finurlige løsninger, som hakket som skjuler basselementene, eller det fine ved å stille dem på en gummifot, slik at de står stille og ikke skramler unødig.

Den aktive høyre høyttaleren forbindes med den passive høyttaleren med en spesialkabel. Lengden på tre meter gjør at man lett kan bruke dem som bokhyllehøyttalere eller som TV-høyttalere. Dette er også lett da denne HD-modellen har en optisk inngang. Man kan naturligvis også koble dem med en 3,5 mm minijack til dataen. Som bonus har de Bluetooth slik at man lett kan spille på dem fra mobilen. Den høyre høyttaleren har touch-knapper for å velge inngang og justere volumet, men man kan også legge hånden over alle for øyeblikkelig å slå av lyden. Flott. Vil man sitte på avstand, finnes også en fjernkontroll.

For å forsterke bassen i disse forholdsvis små høyttalerne har Edifier skjult to passive basselementer i hakket. Det fungerer virkelig bra, og takket være signalprosessoren har man faktisk dypbassen i spor som går lavere enn hva spesifikasjonene tilsier. Diskanten spiller klart, men dessverre litt på bekostning av resten, slik at for eksempel cymbaler som burde vært mer i bakgrunnen, høres altfor godt. Mellomregisteret dras til den varme siden, men er åpent og lar stemmer komme frem på en utmerket måte. Luna Eclipse fungerer bra til spill og musikk, så lenge man ikke forventer seg noen discohøyttalere. Til hverdags duger de også for filmtitting.

Konklusjon

Edifier Luna Eclipse er blant de peneste PC-høyttalere vi noensinne har sett. Skal høyttalerne stå synlige i en bokhylle eller på en TV-benk er det et enormt pluss at de også finnes i flere farger. De er dessuten velbygde og smart konstruerte. Mange tilkoblingsmuligheter gjør det enkelt å koble til ulike kilder, og håndteringen er smidig takket være både touch-knapper og fjernkontroll. Lyden er varm og tiltalende, og med den listige kombinasjonen av signalprosessor og passive basselementer er bassen overraskende kraftig. Derimot er diskanten litt påtrengende. Totalt sett er vi imponert av både estetikk og lydkvalitet.

picture1 picture2
<
>
Fiffig gjemte passive elementer forhøyer bassen.

    Les også

    Naim Mu-so 2

    Naim Mu-so 2

    Glem de andre. Naim Mu-so 2 setter standarden for lydkvalitet.

    Legg til som favoritt
    Nydelig klang fra Sverige

    Nydelig klang fra Sverige

    Vi lyttet litt til Marten Oscar og ble forført.Legg til som favoritt
    Harman Kardon Citation One

    Harman Kardon Citation One

    Harman Kardon Citation One er et bassmonster. På en dårlig måte.

    Legg til som favoritt
    Audiovector slipper ny høyttalerserie

    Audiovector slipper ny høyttalerserie

    Den nye R-serien slektes på high-end-utgavene.Legg til som favoritt
    Dynaudio priser Confidence

    Dynaudio priser Confidence

    Ett år etter lanseringen, er Confidence-høyttalerne priset.Legg til som favoritt
    Focal feirer 40

    Focal feirer 40

    Bursdagsfest med nye høyttalere - og bilstereo!Legg til som favoritt
    Tåredryppende vakkert fra Sonus faber

    Tåredryppende vakkert fra Sonus faber

    Minima Amator er blant de glemte legendene, nå kommer en ny versjon av høyttalerne.Legg til som favoritt
    Magicos rimeligste blir flere

    Magicos rimeligste blir flere

    A-serien er high-end så det holder, bare litt rimeligereLegg til som favoritt
    annonse
    Lukk meny