: Tre komplette anlegg fra NAD/Dali, DLS og Naim/B&W

Musikkelskernes drøm

Et stereoanlegg i toppklassen er noe mange ønsker seg. Problemet er bare hva man skal kjøpe, og hvor mye må det koste? Vi har plukket ut tre spennende alternativer.

Lyd & Bilde mener

Robust bygget Presist lydbilde USB og optisk digitalinngang
Mangler litt attakk
  • Støtter MP3, WMA og WAV
  • USB-inngang
  • Koaksial og optisk digitalutgang
  • Optisk digitalinngang
  • 6,6 kg
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 5498 kr

Mange mener iPod og andre bærbare musikkspillere er en forbannelse for hi-fi-bransjen. Men snarere bør det være en velsignelse, fordi det skaper ny interesse for musikk og ikke minst lyd. Et problem bare: Mange er rett og slett ikke klar over hvor god lyd man kan oppnå fra et relativt enkelt stereoanlegg i dag.

Høyttalerne, forsterkerne og CD-spillerne ser kanskje ut som de alltid har gjort, men er under stadig utvikling, og gir stadig bedre lyd for pengene. Du behøver ikke lenger betale en formue for å få god lyd, men det kan samtidig være verdt å betale noen kroner ekstra. Da får du en lydkvalitet som skaper større nærhet til musikken, kan fremkalle både latter og tårer, og som får deg til å grave dypt i platesamlingen etter gamle kjenninger. Og du kan selvfølgelig koble til iPoden din også.

Stereo for alle penga?
De fleste av oss gjør mye av musikklyttingen vår gjennom et par ørepropper eller knøttsmå pc-høyttalere, uten å tenke over at lyden er en flau versjon av virkeligheten. På den annen side er vi raskt ute med å klage på lyden når vi går på konsert eller kino. Vi vet jo at lyd er en viktig del av opplevelsen. Men kanskje vi har glemt at vi kan få den samme opplevelsen hjemme i stua?

For å oppnå en skikkelig musikkopplevelse er det ikke nødvendig med surround og massevis av høyttalere. Faktisk vil et tradisjonelt stereoanlegg med to høyttalere gi bedre lydkvalitet for pengene enn et surroundanlegg med seks. Kvalitet koster mer enn kvantitet, og jo mer av budsjettet du velger å bruke på større antall høyttalere og forsterkere, jo mindre har du igjen til å bruke på kvaliteten. Denne regelen gjelder enten du skal bruke fem eller femti tusen på et anlegg.

Testen
Nok en gang har vi tatt oss selv på ordet, og plukket ut tre stereoanlegg i den øvre kvalitetsklassen, med fokus hovedsakelig på to ting: Lydkvalitet og brukervennlighet. Anleggene skal ha best mulig lyd, men også være plasseringsvennlig. Selv med relativt enkle krav, er deltakerne nokså forskjellige. Kombinasjonen fra NAD og Dali former et potensielt glimrende allround-anlegg til en pris som mange kan ta seg råd til. Svenske DLS er «high-end light»-alternativet for den som vil ha alt fra ett merke. Og sist, men ikke minst har vi plukket fritt blant tidligere testvinnere og satt sammen et musikkanlegg med store ambisjoner. Det lar høre av seg!

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Lyd & Bilde,
se våre abonnementstilbud her .
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.

B&W CM9

Lyd & Bilde mener

Glatt, behagelig og krystallklar lyd
Noe behersket bass­gjengivelse
  • 3-veis bassrefleks
  • Følsomhet 89 dB
  • 2 x 6,5’’ basselementer, papir og kevlar
  • 6,5’’ mellomtone, FST kevlar
  • 1’’ diskant
  • 56 Hz–22 kHz ( - 3 dB)
  • H x B x D = 99,0 x 20,0 x 32,1 cm
  • 26,6 kg
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 19996 kr

