TEST: HiFiMAN HE-1000se

Det rene vanvidd – men fy, så deilig!

Om du bare én gang i livet skal slippe løs galskapen og ryke på et par svindyre hodetelefoner som sender deg til drømmeland og din formue til fortiden, hvorfor ikke la den gangen være nå?

Hifiman HE1000se
Karakter
HiFiMAN HE-1000se

Lyd & Bilde mener

Fantastisk oppløsning, hurtighet og fysikk. En drøm å lytte til.
Litt knirking og piping i leddene. Hva med kulelager? Må matches med riktig forsterker.
  • Type: Åpen, over øret
  • Prinsipp: Planmagnetisk
  • Sammenleggbare: Nei
  • Mikrofon / fjernkontroll: Nei / nei
  • Kabler: 3,5 mm (1,5 m), 6,35 mm (3 m), XLR (3 m)
  • Elementer: ca 60 x 100 mm
  • Impedans / følsomhet: 35 ohm / 96 dB
  • Frekvensrespons: 8-65.000 hz
  • Vekt: 440 gram (uten kabel)
  • Farge: Aluminium med detaljer i tre, svarte skinnputer
  • Web: duet.no
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 38990 kr

«Jeg våkner og roper etter mer drøm.» Ordene skrev William Shakespeare i Stormen, men de kan også brukes til å beskrive følelsen jeg får hver gang jeg tar av meg HiFiMAN HE-1000se. Et par vanedannende hodetelefoner, som appellerer mer til følelsene enn fornuften. Det gjelder også den økonomiske fornuften, som må ta baksetet når disse hodetelefonene dukker opp på radaren…

Les også Kanskje verdens beste, og koster deretter Nå vet jeg hvordan det er å ha et helt univers presset inn mellom ørene.
60 x 100 mm høyttalermembraner er ikke småtteri. Det er imidlertid tykkelsen, som er på nanometerskalaen. Foto: HiFiMAN

I den grad folk synes det er tullete å bruke mye penger på et hi-fi-anlegg, prøv å fortelle dem at du har svidd av 40.000 kroner på et par hodetelefoner! Er du heldig, rister de bare på hodet. I verste fall risikerer du å bli skjelt ut av dine nærmeste venner for å ha «kastet bort pengene på fjolleri.» Dyre hodetelefoner er nemlig ikke så mye et statussymbol, som det er en søknad om innleggelse på psykiatrisk avdeling.

På den annen side er det jo deilig å vite at man tar et helt ærlig valg, bare for seg selv. Man kan godt argumentere for at musikk har dokumentert smertestillende effekt og til og med kan behandle depresjon. Men hvem prøver vi å lure. Her snakker vi om å sette et hi-fi-skudd rett i ørene, i jakten på å stille hungeren etter lydopplevelser. For når du først har fått smaken av ekte high-end, er det ingen vei tilbake.

Foto: HiFiMAN

Arv og miljø

Hvilket bringer oss til galskapen jeg nå har tredd over ørene. Et par svindyre hodetelefoner fra kinesiske HiFiMAN. Nærmere bestemt HE-1000se, den tredje og hittil siste inkarnasjonen av HE-1000. Originalmodellen overtok jobben som fanebærer etter den nå legendariske HE-6, introdusert i 2010. Som var like fantastisk som den var tungdreven. Den var nesten umulig å drive; med drøyt 80 dB følsomhet og 50 ohm impedans må HE-6 nesten drives direkte fra høyttalerterminalene på en 50-watts integrert forsterker. På sitt beste låt den fantastisk, med et bassfundament som gjør de fleste andre hodetelefonprodusenter grønne av misunnelse. Men like fullt svært upraktisk.

Man innså vel det var for drøyt, for HE-6 ble erstattet i 2015 av HE-1000 (nylig er 6-er’n reintrodusert i ny versjon, men det får bli en annen historie). Langt enklere å drive, men også disse krevde en hodetelefonforsterker av det kraftige slaget – gjerne av den analytiske typen – for å få frem attakket. Et annet problem var at de var tunge (480 g), og slettes ikke alle likte komforten. Som banet vei for HE-1000V2 allerede året etter. Med tykkere, mer komfortable puter og lavere vekt. Lydmessig var den veldig lik forgjengeren, som mange syntes låt litt tregt og mørkt. Selv om det har mye med forsterkermatching å gjøre, kommer man ikke bort fra at HE-1000 og 1000v2 er krevende saker.

