Sennheisers HDB 630 bygger på Momentum 4, som nå begynner å dra på årene. HDB 630 har adaptiv støydemping, 42 millimeters elementer og en konstruksjon som ligner – men de er altså likevel ingen Momentum 5. De plasserer seg nemlig i et høyere segment, med en lydkvalitet rettet mot kravstore musikkentusiaster og et navn som hinter til HD 600-serien. Batteritiden på 60 timer er den samme som med Momentum 4, fortsatt langt over de fleste konkurrentene.
Når jeg pakker ut HDB 630, slår det meg hvor ordinære de ser ut. De har formspråket til Momentum 4, men det grå stoffet er erstattet med svart kunstskinn. Dette er langt unna den designkjærligheten som preger konkurrenter som Bowers & Wilkins Px7 S3 / Px8 S2 og Focal Bathys. HDB 630 ser industrielle ut i sammenligning, men utstråler samtidig en robusthet som hardføre brukere vil sette pris på.
Komfort på høyt nivå
Komforten er blant det beste jeg har opplevd. Putene er tykkere enn på Momentum 4, og selv med briller sitter de meget behagelig. Vekten har økt litt, kombinert med en litt løsere passform, så disse passer best innendørs eller under rolige spaserturer. Løping etter t-banen er med andre ord ikke favorittaktiviteten. De kan da heller ikke foldes sammen.
Komforten vedvarer over lengre økter, og selv sammenlignet med premium-modeller som B&W Px8 S2, føles HDB 630 enda bedre mot ørene. Jommen tror jeg man må opp til Focal Batys MG for å finne noe som sitter like behagelig.
Adapter inkludert
HDB 630 skiler seg fra Momentum 4 med en medfølgende Bluetooth-adapter (BTD 700). En liten USB-C-dongel som gjør to viktige ting: Den forenkler tilkobling til PC og Mac, og den gir iPhone-brukere tilgang til aptX Adaptive-kvalitet.
For iPhone-brukere er dette gull verdt. Jeg koblet adapteren til min Mac og gjorde A/B-testing mot iPhone. På Alex Warrens Eternity hører jeg mer luft og detaljer i toppen med aptX Adaptive. Men samtidig får jeg mer trøkk i mellomtonen fra iPhone med AAC-kodeken. Totalt sett foretrekker jeg adapteren, med høyere oppløsning og gjennomsiktighet.
En liten irritasjon: Har du stilt hodetelefonene til maks lydnivå på adapteren, kobler tilbake til Bluetooth og deretter til adapteren igjen, er lyden stilt ned et hakk. Det gjør AB-testing litt utfordrende.
DAC-modus med småfeil
Via USB-kabel fungerer HDB 630 som DAC, men støtter kun 48 og 96 kHz, ikke standard 44,1 kHz (CD-kvalitet). Med mobiltelefon løses dette automatisk, men i Roon måtte jeg manuelt konvertere signalet. Vær uansett oppmerksom på at CD-kvalitet ikke avspilles bit-perfect.
Parametrisk EQ i app
En av de viktigste nyhetene i HDB 630 er den parametriske equalizeren i Smart Control Plus-appen. I motsetning til den enklere grafiske EQ-en i tidligere modeller, gir denne mulighet til å finjustere lyden på et helt nytt nivå. Man kan velge nøyaktig hvilke frekvenser man ønsker å justere, samt definere Q-faktoren (frekvensbredden) på hver justering. Synes du det er for avansert, kan du velge vanlig grafisk EQ.
Selv landet jeg bare på en subtil økning med 2 dB ved 1,2 kHz med en bred Q-faktor på omtrent 0,5. Dette fremhever mellomtoneområdet akkurat passe til at vokaler og akustiske instrumenter får den ekstra realismen jeg setter pris på fra min bakgrunn i studiobransjen. Dette frekvensområdet blir ofte nedprioritert i forbrukerelektronikk, men er kritisk for naturlig gjengivelse av stemmer og instrumenter.
Berøringskontroll
HDB 630 har som Momentum 4 intuitive berøringskontroller på høyre øreklokke. Enkelttrykk starter/stopper musikken, mens dobbeltrykk aktiverer omgivelseslyd. Lydnivå justeres med vertikale sveip, og horisontal sveipebevegelse bytter spor. Klyp- og strekkebevegelser regulerer balansen mellom støydemping og omgivelseslyd. Berøring kan deaktiveres om ønskelig.
