TEST: TEAC VRDS-701

Tro det eller ei men det er faktisk mulig å kjøpe CD-er. Ikke avlagte brukte CD-er, men helt nye CD-er. Det er egentlig litt pussig for et format som fikk en veritabel knock out da streaming for alvor tok av. Bekvemmeligheten med å ha musikken liggende på mobilen, og umiddelbar tilgang til det meste som er spilt inn av musikk, trumfet raskt fysiske formater.

Men nå er platebutikkene tilbake, og der finner man ikke bare nye LP-plater, som lenge har hatt en slags renessanse. Så lenge faktisk at vi like godt kan kalle det en reetablering av et marked som nesten forsvant. For de uinnvidde, CD-er de små 12 cm sølvskimrende plastikkplatene som så dagens lys så langt tilbake som 1982. De har altså vært borte fra markedet så lenge at mange av de yngre ikke aner hva en CD er.

De som gjør det er de som kjøpte CD-er da det var det foretrukne formatet for musikk, og har opparbeidet seg en liten eller anselig samling med plater. Den andre gruppen er de som har oppdaget at CD gruser strømming over Bluetooth, og på sosiale medier kan man lese at folk er sjokkerte over at de ikke har hørt om CD tidligere. Så mye bedre mener mange at lyden fra CD er, at Bluetooth streaming blir redusert til en øvelse man gjør med ørepropper. Og kun det.

Uansett om man har en samling med CD-er, eller har begynt å samle, trenger man et sted å spille av sølvplatene. Men frykt ikke. Det lages fremdeles CD-spillere. Noen av dem er riktig gode, og enkelte er bent ut fantastiske.

Som denne.

En spiller som kommer fra et tradisjonsrikt japansk selskap, som har holdt på i over 70 år med lydutstyr for både profesjonelle og oss vanlige dødelige. TEAC, som er kort for Tokyo Electro Acoustic Company, har ikke bare laget CD-spillere, forsterkere, båndopptagere,  kassettspillere og høyttalere for hjemmebruk, de hører også til de få som faktisk har flere patenter på CD, enn de fleste produsentene har.

VRDS

TEAC er kanskje best kjent for VRDS-mekanismen. Som er en avspillemekanisme de kom opp med på nittitallet, og som ble populær også hos andre produsenter, som kjøpte mekanismene fra TEAC og brukte dem i sine egne spillere. Med meget godt resultat.

Vibration-Free Rigid Disc-Clamping System, som det kalles, er bygget rundt ideen om at en CD som roterer uten vibrasjoner og i perfekt rotasjon rundt aksen, gir bedre lyd enn en konvensjonell CD mekanisme. Mekanisk sett er VRDS bygget rundt et flytende oppheng som demper vibrasjoner. Skuffen med CD-en hviler på denne, og en stabilisator legges forsiktig over platen og følger rotasjonen til CD-en under avspilling. Som isolerer avspillingen fra vibrasjoner og forstyrrelser, og den isolerte av mekanismen bruker en servo som styrer hastigheten slik at platen oppnår en perfekt rotasjon i både det horisontale og vertikale planet.

Det har lenge vært oppløst og vedtatt blant anmeldere og forbrukere at TEACs VRDS-mekanisme er blant de beste på markedet. Og i dag hvor det nesten ikke produseres skikkelig CD-mekanikk lengre, står VRDS igjen som fyrtårnet for hva perfekt mekanisk konstruksjon angår.

Den samme mekanismen brukes også i TEACs ekstreme high-end produkter, som selges under eget merkevarenavn kalt Esoteric.

DAC-inngang

Det er ikke bare mekanikken som er bygget til den høyeste standarden her. Spilleren virker som den er hugget ut av et stykke granitt. Den veier mer enn man tror, og sammenlignet med en Denon DCD-3000NE, ser TEAC-spilleren rett og slett liten ut.

