ÅRETS BESTE 2020-2021

GRUPPETEST: Topp 10 støydempende hodetelefoner

De beste støydreperne

Skal du drepe støyen? Her er de beste hodetelefonene til formålet akkurat nå, til tykke og tynne lommebøker.

Beoplay H95 støydempende hodetelefoner

Enten du reiser mye med tog eller fly, eller av andre grunner ønsker å stenge støyen ute, så trår du ikke feil om du velger hodetelefoner med aktiv støykansellering. Ikke minst dersom du har lyst til å lytte til musikk med lavt lydnivå, som ellers ville druknet.

Les også Oversetter rett i øret – babelfisken er ekte! Som en ekte babelfisk oversetter disse øreproppene alt du sier – og tilbake – på direkten.

Du betaler litt ekstra for gildet. Et par støydempende hodetelefoner til 4.000 kroner låter kanskje ikke bedre enn et par til 2.500 kroner uten støydemping. Og noen hodetelefoner prioriterer best mulig støydemping men mindre fokus på lydkvaliteten på musikken, mens andre ønsker best mulig lyd på musikken men nøyer seg med «god nok» støydemping.

Uansett hva du er ute etter, er det gode muligheter for at du finner nettopp ditt favorittpar, i denne listen over ti hodetelefoner.

Listen er et utdrag av våre favoritter, og den er ikke i noen spesiell rekkefølge.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Lyd & Bilde,
se våre abonnementstilbud her .

Et fremragende alternativ

AKG N700NCM2 er en positiv overraskelse med lekker design og karakteristisk lyd.

Det er på en måte litt synd på AKG. Det opprinnelige østerrikske selskapet som siden 90-tallet har vært en del av Harman, var i en årrekke synonymt med spesiell profesjonell lyd av meget høy kvalitet, og de vant i 2010 også en teknisk Grammy for sitt mangeårige arbeid med perfeksjonering av studiolyd.

Med siden 2017, da Samsung overtok Harman og dermed også AKG, har vi ikke hørt så mye nytt fra det prisbelønte merket. Spesielt ikke når det gjelder produkter til den vanlige forbruker. For et par år siden testet vi de lukkede over-ear-hodetelefonene AKG K550 MKIII, men ellers har det vært helt stille fra AKG, med unntak av et par dyre produkter i den absolutte high-end-klassen. Og i mellomtiden har AKGs hovedkontor i Wien blitt lagt ned og flyttet til California.

Men nå er Samsung-eide AKG endelig på banen igjen med et par hodetelefoner til folk flest. Det er snakk om trådløse hodetelefoner med aktiv støyredusering, i samme prisklasse som referansemodellen Sony WH-1000M3 og selvfølgelig Noise Cancelling Headphones 700 fra Bose, den tidligere kongen av støyredusering.

AKGs, og dermed Samsungs utfordring, er selvfølgelig at nettopp produktene fra Sony og Bose, men også konkurrenter fra andre selskaper som Apple-eide Betas og danske B&O, allerede opptar så mye av kundenes bevissthet. Ikke minst førnevnte Sony WH-1000XM3, som etter vår mening fortsatt er de beste støyreduserende trådløse hodetelefonene på markedet, selv om de etter hvert har blitt et par år gamle.

AKG vant i 2010 en teknisk Grammy for selskapets bidrag til perfeksjoneringen av studiolyd og plateopptak. (Foto: AKG)

Noe for seg selv

Men allerede ved første øyekast er det tydelig at Samsung og AKG har et par gode ideer for å skille seg ut med N700NCM2, som er navnet på selskapets støyreduserende trådløse hodetelefoner.

Designen er slank og elegant, og de sorte hodetelefonene er fremstilt i aluminium og hard plast, noe som gir en virkelig god kvalitetsfølelse av robusthet. Bøylen er likevel fleksibel (dog uten å knirke når den beveges), og øreputene er relativt smale. De dekker ørene helt fint, men man har ikke opplevelsen av at ørene blir oppslukt.

I pakken følger det med en kabel slik at man ikke er tvunget til å bruke hodetelefonene via Bluetooth, samt en flyadapter slik at N700NCM2 også kan brukes til å høre på musikk og se film på flyenes egne inflight entertainment-systemer hvis man er på reise. En fin liten detalj.

De sorte hodetelefonene er fremstilt i aluminium og hard plast, noe som gir en virkelig god kvalitetsfølelse av robusthet. (Foto: AKG)

Uten dikkedarer

Hvis man ikke bruker den medfølgende kabelen (uff!), kobles hodetelefonene enkelt og greit med mobilen, nettbrettet eller datamaskinen via Bluetooth, og man kan da laste ned AKGs egen headphone-app til å finjustere brukeropplevelsen.

Appen er deilig fri for dikkedarer. Den inneholder en EQ slik at man kan justere lyden etter sine egne preferanser, samt slå på og av innstillingene Ambient Aware og TalkThru, som gjør det mulig for brukeren å høre hva som foregår i omgivelsene, samt snakke med andre uten å ta av hodetelefonene.

Selve den aktive støyreduksjonen man kan også slå på eller av via appen, men det er ikke mulig å fininnstille verken graden av støydemping eller hvor mye lyd fra omgivelsen som får lov til å slippe gjennom når Ambient Aware eller TalkThru er aktivert.

Hvis man er vant til Sony WH-1000XM3 og Sony headphones-app, som byr på et hav av innstillingsmuligheter, vil man kanskje oppleve AKGs app som begrensende, men vi synes det er fint og spesielt fint for brukervennligheten at AKG har valgt å fokusere på viktige funksjoner i sin app.

Mindre påtrengende, mer reservert

Fokuset er selvfølgelig først og fremst på den gode lyden, og også her skiller AKG N700NCM2 seg fra mengden. La det være sagt med den samme: Sony WH-1000XM3 er rent lydmessig fortsatt vår foretrukne støyreduserende hodetelefon, men hvis man har lyst på en litt annen opplevelse, er AKG N700CM2 et fremragende alternativ.

Vi har lyttet til et vell av låter fra forskjellige musikksjangre, sett film og snakket i telefonen. Alt sammen med AKGs hodetelefoner på ørene. Musikkutvalget har vært bredt for å utfordre hodetelefonene så mye som mulig, og det har både blitt konsumert heavy metal fra Korn og Rammstein, industrial og alternativ rock fra A Perfect Circle, Gary Numan og Nine Inch Nails, pop og blues fra Freya Ridings og Leonard Cohen og jazz fra soundtrack-et til TV-serien Babylon Berlin av Moka Efti Orchestra.

Hodetelefonene slås på og av på høyre øreklokke. Her sitter også knappen som aktiverer Ambient Aware eller TalkThru. (Foto: AKG)

Det samlede inntrykket er mer enn positivt. AKGs hodetelefoner leverer en lyd som er litt tørrere og mer reservert, enn vi kjenner fra Sony WH-1000XM3. Lydbildet tar ikke så mye plass i hodet, men er nettopp av den grunn meget tilgjengelig.

Bassen er dyp, men likevel diskré og klar. Det gir plass til både mellomtone og diskant, noe som blant annet gjør musikk uten så mye instrumentalisering meget nærværende, fordi stemmer får lov til å være i sentrum. Det var spesielt tydelig og nærmest rørende ved lyttingen av Leonard Cohens Your Want It Darker og nummeret Crocodile Blues med Moka Efti Orchestra, som er et langt samspill mellom akustisk bass, trompet og en hes mannsstemme.

Støyreduseringen er effektiv, men ikke så påtrengende at man får fornemmelsen av å gå rundt med hodet i en osteklokke, noe som også gjelder for samtalekvaliteten hvis man bruker AKG N700NCM2 som headset når mobilen ringer.

Ingen aptX

Vi kommer imidlertid ikke utenom å helle litt malurt i begeret. For selv om AKGs hodetelefoner definitivt kan konkurrere med de beste støyreduserende konkurrentene på markedet, støtter de ikke aptX-kodeken, noe som kanskje gjør dem mindre interessante for Android-brukere (iPhone støtter slett ikke aptX), som gjerne vil strømme musikk i den absolutt høyeste oppløsingen fra mobilen.

I stedet for aptX bruker AKGs hodetelefoner imidlertid Samsungs egen Samsung Scalable codec, som vi også kjenner fra Samsung Galaxy Buds. Det gjør det imidlertid tvilsomt om andre Android-telefoner enn Samsungs modeller, kan levere høyoppløst lyd til AKG N700NCM2.

En annen utfordring er at bøylen klemmer mot hodet. Spørsmålet er derfor om man orker å ha hodetelefonene på ørene i lengre tid av gangen, for eksempel på en lang flytur til Asia eller USA. Det har vi ikke hatt mulighet til å prøve i praksis. Men det kommer selvfølgelig an på hvor stort hode man har. Vi anbefaler derfor at man prøver dem på sitt eget hode før man kjøper.

På venstre øreklokke sitter knapper som både kan skru opp og ned lyden og gå til neste eller forrige spor. (Foto: AKG)

Konklusjon

AKG N700NCM2 er et godt alternativ til de ledende støyreduserende hodetelefonene fra Sony og Bose. Lydbildet er mer reservert og behersket, og støyreduksjonen er mindre påtrengende, men likevel er lydkvaliteten klart på nivå med det beste konkurrentene kan tilby.

