Search
Generic filters

GRUPPETEST: Tre high-end hodetelefoner

Gjentatte øregasmer

Hvem hadde trodd lukkede hodetelefoner kunne låte noe så inn i granskauen bra...?

Den beste lydopplevelsen jeg har hatt kom ikke fra et stereoanlegg med gampesvære, eksklusive høyttalere i millionklassen. Den lyden har jeg nemlig hatt helt for meg selv, inni mitt eget hode. Det var nemlig et par hodetelefoner som tok meg så nært nirvana jeg noensinne har vært (de heter Sennheiser HE-1, og koster like mye som en ny bil i premiumklassen: over en halv million kroner). Stort snauere var det ikke da jeg nylig fikk æren av å teste Stax SR-009s.

Les også Kanskje den råeste dynamikken fra lukket Hvordan få 100.000 kroners lyd? Bruk 15.000 på et par AP2000Ti.

Tidligere ble du sett på som gal om du svei av tjue tusen eller mer på et par hodetelefoner. Men det kan virke som om stigmatiseringen av dyre ørehøyttalere er i ferd med å avta, og utvalget av slike øker stadig.

Hva med et par elektrostatiske til 45.000?

Fjern rommets refleksjoner

Det er egentlig ikke så merkelig, for når man fjerner lytterommet fra lydens regnestykke, så har man også kvittet seg med det meste av forvrengningen. Ingenting påvirker lyden så mye som rommets refleksjoner, og da sier det seg selv at det aller beste er å koble lydbildet direkte på ørene. Legg til at både logistikk- og materialkostnader er mye lavere for et par hodetelefoner enn store høyttalere, og man begynner å forstå at du kan få like god lyd fra et par slike, til en tiendedel av prisen du må ut med fra et par stuehøyttalere.

Med andre ord: Drømmer du om lyden fra et par høyttalere til 200.000 kroner, så trenger du bare å bruke 20.000, om du kan leve med å bære lyden på hodet og holde den for deg selv.

Idioti?

De fleste er enige i at åpne hodetelefoner låter bedre enn lukkede, og i high-end-klassen er utvalget deretter. Av samme grunn risikerer man å bli sett på som en idiot – også blant innvidde hi-fi-entusiaster – om man svir av en månedslønn på et par lukkede. For to år siden mente jeg det var galskap å investere i et par Sony MDR-Z1R til 22.000 kroner. Men det er enkelte ting bare lukkede hodetelefoner kan gi deg.

Fordeler med lukkede

Den viktigste fordelen med lukkede hodetelefoner er at de isolerer for støy utenfra, og folk rundt deg slipper å høre på musikken din. Med åpne klokker renner lyd tvers igjennom begge veier, som i en del situasjoner ikke er forenelig med sinnsro.

Av samme årsak er lukkede klokker mer omgjengelige. Du kan faktisk ta med deg hodetelefonene rundt, og spesielt om de er lettdrevne nok for mobiltelefonen begynner det å virkelig bli interessant. Bruk hodetelefonene på bussen på vei til jobben, spill musikk på kontoret, og på slutten av dagen kan du ta dem med hjem – hvor du har den fantastiske hodetelefonforsterkeren som kan løfte musikken enda flere hakk.

Høyttalerelementet i lukkede får riktignok ikke vandret like fritt som i åpne, på grunn av under- og overtrykk som dannes i koppene i takt med musikken. De har samtidig ofte en fordel av en fyldigere bassgjengivelse, siden nesten all energien forblir inne i ørekoppene i stedet for å lekke utover – som den gjør med åpne hodetelefoner.

Det gjelder dessverre ikke alle, eller hva, Sennheiser?

Tre toppmodeller

I denne testen har vi funnet frem til tre toppmodeller blant lukkede hodetelefoner. Slettes ikke alle funker bra med bærbart utstyr, og den dyreste Audio-Technica ATH-L5000 har ikke engang minijack som passer i noen mobiltelefon. Det har derimot både AKG K872 og Focal Stellia, som begge også har hyggelig nok impedans til å kunne drives av det meste. Om de gjør det på veldig heldig vis, er derimot noe vi vil finne ut av.

Fra venstre til høyre: AKG K872, Focal Stellia og Audio-Technica ATH-L5000. Foto: Geir Gråbein Nordby

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Lyd & Bilde,
se våre abonnementstilbud her .

Ikke kjøp disse før du har prøvd

Audio-Technica har laget hodetelefoner de siste 45 årene, en av dem er undertegnedes favoritt blant dynamiske hodetelefoner, nemlig ATH-ADX5000. De låter like oppløst som Sennheiser HD 800 S, men med mer liv og spilleglede i hele registeret.