Imponerende presis lyd
HDB 630 skiller seg tydelig fra Momentum-serien med en varmere lyd, spesielt er den mer avstemt i toppen – hvor Momentum kan oppleves skarpere med fler sibilanter. Også bassen har mer luft og oppløsning i HDB 630, som rett og slett oppleves mer presise.
På Alex Warrens There’s Nothing Left But You er de dype synth-bassene fulle av fysikk, uten å låte pløsete. Pianoet til Alexis Ffrench på Golden klinger vakkert, med både attakk i anslagene og fylde i grunntonene. Et hakk over Momentum 4, spesielt når det kommer til de fineste nyansene i overtonene. Så har Sennheiser klart å få frem flere lag med luft i bassen enn hva B&W Px7 S3 klarer, mens HDB 630 også låter mer balansert i frekvensresponsen.
På Tool’s The Pot fra albumet 10,000 Days viser HDB 630 hvordan de håndterer både vekt og hurtighet i bassområdet. Maynard James Keenans røffe vokal er plassert presist i lydbildet, mens de distinkte basslinjene framstår med autoritet uten å overvelde. Kontrasten mellom de kraftige gitarriffene og perkusjonen kommer tydelig fram, og hodetelefonene formidler låtens energiske rytme og detaljrikdom uten å miste oversikten.
Det er likevel mellomtonen som er hodetelefonenes store styrke. Kate Bushs stemme på Mrs. Bartolozzi strekker seg fra skjøre, lavmælte partier til kraftigere utbrudd. HDB 630 gjengir stemmen hennes med en naturlighet og presisjon som gjør at hvert eneste pust og frasering kommer tydelig fram. Og med det kunststykke å ikke låte skarpt.
Støydemping og talekvalitet
HDB 630 leverer utmerket støydemping som bygger videre på teknologien fra Momentum 4. Den håndterer lavfrekvent støy som motordur og ventilasjonssystemer effektivt, og vindstøy håndteres akseptabelt, men ikke enestående. Men mens Sony fortsatt har en liten fordel i støydempingsavdelingen, knuser Sennheiser dem på lydkvalitet. Og hva spiller et par ekstra desibel støyreduksjon for rolle, hvis lydkvaliteten ikke følger opp? Vindstøyreduksjonen er nå også tilgjengelig i flere innstillinger via appen, noe som gjør den mer fleksibel i ulike utendørsmiljøer.
Talen på digitale samtaler er tydelig og klar i de fleste miljøer, men jeg merker fortsatt noen digitale artefakter når støydempingsalgoritmene jobber hardt i støyende omgivelser – et område der det fortsatt er rom for forbedring i neste generasjon.
Konkurrenter
Sammenlignet med de beste konkurrentene har HDB 630 flere klare fortrinn. I motsetning til Sony WH-1000XM6, som har enda bedre støydemping, byr Sennheiser på en langt mer naturlig og oppløst lydkvalitet med mindre kunstig bassforsterkning. B&W Px8 ser unektelig mer luksuriøse ut og har også strålende lyd, men HDB 630 har enda bedre komfort over lange lytteøkter og et mer nøytralt lydbilde med mer luft i bassen. B&O Beoplay HX mangler HDB 630s avanserte parametriske EQ-muligheter og har generelt et lavere lydnivå og flatere dynamikk. Focal Bathys matcher HDB 630 på lydkvalitet, men til en betydelig høyere pris. Dessuten er batterikapasiteten på 60 timer i en klasse for seg – nesten dobbelt så lang som hos mange konkurrenter.
Konklusjon
Sennheiser HDB 630 er et par trådløse hodetelefoner som tar lydbevisste musikkentusiasters behov på alvor. Den kombinerer glimrende støydemping, fremragende komfort og fabelaktig lydkvalitet i en pakke som legger seg i øvre sjikt for hva trådløse hodetelefoner kan levere. Den medfølgende adapteren sørger dessuten for bedre lyd fra alle enheter.
Selv om klokkene sitter behagelig, er de også litt løse når man går ute med dem. Avspilling av enkelte oppløsninger i DAC-modus er heller ikke helt flytende. Men det er bare småtteri. For den kresne lytteren som vil ha det beste av både hi-fi-lyd og trådløs frihet, er HDB 630 et trygt valg.