Noen brukere vil savne muligheten til å finjustere i den medfølgende appen, mens andre vil savne aptX. Man må også sjekke om hodetelefonene sitter behagelig.

Men for de fleste er AKG N700NCM2 et anbefalingsverdig godt produkt som vi for eksempel ikke nøler med å foretrekke fremfor Bose Noise Cancelling Headphones 700.

Beats overrasker

Hvem hadde trodd at produsenten som elsker feit bass kunne lage noe så nøytralt?

Vi har tidligere testet Solo 3, men Pro-versjonen har fått aktiv støyreduksjon. Den er aktivert fra starten; hvis du trykker en gang på knappen under venstre klokke, går den i stedet over til å forsterke støy utenfra. På den måten kan du høre trafikken eller når noen prater til deg.

I motsetningen til de øvrige i testen er Solo Pro en on-ear-modell som ikke dekker hele øret. Bærekomforten er imidlertid meget god, og de tykke øreputene sitter behagelig. Men bøylen klemmer ganske fast inntil hodet.

Brukervennligheten er på sin side fin, og de fysiske knappene på høyre ørekopp for lydnivå opp og ned går ikke an å bomme på. I motsetning til sveipefunksjonen på andre hodetelefoner, som ofte lever litt sitt eget liv.

Jeg hadde på forhånd ventet en feit og heftig bass som tok oppmerksomheten bort fra det viktige mellomtoneområdet. Men Pro-modellen overrasker med en tonalt diskré bassgjengivelse som evner å skille to ulike kontrabasser fra hverandre på en helt annen måte enn jeg hadde trodd.

Solo Pro rydder også opp i hele toneområdet, åpner lydbildet og gir større rom til klassisk musikk. Fioliner får godt med spillerom og oppleves imponerende troverdig.

Når det gjelder støyreduksjon kan ikke Solo Pro slå Sony WH-1000XM3. I hverfall ikke i bunnen. Til gjengjeld opplever jeg ikke noen vakuumfølelse i hodet med Beats’ støydemping.

Konklusjon

Jo mer jeg bruker Beats Solo Pro, jo mer liker jeg dem. I stedet for å være basstunge og tilslørt i klangen, låter de åpent og balansert. Støyreduksjonen er også god.

Bassen er en anelse for slank, og det er også en ganske kraftig demping i nedre diskantområde, i presensområdet, som gjør at vokaler ikke kommer helt ut og frem som jeg ønsker. Siden det er on-ear-hodetelefoner som ligger utenpå ørene, klemmer det etter en stund. Men alt i alt har Beats gjort det godt.

 

(Foto: Beats by Dre)

JBL blander seg i toppen

JBL melder seg inn i ANC-hodetelefonenes toppklasse med en hodetelefon som er artig å lytte til og fjerner støyen effektivt.

Som bokstavelig talt alle andre, har også JBL fått øye på det stadig voksende markedet for hodetelefoner med elektronisk støyredusering (ANC). Vi testet nylig mellomprismodellen JBL Club 950NC, men denne gangen gjelder det toppmodellen JBL Club One.

At det er penger i støyreduserende hodetelefoner i premiumklassen, vitner det raskt voksende utvalget om. I januar testet vi et dusin av de absolutt beste, og flere har kommet til i mellomtiden. Blant nykommerne er den lenge ventede Sony WH-1000XM4.

Robust look

JBL Club One ligner til forveksling lillebror Club 950NC: en forholdsvis kraftig bygd hodetelefon med ovale øreklokker og myk kunstlærpolstring på øreputer og hodebøyle. Alt er i sort – selv JBL-logoen på øreklokkene er trykt i blank sort på mattsort bakgrunn.

 

Alt på JBL Club One er sort. Logoen er bare i en blankere utgave. Det ser robust og litt rock and roll ut. Men ikke så luksuspreget som konkurrentene. (Foto: JBL)

Hodetelefonen er kraftig bygd med bøyler av metall, og det ser ut som om den tåler å bli tatt med overalt – slik skjebnen er for en reisehodetelefon. Også driverne er beskyttet bak et metallgitter, som igjen er dekket av et tynt nylonnett. Alt virker solid og ganske tillitsvekkende. Men ikke med samme eleganse som Sony eller Bose. Eller for den saks skyld den luksusfølelsen man får hos Bang & Olufsen og DALI.

Det robuste inntrykket går igjen i bærekomforten. JBL Club One sitter stabilt, men ikke med den letthet og komfort som kjennetegner ANC-hodetelefonene fra Sony og Bose. Den er merkbart tyngre, og sitter strammere.

Kabler til alt

Det er litt mer utstyr med i pakken, enn tilfellet var med Club 950NC. Utover reiseetui og en kort kabel til bruk med mobiltelefoner med minijack-utgang får man også en god, gammeldags spiralsnodd hodetelefonkabel som minner om hodetelefonene i min ungdom. Det er også en USB-kabel til lading, samt en 6,3 mm jackadapter til voksne stereoforsterkere. Og en flyadapter. Man er med andre ord sikret en forbindelse i nærmest enhver tenkelig situasjon.

Lillebror Club 950NC fikk kritikk for at det manglet høykvalitetskodeker som aptX, LDAC og AAC. Det samme er tilfellet med Club One. Og mye mer overraskende når vi har å gjøre med en hodetelefon i luksusklassen. At den likevel låter meget bra, er et faktum vi kommer tilbake til senere.

Styring med Google (og Alexa)

Stemmestyring skjer ved hjelp av Google Assistant. Amazon Alexa støttes også, men her møter man språkbarrieren, så vil du snakke norsk med hodetelefonen din, er Google eneste mulighet. Fysisk betjening skjer med i alt seks trykknapper, fordelt langs bakkanten av de to øreklokkene.

Man har jobbet en del med audiokablene da de ikke bare er med som reserve. Faktisk er JBL Club One bedre med kabel. Man kan enten velge å bruke hodetelefonen helt passivt, altså med all elektronikk slått av. I den situasjonen utvides frekvensområdet med en oktav på hver side av det hørbare området. Men man kan også bruke den som aktiv, bare med kabel i stedet for Bluetooth. I den tilstanden får man fortsatt glede av støyredusering og DSP-tuning, inkludert DJ-lydprofilene.

Få lyden ødelagt av stjerne-DJs

Modellene i Club-serien gir adgang til en funksjon kalt «Stage+» i appen. Her kan man velge mellom fem forskjellige equalizer-innstillinger som matcher fem tonegivende DJs signaturlyd.

I testen av JBL Club 950NC tvilte jeg på at lyden i de fem innstillingene virkelig var valgt av henholdsvis Armin van Buuren, Sunnery James, Nicky Romero, Tigerlily og Ryan Marciano. Jeg tok feil. Harman-konsernet som eier JBL, har senere bekreftet at det faktisk forholder seg slik. Det er de nevnte DJs som har stått for innstillingen av de fem profilene.

Med den informasjonen må jeg konstatere at DJ-profilene fortsatt ødelegger lyden totalt! I hvertfall hvis det er meningen at man skal høre musikken som den låt på opptaket.

Mer interessant er Custom EQ-funksjonen hvor man med fingeren kan tegne den frekvenskurven man foretrekker. Både EQ- og DJ-innstillingene lagres i hodetelefonene slik at man ikke trenger å ha appen åpen for å få sin foretrukne lyd.

JBL kaller sin støydempningsteknikk ”True Adaptive Noise Cancelling”. Det viktigste er dog at det virker. (Foto: JBL)

Glimrende støyreduksjon

Støyreduksjonen er den slagmarken hvor kampen mellom de store produsentene av luksushodetelefoner står i dag. Det handler ikke lenger om å fjerne kabinstøyen under flyturen (spesielt ikke i Corona-virkeligheten anno 2020, hvor ingen flyr), men om et dyrekjøpt frikvarter fra dine omgivelser på kontoret eller på veien til og fra jobben.

Middelet er elektronisk støyreduksjon, som i korthet går ut på å fase ut den støyen som trenger gjennom hodetelefonene ved å tilføre et fasevendt opptak av støyen fra omgivelsene til signalet i hodetelefonene. I praksis er dette alt annet enn enkelt, og hver hodetelefonprodusent har sin egen oppskrift. I JBL Club One brukes en teknikk kalt «True Adaptive Noise Cancelling», mens JBL Club 950NC måtte nøye seg med «Adaptive Noise Cancelling».

Uansett hvilke ingredienser JBL har puttet i sin hemmelige saus, fungerer resultatet godt. Støykorreksjonen er subjektivt på høyde med Sonys – og langt bedre enn hos for eksempel Bose, DALI og Beyerdynamic. Det har ikke vært mulig å teste Club One i dens ultimative element jetkabinen, men pendling, simulering med hvit støy og bråket fra en byggeplass klarte den adaptive støykorreksjonen perfekt.

Lydkvaliteten

Med minnet om JBL Club 950NC i forholdsvis frisk erindring, var det ikke med de største forventningene jeg første gang satte JBL Club One på hodet. Men selv om de to utgjør henholdsvis nest dyreste og dyreste modell i samme serie, er de så forskjellige at de neste bare har navnet til felles.