L5000 ligner bare på ADX5000 i navnet. Ikke bare er de lukkede, bekledd i beige skinn, der hvor ADX5000 er åpne og i svart metall. L5000 er nesten dobbelt så tunge, og mens de åpne har justerbar hodebøyle, baserer den lukkede modellen seg på et par fjærende «vinger» oppå hodet. Koppene kan heller ikke vinkles vertikalt på L5000. Har du et litt smalt hode, vil koppene stå i feil vinkel, hvor bare den nederste delen ligger helt inntil hodet ditt.

Audio-Technica ATH-L5000 kommer i en flott, hard koffert med bærehåndtak. Foto: Geir Gråbein Nordby

Jeg opplevde selv dette. Jeg kunne nok løst det ved en ganske omfattende bøyejobb av selve hodebøylen i aluminium. Men jeg ville ikke gjøre noe for å ødelegge en så dyr hodetelefon, og nøyde meg med å klemme ørekoppene hardt inn mot hodet under den kritiske lyttingen. Da var bassen både stram og tung, mens når jeg slapp, låt det slankt. Mine lydbeskrivelser er med hodetelefonene godt klemt inntil hodet.

Foto: Geir Gråbein Nordby

Lyden av Audio-Technica ATH-L5000

Kassegitaren til Kacey Musgraves låter så krispt og velklingende som jeg tror jeg aldri tidligere har hørt med lukkede hodetelefoner. Langt mer gjennomsiktig enn med AKG K872, som låter mørkt og tilsløret i forhold. Det er ikke bare en annen kvalitet, men også hvordan man har justert klangbalansen. Audio-Technica låter langt mer nøkternt og lineært, og skulle jeg hatt hodetelefoner som lydtekniker ville jeg i 10 av 10 tilfeller valgt disse over AKG.

Kontrabassen på Laura Marlings Soothing har en eksepsjonell dynamikk og krisphet, og er samtidig fjellstø i dypbassregisteret. Den mangler gløden til de åpne ADX5000, som jeg fortsatt mener er en bedre hodetelefon (til nesten halve prisen!). Men detaljene her er noe annet enn jeg hittil har hørt av åpne hodetelefoner.

Audio-Technica huker av de aller fleste boksene lydmessig, og har et større og luftigere lydbilde enn Focal Stellia. Man må bare gi avkall på den forføreriske varmen. Gi og ta.

Frekvensrespons på Audio-Technica ATH-L5000, utført etter miniDSP sin kompenseringskurve. Nederst er ti målinger på hver kanal, totalt tjue, foretatt med litt ulike plasseringer. Øverst er gjennomsnittsresponsen for høyre og venstre kanal, samt gjennomsnitt for begge samlet (svart graf). Vi har tatt med den svarte, fordi det var såpass stort avvik mellom høyre og venstre i bassen fra 400 Hz og ned. Dette kommer av at passformen var såpass lite optimal at vi fysisk måtte presse inn hver ørekopp helt inntil måleren, for hver gang vi foretok en måling. Høyre og venstre ørekopp ser ut til å ha respondert litt ulikt på dette. Nederst ser du de 20 ulike målingene vi har gjort av hodetelefonene, som gjennomsnittet er beregnet ut ifra. Gjennomsnittlig frekvenskurve gir en jevn og fin respons, som heller litt nedover etter hvert som man beveger seg fra bassområdet og oppover mot diskant. Men ikke så mye som med AKG K872, og L5000 oppleves som en meget lineær hodetelefon ved lytting. Den ekstra forsterkningen ved 7 kHz gir ekstra attakk i trommer, og gir en fin krisphet i lyden. Vær oppmerksom på at dersom du ikke får koppene til å sitte helt tett, så vil bassen bli såpass slank, at denne krispheten går over til å låte skarpt i stedet. Kvalitetene til L5000 kommer bare fram dersom du får til en tettsittende passform! Måling gjort med Hegel HD20 DAC, Auralic Taurus hodetelefonforsterker, miniDSP E.A.R.S. målemikrofon og REW programvare.

Konklusjon

ATH-L5000 både ser og føles dyr ut, og den låter glimrende. Spesielt klarheten i tonene og dynamikken i rytmene er det få som tar den på. Musikken gjengis ærlig, klokkeklart og så slagkraftig og rytmisk at disse fortjener en skikkelig kraftig hodetelefonforsterker.

Lydmessig er det fint lite å ta L5000 på. Det er verre med passformen, for justeringsmuligheter finnes ikke. Hodet ditt bør være relativt stort, ellers må du belage deg på å bøye til selve hodebøylen for å få en grei passform. Vi tar forbehold om at våre lydbeskrivelser er gjort med hodetelefonene klemt hardt inntil hodet.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Den mest komplette

Vi skal ikke lenger tilbake enn i 2016, da Focal lanserte sine første high-end hodetelefoner. Det skulle vise seg at Focals høyttalerekspertise kom godt med, for Utopia tok oss med storm. Ikke minst takket være sitt berylliumelement, som gjenga musikken med vektløshet og eminent sammenheng.