Alt man tar i, skrur på, eller trykker på, virker bygget for å vare. Og løfter man spilleren for å snu den 180 grader, legger man merke til at det rasler i de tre føttene på undersiden. Det skyldes at de todelte føttene har et flytende oppheng som kobler chassiet fra underlaget når spilleren hviler på føttene.

Utgangene er doble, det vil si at her er det både balanserte og ubalanserte utganger. De kan enten styres fra volumkontrollen på fremsiden – som også styrer volumet til hodetelefonutgangen, eller man kan gå inn i menyen enten fra fronten eller på fjernkontrollen, og velge at utgangene skal ha konstant utgangspenning – fixed. 

Det finnes et sett innganger og utganger for ekstern DAC, eller eksterne digitale lydkilder. Slik kan den innebygde DAC-en fungere som DAC for en streamer med optisk eller koaksial utgang.

Delta Sigma

Det er også en USB-C-inngang på baksiden, som støtter opptil 32 bit og 384 kHz PCM lydfiler, og her er det også MQA dekoding, også fra CD-er med MQA-filer. 

Spilleren støtter også 22,5 MHz DSD, og her skylder vi å bemerke at den interne Delta-Sigma-DAC-en, kan konvertere samplefrekvensen fra PCM opptil åtte ganger, eller 1-bit DSD. Innstilling for PCM eller DSD, oppsampling og DSD lavpassfilter, finner man i innstillingsmenyen. 

Altså tilsvarende det man finner på SACD. Men spilleren kan ikke spille SACD overhodet. Den muligheten får man ikke på noen av TEAC-spillerne. Heller ikke på 701T, som er samme spilleren som 701, bare uten innebygget DAC, og slik sett ment for tilkobling til en ekstern DAC.

USB-streaming

USB-C-inngangen brukes hvis man kobler en Mac eller PC til CD-spilleren. Da kan man streame musikk fra Qobuz, Spotify eller Tidal via USB-C-inngangen på baksiden. Det finnes også en klient kalt TEAC HR Audio Player, som kan lastes ned gratis til Windows og macOS, og fungere som avspiller for lydfilene fra eksempelvis Tidal. Akkurat denne fikk jeg faktisk aldri til å virke, og det er kanskje like greit, for den tiden hvor laptopen fungerer som avspiller er kanskje forbi.

Jeg prøvde forresten den innebygde hodetelefonutgangen. Den er virkelig så god at vi nesten snakker om at man ikke trenger en dedikert hodetelefonforsterker hvis man har en VRDS-701. Joda, jeg vet det er en overdrivelse, men vanligvis er vi ikke bortskjemt med så god lyd fra hodetelefonutgangen på en CD-spiller.

10 MHz ekstern klokke

Ved siden av de analoge utgangene, som forresten er fullbalanserte, diskré bygget som to symmetriske monokanaler, finner man en 50 Ohm BNC-kontakt, merket med 10 MHz IN. Den bruker man hvis man skal synke klokkefrekvensen i spillerens digitale signalprosessering. 

Da trenger man den separate klokkegeneratoren TEAC CG-10M (X), en frittstående klokke, med fire BNC-kontakter tilgjengelig. Den kommer mer til sin rett hvis man skal synke CD-spilleren, med en ekstern DAC. Noe vi også har prøvd, men det kan du lese mer om en kommende test av TEAC UD-701N, som er en seriøs DAC med innebygd streaming.

For her skal det først og fremst handle om hvor glimrende TEAC-spilleren faktisk er. Den feier inn som et friskt pust i premium-markedet for CD-spillere.

Lytting

Etter å ha hatt spilleren tilgjengelig noen måneder, sluttet jeg å savne SACD-er, (de fleste har tross alt et PCM-spor), og hvis man ikke har en ren SACD samling, vil denne spilleren åpne lyden fra platesamlingen din på en måte som hvertfall forbløffet meg.

Hvis TEAC-spilleren har en lydsignatur, så er nøkkelordene, kontroll, åpenhet, dynamisk kontrast, og oppløsning. Det er lov å mene at den spiller av musikken uten noen store fakter, eller sjarmerende glød. 