JBL Club One låter nemlig bra! Og ikke bare låter den bra, men den er faktisk blant de støyreduserende hodetelefonene som låter best på markedet akkurat nå. Spesielt hvis det står rock og pop på menyen.

Når det gjelder hodetelefoner, støter man igjen og igjen på begrepet «signaturlyd». Hodetelefonene lages altså ikke med nøytral lyd for øye, men den særlige «sounden» som trofaste kunder forventer.

Frekvenskurven for JBLs signaturlyd er preget av en moderat heving i bassområdet på ca. 6 dB mellom 20 og 150 Hz samt et litt større løft mellom 2 kHz og 7 kHz. Det gir et rock and roll-lydbilde hvor det er trøkk i bunnen, og hvor overtonene kommer tydelig frem. Det er ikke nødvendigvis korrekt, men det er artig! Til forsvar for JBL må det sies at de øvrige produsentene også arbeider med en signaturlyd, så det handler ikke om farget lyd kontra ren lyd – men om hvilken farge man foretrekker.

Lyden på JBL Club One er blant de beste og mest detaljerte på støydempende luksushodetelefoner i dag. (Foto: JBL)

Moro – og styring

I JBL Club One får man som sagt et lydbilde med vekt på det artige. Bassen er lett å følge, og man får lyst til å trampe takten med føttene. Men der bassen fløt sammen i en gjørmete sump på Club 950NC, er det stramhet og styring på Club One.

Også på den motsatte siden av spekteret er det skrudd opp, men igjen slipper Club One godt fra det fordi oppløsningen er på topp. Resultatet blir i stedet et lydbilde med masser av detaljer og briljans. Som om gitarstrengene og cymbalene er blitt pusset ekstra blanke og skinnende.

Med så stor vekt på bunn og topp kan mellomtoneområdet lett bli et stebarn, men det har lyktes å bevare den gode kvaliteten og nyanseringen slik at stemmer og grunntoner nok kanskje ikke blir mindre fremtredende, men heller ikke direkte dempede. Korstemmene på Right Hand Man fra Hamilton er forholdsvis lette å skille fra hverandre. Men det er egentlig ikke så nøye da det er mer interessant å følge med på rytmen.

Enda bedre lyd med kabel

Å bruke kabel sammen med trådløse ANC-hodetelefoner er ofte en nødløsning. Enten fordi de har gått tomme for strøm, eller for å få lyden fra underholdningssystemet i flykabinen på lange flyruter. Men ikke her; her blir lyden bedre.

Med kablet tilkobling kan JBL Club One brukes både som vanlige passive hodetelefoner og aktivt med støykorreksjon og digital equalizing via DSP.

Jeg må først og fremst rose JBL for å ha så god kontroll på lyden av hodetelefonene, og at de ikke er avhengige av DSP for å låte godt. Forskjellen med og uten aktiv elektronikk er faktisk svært liten. Med fraværet av støykorreksjonen som den mest markante forskjellen.

Bedre diskant i passiv modus

I passiv modus har Club One stort sett samme lydsignatur som i aktiv. Den største forskjellen er diskanten, som her blir mer frigjort og veloppløst. Om det skyldes det større frekvensområdet (opptil 40 kHz), er tvilsomt. Selv om jeg mener å ha en god og trent hørsel, kan jeg garantert ikke oppfatte noe som helst over 18 kHz. Svaret må mer sannsynlig søkes i den aktive elektronikken.

Med elektronikken på, men fortsatt via kabel, kommer det litt mer trykk i bassen – også i den «nøytrale» innstillingen. Og selv om diskanten mister luftighet, er vi fortsatt i det absolutt beste sjiktet av aktive hodetelefoner.

JBL Club One er ikke billige hodetelefoner, og til samme pris kan man velge og vrake blant det beste fra alle produsenter. Sony WH-1000XM4 har nylig vippet sin egen forgjenger av tronen som kongen av stillhet. De to er forholdsvis tett på hverandre, da også Sony har frisket opp lydsignaturen, men JBL er fortsatt mer engasjerende.

Når det gjelder detaljert lyd, er DALI IO-6 også et alternativ. Den virker mer tilknappet, men til syvende og sist nok mer korrekt. Til gjengjeld er støyreduksjonen ikke i klasse med Sony og JBL.

Med Club One har JBL meldt seg inn i eliten av støyreduserende luksushodetelefoner! (Foto: JBL)

Konklusjon

Med Club One har JBL – og dermed Harman – meldt seg inn i eliten av støyreduserende luksushodetelefoner! Det ville vært modig, på grensen til hybris, å si at vi her har den beste ANC-hodetelefonen i klassen. Og det avhenger til slutt av om du foretrekker den rappe JBL-lyden eller den litt mer noble Sony-klangen. Men du bør under alle omstendigheter prøve begge på ditt eget hode før du kjøper.

Sikkert er det at vi har med et par hodetelefoner å gjøre, som leverer toppkvalitet på både støyreduksjon og lyd. Og liker du ikke lyden, kan du raskt maltraktere den til ukjennelighet med DJ-profilene i appen.

Shure Aonic 50 lifestyle

Hele stjernehimmelen åpenbarer seg

Shure Aonic 50 har kanskje den beste lyden vi har hørt blant støydempende hodetelefoner.

Skal du ha et par støydempende hodetelefoner, er det to veier å gå. Om du allerede har noen skikkelig gode hodetelefoner du bruker til seriøs lytting, men mangler noen med aktiv støydemping, så er du kanskje ute etter hodetelefonene som demper støyen aller best. Det vil da være hovedformålet.

Men om du i stedet ønsker et par hodetelefoner som «gjør alt», så kan du gjøre lurt i å gå for de støydempende hodetelefonene som faktisk låter best, men kanskje bare gjør en «grei nok» jobb med selve støydempingen. Hodetelefoner som gjør det de skal med å undertrykke støy fra flykabinen eller togkupeen, mens det virkelige esset i ermet er kvaliteten på musikken som kommer ut. Shure Aonic 50 hører til i siste kategori.

Les også Vi har ikke hørt bedre lyd fra støydempende hodetelefoner Beyerdynamic Lagoon ANC låter bedre på musikk enn andre støydempende hodetelefoner vi har testet.

Fra skaperen som kan lyd

Shure har lang erfaring med å lage hodetelefoner for studioprodusenter og musikere, og vi har falt pladask for den ene etter den andre modellen. Størst inntrykk har nok de lukkede SRH1540 og de åpne SRH1840 gjort. De koster begge det samme som Aonic 50, og plasserer seg i high-end-klassen for vanlig passiv type med kabel.

Shure AONIC 50 black
Aonic 50 er robuste hodetelefoner, tykke og komfortable puter. Foto: Shure

Sammen med en hodetelefonforsterker vil begge modeller sende deg til den syvende himmel sammenlignet med alle støydempende hodetelefoner på markedet. Men håpet er at Aonic 50 i alle fall skal gi en smak av dette kvalitetsnivået.

Hodetelefonene støtter et rikt utvalg av vellydende kodeker for Bluetooth, deriblant AAC som Apples iPhone bruker, og aptX HD og den høyere oppløste LDAC som begge er tilgjengelige på Android-mobiler. Med aptX LL får du dessuten lyden helt synkronisert med bildet på film og spill. Igjen, om du har en Android-mobil.

Aonic 50 har ekte knapper og brytere

Der hvor en del hodetelefoner manøvreres ved å sveipe opp, ned og bort langs overflaten på øreklokkene, har Shure gått for tradisjonelle knapper og brytere. Det gjør at du ikke kan hoppe fra sang til sang på selve hodetelefonen, men må gjøre det på mobilen. Det gjør også at man må føle seg frem med fingrene for å finne knappene for lydnivå. Men det er noe tillitvekkende ved knapper. Det går liksom aldri feil, og selv ute i duskregn kan du stole på at Aonic 50 funker fint. Selv om hodetelefonene ikke er IP-sertifiserte og dermed ikke er garantert å tåle regn og støv. Men de later til å være av såpass durabel kvalitet at jeg personlig ikke ville engstet meg for mye. Bare vis normal fornuft.

Shure AONIC 50 hinges
Shure Aonic 50 har dreibare hengsler, men er ikke sammenleggbare. Foto: Shure

Brukervennlighet og passform

Paring skjer på vanlig vis: fra avslått tilstand, hold inne på-knappen, og fortsett å holde den inne til en damestemme sier «pairing mode». Deretter finner du den i telefonlisten, og damen sier «connected».

Støydemping aktiveres ved å skyve en bryter opp. Den samme bryteren skyves helt ned for å gjøre omvendt – altså slippe inn og forsterke omgivelseslyd. Når den står i midtposisjon, er begge funksjoner av.

Om du laster ned appen, kan du velge graden av omgivelseslyd og støydemping. Jeg foretrekker selv å sette dem til fullt, og deretter glemme hele appen. Men den er hendig om du ønsker å forandre klangbalansen (EQ), sjekke batterinivå og den kan også spille lokalt lagrede musikkfiler. Appen er dessuten den eneste måten å oppdatere hodetelefonene med ny fastvare på.

