Search
Generic filters

TEST: Seks prisgunstige Bluetooth-hodetelefoner

Trådløs vellyd i mellomklassen

Er du på jakt etter nye hodetelefoner, viser vår test at det absolutt lønner seg å legge til noen ekstra hundrelapper.

Så sent som i oktoberutgaven så vi nærmere på hodetelefoner i det vi anser å være budsjettklassen. Det vil si omkring en tusenlapp. Går man lenger ned enn det, og vil ha bekvemmeligheten av trådløs lyd, må man ofre vel mye. Så langt synes vi ikke at man skal gå. Derimot kan det være interessant å se hvor stor forskjellen blir om man legger på en femhundrelapp, eller til og med en tusenlapp. Er det verdt å vente en måned med innkjøpet, eller hoppe over et par besøk på McDonalds?

(Foto: Produsenten)

Det er nok ingen som blir overrasket når vi svarer at det absolutt kan være verdt pengene. Naturligvis kan det være klokt å holde på pengene om barna skal bruke hodetelefonene, og man regner med at de blir mistet eller tråkket på. Men om man lytter mye på musikk, og selv bruker hodetelefonene daglig, blir kostnaden per gang ubetydelig. For pengene får man finesser som gjør dem artigere å bruke, en byggekvalitet som gjør at de holder bedre, og naturligvis bedre lyd.

Byggekvaliteten er naturligvis viktig for denne typen av hodetelefoner, da de er ment for å brukes på farten. De vil bli puttet ned i vesker. Håndteringen er også viktig, da ingen ønsker å ta av seg hodetelefonene og lese instruksjonsboken for å se hvilken knapp det var som byttet låt. Bekvemmelighet naturligvis, og det må påpekes at hodetelefoner som sitter på ørene, nesten alltid blir ubekvemme på lengre reiser. Om det er verdt det for å få små hodetelefoner, må man selv avgjøre.

(Foto: Produsenten)

Testkriterier

Vi ba produsentene om trådløse hodetelefoner med en anbefalt pris på 1.500-2.000 kroner. I butikken kan de naturligvis finnes billigere enn som så. Vi så på hvilket tilbehør som fulgte med, og bedømte byggekvaliteten. Vi gikk gjennom finesser og hvor lette de var å bruke. Hodetelefonene ble koblet til en Sony Xperia XZ1 mobiltelefon, da den støtter de siste standardene for høykvalitet trådløs lyd. Vi kjørte så en spilleliste med varierende musikkstiler i Spotifys høyeste kvalitet, og bedømte lydkvaliteten.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Lyd & Bilde,
se våre abonnementstilbud her .

Stor lyd til mindre prislapp

Etter prisreduksjonen er Sonys fargeglade og vellydende hodetelefoner plutselig et kupp.

Lyd & Bilde mener

Støtter høyoppløst lyd både via ledning og trådløst. Tiltalende og utmerket lyd. Mikrofon.
Sitter ikke tilstrekkelig sikkert for mosjon.
  • Type: on-ear
  • Element: 40 mm
  • Tilkobling: BT 4.1 (NFC), kabel
  • Lydformat: AAC, aptX HD, LDAC
  • Mikrofon: Ja
  • Vekt: 180 gram
  • Batteritid: 24 timer
  • Web: sony.no
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 2000 kr

Sony WH-H800 eller H.ear on 2 Mini Wireless, som det ikke mindre usmidige navnet lyder, er en del av Sonys livsstilssortiment. Med andre ord er de laget for å bæres på byen, har en forsterket bass, og skal skille seg ut i mengden. De finnes følgelig i grønt, rødt, gråsvart, gullaktig og blått. Men det er ikke lenger neonfarger, men faktisk ganske sobre nyanser. Tidsnok til testen ble prisen satt ned, slik at de kvalifiserte seg. Da må de vel være et kupp?

(Foto: Produsenten)

Med tanke på den tidligere høyere prisen, er de overraskende plastaktige. På avstand ser de elegante ut, men de føles ikke det i hånden. Hodebøylen er heller ikke spesielt mye vattert. Likevel sitter de faktisk meget behagelig. Delvis for at de ikke trykker så hardt mot ørene. Det medfører på den andre siden at de lett blir sittende på skjeve når man beveger seg raskt. Knappene er plassert godt fra hverandre slik at man kan holde styr på dem, og bruken er derfor enkel.