Sammenlignet for eksempel med Denon DCD-3000NE –  som også spiller SACD, bringer TEAC-spilleren en større grad av oppløsning og klarhet til musikken. Den har ikke Denon-spillerens varme og naturlig behagelige klang, men den har en strammere basskontroll, og et grep om bassdynamikken som ikke er lett å finne i denne prisklassen.

Lyden fra TEAC-spilleren, lød aldri spiss, kantete, eller skarp. Her snakker vi heller om en naturlig, organisk flyt, som løfter musikken fram og brettet den ut i et stort lydbilde. Som å se gjennom et nypusset vindu.

Klaverstykker, strykekvartetter, tungmetallrock eller myke ballader, spiller egentlig ingen rolle: For denne spilleren takler alt. Som nevnt mangler lydbildet kanskje Denon-spillerens – og for den saks skyld også Marantz Model 30Ns – tiltalende og varme glød, men ikke en gang på Scarlattis K 406 sonate C-dur, savnet jeg noe særlig mer fyldig enn det jeg fikk fra TEAC-spilleren.

For å ta det første først. På Jan Gunnar Hoffs varme omfavnelse av et klaverspill, på albumet Home (MQA CD), må jeg klype meg i armen. Det er en uvanlig tydelig dybde i de laveste oktavene på klaveropptaket, som her understreker spillerens fremragende egenskaper i bassen. Man føler virkelig at man lytter til en langt dyrere spiller, og det samme gjelder på vokaler som eksempelvis Kari Bremnes vokal på 2015-versjonen av Spor. Takten på sporets dance–rytme, legger seg tungt i rommet, og bassen er fysisk tilstede med en kontant schmack man kjenner i mellomgulvet. Det samme skjer på James Browns Gut Bucket, hvor den funky rytmen hamres ut av høyttalerne som et stempelbor. 

Det er ikke bare dynamikk og dybde her, det er også innsikt. Spilleren skreller Bon Ivers album med samme navn, fra 2011, som en løk. Lag på lag med informasjon presenteres med en presisjon hverken Denon eller Marantz er i nærheten av her. Hegels Viking er den eneste spilleren – dog i en annen prisklasse, som er i stand til det samme som TEAC-spilleren. Men Viking er som kjent ribbet for alt annet enn CD-avspilling.

Live-opptaket My Foolish Heart, fra Montreux i 2001 med Keith Jarrett, Gary Peacock og Jack DeJohnette, lyder forfriskende og nært. Man sitter på første rad, og den dynamiske kontrasten er påfallende realistisk. Slagverket driver rytmen fremover på Miles Davis Four, og løpene på kontrabassen står i krystallklar kontrast til Jarretts sublime klaverspill. En kort bass solo er så merket fokusert og tydelig markert, at den påfølgende trommesoloen, får meg til å utbryte et stille f..n. Det svinger noe enormt, og spilleren får fram energien og atmosfæren på opptaket, med en realisme som er uvanlig.

Det er virkelig enestående hvor gjennomsiktig denne spilleren er på all musikk.

Konklusjon

Sett bort fra at TEAC VRDS-701 ikke spiller SACD, er det lite annet å kritisere den for. Den er bygget som en panservogn, og er rikelig utstyrt med de inn- og utgangene man kan trenge. Med digitale innganger og USB i tillegg, har man muligheten til å koble på andre lydkilder, som en separat streamer. Her er det også tilkobling for en ekstern klokkegenerator, for de som vil synke klokken på to separate enheter med maksimal presisjon. Men det som er aller viktigst er som alltid lyden, og her er det mulig å finne noe å kritisere. Det er klart, musikksmak spiller en rolle her, og liker man en varmere klang og fyldigere bass, er Denon DCD-3000NE et bedre valg. Men sitter man på en stor eller begynnende CD-samling, og ønsker den objektivt beste lyden fra platene, kommer vi ikke på noen bedre spillere i denne prisklassen enn TEAC VRDS-701.