Når det gjelder passformen, er Aonic 50 en drøm å ha på ørene. Putene er mye tjukkere enn på Sony WH-1000XM4 og Bose NCH 700, og dessuten så myke at de både sitter behagelig rundt ørene, og dessuten isolerer meget godt. De fungerer helt fint uten å aktivere støykanselleringen. Det er når du ønsker det lille ekstra at du aktiverer den.

Shure Anoic 50 woman
Foto: Shure

Støydempingen

Hodetelefonene i passiv modus demper effektivt frekvenser fra mellomtoneområdet (1 kHz) og oppover, som vel er grunnen til at den aktive støydempingen faktisk kun demper frekvensene under dette. Til sammenligning demper de beste støydemperne fra Sony og Bose aktivt hele frekvensområdet. Men når Shures passive og aktive støydemping jobber sammen, så blir det bra likevel. Absolutt bra nok til å kunne sitte på flyet uten å bli irritert over kabinstøy.

Sony WH-1000XM4 er riktignok i en egen liga når det kommer til støyundertrykking, mens Shure er i klassen «gode nok», og legger seg midt på treet i premiumklassen. Bare vær oppmerksom på at støydempingen suser litt, så om du er i stille omgivelser kan du gjerne slå den av.

Shure Aonic 50 box
Den runde bæreveska er ganske spesiell. Foto: Shure

Aonic 50 er musikalske til tusen

Hvilket bringer meg til poenget innledningsvis. Med Shure Aonic 50 får du ikke den aller beste støydempingen. Men du får noe enda bedre: nemlig noe av den aller beste lyden fra noen hodetelefoner med aktiv støydemping!

Det er merkverdig hvor lineært og balansert Aonic 50 klinger. Den har ikke den utagerende bassen og forsiktige mellomtonen til Sony, som ærlig talt blir litt i overkant saftig og fyldig om du liker ærlig lyd. I stedet gir Aonic 50 en balansert bass som låter riktig. Det betyr at du hører mye større forskjell på klangstrukturene i en kontrabass i forhold til en elektrisk, og selv musikk som dunker til med heftige trommerytmer og synthbass, kommer ut med flere lag og mer luft.

Lyden er meget god med iPhone, men enda bedre med en Android-telefon som støtter LDAC. Lyden åpner seg mer, hvor den kan spisse seg litt (bare litt) i diskantområdet med iPhone.

Shure-AONIC-50 brown
Shure Aonic 50 i brunt. Foto: Shure

DJ-musikk: mer enn bare bass

Den balanserte lyden gjør at man i større grad setter pris på arbeidet DJ-en har gjort i studio med å legge lag på lag med effekter og kunstige instrumenter, og plassert elementer rundt i et luftig stereo lydbilde. Med Sonyene er det lettere å bare fokusere på de hardtslående bassrytmene. Litt strengt sagt, men likevel.

Ikke for det, Shure-klokkene kan også sparke fra seg når de skal, og vippes slettes ikke av pinnen. Bare hør på de digge basstonene på RnB-låten Slow av Jerry Folk. Men uansett hvor mye hodetelefonene blir satt til å smelle i basstromma, så glemmer de aldri resten av toneregisteret. Det er snert i kantslaget på skarptromma, stemmen er luftig og tilstedeværende, og gitarsamplene låter krispt og luftig. Rett og slett et nydelig lydbilde, som hverken Sony WH-1000XM4 eller Bose NCH 700 kan utfordre.

Samtalekvalitet

Da jeg først fikk hodetelefonene til test rett før sommerferien, var samtalelyden tydelig og klar, men litt tynn. Samtalepartneren hørte min stemme som litt spiss, i tillegg til at bakgrunnsstøy var hørbar. Med en fastvareoppdatering som kom i midten av juli ble dette mye bedre. Stemmen ble rundere, mer naturlig, mens bakgrunnsstøy ble undertrykt bra. Man har vel måttet prøve og feile litt for å optimalisere mikrofonene, som det er seks av hvorav to har strålekarakteristikk mot munnen. Det er vel denne strålekarakteristikken som har måttet finjusteres i programvaren.

Konkurrenter å passe seg for

Om du søker glimrende lyd fremfor den aller beste støydempingen, kan det hende du har tenkt i retning Beyerdynamic Lagoon ANC, B&W PX7 eller B&O Beoplay H9. Vel, sannheten er at jeg personlig faktisk ikke synes H9 låter så bra som alle skal ha det til, med litt for ullen og innestengt mellomtone og dessuten for lite kraft. B&W PX7 er mye bedre, men om du søker nøytral lyd er de litt mørke i klangen. Beyerdynamic-ene er derimot en langt driftigere konkurrent, og en som absolutt bør vurderes om du er ute etter den beste lyden. Men de er kanskje litt forsiktige i bassen igjen, hvor Shure Aonic 50 har mer – men igjen også veldig balansert – bass.

Konklusjon

Aonic 50 er Shures første hodetelefoner med aktiv støydemping. La oss håpe de ikke blir de siste. Her får du en glimrende komfort med myke, tykke puter og en effektiv passiv støydemping. Aktiver støykanselleringen, og kabinstøyen fra flyet eller kupeen fra toget blir undertrykket til den grad at det kun er musikken å fokusere på.

Der det finnes hodetelefoner med enda bedre støydemping, er vi ikke like sikre på at du får like god lydkvalitet fra noen andre støydempende hodetelefoner. Shure Aonic 50 er virkelig noe eget når vi snakker lydkvalitet og tonal balanse.

Samtalekvaliteten har også blitt bra med siste fastvareoppdatering, og da er det vel ikke så mye mer å lure på. Hvis du skal ha én hodetelefon som gjør alt, kan dette være det nærmeste du kommer akkurat nå.

Shure Aonic 50 vs competitors - frequency response
Frekvensrespons. Shure Aonic 50 (rød kurve, topp) er blant de mest klangnøytrale hodetelefonene i sin klasse. Målt med miniDSP EARS målemikrofon og REW programvare.

Trådløs luksuslyd

Vi får flere finesser med den tredje versjonen av Sennheisers glimrende trådløse hodetelefoner.

Sennheiser Momentum Wireless var ikke egentlig markedsført som støydempende hodetelefoner, selv om de hadde aktiv støydemping innebygd og var ment for musikklytting. Siden er modellen blitt tilpasset reiselivet, og her i tredje generasjon har Sennheiser lagt til nye funksjoner, blant annet i form av flere dedikerte knapper i stedet for en multiknapp.

Utførelsen er flott og i høy kvalitet. Hodebåndet er i rustfritt stål og lær, og de store og komfortable øreputene er i saueskinn. Her bevares komforten selv under lange lyttinger.

Selve støydempingen er helt grei, selv om den ikke er i nærheten av Sony totalt sett. Der hvor lavfrekvent støy slipper gjennom uten store innsigelser, demper Momentum 3 derimot fint i de høye frekvensene. Og det er bra nok til å ha en klar funksjon

Momentum 3 skrur seg av idet man folder den sammen. Kjekt, men så må man være klar over det. For legg hodetelefonene i sekken uten å folde dem sammen, og vær forberedt på et dødt batteri 17 timer etter.

Lyden av Momentum 3 Wireless er som på de tidligere utgavene. Det er rikelige mengder med bass her, rytmene på popmusikk smeller saftig og deilig ut. Det er mer energi i overtonene her, så lydbildet åpnes mer enn hos ANC-mesteren Sony.

Sammenlignet med Sennheisers egne PXC 550 er lyden av Momentum 3 mye mer energisk og underholdende.

Konklusjon

Sennheiser Momentum 3 Wireless er hodetelefonene for deg som ønsker noe annet enn svarte hodetelefoner i plast, som det er altfor mange av på markedet. Her får du i stedet skikkelig stål og ekte saueskinn, og passformen er upåklagelig.

Lydkvaliteten er meget god, noe basstung, men det er stort sett bare moro. Det finnes enda bedre hodetelefoner til kritisk lytting, men Momentum 3 har oppløsning nok til å også sette pris på klassisk musikk.

(Foto: Sennheiser)

Den mest vellydende støydempende

Beyerdynamic Lagoon ANC låter bedre på musikk enn andre støydempende hodetelefoner vi har testet.

Tyske Beyerdynamic melder seg nå inn i støyreduksjonskampen med sin Lagoon ANC.

Batteritiden er oppgitt til 5 timer med støydemping på laveste nivå. Jeg opplevde selv aldri noe problem i praksis, og har bl.a. vært en tur til USA med fly.

Når touch-betjeningen fungerer godt, liker jeg dem, men med Lagoon føler jeg at jeg ikke alltid klarer å sveipe riktig, og ender med å pause og starte musikken litt tilfeldig. Og plutselig aktiveres stemmeassistenten selv når jeg ikke ønsker det.

Selve støydempingen kan veksles mellom to nivåer, Level I og II. Forskjellen på de to er marginal, men Level II er litt mer effektiv til å dempe høyfrekvent støy. Selve støydempingen er mindre effektiv enn med både Sony WH-1000XM3 og den eldre Bose QC35 II, og Lagoon demper nesten ingenting i bassområdet under 1 kHz.

Der Lagoon skinner, er når den får musikk å bryne seg på. Lyden er krisp uten å bli skarp, og der hvor Sony WH-1000XM3 har en ganske overdreven bass, har Lagoon en langt mer nøytral spillestil, men blir likevel ikke kjedelig.