Hifiman HE1000se graabein
HiFiMAN HE-1000se er svære greier. Foto: Geir Gråbein Nordby, L&B

Nå er altså SE-utgaven her. Den erstatter ikke V2, som fortsatt er i salg. I stedet er HE-1000se en mer lettdreven variant, med høyere følsomhet for å lettere kunne drives av enklere forsterkere. Og der hvor V2 gir en overstadig varm lyd med feil forsterker, skal SE oppføre seg kjappere og mer nøytralt med et større utvalg forsterkere.

Planmagneter

HiFiMAN spesialiserer seg på planmagnetiske hodetelefoner, fremfor tradisjonelle dynamiske. Som elektrostater har planmagneter et tynt ark av vibrerende plastfilm som henger mellom to metallplater. Forskjellen er at mens elektrostater sender strøm gjennom disse, er de magnetiske her. Fordelen ovenfor elektrostater er at de ikke krever ekstern strøm og dermed fungerer med en vanlig hodetelefonutgang. Og at planmagnetene er rimeligere, omtrent på linje med de beste dynamiske elementene.

Det vil si, de kan være rimeligere. Men det er som med alle teknologier: skal du ha det beste ut av dem, så koster det både blod, svette og tårer. Og penger.

Kablene festes til hodetelefonene med 3,5 mm plugger, som gjør det relativt enkelt å handle fra tredjepart. Foto: HiFiMAN

Stor, supertynn membran

Membranen på HE-1000se dekker nesten hele øreklokka, som er stor. Vi snakker 60 x 100 mm, mye større enn i en tilsvarende dynamisk hodetelefon. Den er derimot tynnere. Mye tynnere. Den er en film, bare noen nanometer tykk, og er selve nøkkelen til lydkvaliteten i hodetelefonene. I tillegg er magnetene lagt ut slik at de er mest mulig transparent, med lite turbulens og det hevdes at interferensmønsteret som dannes av vanlige planmagneter, idet lydbølgene går gjennom magnetene, er borte her.

Øreklokkene er store, og omslutter hele øret. Putene er dessuten meget komfortable, som sammen med hodebåndet i lær gjør at vekten på 440 gram ikke kjennes tungt.

Det behagelige hodebåndet er med på å bidra til at 440 gram ikke kjennes tungt ut. Foto: HiFiMAN

Ulike kabler

Det følger med tre kabler i esken, som festes til hodetelefonene med 3,5 mm termineringer. En 3,5 mm, en 6,35 mm og til slutt en balansert 4-pins XLR. De gjennomsiktige strømpene gjør at kablene ser brune ut, og det er greit. Men det som plager meg litt, er at de ikke så lett kan kveiles sammen når man skal legge dem bort. De er ganske insisterende på å holde seg i en ukveilet. Det er riktignok en fordel med tanke på kabelkluss, men konsistensen på dem er for min del smått irriterende.

Knirkende hodebøyle

En annen ting som irriterer meg litt er at det knirker smått i hodebøylen når man svinger på øreklokkene, og det piper i metalleddene. Her kunne HiFiMAN godt spandert på seg kulelager i hengslene. Bortsett fra det virker konstruksjonen solid og fin.

De gjennomsiktige kabelstrømpene ser eksklusive nok ut, men de er ikke spesielt kveilbare. Foto: HiFiMAN

Utstrakt og fysisk bass

Hva slags musikkopplevelse får man så av 40.000 kroner. Ikke småtteri. Med en vanlig ubalansert kabel ut fra hodetelefonforsterkeren Auralic Taurus som mottar musikksignalet balansert fra digitalkonverteren Hegel HD30, legger jeg merke til den perfekt avstemte bassen. Den er utstrakt, og gir et superb fundament til kontrabass er og tubaer, og den har dessuten skikkelig dynamikk og gjør at basstromma smeller hardt og fysisk. Til sammenligning er den rimeligere – men likevel knallgode – referansen Sennheiser HD 800 S slankere og mindre engasjerende i bassområdet.

Lydbildet er større enn med HD 800 S, men uten det samme overblikket over det enkelte instruments plassering. Det er litt mer diffust, men gud bedre for et engasjerende lydbilde.

