: HiFiMan HE-300 & HE-6

Det var først sist år jeg kom i kontakt med head-fi firmaet HiFiMan for første gang. Jeg holdt på å forberede en test av noen skikkelig bra hodetelefoner (som av forskjellige årsaker aldri kom i mål), og fikk tilbud om å lytte til et par HiFiMan HE-6. Kort sagt var det en enorm overraskelse og den beste hodetelefonen jeg hittil hadde hørt. Vanskelig, tungdrevet og litt merkelig – men jøss hvordan den kunne spille.

Det kunne ikke forbli ubesvart i lengden. Var den virkelig så bra? Så nå har jeg igjen hatt en HE-6 på besøk: HiFiMans dyreste on-ear hodetelefon til 8.000 kroner, og den hadde selskap av firmaets billigste, HE-300 til knappe 2.000 kroner.

USA-Kina
HiFiMan ble grunnlagt i 2006 av Dr. Fang Bian i New York. Man produserer hodetelefoner, bærbare musikkspillere, DAC-er med mer. I dag har man to fabrikker og en R&D avdeling i Kina, mens hovedkontoret fortsatt ligger i New York.

Det spesielle med deres hodetelefoner er at de er utstyrt med planelement, i dette tilfellet en type magnetostater. Hvis vi da ser bort fra den nye HE-300, som er deres første on-ear hodetelefon med mer konvensjonelle elementer. Alle hodetelefonene har samme klokker, bøyle og alt rundt om kring, det er bare elementene – og i tilfellet HE-6 også kabelen – som er forskjellen. Det betyr ikke at hodetelefonene låter likt, men det betyr at selv de billigere hodetelefonene drar fordel av en god grunnkonstruksjon som benyttes i high-end. Det gjør at hodetelefonene kan produseres billigere da det er samme fysiske grunnkonstruksjon, men for den som skal selge dem kan det kanskje være et problem at de eksteriørmessig ikke skiller seg fra hverandre ved annet enn finishen. Man må lytte for å fange opp forskjellene. De blir til og med levert i samme lekre type eske.

Man kan også bytte kabel, den skrus på begge klokkene via noen litt irriterende gjenger, og det ligger i luften at det må dras til innimellom for at det ikke skal bli dårlig kontakt. Jeg er ikke sikker på at dette er den aller beste løsningen.

Burson Conductor
Denne gangen hadde jeg også tilgang til en ekstra hodetelefonforsterker med (enda) bedre renommé enn mine vanlige. I dette tilfellet var det en Burson Conductor, en merkelig fremtoning som i tillegg til å være en utmerket hodetelefonforsterker også kan agere som en enkel forforsterker – og som dessuten er en DAC. Jeg er ikke helt sikker på om jeg helt forstår finessen med dette Kinderegget, om det ikke er at man nesten bare lytter via hodetelefoner, men en gang i blant kanskje vil lytte litt på høyttalere.

Hodetelefonforsterkeren er imidlertid ypperlig, og dessuten er den utstyrt med tre forskjellige valgbare gain for hodetelefonutgangen. Det kommer vi tilbake til. Den koster for øvrig 17.900 kr.

HE-300
HE-300 er som tidligere sagt helt lik sin fire ganger dyrere kamerat utseendemessig. Den har samme spesielt utmerkede passform – til tross for at det er en ganske tung hodetelefon – men den låter ikke likt. Den bygger i grunnen på HE-400, men er som sagt firmaets eneste hodetelefon med dynamiske elementer. I dette tilfellet er de på 50 mm. Følsomheten havner på 93 dB.

HE-300 har en godt balansert lyd med stor pondus og kraft. Det er litt som om den har en hi-fi-aktig polert versjon av den tunge kroppen som vi finner hos til eksempel Motörheads hodetelefoner, men her får du dessuten både diskant og mellomregister som harmoniserer med det.

HE-300 er ikke noe problem å drive for stort sett hvilken hodetelefonforsterker som helst, eller en musikkspiller med hodetelefonuttak.