Snakk om eieglede! Selve boksen til Focal Stellia er bekledd i kunstskinn, og inni ligger et hardt bæreetui og dessuten en mindre eske hvor man finner balansert XLR-kabel og en elegant innpakket bruksanvisning. Foto: Geir Gråbein Nordby

Nå er den lukkede Stellia her. Med den samme inverterte berylliummembranen. Focal Stellia er cognac-brune hodetelefoner med kobberfargede detaljer. De falske lærputene ligger fantastisk mot hodet, og isolerer meget godt. Og det uten trykkforskjellene til AKG K872 når man presser inn koppene for å tilpasse produktet til hodet. Langt mer behagelig.

Fordi man har tenkt at Stellia faktisk skal funke med bærbare spillere, er de utstyrt med en kort 1,2 meters ubalansert kabel. I tillegg følger det med en tre meter lang XLR-kabel, for bruk med kompatible stasjonære forsterkere.

Foto: Geir Gråbein Nordby

Lyden av Focal Stellia

Så lyden. Ta den fyldige og slagferdige bassen. Som gjør at man sitter og digger til hver eneste takt på Lily Allens groovy Trigger Bang. Likeledes med Janelle Monáes I Like That. Kantslaget på skarptromma er krispt og definert, overtonene i hi-hat-samples er upåklagelige og det er et flott stereoperspektiv her. Her har man truffet meget bra mellom varm klang og veldefinerte overtoner. Man har ikke helt dynamikken og spruten i toppen til Audio-Technica ATH-L5000, Focal ville nok forsvart seg ved å si at Stellia er «mer musikalske». Kanskje det, det låter i hvert fall steike bra.

Stemmen til Walter «Wolfman» Washington kommer svært godt frem, og den vektløse diskanten i toppen tilfører magi til både ham og gjestevokalist Irma Thomas på bluesballaden Even Now.

Om det er noe vi savner, så må det være at Stellia ikke har det rommet som vi falt sånn for med Utopia. Det er gjerne problemet til lukkede hodetelefoner, men her har Audio-Technica fått det til bedre med L5000. Likevel er totalpakka så bra med Stellia, spesielt når man tar komfort og bærbarhet med i regnestykket, at det vanskelig kan gjøres bedre.

Frekvensrespons på Focal Stellia, utført etter miniDSP sin kompenseringskurve. Nederst er ti målinger på hver kanal, totalt tjue, foretatt med litt ulike plasseringer. Øverst er gjennomsnittsresponsen for høyre og venstre kanal. En liten «partypukkel» i bassen fra 60-200 Hz gir ekstra varme og fylde, ellers er hodetelefonene meget lineære med unntak av en dupp mellom 3-4 kHz, og en ved 6 kHz. Dette fjerner ikke luft og inntrykk av detaljer, i stedet demper det sibilanter i sangstemmer og skjæring fra messingblåsere, på noe bekostning av krisphet i bl.a. trommer. Måling gjort med Hegel HD20 DAC, Auralic Taurus hodetelefonforsterker, miniDSP E.A.R.S. målemikrofon og REW programvare.

Konklusjon

Focal Stellia er noe så frekt som en high-end hodetelefon som funker med mobilen. La gå, det låter tammere slik enn med en forsterker, men det gjør Stellia svært brukervennlig, som dessuten sitter som en drøm på ørene.

Lyden er fantastisk, her balanseres fylde og varme i bassen med særdeles luftige overtoner. Man får ikke helt gjennomsiktigheten til de beste åpne, og Focal må se seg slått av Audio-Technicas lukkede toppmodell hva dynamikk angår. Men totalen er så bra, at Stellia blir svært vriene å slå.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

En mørk fornøyelse

AKGs lukkede toppmodell er myntet på profesjonelle musikere og opptaksteknikere. Det trenger selvsagt ikke å ekskludere musikkelskende konsumenter, man er jo ute etter det samme: å gjengi den innspilte lyden med størst mulig nøyaktighet og troverdighet. Og der hvor de fleste studiohodetelefoner har høy impedans på både 200 og 300 ohm, så ligger K872 på behagelige 36 ohm og kan dermed til en viss grad drives av en vanlig mobiltelefon (en god forsterker anbefales selvsagt).