Via appen skal man kunne stille inn lydforbedrende finesser og equalizer. Men frustrerende nok må man da slå av ”beste mulige lyd”, og bytte oppkobling til ”beste mottak”. Det føles selvmotsigende.

Som vanlig er Sony langt fremme med lydforbedrende tiltak. Med ledning støtter de Hi-Res Audio. Og som trådløse er de først ut til å undertegne tester med aptX HD, noe som også testmobilen Xperia XZ1 behersker. Det en klarhet i lyden vi ikke forbinder med Bluetooth. Heldigvis lever elementene opp til forventningene, og leverer stor og lekker lyd. De lykkes både med å formidle detaljer i diskanten og å ha en ettertrykkelig bass.

(Foto: Produsenten)

Konklusjon

H.ear on 2 Mini Wireless sitter mest behagelig av alle på hodet, om enn litt løst. Og appen er så selvmotsigende at man bare kan se bort fra den. Men man merker at denne modellen i utgangspunktet kostet for mye for denne testen. Man får tekniske finesser og de seneste standardene som konkurrentene mangler. Og det utgjør faktisk en forskjell på lyden. De låter helt enkelt best i test.

Vellydende, men upraktiske

Jays er nok mest kjent for øreproppene sine, men har også hodetelefoner. I fjor testet vi u-Jays med bra resultat, og det var ingen større overraskelse at de nå kommer i en trådløs versjon. Hyggelig nok til en lavere pris enn modellen med ledning kostet, selv om den nå også har blitt billigere. At man har spart litt merkes blant annet på at man ikke får med et oppbevaringsetui, noe som hadde vært fint for å beskytte dem under transport.

(Foto: Produsenten)

Der mange andre har plastaktige hodetelefoner, dårlige hengsler og synlige ledninger, er u-Jays i stedet et paradeeksempel på hvordan man løser det pent. Man får en følelse av at hodetelefonen er i ett eneste stykke, med en kraftig metallbøyle som pent går over i et ledd. Det er plast på klokkene, men det føles ikke billig. Derimot kunne man ha ønsket seg litt mer stopping i hodebøylen, og at trykket mot ørene hadde vært litt mindre. For det blir sårt ved lengre tids lytting.

Hodetelefonene går automatisk over i parkobling når man slår dem på første gangen, noe som letter, da det ikke er NFC. Avspillingen styres med touch-kontroller på den hele klokken. De fungerer bedre enn vi fryktet, men vi foretrekker nok likevel fysiske knapper, da man feilaktig lett kommer borti dem. Heldigvis kan man låse touch-kontrollen ved å trykke på dem to ganger. Batteritiden er ok, og de slukker av seg selv når de ikke er i bruk.

Av naturlige årsaker minner lyden i Bluetooth-versjonen om den kablede varianten, og så lenge mobilen støtter aptX, er kvaliteten ikke påtagelig dårligere. Den er relativt nøytral, med en naturtro gjengivelse av stemmer og instrumenter. De går tilstrekkelig dypt i bassen, men har ikke samme kraft som for eksempel Marshall. Dermed ikke sagt at de låter kjedelig, de gjengir musikken livlig, men likevel balansert. Generelt en hyggelig overraskelse.

(Foto: Produsenten)

Konklusjon

Jays har presset ned prisen på sin Bluetooth-modell, slik at de faktisk er billigere enn de kablede var ved lanseringen. Til tross for det har de lykkes med å beholde den balanserte og livlige lyden som vi satte pris på. Vi liker den minimalistiske formgivningen med bra kvalitetsfølelse. Hodetelefonene er nette, men kan dessverre ikke foldes sammen. De sitter også litt vel hardt på ørene etter vår smak, og touch-kontroller er faktisk ikke like bra som knapper.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Bedre, men ikke feilfrie

Da vi testet siste års Everest 300, likte vi funksjonene og komforten, men syntes at de var litt upraktiske, og at lyden var bombastisk. Nå gjør JBL et nytt forsøk, og gjør det meste riktig. Det begynner allerede ved oppakkingen, når man gledelig nok finner et påkostet oppbevaringsetui som beskytter dem på reisen. Der er det også plass til både ladeledning og lydkabel man kan bruke for å spare batteri, eller når man ikke kan eller vil kjøre trådløst.