Der hvor DLS-anlegget på forestående side har en behagelig og rund klang, kvitterer Naim og B&W med en lynkjapp gjengivelse av enhver skiftning i musikken. Dette er et meget ryddig lydbilde, med imponerende god dynamikk. Noe som kommer den store jazzbesetningen i Sharp Nine til gode, med plata ”Sudoku”. Dette er en slags storbandproduksjon spilt av en besetning på ni stykker. Og plata har en enorm dynamikk og slagkraft. Naim-elektronikken vet virkelig å få det beste ut av denne produksjonen, og retter fokus ikke bare på ett eller tre instrumenter – men alle sammen på én gang. Hvert enkelt instrument har masse spillerom og skarpt fokus. Bassgitaren har en naturlig tonestruktur, og saksofonen er stor med en mangefarget tonestruktur. B&W har ikke samme kontroll og tyngde i den dypeste bassen som DLS, men tonestrukturen er bedre hos B&W. Og la deg ikke lure av Naims 60 watt. Forsterkeren slår hardt!

Dette anlegget er dessuten bedre oppløst og raffinert i mellomtoneområdet, som dessuten integreres bedre med overtonene i diskanten enn hos DLS. Resultatet er at fløyter og cymbaler blir en mer naturlig del av lydbildet. Flygelet til Keith Jarrett er dessuten ytterst sammenhengende fra basstangentene, via mellomtoneanslagene og helt opp i de lyeste tonene. De rungende undertonene fra flygelkabinettet kommer ikke helt frem, men den prisen betaler vi gladelig.

Kvinnevokaler låter silkeglatt samtidig som anlegget får frem dynamikken fra strupen på en bedre måte enn DLS-anlegget er i stand til. I tillegg, mye takket være B&Ws FST-mellomtone uten oppheng, gjengis mannsstemmer svært overbevisende, uten den fargingen av brystklangen som en del andre høyttalere sliter med.

Festmusikk fungerer også ypperlig, til tross for at forsterkeren ikke har høy lyd som sin største styrke. Men spill gjerne høyt også, for det er nok kraft til å sette stua godt i sving. Høyttalerne er også relativt slagkraftige. Men bassen blir litt ustabil når det blir høyt.

Svakheten med anlegget ligger først og fremst i høyttalernes litt myke bassrespons i forhold til den superkjappe mellomtone- og diskantgjengivelsen. Bassen henger dermed ikke perfekt sammen med resten av lydbildet. Dette legges best merke til med komplekse, store klassiske verker, men også med rytmisk popmusikk og elektronika. Når man først vet om det, hører man det uansett musikkstil. Men ta ikke på vei. Ser vi på det dynamiske fyrverkeriet av en totalpakke vi har her, så tror vi det blir vanskelig å finne bedre til prisen. Dette er rett og slett det beste anlegget vi har hørt til rundt 50 000 kroner!

Konklusjon
Forsterkeren Naim NAIT XS ga oss bakoversveis i forrige nummer av bladet. Men det er vanskelig å ikke få bakoversveis på nytt, for man blir liksom ikke vant til at noe så rimelig kan låte så bra! Koblet sammen med CD-spilleren CD5x og vinnerhøyttalerne B&W CM9, sitter vi igjen med et allround-anlegg som besitter mange high-end-kvaliteter. Det finnes ingen anlegg uten svakheter, men i dette tilfellet er helheten så bra at det er vanskelig å påpeke noe. All musikk strømmer ut som balsam for ørene, med lynkjapp transientrespons og en super oppløsning som største styrker. Bassen går ikke dypest, og bassområdet gjengis ørlite tregere enn resten av lydbildet. Men ellers er det fint lite man hører, annet enn musikk, musikk, musikk. Her kan vi rett og slett ha funnet årets hi-fi-anlegg!

Høyttalerene

Lyd & Bilde mener

Hardtslående og velbalansert lyd
Bør ha kraftig forsterker Spiller ikke kjellerdypt
• 3-veis bassrefleks
• Følsomhet 89,5 dB (2,83 V/1 m)
• 2 x 8’’ basselementer
• 1’’ diskant
• 38,5 Hz–27 kHz (- 3 dB)
• H x B x D = 105,9 x 25,1 x 37,0 cm
• 24,2 kg
•Pris: 11 996 kr per par
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 11996 kr

Når vi nå skulle bygge et anlegg rundt forsterkeren, var det helt naturlig å kalle tilbake Dali Lektor 8, som vi testet i februarnummeret i år. En heftig høyttaler som virkelig tåler juling, og formidler musikken både velbalansert og underholdende. Med en ytterst slagkraftig bass, om enn ikke av det aller dypeste slaget.