Musikkinstrumentene får mye større rom rundt seg enn hos Sony, og lydbildet er mindre flatt enn hos Bose.

Ønsker du en lyd tilpasset til dine egne ører, kan du laste ned Beyerdynamics app MIY. Denne loser deg gjennom en hørselstest, og justerer lydgjengivelsen etter hørselen.

Konklusjon

Dersom det kun handler om å låte aller best på musikk, kommer vi ikke på noen hodetelefoner som låter bedre enn Beyerdynamic Lagoon ANC. Vi liker også at lyden kan tilpasses brukerens ører.

Vi savner BT 5.0 som ville latt oss koble hodetelefonene til både mobil og PC samtidig, og som dessuten ville gitt enda bedre trådløs rekkevidde. Bortsett fra det – og at støydempingen altså ikke er helt i toppen – har vi ingen forbehold mot å kjøpe Beyerdynamic Lagoon ANC.

 

(Foto: Beyerdynamic)

Høyttalere til hodet

Dalis hodetelefondebut sikrer danskene en plass i toppklassen av luksus-støydempende.

Med IO-6 har Dali meldt seg inn i den pågående toppkampen på markedet for støyreduserende luksushodetelefoner. IO-6 føles og ser like eksklusive ut som prislappen. Bang & Olufsen H9 er fortsatt litt mer luksuriøs, men vi er i samme gate.

IO-6 er først og fremst beregnet til trådløs bruk via Bluetooth, men man kan også lytte kablet via USB samt «analogt» med standard 3,5 minijack-kabel.

Som alle andre har IO-6 en «transparency mode», hvor signalet fra omgivelsene ledes gjennom. De mangler til gjengjeld muligheten til å variere mengden av støyreduksjon. App-styring må man også se langt etter.

Dali har også gått mot trenden med touch-styring. Hva som er best, er en smakssak, men jeg synes det er behagelig å unngå febrilsk famling etter den korrekte fingerbevegelsen.

Dali IO-6 er av de reneste og mest uforvrengte trådløse hodetelefoner jeg har hørt. Og de er herlig fri for «lydsignatur». Det er verken for lite eller for mye bunn eller topp. Det er også lett å høre forskjell på et godt og et mindre godt opptak.

Elektronisk støyreduksjon har alltid sin pris, da noe av musikksignalet uunngåelig ryker med på kjøpet når støyen fra omgivelsene barberes bort. Men på Dali IO-6 er denne prisen svært beskjeden.

Konklusjon

IO-6 er Dalis debut på hodetelefonmarkedet, og de har her bevist at de makter å overføre erfaringene fra sine egne høyttalerenheter til det mindre formatet. Det mangler riktignok en lekker livsstils-app til mobilen, og det er kun en ANC-innstilling. Men hvorfor gjøre tingene unødvendig komplisert?

Støyreduksjonen er ikke like effektiv i mellomtonen som Sonys, men påvirkningen av lyden er mer skånsom. Det sterkeste kortet hos IO-6 er og blir lydkvaliteten, som er den beste jeg har hørt hittil på et par ANC-hodetelefoner.

(Foto: DALI)

Jabra utfordrer eliten

Jabra vil ha del i markedet for støyreduserende hodetelefoner i luksusklassen.

Jabra Elite 85h er hodetelefoner i en design som best beskrives som diskré og moderne. To ovale øreklokker holdes av en bred plastbøyle med kunstlærforing. Skal Jabra ha æren for å ha tilført noe nytt til den oppskriften, blir det at hodebøylen og øreklokkene noen steder er belagt med grovvevd stoff.

Jabra Elite 85h har ikke noen av/på-knapp. Med appen kan man velge hvor lang tid det skal gå før de går i standby, og ellers lukkes de automatisk når man folder dem sammen for transport. Ellers er standby-tiden oppgitt til å være et år, så problemet er ikke stort.

Støyreduksjonen har fire forskjellige innstillinger: «Commute», «In Public», «In Private» (alene) og «My Moment» (brukerinnstilt), samt «Hear Through», hvor ANC er slått av, og mikrofonene brukes til å forsterke lyden fra omgivelsene.

Ingen støyreduserende hodetelefon er helt feilfri, men Jabra Elite 85h klarer den oppgaven bedre enn de fleste.

Med ANC på mister man noe av åpenheten i lydbildet, i form av mindre luft i toppen og mindre frihet i den øverste mellomtonen. Effekten er mest uttalt i pendlingsinnstillingen.

Sammenlignet med referansen Sony WH-1000 XM3 er Jabra Elite 85h litt mer tilbaketrukket i toppen, men vi er i småtingsavdelingen. Vi har fortsatt med en ANC-hodetelefon å gjøre, som behandler alle toneområdene likt. Det går imidlertid noen ganger galt i bassen, hvor frekvensgangen kan bli ujevn.

Konklusjon

Jabra Elite 85h er et ambisiøst bidrag som skal plassere Jabra i eliten av hodetelefonprodusenter. Teknikken er i orden, og designen er det heller ikke noe å sette fingeren på. Men det er vanskelig som «ukjent» merke å blande seg inn i toppen. Siden introduksjonen i 2019 har prisen imidlertid gått et hakk ned, og det gjør den til et riktig godt kjøp.

 

(Foto: Jabra)

Den nye kongen av støydemping

Endelig noen som slår Sony på støydempende hodetelefoner. Og det er Sony selv! WH-1000XM4 overtar tronen som markedsleder.

Verdens beste støydempere har fått sin arvtaker i form av Sony WH-1000XM4, og den nye er bedre på alle måter. Uansett hva slags musikk jeg lytter til, opplever jeg lyden som bedre. Det er bedre rytmikk, jeg sitter i større grad og knipser fingrene til musikken. Og støy utenfra dempes enda bedre. Og det sier ikke rent lite. Men jeg går for fort frem.

Sony best på støydemping

For den beste aktive støydempingen på markedet har vi i to år nå måttet se til Sony. Nærmere bestemt WH-1000XM3, som ingen har vært i nærheten av å knuse. Ingen hodetelefoner på markedet demper støy utenfra mer effektivt, som gjør Sony-hodetelefonene en drøm å bruke på fly, på tog eller hvilket som helst miljø hvor man ønsker å holde støyen ute. Egenstøy i form av susing er også lavere enn hos konkurrentene (selv om den er svakt til stede). Kompromisset er «sugekoppfølelsen» man får i ørene av å bruke Sony-ene, her føles for eksempel Bose NCH 700 vesentlig mer naturlig, til tross for at støydempingen er mindre effektiv.

Les også Fred og ro på hjemmekontoret Støyreduserende hodetelefoner filtrerer bort uønskede forstyrrelser og lar deg nyte stillheten.

Dersom du kun bryr deg om lyden på musikk og ikke trenger den mest effektive støydempingen, finnes det mer vellydende alternativer, selv om Sonyene slettes ikke lar seg plukke på nesen i den disiplinen heller. Derfor har vi alle boblet over av forventninger straks vi hørte at arvtakeren WH-1000XM4 var på vei. Snakker vi ekte forbedringer, eller bare flere mer eller mindre nyttige nye funksjoner? Tross alt bør Sony kunne ha fått til litt av hvert i laboratoriet i løpet av de siste par årene. Vel, endelig er hodetelefonene her, og jeg har fått teste et førproduksjonseksemplar gjennom sommeren.

Sony WH-1000XM4
WH-1000XM4 er så å si identisk med forgjengeren utseendemessig, bare litt strammet opp. Foto: Sony

Nesten identiske

Du er tilgitt om du ikke ser forskjellen mellom de to modellene ved første øyekast. Eller andre. De er praktisk talt identiske, bortsett fra modellnavnet på hver side av hodebøylen, og at den lille NFC-logoen på venstre øreklokke nå er samme farge som bakgrunnen. Det, og at en knapp har byttet navn fra NC/AMBIENT til CUSTOM. Fordi knappen nå også kan brukes til å påkalle stemmeassistenten. Det kan den også på forgjengeren nå, for ordens skyld.

Går man konstruksjonen nærmere i sømmene, legger man merke til at skjøtene mellom klokkene og opphenget har mindre glippe – nesten fraværende – og at putene har fått ørlite lengre omkrets for å bedre omslutte ørene. Putene er dessuten bittelitt tykkere og mykere, og øreklokkene tilsvarende smalere. Alt for å bidra til enda bedre komfort. Sony skryter også av at den nye modellen veier mindre. Det stemmer for så vidt. Med ett (1!) gram… Verken dette eller de andre komfortjusteringene legger jeg merke til i daglig bruk, men det er helt greit for M3-versjonen sitter nydelig på hodet mitt uansett.

WH-1000XM4
WH-1000XM4 er sammenleggbare, akkurat som forrige versjon. Her i sølvgrå. Foto: Sony

Tekniske forbedringer

Det har likevel skjedd noen små men viktige forbedringer av bruksområdene. For det første har vi nå endelig fått Bluetooth 5, som lar oss koble til to enheter samtidig. Praktisk om du for eksempel bruker dem til musikk eller videokonferanse på PC-en, mens du vil besvare telefonsamtaler på mobilen uten å måtte koble til og fra.