En av tingene vi ikke likte med forgjengeren, var at de tok plass, ettersom man ikke kunne folde dem flate. Det går nå helt utmerket, selv om måten det er gjort på kan være et svakt punkt i konstruksjonen. Ellers føles de relativt velbygde, men hvorfor må de være så plastaktige? JBL har beholdt kuleleddet til klokkene slik at de alltid sitter i rett vinkel, og det er mer stopping i bøylen slik at hodetelefonene sitter behagelig på hodet.

(Foto: Produsenten)

Håndteringen har imidlertid tatt et skritt tilbake. Hodetelefonene har ikke mindre enn seks knapper, som alle sitter på den ene klokken. Det er som skapt for at man skal fomle rundt og trykke på feil knapp. En av dem er ShareMe-knappen, som gjør at man kan parkoble Everest med andre Bluetooth-hodetelefoner av valgfritt merke. En smart og kul måte å kunne dele musikken med en venn. Batteritiden er bra, og det tar to timer å lade dem fullt med USB-kabelen.

Den største forandringen er likevel lyden. Borte er det svulstige brølet, og i stedet låter de balansert og klart. De har en fin åpenhet i akustiske stykker, og akkurat passe med bassgjengivelse i elektronisk musikk. Faktisk kanskje litt vel lite for bassfantaster. Er de virkelig beslektet med Everest 300? Men dessverre har de en bakgrunnsstøy som slår gjennom i stillere partier, og når man har lagt merke til det, er det vanskelig å ikke la seg forstyrre.

Konklusjon

Forgjengeren Everest 300 like vi ikke i det hele tatt. Heldigvis har JBL lyttet til kritikken, og har utbedret alle store problemer. Men det er to skritt frem og ett tilbake. De kan endelig klappes sammen slik at de blir lette å ha med på reise, men gjengjernet føles svakt. De sitter enda mer bekvemt, men hvorfor er de så plastaktige? Man kan trykke på en knapp for å dele musikken, men den er vanskelig å finne. Lydkvaliteten er milevidt bedre enn tidligere, men i stedet får man en forstyrrende bakgrunnsstøy.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Bra første forsøk

Norske Jensen Scandinavia har tidligere, når det gjelder lydprodukter, vært mest kjent for billige trådløse høyttalere og radioapparater. Men for et år siden slo de til med et par virkelig prisgunstige hodetelefoner, Jensen Buddy Stadium. Og nå er den trådløse modellen Jensen Stadium BT her, etter to års utviklingsarbeid. Målet har vært å skape en lyd som passer alle, med en prislapp som gir valuta for pengene. La oss se om de har lykkes.

Bortsett fra at ledningen nå er valgfri, ser de mer eller mindre akkurat ut som den foregående Buddy. Da det er en modell hvor puten omslutter øret, er klokkene naturligvis større enn testens øvrige on-ear-modeller. Men selv med hensyn til det, føles de vel store for noe man vil ha på seg ute på byen. Det knepper urovekkende i plasten når man folder dem sammen, noe som setter spørsmålstegn ved holdbarheten i lengden. Men de sitter bekvemt på hodet.

De går automatisk i parkoblingsmodus når de skrus på, selv om de ikke finner en mobil de kjenner igjen. En stemmeguide snakker hele tiden om hva som hender, noe som kanskje ikke er unikt, men likevel en finesse man setter pris på. Knappene er få, men sitter vel tett. Det innebærer også at de har flere funksjoner, men det er logisk uttenkt, og man lærer seg raskt. Man kan faktisk dra i gang stemmeassistenter som Google Assistant og Apples Siri.

(Foto: Produsenten)

Førsteinntrykket av Stadium BT er en tiltalende og varm lyd som mange nok setter pris på. Bassen er fyldig, noe som gjør at mange musikkstiler låter medrykkende. Men etter lengre tids lytting, spesielt om man bytter frem og tilbake mellom testdeltakerne, finner man feil. Lyden er ikke like raffinert som Sonys, og ikke like naturtro som Jays. Diskanten er litt påtrengende, noe som gjør at man blir ”trett i ørene” ved lengre tids lytting.