Lydkvaliteten
På med musikk. Triphop-gruppa Lamb sin plate ”Fear of Fours” fra 1999 låter supertøft. En blanding av jazz og drum ’n’ bass, som virkelig tar all oppmerksomhet. Og fremført av dette anlegget blir det liv i stua! Anlegget gjengir musikken spenstig og punchy, og den noe sære, men hardtslående låta ” All In Your Hands” med trommebeats og ekte kontrabass har vi definitivt hørt vesentlig kjedeligere enn dette.

Dette er alt annet enn anonymt. Først og fremst er det punchen vi legger merke til, men også at anlegget er i stand til å spille meget høyt uten å låte skarpt.

Lydbilde er litt kompakt, for høyttalerkabinettene spiller litt med. Man hører at det ikke er elektrostater, for å si det sånn. Men stemmen til vokalist Louise Rhodes er åpen og luftig i overtoneregisteret, med en glatt og fin gjengivelse.

Høyttalerne må påta seg skylda for at Lousie låter litt tilbakeholdent i mellomregisteret – hennes brystklangområde. Hun kunne godt ha kommet enda lenger ut i rommet.

Flygelet til Keith Jarrett på sin side låter stort, og man hører tydelig pedalen jobbe. Det er et meget behagelig lydbilde vi blir presentert for. Det mangler litt energi og dynamikk i mellomtoneområdet til at det låter helt virkelighetsnært, men det er et ekstremt fengende lydbilde. Når vi sier at vi får live-følelsen her, er det den man får på konsert med et flygel gjengitt gjennom PA-anlegget, altså ikke helt akustisk og troverdig. Men dette er likevel bra saker!
En stor jazzproduksjon som Sharp Nines ”Sudoku” har godt av å spilles på et anlegg som kan få frem dynamikken i denne produksjonen. Og anlegget har god kontroll, selv på den store kontrabassen. Visst flyter denne litt ut helt i bunnregisteret, og anleggets gjengivelse av orkesteret minner litt om et rockeband som prøver å spille jazz. Takten trampes litt vel hardt, for å si det sånn. Men selv om lydbildet mangler noen nyanser og bare skraper overflaten av musikkens komplekse oppbygning, blir vi hele tiden gjennomsyret av en stor trang til å danse!
For å sjekke anleggets bristepunkt, drar vi opp lydnivået med elektronisk popmusikk. Og vi kan fornøyd konstatere at her er det lett å erte på seg naboene. Anlegget spiller meget høyt og låter supertøft. Men fokuset sklir da ut. Høyttalernes elementer og kabinetter begynner å gå i kompresjon, slik at dynamikken lider. Men du kan sikkert gjette på at da er det høyt.

Konklusjon
Kombinasjonen NAD og Dali utgjør et anlegg som er i stand til å spille meget høyt og hardtslående, uten at det låter hardt. Musikken gjengis med god balanse, med få åpenbare mangler. Her får du virkelig mye lyd for pengene!

Det vi savner er først og fremst en litt åpnere og mer utagerende mellomtonegjengivelse, slik at instrumentene kommer tydeligere ut mot oss. Dypbassen er ikke superdefinert, og selv om konturene av musikken gjengis tydelig, føler vi at anlegget bare skraper overflaten av musikkens enorme detaljnivå. Likevel, dette er et anlegg som låter bra med alle typer musikk, med høy partyfaktor som viktigste stikkord.

Forsterkeren

Lyd & Bilde mener

Kraft! Dynamikk Kompleks klang
Til prisen, fint lite!
  • 2 x 150 W
  • 7 innganger
  • Platespillerinngang (ekstrautstyr)
  • 15,3 kg
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 9998 kr

Forsterkeren NAD C375BEE imponerte sterkt i forrige nummer. Glimrende lydkvalitet og masse kraft til ”bare” 10 000 kroner gjør den til et kupp som er vrient å slå. Med sine 150 watt per kanal banket den løs med stålkontroll, uten å miste den musikalske formidlingsevnen.