Aluminium med detaljer i tre matcher fint med svarte hodeputer. Foto: HiFiMAN

Flygelet til Maurizio Pollini på hans tolkning av Chopins Nokturne i F moll klinger stort ut, og jeg føler meg omringet av tonestrukturer. Det er stor kontrast mellom svake og sterkere anslag, og rommet føles langt større enn med de fleste andre hodetelefoner jeg har hørt.

Men med ubalanserte kabler føler jeg at tonene fra tangentene blør smått inn i hverandre. Lydbildet kunne godt vært bedre fokusert, med tonene bedre atskilt. Det er her den balanserte 4-pins XLR-kabelen kommer inn.

Balansert kabel

Med balansert tilkobling til Auralic Taurus blir det et helt annet fokus på lyden. Tonene fra flygelet separeres i større grad, bakgrunnen føles svartere slik at tonene virkelig smeller ut. Nyansene fra de svakeste tangentanslagene kommer bedre frem, og vi er nå nesten i drømmeklasse. Nesten.

For selv om Taurus fikser biffen 90 prosent, så sitter jeg og tenker at det må være mulig å få dette til å låte enda bedre. Spesielt når jeg spiller høyt med pop og hiphop blir det noe grovkornet i toppen. Som med den aggressive rap-en Cry av Ashnikko med nynning av Grimes i overgangene. Kantslaget på skarptromma blir litt vel krast, og det er som om det går i kompresjon i diskantområdet.

Foto: HiFiMAN

Forsterkerbytte: Lyden av en drøm

Igjen finnes det en løsning. Ved å skifte ut HD30/Taurus-riggen til Sennheiser HDV 820 skjer det ganske store saker. Det åpner seg mer i toppen, lyden blir enda renere, og endelig blir lydbildet også bedre fokusert. Vi er nå på et nivå som best beskrives som sterkt vanedannende.

Bassrytmene i Röyksopps Oblique Thrills (Lost Tapes) er dype, samtidig som tonestrukturene er fantastisk veldefinert. Lydlandskapet med synther som flyter rundt, de krispe og luftige cymbalene som svever i toppen av frekvensområdet, og med perkusjon så ryddig og stram. Det er rett og slett glimrende levert.

Og best av alt er at det ikke blir analytisk og kjedelig, selv om Sennheiser-forsterkeren kan oppfattes slik med feil hodetelefoner (for eksempel foretrekker jeg Taurus enn HDV 820 på Sennheisers egne HD 800 S). Sammen med HE-1000se blir det bra partyfaktor med komprimert pop, som The Sounds’ Safe and Sound. Jeg kan dra opp lyden så høyt jeg gidder, uten at det låter anstrengt.

Foto: HiFiMAN

Konkurrenter

Så er spørsmålet: Skal du kjøpe HE-1000se? Hvis du ønsker den aller beste lyden, så kanskje. Man kan riktignok spille enda høyere med dynamiske hodetelefoner som Sennheiser HD 800 S og Audio-Technica ADX5000, og du får enda mer laserslipt presisjon på stereoperspektivet, om man kan bruke det ordet på hodetelefoner. Du kommer også langt billigere unna. Men den fjærlette diskantgjengivelsen og det gigantiske rommet plasserer HE-1000se i en annen klasse likevel. Dessuten er bassen større og mer fysisk. Og hodetelefonene er krispere, kjappere og mer detaljert enn andre planmagnetiske hodetelefoner jeg har hørt, noe som inkluderer HE-1000v2 og dessuten Dan Clark Voce.

Stax SR-009s er de beste hodetelefonene journalisten har hørt. Foto: Geir Gråbein Nordby

HE-1000se er mer vanedannende enn Focal Utopia og stiller seg i klasse med elektrostater, som Stax SR-009s. Stax-ene har enda mer lydmagi i seg, men de koster også enda mer. Sammen med en passende elektrostatforsterker ser du plutselig raskt på 100.000 kroner. Det er spinnvilt! Da er planmagnetene enklere å hanskes med, og du kan komme langt med en forsterker til 10.000 kroner, selv om du nok bør vurdere å doble det. Men så er du heller ikke låst til akkurat den forsterkeren som du er med elektrostater. HE-1000se kan jo drives av det meste. Har du halvkjip forsterker eller en hvilken som helst hodetelefonutgang på jobbkontoret er det ingenting som hindrer deg fra å bruke hodetelefonene der. Så kan du nyte virkelig fantastisk lyd hjemme på fritiden med din egen favorittforsterker.