Konklusjon

Jensens første forsøk med kablede hodetelefoner var vellykket, med mye lyd for pengene. Når den trådløse modellen nå er her, møter de tøffere konkurranse. Kvalitetsinntrykket er lavere enn for de andre modellene, og over-ear-modeller er mer passende for hjemmebruk enn på byen. De blir helt enkelt for store og klumpete. De fungerer imidlertid godt, og har enkelte smarte finesser. Lyden er tiltalende i begynnelsen, men man merker snart manglene. Nær, men ikke helt i toppklasse.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Bare passe rockete

Marshalls første trådløse hodetelefoner, Major II BT, hadde så mange fordeler at vi anbefalte et kjøp. Men det var med forbehold om at man var ute etter en meget rockeaktig lyd, da de ikke passet like bra til akustisk musikk. Mid er, som navnet antyder, mellommodellen som ikke er like påkostet som toppmodellen Monitor Bluetooth. Vi synes nok likevel at man kunne koste på seg å sende med en slags oppbevaring for transporten.

(Foto: Produsenten)

Om det er noen hodetelefoner som bare ved sitt utseende signaliserer hvordan de låter, er det Marshall. Bøylen er kledd med ruglete kunstlær som etterligner de ikoniske forsterkerne, og klokken har også samme tekstur, selv om de er av plast. Bøylene er av tillitvekkende metall og detaljene i bronse, som det skal være. Både i bøylen og i øreputene er det godt med stopping slik at de sitter behagelig. Men trykket mot ørene er ganske påtagelig.

Som på tidligere modeller kontrolleres alt fra en liten joystick på den ene klokken. Et trykk for å pause eller svare i telefonen, fremover og bakover skifter låt, og opp eller ned endrer volumet. Enkelt og bra. Partytrikset er at man kan koble inn et par ekstra hodetelefoner med ledning, slik at man kan lytte på samme musikk. Ikke like elegant som JBLs trådløse kobling, men det funker. Vi liker også at de kan foldes sammen uten at konstruksjonen føles svak.

Overraskende nok har Mid en helt annen lydprofil enn vi har hørt tidligere. Borte er den brølende og grandiose lyden, og de tunge trommene. På den ene siden gjør det at man plutselig kan lytte på all mulig musikk, men det gjør dem også mindre særpregede. Dermed ikke sagt at det er en helt nøytral lyd. De løfter frem mellomregisteret slik at sang og gitarer kommer frem fra miksen. Så det er fortsatt ingen ting som hadde fått godkjent av en audiofil.

(Foto: Produsenten)

Konklusjon

Som vanlig leverer Marshall hodetelefoner som virkelig ser rock’n’roll ut, med karakteristiske detaljer fra forsterkerne. Byggekvaliteten er bra, de har utmerket batteritid, og den lille joysticken gjør dem enkle å bruke. Man kan lett å tro at Mid sikter mot mellommodellen i sortimentet størrelses- og prismessig. Men spørsmålet er om det ikke dreier seg om at rockelyden har blitt erstattet av noe som selv om det rocker, er litt mer … moderat.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Når detaljene er viktigst

Her har Pioneer satset på deilig komfort med veldig myke puter, som dessuten forsegler lyden effektiv inne i øret. Det er bra, for SE-MS7BT har ikke aktiv støyredusering. Hodetelefonene er trådløse og støtter lydkodeken aptX og AAC for bedre lyd via Bluetooth. En kabel er også inkludert, om batteriet går tomt eller du vil ha bedre lyd.

Mikrofonene for telefonsamtale er innebygd i hodetelefonene, og lydnivået kan heves eller senkes med knappene på venstre øreklokke. Du kan svare i telefonen, starte og pause musikken med av/på-knappen. Alt fungerer fint, uten problemer. Det eneste vi savner, er en mulighet til å kunne folde samme hodetelefonene om man skal ut på reise.

