TEST: Google Pixel Buds 2a

Google er noe mer enn verdens mest populære Internett Browser. De lager også programvare, inkludert øreproppene Pixel Buds. Etter å ha imponert oss med Pixel Buds Pro 2 i fjor, tar de nå den samme motoren – Tensor A1-chippen – og de fleste av funksjonene, og putter dem inn i en billigere innpakning.

Google Pixel Buds 2a ligner ved første øyekast Pro-modellen på en prikk. Et nærmere ettersyn avslører bittesmå forskjeller i materialer og mål. Pixel Buds 2a er litt større, men samtidig lettere og mer plastaktig.

Formen er imidlertid beholdt, og det samme er stabilisatorfinnen i silikongummi, som Google kaller twist-to-adjust. Etuiet er også litt lettere og dessuten litt kortere. Men man må ha de to modellene ved siden av hverandre for å oppdage det.

IP54-sertifiseringen på selve proppene er identisk med Pro-modellen, så de tåler en løpetur i regnvær eller en uventet regnbyge.

Usynlig på den gode måten

Noen ørepropper er så intimt sammenkoblet med styrings-appen at man nesten ikke kan spille musikk uten. Pixel Buds-appen er det motsatte. Den installeres automatisk (på Pixel-telefoner) og er deretter nesten usynlig – i en grad hvor man må lete på mobilen for å finne den.

Og det er faktisk synd, for den er umerket og inneholder nyttige funksjoner. Inkludert en fem bånds-equalizer og hørselsmonitor som registrerer hvor høyt det spilles – og hvor lenge – for å forebygge hørselskader.

Appen gir også adgang til Find Hub, som avslører hvor på kartet øreproppene sist er sett (men ikke nødvendigvis under hvilken sofapute) og oppsett av den nye Gemini-assistenten.

Pro-lyd på kreditt?

På papiret ser konfigurasjonen identisk ut: Både Pixel Buds Pro 2 og Pixel Buds 2a bruker en 11 mm driver. Google sier ikke noe om det blir brukt samme elektronikk og driver. Men den aktive støyreduksjonen (ANC) fungerer på en litt annen (og billigere) måte enn i Pro-utgaven.

Da det er viktigere å bruke ord som kan varemerkebeskyttes, enn å forklare teknologien, kaller Google det henholdsvis Silent Seal 1.5 og Silent Seal 2.0. Men en av forskjellene er at Pixel Buds 2a bare har to mikrofoner per kapsel, mens Pro-utgaven har tre.

Nesten like god lyd

Om årsaken er konstruksjonen av ANC-systemet eller forskjellig elektronikk, låter Google Pixel Buds 2a bra – men ikke like bra som Pro-modellen.

Lyden er ganske balansert og behagelig, og bassen er forholdsvis fast og ren for en ørepropp. Og er det ikke som du ønsker, kan det endres med equalizeren.

Skifter man til Pixel Buds Pro 2, blir lyden litt renere og bassen får litt mer trøkk. Men det er ikke årsaken til å velge den ene fremfor den andre. Og begge låter fint til sin respektive pris. Ingen av dem er entusiastmodeller, men praktiske ørepropper til å sette lydspor på transport, jobb og trening i støyende omgivelser.

En forklaring på lydforskjellen kan være sensorene. Pro 2 har tre mikrofoner og et stemmeakselerometer per propp. 2a-modellen nøyer seg med to mikrofoner. Selv om begge har Tensor A1-chippen, betyr det at Pro-modellens prosessor rett og slett får bedre data å jobbe med.

Låter best med ANC

Det er første gang A-serien har ANC, og det kler den lukkede designen. Akkurat som Pro 2-modellen er helhetsinntrykket faktisk bedre med ANC koblet til.

Støyreduksjonen er ikke fullt så effektiv som på Pro-modellen. Men effektiv nok til en togtur. På en gåtur langs en trafikkert vei blir støyen redusert til en litt spiss susing, da de dype frekvensene fjernes effektivt, mens de høye tonene lekker gjennom.

Google Pixel Pro 2 har den beste omgivelseslyden jeg har opplevd. Så god at man nesten kan glemme at man har proppene i ørene. Det skjer ikke med Pixel Buds 2a, men omgivelseslyden er fortsatt helt fin til en samtale med kollegene. Som man for øvrig selv må velge, da 2a-modellen ikke har automatisk registrering av samtaler.

Forskjellen ligger i detaljen

I det store og hele er det på betjeningen og de små ekstra finessene man opplever forskjellen på Google Pixel 2a og den dyrere Pro-modellen. Hvor man på Pro-modellen kan justere lydstyrken ved å stryke fingeren på proppen, må 2a-eiere nøye seg med å slå funksjoner av og på med et trykk. Men man kan med et trykk tilkalle Gemini og be den om å skru ned lyden. Noe som tar tre ganger lengre tid enn å finne mobilen i lommen og gjøre det derfra.

En annen finesse som er tatt bort på økonomimodellen, er trådløs lading av etuiet. Her må man nøye seg med USB-C. Batteritiden er også kortere enn på Pro-versjonen.

På plussiden teller det at batteriet i ladeetuiet er utskiftbart. Her har Google gått et skritt videre for bæredyktigheten. Akkurat som de også gjorde på årets Pixel Watch 4, som også er den første i sin serie med utskiftbart batteri.

Google Pixel Buds 2a har – selvfølgelig – romlig lyd. Men funksjonen er bare beregnet til filmlyd i surround, og den virker bare med Googles egne Pixel-telefoner.

Headtracking, der lyden blir stående i rommet foran lytteren selv om man snur på hodet, får man ikke på Pixel Buds 2a.

Konkurrenter

Til denne prisen er fienden ikke lenger de dyre modellene fra Sony og Sennheiser. Fienden er Nothing Ear (3), JBL Live Buds 3 og ikke minst Googles egen Pixel Buds Pro 2, som ofte kan finnes til nedsatt pris som bare er få hundre kroner over økonomimodellen.

Konklusjon

Google har med Pixel Buds 2a skapt en sett lommebokvennlige ørepropper som gir 90 prosent av Pro-opplevelsen til en markant lavere pris. Med Tensor A1-chippen og ANC er de ikke lenger «bare» et par enkle propper, men en fullblods smart-enhet. Og integrasjonen med Gemini og de andre Pixel-enhetene er et viktig salgsargument. Hvis man kan leve uten trådløs lading, headtracking og touch-regulering av lydstyrke, er det vanskelig å argumentere imot.