Bedre samtalekvalitet

Samtalekvaliteten har blitt vesentlig bedre siden sist, med luftigere og klarere konsonanter og dermed tydeligere tale. Det er fremdeles et steg opp til Jabra Elite 85h, men WH-1000XM4 er klart blant de beste i denne disiplinen. Motparten vil høre stemmen din helt fint.

Sony WH-1000XM4 & Graabein
Sony WH-1000XM4 er meget lik forgjengermodellen, og komforten er så å si identisk. Meget god, med andre ord. Foto: Geir Gråbein Nordby

Snakk for å starte samtale

«Speak to chat» er også nytt. Idet du begynner å snakke med noen, pauser automatisk musikken samtidig som omgivelseslyder forsterkes i hodetelefonene. Dermed hører du lett hva både du og motparten sier, uten å måtte ta av deg hodetelefonene. Så får vi bare ikke håpe irriterende folk man prøver å unngå faktisk skjønner at man har på seg hodetelefoner med denne funksjonen: «Ikke lat som om du ikke hører meg!»

Adaptiv lydkontroll justerer støydemping og lyd utenfra ut ifra atferd og omgivelser. Hodetelefonene får nemlig GPS- og Wi-Fi-nett-informasjon fra den tilkoblede mobiltelefonen, og vet om du er på kontoret, hjemme eller på flyplassen – og kan justere støyprosesseringen tilsvarende. Smått creepy, men skal du være lat i denne verden så gjelder det å la alle dingsene dine vite alt om deg. Men det lille jeg har prøvd av det funker, og det er litt kult at hodetelefonene inne på flyplassen automatisk kan svitsje over til ambienslyd med focus on voice aktivert. Så man hører kunngjøringer over høyttaleranlegget. I disse tider har jeg riktignok ikke vært på noen flyplass, så akkurat det har jeg ikke fått testet.

Sony WH-1000XM4. Foto: Geir Gråbein Nordby
Sony WH-1000XM4. Foto: Geir Gråbein Nordby

Batteritid

Blant tingene som ikke er forbedret er batteritiden, i motsetning til hva ryktene har meldt. Både forgjengeren og den nye modellen er nemlig nå oppgitt til å spille musikk i 30 timer med støydemping påslått, og 38 timer uten. Som er mer enn nok.

Bedre og kjappere støyreduksjon

Alle tilleggsfunksjoner får du enkel tilgang til med mobilappen. Jeg pleier nesten alltid å skru av alle unødvendige tilleggsfunksjoner, jeg er derfor aller mest opptatt av lydkvaliteten og selve støydempingen. Har de blitt bedre siden sist?

Ja, og ja. Det er både hørbart og målbart at Sony med M4-utgaven tar støy til et delvis enda lavere nivå. Det er riktignok ikke veldig mye, og det gjelder ikke over hele frekvensområdet. I praksis opplever jeg likevel at den er enda litt bedre. Både ute ved en byggeplass i nærheten, og med rosa støy spilt fra høyttalerne. M4-versjonen gir nok enda mer «sugekoppfølelse» enn forgjengeren, fordi den altså er enda mer effektiv. Det blir de fleste fort vant til, men føler du deg allergisk mot dette, er nok Bose NCH 700 et bedre alternativ for deg.

Når høyttalerne mine spiller statisk støy (pink noise) med 90 dB mot hodetelefonene på måleriggen, demper M4 litt bedre i bass- og mellomtoneområdet. M3 demper lysere frekvenser litt bedre, helt opp til rundt 10 kHz hvor M4 drar fra igjen. Men de følger hverandre jevnt. I det daglige synes jeg likevel M4 fungerer enda bedre.

Sony WH-1000XM4. Foto: Geir Gråbein Nordby
Sony WH-1000XM4. Foto: Geir Gråbein Nordby

Plutselige lyder dempes bedre

Jeg prøvde å måle hva som skjedde med et simulert pistolskudd gjennom høyttalerne, og da så jeg at M4 har en noe bedre demping av raske transienter. De nye hodetelefonene følger altså signalet kjappere, og er dermed bedre i stand til å dempe plutselige lyder. Som oppstår hele tiden, selv når man bare går seg en rolig tur i skogen. Og siden WH-1000XM3 allerede var best på markedet, så er det trygt å si at WH-1000XM4 er den nye kongen på haugen her. Med små marginer ned til forgjengeren, men større marginer ned til nærmeste konkurrent.

Sony WH-1000XM4 lifestyle
Støy dempes enda mer effektivt med WH-1000XM4. Foto: Sony

Lyden av musikk

Men nå er det ikke slik at man bare skal gå rundt og høre på stillheten. Da kan du gå og kjøpe deg hørselvern i stedet. Og med musikk på menyen funker det ikke om hodetelefonene låter dritt. Det skal da også litt til, for forgjengerne fikser biffen ganske så bra. Heftig bass og – ikke minst – mulighet for høyere lydnivå enn konkurrentene. Og ikke minst mulighet for nesten CD-kvalitet med LDAC-kodeken.

Skjønt, det er i diskantområdet man best hører det økte detaljnivået med LDAC, og det er også her WH-1000XM3 har sin største svakhet. Diskanten er nemlig noe ullen, slik at det er vanskelig å høre forskjell på LDAC og AAC.

Med 1000XM4 hører man derimot forskjell. Preproduksjonsenheten min støttet ikke LDAC i det hele tatt, men jeg fikk akkurat en ferdig produksjonsmodell i tide, hvor jeg fikk til å spille LDAC med inntil 24-bit / 48 kHz. Og jeg liker det jeg hører!

WH-1000XM4 QN1
WH-1000XM4 bruker den kraftige prosessoren QN1 for å prosessere både støy og musikk. Foto: Sony

Luftigere overtoner

Det første jeg legger merke til er at det er mer energi og luft i overtoneområdet. Piano låter enda mer som piano, som om strengene har blitt renset for gammelt fett og nå klinger ut krispere, med lenger etterklang. Størrelsen på rommet vokser, og det er i det hele tatt mer gledelig å lytte til M4 kontra forgjengeren. Bare hør Radioheads Exit Music (For a Film) remastret med høyoppløst lyd. Den ligger på Amazon Music i 24-bit / 96 kHz, som låter fortreffelig – selv om den konverteres ned til 48 kHz med LDAC gjennom min rimelige Motorola Android-telefon. Det er likevel nok til å klart dra fra M3.

Khalids Free Spirit er en fin RnB-ballade med et stort lydlandskap. M4 skildrer det bedre enn M3 grunnet høyere oppløsning i overtonene.

NFC-logoen går nå i ett med hodetelefonene, så man nesten ikke ser den. Foto: Sony

Strammere bass

Bassregisteret oppleves også fastere og strammere med de nye hodetelefonene. Mine målinger viser en ganske lik bassrespons, bortsett fra under 30 Hz hvor forgjengerne faktisk går lineært helt ned til 10 Hz mens de nye starter avrullingene ved 40 Hz. Men det er kanskje ikke en ulempe, når man jobber med såpass små høyttalerelementer (40 mm). Tvinger du hodetelefonene til å gå for dypt, kan dette gå utover hurtigheten, som kan være det vi hører her.

Jeg føler ikke at det mangler bass, bare at det låter mer lineært og bedre definert enn med forgjengerne. Men så er da også bassområdet under 400 Hz på begge to ganske kraftig forsterket, altså hele toneområdet til en tuba. Ved å filtrere ut den aller dypeste bassen vil mindre høyttalerelementer da kunne gjenskape en strammere og mer kontant bassgjengivelse.

Et robust bæreetui hører til. Foto: Sony

Bedre dynamikk

Dynamikken oppleves som bedre med de nye hodetelefonene, og jeg sitter i større grad og knipser fingrene i takt med musikken. Det gjelder i så vel støykanselleringsmodus som vanlig, og dessuten ambiensmodus. En del hodetelefoner mister en del dynamikk med støydempingen på – fordi elektronikken blir dobbelt belastet fordi den må produsere et motfasesignal som skal forsterkes like mye. Jeg opplever ikke dette med Sony WH-1000XM4, dette er et av eksemplene hvor jeg ikke synes musikken låter noe dårligere med støydempingen på.

Forskjellen i lydkvalitet er likevel ikke natt og dag i forhold til 3-er’n. Lydsignaturen er fremdeles gjenkjennbar som Sony, med en ekstra fylde og varme i bassen. Jeg vil fortsatt hevde det finnes bedre hodetelefoner dersom du kun skal gå etter lydkvalitet. Beyerdynamic Lagoon ANC og Dali IO-6 er to eksempler på mer fintfølende hodetelefoner på musikk. Men ingen av dem trøkker like bra som Sonyene, og de er ikke i nærheten av denne støydempingen. Og det teller masse. Faktisk mest, spør du meg.