I trådløs modus er lyden åpen og detaljert. Sangstemmer er klare som dagen, og klassisk musikk har en stor, åpen plass – til å være Bluetooth. Elektroniske rytmer låter bra, bassen er rask og luftig, og til og med bassinstrumenter har overtoner som Pioneer-hodetelefonene gjengir uvanlig distinkt. Det er litt å gå på når det gjelder varme i mellomregisteret; trompeter og saksofoner mister litt av sin kropp.

Diskanten kan være litt vel fremtredende, noe som spesielt legges merke til når man spiller høyt. Cymbaler kan låte litt trettende og aggressive. Om man sammenligner, er Onkyo H500BT, en mindre on-ear-modell, mykere og luftigere i diskanten. Men Pioneers passform er overlegen, og lyden er såpass bra at SEMS7BT er et meget prisgunstig kjøp.

Med kabel koblet til, kommer det frem flere detaljer, og musikken får mer luft og større omfang. Vi blir imponert av Pioneers takfasthet. De kan ikke måle seg med kablede hodetelefoner som koster like mye, men den trådløse friheten og den behagelige passformen mer enn oppveier for dette.

Konklusjon

Pioneer SE-MS7BT har en svært deilig passform, en av de beste i klassen. De kapsler inn øret perfekt, og føles aldri ubekvemme. Lyden er meget bra, her får du mengder med detaljer, og sammenlignet med hodetelefoner som har aktiv støyredusering, er dynamikken noe helt annet hos Pioneer. Så om du ikke tror du trenger støyredusering, kan du trygt satse på disse. Ulempen er en vel ivrig diskant fra tid til annen, og at batteritiden kunne ha vært bedre.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
forfatter

Jonas Ekelund

(f. 1969): Frilansjournalist. Jonas har jobbet for Lyd & Bilde siden 2007 med det meste som kan kalles bærbart. Det vill si mobiler, trådløse høyttalere og hodetelefoner. Iblant kommer testingen inn på kollegaenes områder innenfor multiromslyd, hjemmekino og foto. Han startet sin bane som teknikkjournalist på IDG og skrev blant annet for PC för Alla, Internetworld og det som senere ble M3.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Samsung Galaxy Z Fold 2 er den brettbare mobilen du alltid har ønsket deg.
    Skal du drepe støyen? Her er de beste hodetelefonene til formålet akkurat nå, til tykke og tynne lommebøker.
    Vi har lurt på når high-end-klassen skulle få sine første støydempende hodetelefoner. Det er selvsagt Bang & Olufsen som er først, og Beoplay H95 gir mersmak!
    Den nyeste iMac-en er den beste stasjonære Mac-en for mange, tross en ikke uvesentlig ulempe.

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    TAG Heuer Connected er mer enn en smart treningsklokke, den er også et pent armbåndsur.
    JBL melder seg inn i ANC-hodetelefonenes toppklasse med en hodetelefon som er artig å lytte til og fjerner støyen effektivt.
    Panasonics toppmodell er en godbit for de virkelig kresne TV-entusiastene: HZ2000 gir superlekre bilder i vaskeekte studiokvalitet!
    HP Sprocket Select har absolutt ingen nytteverdi. Og den mobile fotoprinteren leverer faktisk halvdårlige bilder. Likevel er den ganske fantastisk.
    Etter en tur i Honda e virker det meste annet gammeldags.
    Asus ZenBook 14 UMA425 er en lekker og stilfull maskin som vil være perfekt til studier eller som arbeidslaptop på farten.
    Shure Aonic 50 har kanskje den beste lyden vi har hørt blant støydempende hodetelefoner.
    Nikons rimeligste fullformat Z-kamera er best i klassen på ett område, men har noen mangler og koster for mye.
    Samsungs toppmodell Q950TS byr på rålekker design, knivskarp bildekvalitet og imponerende lyd – men det koster!
    Asus har rykket helt opp i high-end-klassen med en tungvektsmobil som kan konkurrere på lik linje med de beste på markedet. Er dette Asus sitt øyeblikk?
    Her er testen av Canon EOS R5, det første kameraet med 8K-video. Et tveegget sverd, viser det seg.
    Acer ConceptD CP7 er en fantastisk skjerm på alle måter. Men det er ikke alle funksjoner du trenger.