KonklusjonHvis du skal ha den beste lydopplevelsen og ikke trenger å dele den med andre, så kan du vurdere å koste på deg et par griseheftige hodetelefoner, som HiFiMAN HE-1000se. At folk tror du er gal, får bli deres egen sak, når du ler hele veien til hi-fi-asylet!

Med disse hodetelefonene blir du sittende timevis i strekk, fenget av nye detaljer du ikke har hørt før. Lydbildet er enormt, klokkeklart og med en hurtighet som du bare får med planmagneter eller elektrostater. Lydmagien er et faktum.

Det er mer luft og detaljer enn med andre planmagnetiske vi har hørt, inkludert de to andre HE-1000-versjonene. Og SE er mer tilgivende på forsterker, selv om heller ikke disse er ukritiske.

Dette er rett og slett noe av det mest vanedannende du kan ha på hodet. Og selv om noen konkurrenter er bedre på enkelte ting, så er det totale inntrykket tett på fullkomment.

Så får vi tilgi dem for litt knirking og piping i metallhengslene.

HiFiMAN HE-1000se (svart graf), målt med miniDSP EARS målerigg og REW programvare. Frekvensrespons korrigert for hva miniDSP mener er subjektivt lineært. Sammenlignet med Stax SR-009s (lilla) og Sennheiser HD 800 S (rød). Målingene er separert visuelt, og betyr ikke at øverste graf er mer følsom. Frekvensresponsen til HE-1000se er jevnere enn begge de to andre, og spesielt bassen er imponerende lineær. Duppen rundt 3,5 kHz er en artefakt i måleriggen, ellers ser det ganske pent ut også oppover. En forsterkning ved 6,5 kHz fremhever detaljer men trenger en forsterker med lite forvrengning for ikke å låte skarpt.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Lyd & Bilde,
se våre abonnementstilbud her .
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
forfatter

Geir Gråbein Nordby

(f. 1978): Journalist. Gråbein har aldri hatt noen heltidsjobb før Lyd & Bilde. Her har han til gjengjeld vært nesten halvparten av sitt liv, helt siden han i 2001 sendte jobbsøknaden til feil adresse (han ville opprinnelig til et innspillingsstudio ved samme navn). Gråbeins ekspertise er hovedsakelig innenfor hi-fi, hodetelefoner og hjemmekino, men det hender han glimter til med andre kvaliteter.
2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

  1. Må vel begynne å legge av en slant i ny og ned i det «stille» hehe nei dama har gitar i samme prisklasse,men jeg vil ikke spare på en forsterker (10Lax)når det kanskje beste efter dine ører mister er Sennheiser’n. En venn har en til ca 60Lax samme merke med forsterker også laget av HiFiMAN må prøvelytte dette gitt!!!Seriøst bestemt meg da min leilighet på 13x3mbred. og så ender med vinkel på 3x6m,stue i enden da for og si det sånn,Vanskelig og få til knallgod lyd med valma tak på begge sider innvendig selvfølgelig, eco vanskelig fra før lissom.nei det blir dyrt i hodetelefoner istedenfor stereo annlegg!!! Tusen hjertelig takk for testen disse visste jeg ikke om gitt. Så da må jeg innover fra Drammen og lytte i hovedstaden.Takk guttær for fantastisk Blad/nett og jobb dere faktisk gjør.Takk.

    Les også

    Xperia 5 II er ikke bare like bra som Xperia 1 II, den er i flere tilfeller bedre!
    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.
    Hvis du er villig til å gi avkall på Dolby Atmos og DTS:X, finnes det neppe noen bedre lydplanke til prisen, enn Samsung HW-Q66T.
    Det er få lydplanker som klarer å simulere surroundlyd som Sony HT-G700.
    TCL C815 byr på flott bildekvalitet og flust med smarte finesser til en fornuftig pris. Her får du til og med glimrende lyd!
    Endelig en interiørvennlig subwoofer som gir skikkelig fysisk bass! Ja, det koster, men betaler tilbake i form av nydelige basstoner på musikk og heftige basseffekter på film. Fra et slankt format som du kan henge på veggen.
    Denon feirer sin egen 110-års fødselsdag med en forsterker der det er jobbet ekstra med den gode lyden.
    Det er sjelden jeg har blitt forbanna over et produkt. Spesielt et så brukervennlig et som Google Nest Audio.