WH-1000XM4
Knappen på venstre ørekopp har skiftet navn, men brukes fortsatt til støydemping, alternativt å påkalle stemmeassistenten. Du bestemmer dette i appen. Foto: Sony

Lydforsinkelse

Det er en ting som irriterer meg med WH-1000XM4, nemlig at man har fjernet aptX-kodeken. Til musikk trenger man den riktignok ikke når man har både AAC og LDAC. Men skal du spille på mobilen, så er det bare med aptX LL (Low Latency) at du vil få liten nok lydforsinkelse til at du ikke tenker over den. Det er irriterende å høre skrenselyden av en bil lenge etter sladden er påbegynt, og i skytespill er det minst like kjipt å høre skuddet idet motspilleren faller død om. Jeg hadde håpet Sony derfor ville utvide aptX-kodekene fra forgjengeren, i stedet for å faktisk fjerne dem helt.

Sony er helt midt på treet i forhold til røkla når det gjelder lydforsinkelse, men de som har aptX LL er i en annen liga. På film og TV er det mindre nøye, fordi leppesynken på de fleste mobil-apper justerer seg automatisk til å passe.

WH-1000XM4_S_product_only-Large
Foto: Sony

Konklusjon

Med WH-1000XM4 har Sony tatt en knallgod hodetelefonmodell og gjort den enda bedre. Ja, den har fått noen flere funksjoner, og endelig kan du koble hodetelefonene til to enheter samtidig. Som nesten alle konkurrenter i dag. Noen fiffige funksjoner er også på plass, som faktisk kan bedre opplevelsen.

Men det aller viktigste er at verdens beste støyreduksjon har blitt enda litt bedre – om enn bare marginalt. Lydkvaliteten på musikk er også bedre enn forgjengeren.

I forhold til forgjengeren er det her snakk om en helt normal evolusjon fremfor en banebrytende revolusjon. Men siden ingen konkurrenter har klart å måle seg med Sonys støyreduksjon, så måtte det bli Sony selv som tok den til et nytt nivå. Om enn med små marginer. Så hva annet kan vi si enn «løp og kjøp»?

Målinger

Støykansellering, målt med frekvenssveip spilt gjennom et par JBL 4411 studiomonitorer. WH-1000XM4 (oransje) er ved enkelte frekvenser litt mer effektiv enn M3 (blå), men ikke ved alle. Målt med E.A.R.S. målerigg og REW programvare.
Støykansellering, målt med pink noise gjennom JBL 4411 (blå kurve). Lavt nivå er bedre. Sony WH-1000XM4 (svart kurve) demper støy generelt enda litt mer effektivt enn WH-1000XM3 (rød kurve). Målt med E.A.R.S. målerigg og REW programvare, overlappet i Photoshop.
Støykansellering, målt med simulert pistolskudd spilt gjennom JBL 4411 (svart kurve). Lavt nivå er bedre. Hovedtransienten blir dempet 5 dB mer effektivt med WH-1000XM4 enn med WH-1000XM3. Målt med E.A.R.S. målerigg og REW programvare, overlappet i Photoshop.
1000XM4 vs 1000XM3 freq w ANC
Frekvensrespons med støydemping aktivert. WH-1000XM3 (blå) går dypere i bassen, hvor XM4 (oransje) starter å rulle av ved 40 Hz. Subjektivt oppleves likevel ikke bassen som slank, siden bassområdet er hevet i forhold til mellomtone og diskant. Tvert imot oppleves bassen som kjappere og ryddigere på WH-1000XM4. Subjektivt oppleves hodetelefonene også som luftigere og mer oppløst, selv om frekvensresponsen er så å si identisk oppover i toneområdet. Målinger utført med E.A.R.S. målerigg og REW programvare.
1000XM4 vs 1000XM3 freq no ANC
Frekvensrepons med støykansellering avslått. Her har 1000XM4 (oransje) en forsterket bassrespons i forhold til 1000XM3 (blå), som på sin side har en slankere bass med støykansellering av enn på. Og som dessuten ruller av i bassen mye tidligere enn med støykansellering aktivert. Dette kan indikere at M3-versjonen bruker DSP til å utvide bassområdet, noe man ikke har behøvd å gjøre med M4. Som også kan være en grunn til at bassen låter kjappere og strammere på M4. Måling gjort med E.A.R.S. målerigg og REW programvare.

 

Beoplay H95 spread

Råflott støydemping fra B&O

Vi har lurt på når high-end-klassen skulle få sine første støydempende hodetelefoner. Det er selvsagt Bang & Olufsen som er først, og Beoplay H95 gir mersmak!

I konkurransen om å lage de beste støydempende hodetelefonene, er det nesten umulig å holde tall på hvor mange produsenter som har lagt seg rundt prisklassen 4000 kroner. Derfor er det en blanding av forfriskende og hårreisende at Bang & Olufsen feirer sitt 95-årsjubileum med high-end-modellen Beoplay H95. Til 8750 kroner! Det er over dobbelt av hva konkurrentene tar for sine beste støydempere! Man kan godt spørre seg om B&O har røyket et eller annet, men skal jeg være ærlig har jeg drømt om et par skikkelige high-end-hodetelefoner med støydemping. Hvorfor er det bare kabelfrelste med seriøse hodetelefonforsterkere som skal få all moroa?

Hittil har det vært slik at man må velge mellom den beste lyden (Shure Aonic 50, Beyerdynamic Lagoon ANC) eller den beste støydempingen (Sony WH-1000XM4).

Vi har tidligere hatt veldig høye forventninger hver gang Bang & Olufsen har sluppet en ny hodetelefon, men til tross for at mye har vært gjort riktig, har de ulike variantene av Beoplay H9 både vært litt lite intuitive, hatt få innstillinger når det kommer til selve støydempingen, og dessuten ikke klart å spille høyt nok. Derfor håper vi B&O har tatt den helt ut denne gangen!

Beoplay H95 er flotte å se på fra alle vinkler, og selv i svart er de alt annet enn anonyme. Foto: Bang & Olufsen
Beoplay H95 er flotte å se på fra alle vinkler, og selv i svart er de alt annet enn anonyme. Foto: Bang & Olufsen

Byggekvalitet og brukervennlighet

Hva får man når man dobler budsjettet med Beoplay H95? Vel, for det første er byggekvaliteten i særklasse. Rammen og øreklokkene i aluminium kjennes solide ut, uten å legge til mye vekt. Og bærevesken i aluminium holder ytterst tillitvekkende kvalitet. Den bare mangler bærehank. Oppgitt batteritid på 38 timer med støyredukson aktivert er nesten sensasjonelt.

Øreputene er blant de mest behagelige jeg har hatt på ørene. De er festet med magneter og dermed lett avtakbare, der de skjuler et par skråstilte 40 mm høyttalerelementer. Magnetfestene gjør det enklere å rengjøre putene, og dessuten skifte ut om de blir slitt over tid. Og i high-end-klassen er det dessuten mange som ønsker å kunne trimme hodetelefonene sine med tredjeparts puter. For eksempel i velur.

Les også Støydempere med skikkelig lyd Shure Aonic 50 har kanskje den beste lyden vi har hørt blant støydempende hodetelefoner.
Shure Aonic 50 lifestyle
Beoplay H95 Black case
Bæreetuiet er i lekkert aluminium. Foto: B&O

Lydnivå stilles på et eget hjul på høyre øreklokke. Det tar to sekunder å vende seg til, og etter det er det en mye mer brukervennlig måte å stille nivå på enn de fleste andre metoder. Dessuten er det null slark i hjulet! På venstre øreklokke sitter et tilsvarende hjul. Dette håndterer støybehandlingen. Vri bakover, og støykanselleringen iverksettes. Den øker etter hvert som hjulet dreies, til du til slutt hører en lyd som indikerer at kanselleringen er på maksnivå. Vri motsatt vei, og du vil først høre en lyd som sier at du er i nøytral modus, før hodetelefonene vil begynne å slippe inn omgivelseslyd. Vri helt frem, og du får en lysere lyd som indikerer at du nå har maksimal omgivelseslyd.

Akkurat dette hjulet er ikke like intuitivt, da man med unntak av lyd for nøytral modus ikke får noen tilbakemelding imellom max-punktene. Det skal likevel sies at jeg personlig aldri ønsker å gjøre noe halvveis likevel, og vil du ha støyinnstillingene et sted imellom, så får du full oversikt i mobilappen.

Beoplay H95 grey
Ønsker du hodetelefoner som virkelig skiller seg ut, kan det hende Beoplay H95 i grått er noe for deg. Foto: B&O

Lydinnstillinger

Det finnes flere ulike lydinnstillinger å velge, hvor Optimal er lyden Bang & Olufsen har forhåndsvalgt. Deretter kan du velge mer eller mindre intuitive klangsignaturer som Commute, Clear, Workout og Podcast. Sistnevnte fjerner bass for å forsterke tale, mens Workout drar opp bass og diskant. Optimal låter best i mine ører. Liker du ingen av dem, kan du stille inn din egen ideallyd, hvor du sklir pekefingeren i en todimensjonal sirkel, og kan plassere den et sted imellom ytterpunktene for Lys, Energisk, Varm og Avslappet. Dette er lite intuitivt, og å få til beste klangbalanse på denne måten er veldig vanskelig.

Beoplay H95 frontpage(2)
Foto: B&O

Lydkvaliteten

Derfor er det særdeles betryggende å kunne konstatere at musikken i Optimal lydmodus låter glimrende. Rett og slett. Bassen er perfekt balansert mellom fyldig og stram, slik at tøffe RnB-bassrytmer masserer øregangene samtidig som klassiske kontrabassene har tonestrukturen intakt.