Og her kommer et lite tips: prøv å lytte med HE-300 direkte i din iPhone, helst naturligvis med musikkfiler som ikke er komprimert i stykker, og du oppdager at din iPhone faktisk er en aldeles utmerket musikkspiller. Jeg oppdaget plutselig at jeg befant meg selv i den latterlige situasjonen å sitte i en helt stille leilighet en sen kveld og synge av full hals. Jeg lurer på hva naboene egentlig tenkte…

Meget musikkfremmende med andre ord. Sammenligner vi med den prismessig bare anelsen dyrere B&W P5 har HE-300 (meget) grovt sagt litt mer kropp og anelsen mindre detaljer. En hodetelefon å trives med, og som er meget verdt prisen.

HE-6
Denne hodetelefonen hadde jeg som sagt gjort meg kjent med tidligere og blitt virkelig overrasket over. Den ser altså ut som sine brødre, men har helt svarte klokker. Den har også en egen flettet OCC kobberkabel med en XLR-kontakt i enden. Til vanlige hodetelefonforsterkere kobler man bare inn en XLR-skjøteledning med en hodetelefonjack i enden.

At XLR-kontakten finnes gjør at man kan koble den direkte i forsterkere tiltenkt for eksempel å drive en annen av markedets klassiske, spesielt tungdrevne hodetelefoner, AKG K-1000. For HE-6 har en følsomhet på bare 83,5 dB, noe som krever at den skal ha en reell forsterkning for å låte. På bakgrunn av det kan man også kjøpe en HE-boks, som gjør at du kan koble den på høyttalerutgangen på din vanlige forsterker.

Burson har som sagt tre ulike gain på utgangen. Da kunne man ha forventet at HE-6 skulle låte best med mest gain, men det er ikke tilfellet. Her blir lyden hard og litt utrivelig samtidig som s-lyden iblant direkte skjærer i ørene. Jeg er tilbøyelig til å tro at Burson er skurken her, for kjører man på mellomgain kommer den gjengivelsen som jeg kan huske fra forrige gang.

HE-6 gir deg en intensiv nærkontakt til musikken. Du hører detaljer som jeg aldri har hørt med andre hodetelefoner, Jo, du hører dem kanskje til en viss del, men akkurat som på et par riktig, riktig bra høyttalere får liksom alle bittesmå detaljer et eget liv, eget kjøtt og blod, og kan dermed bidra til helheten på en måte som skaper naturlighet og virkelighet i det du hører. Jeg har sagt det flere ganger før – om du ikke får lov å oppdage det tror du ikke at det finnes. Det er her lyden går fra bra til overveldende.

Samtidig er det en ”vanskelig” hodetelefon. Den krever virkelig sin forsterker, og samtidig kan den avsløre så mye at det nesten tar overhånd i blant. Nå hadde jeg ikke tilgang til flere kabler med de spesielle kontaktene til hodetelefonens klokker, men her hadde det vært hyggelig å kunne fått leke litt. Jeg er ikke i tvil om at man skulle kunne finne en helt makeløs kombinasjon av forsterkere og kabel til HE-6.

Sist gang hadde jeg samtidig også en av de største konkurrentene, Audeze LCD2 hjemme. Omtrent samme pris, litt enklere å bruke og kanskje også litt enklere å leve med på kort sikt. Jeg holder fortsatt gjengivelsen fra HE-6 et knepp høyere, selv om jeg lett hadde levd lykkelig med en Audeze. Veldig lett. Men HE-6 har en ekstra nærhet til musikken som jeg ikke har opplevd tidligere fra en hodetelefon, man suges bara rett inn.

Konklusjon
HiFiMan viser med både sin billigste – HE-300 og sin dyreste HE-6 – hodetelefon at man hører hjemme blant de ledende hodetelefonprodusenter hva angår lyden man får ut. På hver sin måte byr de begge på en høykvalitets gjengivelse, og de er dessuten bekvemme å bruke. Og HE-6 er fortsatt den beste hodetelefon jeg har hørt. Jeg venter med spenning på hvor bra det kommer til å låte når den blir overtruffet.