Et hardt etui følger med AKG K872. Her ligger kabelen og en 6,3mm overgangsplugg. Foto: Geir Gråbein Nordby

Øreputene omslutter øret helt og isolerer bedre enn de fleste andre vi har prøvd. På godt og vondt, for når man klemmer inn koppene så blir det et enormt lufttrykk rundt øret og lyden forandrer seg veldig (slank bass) inntil trykket utlignes igjen. Med K872 gjør vi dette oftere enn vanlig. De er nemlig ganske tunge, i tillegg er passformen nokså løs. De flytter seg derfor lett når man beveger hodet, og bassresponsen forandrer seg med plasseringen av koppene. Dette er med andre ord ikke noe man skal headbange med, og det skal ikke mye risting til før de faller av hodet.

Foto: Geir Gråbein Nordby

Lyden av AKG K872

For øvrig sitter klokkene behagelig på hodet. Lyden er varm, med fyldig bass. Basstromma på Lily Allens Trigger Bang er stor, og basstonene har en varme og fylde som man fort kan bli avhengig av.

Koppene lekker svært lite lyd, og har nesten ikke crosstalk. Det gjør at kontrabassen på Laura Marlings Soothing står nesten ubehagelig langt mot høyre. Den låter varmt, fyldig og usedvanlig deilig.

Det K872 mangler er luft og detaljer i toppen av frekvensregisteret. Selv en kontrabass har overtoner, men strengene klirrer ikke godt nok ut i toppen her. Kantslaget på skarptromma låter litt dølt, og stemmen til Laura skinner ikke som den skal.

Det låter i overkant mørkt. Til sammenligning er AKGs egen Q701 langt luftigere. De er riktignok av åpen type, men vi har hørt flere bevis på at lukkede hodetelefoner ikke trenger å låte innestengt. Et eksempel er MrSpeakers Æon Flow Closed til vesentlig lavere pris enn K872.

Frekvensrespons på AKG K872, utført etter miniDSP sin kompenseringskurve. Nederst er ti målinger på hver kanal, totalt tjue, foretatt med litt ulike plasseringer. Øverst er gjennomsnittsresponsen for høyre og venstre kanal. Fra bassen går det gradvis nedover, totalt ca. 10 dB fra 100 Hz til 2 kHz. En kraftig avrulling fra 8 kHz stemmer godt overens med opplevelsen av at hodetelefonene låter mørkt. Måling gjort med Hegel HD20 DAC, Auralic Taurus hodetelefonforsterker, miniDSP E.A.R.S. målemikrofon og REW programvare.

Konklusjon

AKG K872 har fordelen av å isolere meget effektivt mot støy utenfra. Bassen er nesten vanedannende fyldig, som gjør det gøy å høre på elektroniske rytmer. Det er fett, tøft og engasjerende. Dessverre følges det ikke opp i det lysere sjiktet, overtonene er litt for innestengt. En gitar høres nesten ut som om man spiller på gamle strenger, og sangstemmer mangler magien i toppen.

Vi er heller ikke overbegeistret for passformen. Hodetelefonene sitter løst, og med en vekt på nesten 400 gram blir de ganske vinglete.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
forfatter

Geir Gråbein Nordby

(f. 1978): Journalist. Gråbein har aldri hatt noen heltidsjobb før Lyd & Bilde. Her har han til gjengjeld vært nesten halvparten av sitt liv, helt siden han i 2001 sendte jobbsøknaden til feil adresse (han ville opprinnelig til et innspillingsstudio ved samme navn). Gråbeins ekspertise er hovedsakelig innenfor hi-fi, hodetelefoner og hjemmekino, men det hender han glimter til med andre kvaliteter.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.
    Hvis du er villig til å gi avkall på Dolby Atmos og DTS:X, finnes det neppe noen bedre lydplanke til prisen, enn Samsung HW-Q66T.
    Det er få lydplanker som klarer å simulere surroundlyd som Sony HT-G700.
    TCL C815 byr på flott bildekvalitet og flust med smarte finesser til en fornuftig pris. Her får du til og med glimrende lyd!
    Endelig en interiørvennlig subwoofer som gir skikkelig fysisk bass! Ja, det koster, men betaler tilbake i form av nydelige basstoner på musikk og heftige basseffekter på film. Fra et slankt format som du kan henge på veggen.
    Denon feirer sin egen 110-års fødselsdag med en forsterker der det er jobbet ekstra med den gode lyden.
    Det er sjelden jeg har blitt forbanna over et produkt. Spesielt et så brukervennlig et som Google Nest Audio.
    TCL Ray-Danz TS9030 benytter smarte akustiske løsninger fremfor avansert DSP, for å simulere surroundlyd.
    De ser nydelige ut, men det er ikke bare det kosmetiske som er tiltalende med B&W 702 S2 Signature.
    Hvilken mobiltelefon har det beste kameraet? Dette vanskelige spørsmålet vil vi gjerne ha din hjelp til å besvare. Delta i avstemningen nedenfor.
    Do NOT follow this link or you will be banned from the site!