Patricia Petibons tolkning av José de Nebras Vendado es Amor er det mye som skjer. Kastanjetter, flamencogitar, kontrabass, fioliner og særere barokkinstrumenter. Alt i et åpent lydbilde, hvor alt får plass. Slår jeg over til Sony WH-1000XM3 blir det særdeles innestengt i forhold, nesten som hele orkesteret er pakket inn i vatt. Dessverre har 1000XM4 blitt tilbakelevert innen testen av Beoplay H95, men selv om jeg syntes de var bedre enn M3, var ikke forskjellen så stor som her. Ikke i nærheten. M4 har mer bass (men mer innestengt i så måte), og kan spille litt høyere enn H95, men klarheten i danskene er uendelig mye bedre.

Sangstemmer låter meget klart, og der hvor Beoplay H9 var litt for dempet i øvre mellomtone og dermed hindret lysere kvinnestemmer å komme langt nok ut fra lydbildet, så rett og slett skinner de med H95.

Janelle Monáes Turntables groover som bare det. Den glimrende rap-en fra soundtracket til Amazon-filmen All In: The Fight for Democracy har bra snert i bassen, mens stemmen til Janelle er klokkeklar. Igjen gjør Sony et lydmessig mageplask i forhold.

Beoplay H95 Black cushions
Beoplay H95 har avtakbare øreputer, festet med magneter. Foto: B&O

Konkurrenter?

Jeg falt hardt for lyden i Shure Aonic 50. Klar og balansert utmerker den seg i et tøft felt. H95 har enda mer luft, og en varmere mellomtone. Bedre, rett og slett. Det er dynamisk men samtidig behagelig. Akkurat som jeg liker det.

Lyden er også mer naturlig enn med B&W PX7 med sin mørke klang, og jeg tror jommen også lyden er bedre enn hos Beyerdynamic Lagoon ANC. Kan du leve uten støydempingen, så er det fortsatt et stykke opp til Beyerdynamic Amiron Wireless, som har enda et hakk bedre oppløsning enn H95. Men med Amiron Wireless savner jeg ytterligere et hakk på lydnivå enn med Beoplay H95.

Det jeg først og fremst savner med H95 er en evne til å spille med enda høyere lydtrykk. Sony-ene går noe høyere, dog ikke mye. Beoplay H95 spiller jeg ofte på full lydstyrke. Jeg ønsker veldig sjeldent å spille enda høyere, men med Sony-ene har man det siste ekstra giret. Men jeg mener bestemt at H95 går høyere enn H9, uten at jeg har hatt dem inne til direkte sammenligning.

Beoplay H95 Black driver
Under øreputene skjuler 40 mm høyttalerelementer seg. Skrått vinklet for å hjelpe på stereoperspektivet. Foto: B&O

AAC og aptX Adaptive

Med iPhone bruker hodetelefonene AAC-kodeken, som er en god del bedre enn standard Bluetooth-lyd (SBC / Sub Band Codec). Men den er ikke like klangrik som aptX HD, som du får hvis du parer H95 med en Android-mobil. Hodetelefonene støtter nemlig aptX Adaptive, som egentlig ikke er en egen kodek men som ved hjelp av metadata veksler mellom aptX og aptX HD og dessuten aptX LL, ut ifra om hodetelefonene er innenfor mobilens dekningsområde for høyere båndbredde (HD). aptX Adaptive har også innebygd dynamisk Low Latency, som sørger for minst mulig forsinkelse mellom bilde og lyd. Denne funker tydeligvis ikke for meg, for går jeg inn i Samsung Galaxy S10 Lite og velger aptX, så er forsinkelsen mellom bilde og lyd et par hundre millisekunder, nok til å ta meg ut av handlingen. Dette er meget vanlig for trådløse hodetelefoner, jeg skulle ønske jeg kunne få denne videre ned.

God støydemping

Hvor mye støy blokkeres ut? En god del, og nok til det aller meste. Du kan fint ta med deg H95 på flyet og blokkere ut alt annet enn musikkgleden. De utfordrer ikke de overlegne Sony WH-1000XM3 og M4, men du slipper den trykkende følelsen i hodet som er baksiden av Sony-medaljen. Beoplay H95 ligger i klasse med Shure Aonic 50 på støydemping, som betyr at de gjør det de skal – men heller ikke mer.

Har du hatt aktivt støydempende hodetelefoner på ørene før, så vil du ikke få noen overraskelse med Beoplay H95. Den samme lave susingen man kjenner fra andre, og samme mengde støydemping.

Beoplay H95 Black
Mellom øreklokkene og hengslene på Beoplay H95 sitter et hjul med riller, som justerer lydnivå (høyre) og støyprosessering (venstre). Det er meget brukervennlig straks du har vent deg til det. Foto: B&O

Konklusjon

Med Beoplay H95 har Bang & OIufsen tatt den helt ut med et par støydempende hodetelefoner i high-end-klassen. De koster det dobbelte av konkurrentenes beste, som er litt av et statement. Det er for dyrt for de fleste, men så skal da også high-end-produkter skille seg ut. Og det gjør H95.

Byggekvaliteten er upåklagelig, komforten likeså, og det er helt klart at dette er noe helt spesielt. Inntrykket følges opp når musikken kommer på, for makan til oppløst lyd tilhører sjeldenhetene. Naturlig, dynamisk, og også basstonene låter særdeles naturlig. Det er nesten bare å fortsette å fylle inn lovord til evigheten, dette er blant det beste jeg har av noen trådløse hodetelefoner. Vel, bortsett fra at jeg skulle ønske de kunne spille enda litt høyere.

Støydempingen er god, eller rettere sagt midt på treet målt mot de beste konkurrentene i premiumklassen (H95 er alene i high-end-klassen). H95 truer ikke de beste, men er heller ikke noe dårligere enn de fleste konkurrenters toppmodeller. Men så koster da H95 det dobbelte av nærmeste konkurrent, så vi kunne godt ønsket oss av støydempingen fulgte opp der.

For den høye prisen får du en av markedets desidert beste støydempende hodetelefoner. Ikke når vi snakker om selve støydempingen, som er god men ikke best. Men når vi snakker kombinasjonen av lydkvalitet, byggverk og komfort, så trår du definitivt ikke feil her. H95 er noe for seg selv, og så er det jo noe eget i at ikke veldig mange andre har maken.

Verdt prisen? Som med det meste annen high-end så er det heldigvis ikke opp til oss å avgjøre.

Beoplay H95 frequency response
Frekvensrespons. Beoplay H95 (rød graf) er bein og fin, nesten nøytral med unntak av en liten hevelse i bassen og helt øverst i diskantområdet. Mer bass enn den noe slankere Beoplay H9 G3 (grønn graf). Ujevnheter fra 3,5 til 5,5 kHz skyldes antakelig artefakter i måleutstyret (miniDSP E.A.R.S.).
Beoplay H95 noise suppression vs rest
Støydemping med sinussveip. Grønn graf er høyttalerne (B&W S705 S2 Signature). Sony WH-1000XM3 (brun graf) demper best, mens B&O Beoplay H95 (blå) og Shure Aonic 50 (lilla) er omtrent dødt løp. Målt med miniDSP E.A.R.S. målemikrofon og REW programvare.
Beoplay H95 vs rest pink noise suppression
Støydemping, målt med pink noise. Blå graf er høyttalerne (B&W S705 S2 Signature). Sony WH-1000XM3 (grønn graf) demper best, mens B&O Beoplay H95 (mørk rød) og Shure Aonic 50 (lys rød) er omtrent dødt løp. Målt med miniDSP E.A.R.S. målemikrofon og REW programvare.

forfatter

Geir Gråbein Nordby

(f. 1978): Journalist. Gråbein har aldri hatt noen heltidsjobb før Lyd & Bilde. Her har han til gjengjeld vært nesten halvparten av sitt liv, helt siden han i 2001 sendte jobbsøknaden til feil adresse (han ville opprinnelig til et innspillingsstudio ved samme navn). Gråbeins ekspertise er hovedsakelig innenfor hi-fi, hodetelefoner og hjemmekino, men det hender han glimter til med andre kvaliteter.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.
    Hvis du er villig til å gi avkall på Dolby Atmos og DTS:X, finnes det neppe noen bedre lydplanke til prisen, enn Samsung HW-Q66T.
    Det er få lydplanker som klarer å simulere surroundlyd som Sony HT-G700.
    TCL C815 byr på flott bildekvalitet og flust med smarte finesser til en fornuftig pris. Her får du til og med glimrende lyd!
    Endelig en interiørvennlig subwoofer som gir skikkelig fysisk bass! Ja, det koster, men betaler tilbake i form av nydelige basstoner på musikk og heftige basseffekter på film. Fra et slankt format som du kan henge på veggen.
    Denon feirer sin egen 110-års fødselsdag med en forsterker der det er jobbet ekstra med den gode lyden.
    Det er sjelden jeg har blitt forbanna over et produkt. Spesielt et så brukervennlig et som Google Nest Audio.
    TCL Ray-Danz TS9030 benytter smarte akustiske løsninger fremfor avansert DSP, for å simulere surroundlyd.