CD-spilleren

Beste forsterkerkjøp forrige måned kom fra NAD. Her pares den kraftige krabaten med produkter som til sammen utgjør et villdyr av et anlegg!

Lyd & Bilde mener

Robust bygget Presist lydbilde USB og optisk digitalinngang
Mangler litt attakk
  • Støtter MP3, WMA og WAV
  • USB-inngang
  • Koaksial og optisk digitalutgang
  • Optisk digitalinngang
  • 6,6 kg
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 5498 kr

Lydkilden er på sin side ny. NAD C565BEE er anleggets eneste ukjente ledd, en moderne CD-spiller som kan skilte med et solid chassis og en kraftig ringkjernetrafo. Separate strømforsyninger for analog og digital seksjon sørger for lav forvrengning, og doble konvertere fra Wolfson med høy oppløsning indikerer at NAD har tatt konverteringsjobben på alvor. Derfor er det ekstra kult at CD-spilleren har fått en optisk digitalinngang på baksiden, hvor for eksempel en Squeezebox kan kobles til, og la NAD-spilleren ta seg av konverteringen. Men kanskje enda kulere er det at det sitter en USB-inngang i front! Dermed kan spilleren tappe musikk direkte fra en USB-minnepinne eller en harddisk. Den støtter både MP3 og WMA, samt ukomprimert WAV. Kult!

CD-spilleren

Gode høyttalere er ingenting uten riktig elektronikk, og med nye toppklasse-høyttalere i sortimentet fikk DLS også behov for elektronikk de kunne demonstrere sakene med, både på messer og i butikksammenheng. Svenskene endte like gjerne opp med å utvikle sin egen elektronikk, og resultatet er duoen CD One og Amp One. De to hi-fi-enhetene har en ganske minimalistisk stil, med bare to kontrollhjul på fronten, men byggekvaliteten er eksemplarisk. Gjennomførte kabinetter i aluminium, balanserte inn-/utganger og kraftig dimensjonerte høyttalerterminaler understreker at DLS har ment alvor når disse to enhetene ble unnfanget.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Høyttalerene

De første gulvhøyttalerne vi testet fra DLS het R55, og var ivrige forkjempere for denne varme, fyldige og litt tilbakelente lydkarakteren. Til en pris på rundt 10 000 kroner paret ga de svært mye for pengene i et allerede konkurransepreget høyttalerlandskap. Den eneste ulempen var forholdsvis lav følsomhet, som stilte høye krav til forsterkeren. Med de nye M66 har DLS konstruert en høyttaler som er langt mer påkostet i alle ledd. Følsomheten har også økt. Et langstrakt, slankt og svært solid kabinett danner grunnlaget for høyttaleren, som er bestykket med to 6 ½-tommere til bass og mellomtone, og en 28 millimeter silkedome til diskanten. Elementene sitter montert på en kraftig grålakkert frontbaffel, mens resten av høyttaleren er dekket i en høyglanspolert rosewood-finish (svart pianolakk er også tilgjengelig). Solide spikes sørger for effektiv forankring mot underlaget.

Lydkvaliteten
Dette anlegget koster mer enn det dobbelte av kombinasjonen fra NAD og Dali, men det kan man også høre. Lyden er langt mer raffinert fra topp til tå, og DLS-anlegget bærer rett og slett preg av å være i en annen klasse musikalsk sett.

DLS-ene er langt mer ryddige i måten de gjengir komplekse musikkstykker på. Her får hvert enkelt instrument mer spillerom og skarpere fokus. Samtidig er diskantgjengivelsen langt mer behagelig å lytte til, selv når musikerne blåser for full hals. Anlegget kan spille knallhøyt uten at lyden blir aggressiv eller spiss. Det kan vi trolig takke høyttalerne for, da de har en mer avslappet og raffinert overtonestruktur enn Lektor 8, og for så vidt også den dyrere Mentor-serien fra Dali.

Den svenske produsentens lydideal er «sweet and warm», og det er nesten umulig å ikke bli engasjert av anleggets varme og innsmigrende spillestil, som passer perfekt til akustisk musikk, pop og rock. Bassgjengivelsen fra M66 er i tillegg noe av det beste vi har hørt fra en høyttaler i denne prisklassen. Den går svært dypt til størrelsen å være, og selv dype kirkeorgeltoner gjengis med stor overbevisning. Det mangler heller ikke på slagkraft, men akkurat her må DLS-ene likevel se seg slått av Daliene som har et vesentlig større slagvolum i bassen.

