TEST: DALI IO-6

Det var en overraskelse – om enn ikke verdens største – da Dali lanserte to hodetelefoner på årets IFA-messe i Berlin i september. Overraskende fordi produsenten ellers kun er kjent for sine høyttalere. Men likevel ikke så sjokkerende, siden hodetelefoner er et marked som bare fortsetter å vokse.

Det dreier seg om hodetelefonene IO-4 og IO-6, som er like, bortsett fra at IO-6 som vi tester her, er utstyrt med elektronisk støyredusering (ANC).

Med IO-6 har Dali meldt seg inn i den pågående toppkampen på markedet for støyreduserende luksushodetelefoner. IO-6 føles og ser like eksklusive ut som prislappen. Øreklokkene er store og runde, og øreputene er av memoryskum og foret med kunstlær. Bøylen som holder dem fast, er av aluminium, og den mekaniske delen virker solid. Bang & Olufsen H9 er fortsatt litt mer luksuriøs, men vi er i samme gate – og Bose, Sony og de andre luksusstøydempende når ikke helt opp dit.

Med og uten kabel

IO-6 er først og fremst beregnet til trådløs bruk via Bluetooth, men man kan også lytte kablet via USB samt «analogt» med standard 3,5 minijack-kabel. «Analogt» i anførselstegn da signalet konverteres i hodetelefonen, og derfra behandles digitalt. Man kan også lytte helt passivt analogt ved å slå av hodetelefonen. Det samme gjelder hvis batteriet går tomt (etter 30 timer). I så fall blir det selvfølgelig uten ANC og DSP-korreksjon. IO-6 støtter de «hi-fi-vennlige» kodekene AAC, aptX og aptX HD.

Dali IO-6 kan Bluetooth-pares med opptil fire enheter av gangen, og de vil da prøve å koble seg til den sist brukte enheten først, og derfra jobbe seg nedover listen.

Som alle andre nyere ANC-hodetelefoner har IO-6 en «transparency mode», hvor signalet fra omgivelsene ledes gjennom slik at man kan følge med på hva kollegene sier når de tror at man sitter i sin egen verden. De mangler til gjengjeld muligheten for å variere mengden av støyreduksjon, som flertallet av konkurrentene tilbyr. App-styring må man også se langt etter.

IO-6 henvender seg tydeligvis til de som ikke bruker tid på å skifte lydprofiler og rote med equalizer-innstillinger. Som Dali selv formulerer det: «Hodetelefoner er i bunn og grunn høyttalere som er plassert på hver sin side av hodet».

Ingen touch-styring

Dali har også gått mot trenden med touch-styring. Det kan ikke umiddelbart ses på designen, for knappene er gjemt bak panelene på høyre øreklokke. Men det betyr at man tydelig kan merke i fingrene om man trykker eller ikke. Hva som er best, er en smakssak, men jeg synes det er behagelig å unngå febrilsk famling etter den korrekte fingerbevegelsen mens jeg i forsøket ufrivillig skifter melodi, skrur ned volumet eller slår av støyreduksjonen.

Lydkvaliteten

Dali IO-6 er av de reneste og mest uforvrengte trådløse hodetelefoner jeg har hørt. Det kan kanskje henge sammen med driverne, som er produsert av Dali selv, og bygget opp som høyttalerenheter – med membraner i langfibret papir og med kantoppheng. Det er også ifølge Dali-direktør Lars Worre lagt ned ekstra arbeid for å gi enhetene et godt «kabinett» å jobbe i.

Og det låter til å ha lykkes. De fleste lukkede hodetelefoner kan gjengi ganske dyp bass, men bassen fra IO-6 er mer dynamisk enn de fleste. Trommer låter som trommer, med smekk fra trommeskinnet, etterfulgt av et basstrykk.

Dali IO-6 er herlig fri for «sound» eller «lydsignatur». Det er verken for lite eller for mye bunn (så hvis du liker klubblyd, må du lytte et annet sted).

Det er også lett å høre forskjell på et godt og et mindre godt opptak. Eller på instrumentene midt inne i en velkjent melodi. Og plutselig finner man seg selv lyttende til Peter Gabriels tamburinspill på liveutgaven av Supper’s Ready eller Ray Manzareks marxophone-spill på Doors utgave av Alabama Song. To låter jeg ikke vil anbefale til testbruk, men som likevel viser seg å romme uoppdagede detaljer.

Elektronisk støyreduksjon har alltid sin pris, da noe av musikksignalet uunngåelig ryker med på kjøpet når støyen fra omgivelsene barberes bort. Men på Dali IO-6 er denne prisen svært beskjeden. Dynamikken blir litt mindre imponerende når ANC slås på, og rommet rundt stemmer blir litt avdempet. Men siden det skjer med et høyt kvalitetsnivå, er bunnlinjen fortsatt en lyd som er friere og renere enn andre virkelig gode ANC-hodetelefoner.

Konklusjon

IO-6 er Dalis debut på hodetelefonmarkedet, og de har her bevist at de makter å overføre erfaringene fra sine egne høyttalerenheter til det mindre formatet. Det mangler riktig nok en lekker livsstils-app til mobilen, og det er kun en ANC-innstilling. Men hvorfor gjøre det unødvendig komplisert når det allerede virker perfekt? Støyreduksjonen er ikke like effektiv i mellomtonen som Sonys, men det er tilstrekkelig, og påvirkningen av lyden er mer skånsom. Det sterkeste kortet hos IO-6 er og blir lydkvaliteten, som er den beste jeg har hørt hittil på et par ANC-hodetelefoner. Dette, sammen med en byggekvalitet som matches av få, gjør den til et svært godt alternativ i luksusklassen.