Mellomtonen fra DLS-komponentene er litt mørkere enn det man typisk hører fra mange hi-fi-anlegg. De går ikke ut for å imponere med flest mulig detaljer, men kan også virke litt tilbakeholdne i noen tilfeller. Spesielt synes lys kvinnevokal som f.eks. Sarah McLachlan å mangle litt glans over seg. Dype baryton-røster gjengis derimot med glimrende autoritet og realisme. Forsterkeren har svært god kontroll over ting som skjer i dypbassen, og de solide kraftressursene bidrar til en spenstig lyd med masse overskudd og spilleglede.

Her er det med andre ord mye å glede seg over, men vi begynte etter hvert å lure på om det ikke gikk an å lure enda flere detaljer og generelt bedre klarhet ut av DLS-anlegget. CD-spilleren ble etter hvert utpekt til å være synderen, og det svake ledd i denne kombinasjonen. Sammenlignet med de beste CD-spillerne fra Naim, Hegel og Electrocompaniet, har ikke CD One den samme grad av presisjon og detaljrikdom, og lyden blir rett og slett litt for anonym og tilbakelent i forhold til de beste CD-spillerne i prisklassen.

Konklusjon
Det komplette anlegget fra DLS har mange lyspunkter, og spesielt høyttalerne peker seg ut som svært potente. DLS har også laget en forsterker som kan vise høyttalerne deres fra sin beste side. Anlegget i sin helhet lider derimot litt på grunn av CD-spilleren, som mangler litt oppløsning og slagkraft sammenlignet med de beste. Med en oppgradert CD-spiller er dette et anlegg med stort potensial.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Forsterkeren

Gode høyttalere er ingenting uten riktig elektronikk, og med nye toppklasse-høyttalere i sortimentet fikk DLS også behov for elektronikk de kunne demonstrere sakene med, både på messer og i butikksammenheng. Svenskene endte like gjerne opp med å utvikle sin egen elektronikk, og resultatet er duoen CD One og Amp One. De to hi-fi-enhetene har en ganske minimalistisk stil, med bare to kontrollhjul på fronten, men byggekvaliteten er eksemplarisk. Gjennomførte kabinetter i aluminium, balanserte inn-/utganger og kraftig dimensjonerte høyttalerterminaler understreker at DLS har ment alvor når disse to enhetene ble unnfanget.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

CD-spilleren

Gode høyttalere er ingenting uten riktig elektronikk, og med nye toppklasse-høyttalere i sortimentet fikk DLS også behov for elektronikk de kunne demonstrere sakene med, både på messer og i butikksammenheng. Svenskene endte like gjerne opp med å utvikle sin egen elektronikk, og resultatet er duoen CD One og Amp One. De to hi-fi-enhetene har en ganske minimalistisk stil, med bare to kontrollhjul på fronten, men byggekvaliteten er eksemplarisk. Gjennomførte kabinetter i aluminium, balanserte inn-/utganger og kraftig dimensjonerte høyttalerterminaler understreker at DLS har ment alvor når disse to enhetene ble unnfanget.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Annen utgave av den minste Citation-smarthøyttaleren.
    For prisen av et par støykansellerende hodetelefoner gir Philips Fidelio X3 uendelig mye bedre lyd.
    Xperia 5 II er ikke bare like bra som Xperia 1 II, den er i flere tilfeller bedre!
    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.
    Hvis du er villig til å gi avkall på Dolby Atmos og DTS:X, finnes det neppe noen bedre lydplanke til prisen, enn Samsung HW-Q66T.
    Det er få lydplanker som klarer å simulere surroundlyd som Sony HT-G700.
    TCL C815 byr på flott bildekvalitet og flust med smarte finesser til en fornuftig pris. Her får du til og med glimrende lyd!
    Endelig en interiørvennlig subwoofer som gir skikkelig fysisk bass! Ja, det koster, men betaler tilbake i form av nydelige basstoner på musikk og heftige basseffekter på film. Fra et slankt format som du kan henge på veggen.